Care Mission med nytt millionprosjekt i Kenya.
Det er kan hende merkelig å benytte uttrykket «EKSPLOSJON» i forbindelse med misjonsarbeidet, men jeg kan forklare hvorfor jeg bruker dette uttrykket. Care Mission har opplevd at Herren gang etter gang har lagt nye oppgaver til virksomheten. Ofte har vi tenkt at dette kom vel for tidlig, men alltid har det vært rett plass og til rett tid. Vi har sett Herrens arm til ledelse i dette arbeidet, og han har latt alt lykkes, halleluja!
I alle oppgaver han har gitt oss har vi kjent Guds kjærlighet som en inspirasjonskilde. Den kjærlighet han har gitt oss er levende i vårt hjerte, og den forårsaker at den samme kjærlighet bringes ut til mennesker som lider både åndelig og timelig nød. I dag presenterer vi et nytt prosjekt som vi tror vil tenne alle våre lesere til å være med å støtte.
Når vi leser om Elias da han sto på fjellet og ventet på Guds svar, står det følgende:1Kong 19:11-1211 Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.12 Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susen.Før Elias fikk budskapet gjennom den stille susen fikk han se en sterk storm fare fram foran Herren, og deretter et jordskjelv og en ild. Det var som om Herren ville rive bort ting som stengte før han kunne tale til Elias. På samme måte er det ofte at ting skjer når Herren vil ha oss i tale. Vi kan ha tanker og meninger om ting som skjer omkring oss, og når vi ser mot framtiden kan den være uoversiktlig. Men det er en som våker over sitt ord, og han kjenner også tiden vi lever i og den tid som enda kan hende ligger foran oss.
Arbeidet med skolen i Busia kom som en guddommelig ledelse, og den forårsaket det vi ser i dag med over 500 barn i skole pluss en menighet som vokste fram som i dag har over 300 mennesker.
I Kitengela begynte det på samme måte. Det var Herrens verk. Han viste meg i et syn både stedet og de første bygningene som skulle settes opp. I dag er det på plass og fungerer.Når det gjelder videre utvikling i misjonsarbeidet har vi stått litt avventende. Mine tanker har vært å ta et skritt for å hjelpe flere av de som er hjelpeløse og fattige. Jeg hadde tenkt å kunne gå inn i bushområder og gi familier der litt hjelp, samtidig som de får evangeliet forkynt.
Jeg vet jo at det finnes en enorm fattigdom i slumområdene i Kenya. Det største området er jo Kibera der det bor en million mennesker på søppeldynger og i pappesker etc. Disse områdene er farlige å bevege seg inn i, men der skriker nøden på alle måter. I dette bladet har jeg lyst til å gi deg et lite blikk inn i problemet med slummen i Kenya.
Det er omtrent 2,5 millioner slumbeboere i ca 200 bosetninger i Nairobi som representerer 60% av Nairobis befolkning. Kibera er den største slum i Afrika og en av de største i verden, og der lever det ca. 250.000 mennesker.Regjeringen eier all grunn. Og folk leier små bølgeblikk hus med jordvegger og jordgulv, noen ganger murgulv. For et lite hus betaler de ca. 50 kr. pr. måned, og da bor det 8 eller flere i hvert hus, der de sover på gulvet.
De første som slo seg ned der var de nubiske folk fra den kenyanske / sudanske grensen – de okkuperer nå ca 15% av Kibera. De fleste er muslimer. Ellers er det andre som bor der fra de kjente kenyanske stammer: Kikuyu (flertallet av den stammen bor i Nairobi) ellers er det Luo, Luhya og noen Kamba – disse menneskene er fra vest i Kenya. Det er mange spenninger i Kibera, særlig stamme spenninger mellom Luo og Kikuyu, men også mellom utleier og leietaker og de med og uten jobb.
Bare ca 20% av Kibera har strøm.
Inntil nylig hadde Kibera ikke vann og det måtte hentes fra Nairobi dam. Det vannet er ikke rent og forårsaker tyfus og kolera. Nå er de igang med å legge noen vannrør inn der. Noe av det blir betalt av verdensbanken.For det meste er det ingen toalettfasiliteter i Kibera. En latrine (hull i bakken) deles av opptil 50 rorbuer. Når de er fulle, er unge gutter ansatt for å tømme latriner og forbedre denne situasjonen, men det fungerer ikke.
I Kibera er det ingen offentlige klinikker eller sykehus. Med det er enkelte grupper av kristne, pluss «Leger uten grenser»! som går inn der for å gi noe hjelp.
Disse gjør en god jobb. Alle oppfordres til å få en gratis HIV-test, og hvis positivt å ta fri generiske ARV medisin.
Changaa
Dette er billige alkoholholdige drikker. Det er allment tilgjengelig, meget sterk (over 50% alkohol) og mye av det som benyttes har også høyt metanolinnhold. Kostnaden er bare 10 ksh (ca 1 krone) per glass, og etter et par glass blir folk veldig beruset. Med over 50% arbeidsledighet i Kibera er det mange som begynner å drikke tidlig på morgenen, og dette fører til problemer med vold, kriminalitet, voldtekter etc.
Narkotika
Billige medisiner og lim-sniffing er et økende problem. I første omgang tar de dette for å lindre fortvilelse, men de blir fort hekta.
Abort
På grunn av mange sexutskeielser pluss tilgjengeligheten av Changaa, blir mange jenter gravide, ca 50% av 16-25 år gamle jenter er gravide. De fleste av disse svangerskap er uønsket, noe som resulterer i mange tilfeller av abort. Dette kan være veldig farlig, spesielt i et så fattig område som Kibera.
Arbeidsledighet
Kibera er i nærheten av industriområdet i Nairobi hvor opp til 50% av den tilgjengelige arbeidsstokken er ansatt (vanligvis i ganske ufaglærte jobber). Men det er fortsatt en arbeidsledighet på 50%.
Nøden i Kibera roper etter folk til å hjelpe.
Dette er et blikk på hva det vil si å bo i et slumområde i Kenya. Som du leste er det mange som går inn i slumområdene for å gi sin hjelp der, men etter hva vi ser er det nødvendig å få dem ut av slumområdene for å gi dem den beste hjelp. Blir de i slummen er de straks tilbake i sine vanlige problemer.
Hvorfor skriver jeg dette stykket?Jo, jeg skriver dette stykket fordi vi nå vil rekke ut en hånd til noen av de som kommer ut fra dette området. Ved vårt besøk i Kenya i desember 2016 gjorde Oddvar en del undersøkelser og oppsøkte flere instanser for å finne ut den beste metoden for å hjelpe, og hvordan vi kan få samlet en del av de som behøver mest hjelp. Og i den forbindelsen oppsto det en merkelig ting. Noe skjedde som ga oss et svar på hvordan vi skulle nå vår intensjon om å kunne gjøre noe for de mest nødlidende. Og de absolutt mest nødlidende finnes i disse slumstrøk.
Vi møtte en gammel kvinne. Hun bodde i Malaà, et godt stykke fra Kitengela. Sammen med sin mann hadde hun åpnet sitt hjem for å ta inn barn fra slummen i Kibera. De rom hun hadde i huset ble fort fulle, men hun hadde et hjerte for disse barna som hun hadde sanket inn siden 2012. Ekteparet var over 80 år, og for få uker siden døde mannen, og enken som blir kalt «Mama Faith» «Mamma Tro», sto alene med barna som skulle ha mat og stell og skolegang. Vi fikk kontakt med noen mennesker fra Norge som har hjulpet henne med en del økonomi for å få dette til, men nå tårnet problemene seg opp.
Disse barna var ikke registrert, og myndighetene hadde vært der og sett at forholdene i det huset ikke var bra, og hun fikk frist til utgangen av året 2016 til å forandre det meste i huset. Dette ble for dyrt og hun greide det ikke. Nøden var stor og dersom ikke man kunne finne en løsning på dette problemet, måtte barna ut av huset til nyttår. Altså ville deres vei gå tilbake til Kibera og slummen. Av våre norske venner ble vi spurt om råd, og Oddvar har hatt samtaler med dem, og også besøkt dem her i Norge for å forsøke å finne en løsning på dette problemet. Og sammen er vi nå igang for å kunne registrere hvert av disse barna, prøve å finne ut om de har slektninger, gå igjennom helsesjekk på hver enkelt av dem etc. og så finne veien videre. Dette er et stort arbeide, men det er altså påbegynt. For å kunne ivareta en del barn, må vi flytte disse til Kitengela der vi har en stor tomt, og der tilfluktstedet for massaijentene også finnes. Så løsningen blir altså at – – –
Care Mission bygger barnehjem i Kitengela!
Uten å foregripe begivenhetenes gang vil jeg avslutte med denne informasjon, og samtidig anbefale dere alle til å være med i forbønn og offertjeneste for å få et slikt bygg opp. Det vil nok koste noe over 1 millioner kroner, og ha plass til mellom 40 og 50 barn. De barna som behøver akutt hjelp er nå mellom 20 og 30 gutter og jenter under 12 års alderen.
Vi kommer tilbake i neste blad med en bedre og mer utfyllende orientering, men vi har altså sagt JA for å ta oss av ansvaret for disse barna i et barnehjem i Kitengela.
Jeg benyttet anledningen denne gang til å gi deg et innblikk i hvordan det er å leve i et slumområde, og jeg håper du vil oppleve å se at vi kan være med å gi håp til noen av barna som er hentet ut fra slummen. Det blir mer rapport i neste blad.
Jeg vil oppmuntre dere alle til å være med å be om at arbeidet skal lykkes, og at vi skal kunne være med å gi disse barna et verdig liv i denne verden, men også en god kristen undervisning og den beste omsorg vi kan gi dem.
Nå er det viktig at vi starter dette arbeidet riktig, og at vi får se en utvikling i arbeidet som gjør at vi snarest mulig kan fullføre arbeidet med å få dette store bygget reist.
Da dette prosjektet dukket opp var det viktig for oss å reise til Kenya for å se hvilke forhold disse barna lever under i dag, og hva som vil være den beste hjelpen vi kan gi dem. Oddvar Linkas og Håkon Borgen reiste til Kenya i første del av desember 2016. Det var viktig å samtale med de som drifter hjemmet for massaijentene i Kitengela, og det var også aktuelt å samtale med en byggmester og forhandle fram en brukbar pris på et bygg som er stort nok til dette prosjektet. I og med av at vi vil forsøke å bygge barnehjemmet på den tomta vi har i Kitengela var det en del formaliteter som det måtte ordnes med, og de fleste hindringer er nå fjernet slik at vi har tenkt å overføre noen barn til Kitengela alt i januar i år. Så denne prosessen er nok igang når du får bladet. Vi hadde også kontakt med de mennesker som før har forsøkt å hjelpe disse barna, men nå har måttet gi tapt av forskjellige grunner.
Det er en del kvinner i Norge som har forsøkt å hjelpe den gamle kenyanske kvinnen å ta vare på mange barn fra slumområdet som jeg har nevnt, og også veldig fattige barn i et område som heter Malaà.
Vi dro til Malaà og så stedet de bodde på, og denne gang vil jeg bare si at det var grusomt. Det var i alle fall ikke merkelig at myndighetene nå hadde nektet henne å ha alle disse barna i et slikt hus.
Vi tok en del bilder og film på denne reisen, og etter hvert vil vi kunne vise dere en del av dette også. Jeg kan i alle fall vise dere et par bilder som vi tok der de or i dag. Det ble arrangert en fest for dem, der de fikk presanger til jul, og det var fine barn som var så glade for klær og sko. Noen av de norske kvinnene som har hjulpet dem før var med oss, og de arrangerte denne festen for barna.
Jeg har lyst til å oppmuntre deg som leser til å være med i det store arbeidet som vi nå står foran.Når du sender inn ditt offer kan du krysse av i rubrikken for FADDERBETALING dersom det er et månedlig beløp du ønsker å gi, Da merker du blanketten med FADDERBETALING B (som vi da registrerer som gave til barnehjemmet.) Er det et engangsbeløp så benytt rubrikken GAVE TIL MISJONEN B, så blir dette bokført som gave til barnehjemmet.
