Luk 2:10
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
Evangeliet betyr «Det glade budskap». Glede er sentralt i gudsopplevelse. Gjennom hele Bibelen stråler et budskap om glede. Selv om Bibelen inneholder advarsler, formaninger og også domsord i forbindelse med avvik og frafall fra Guds vilje og plan, så er det likevel budskapet om glede som Gud ønsker å bringe til verden, ja for alt folket.
Budskapet om Jesu fødsel ble ikke markert med et budskap om dom og død over menneskeslekten, men det var et budskap om den glede som skulle bli dem til del som mottok budskapet om hans fødsel, og tok imot hans frelse. Jeg skal ta fram noen skriftsteder om glede.
Og jeg begynner med Sal 126:3: «Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade.» Denne salmen ble sunget under festreisene og var Israels takk til Herren som hadde fridd dem ut av fangenskapet. Som mennesker opplever vi både sorger og gleder, men om man i alle situasjoner konsentrerer seg og ser hva Jesus har gjort i vårt liv, da blir gleden det som vinner plassen i vårt hjerte.
Og gleden skal vi ikke bare eie i vårt hjerte, men den skal stråle fram ifra oss. Det er nødvendig å la gleden få fortrenge eventuelle problemer og sorger man har i sitt hjerte:
Ord 15:13
Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned.
Og vi kan også ta med oss enda et skriftsted:
Ord 17:22
Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.
Når vi som frelste mennesker bevarer gleden i Herren kan vi i vårt hjerte alltid eie en tilfredsstillelse som løfter og bærer oss:
Ord 15:15 —
et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Selv som en kristen kan du oppleve tider da du kjenner at det er vanskelig å glede seg, og du føler at det vil være kunstig for deg å vise glede når du innerst inne føler sorg. Til deg vil jeg si at Jesus igjen vil forfriske deg med den himmelske gleden som overgår din sorg.
Jer 31:4
Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine trommer og gå ut i dansen med de glade.
Det går faktisk an midt i din trengsel likevel å kunne eie den gleden vi skriver om i dette stykket,
Rom 12:12
Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!
Du vil kanskje si at dette blir jo på en måte å vise noe annet enn det som er virkelig i mitt hjerte? Nei, det er ikke det som Bibelen taler om, men at gleden som Gud gir alltid vil være i overvekt i forhold til hva du møter av sorger og bekymringer. Og jeg vil gi deg en hilsen fra Guds ord også om dette:
2 Kor 6:10
Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.
Jeg vil også nevne det som har med offer og gaver å gjøre til Guds sak. Det legges i våre dager stor vekt på det som har med penger å gjøre, og ofte blir folk trette av all «tigging» og forsåvidt et press på folk når det tales om å gi. Personlig tror jeg at givertjenesten ikke skal bygges på den type innsamlinger. Jeg tror og vet at dette fungerer annerledes i Guds rike. Fra Guds side legger han ned i den troende viljen og gleden av å kunne gi til Guds arbeide så sjeler kan vinnes for himmelen både her på hjemmeplan og ute på misjonsfeltene. Og jeg er glad hver gang jeg møter mennesker som av glede bærer sine gaver fram for Herren. Og det er på denne måten Gud vil ha deg:
2Kor 9:7
Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Når vi ser på Bibelens grunntekster, Det Gamle Testamentet hebraisk og Det Nye Testamentet gresk, har Bibelen mange ord for denne gleden vi her skriver om, og jeg vil gi deg disse ordene:
Ranan (hebr) Rope av glede
Samah (hebr) Juble, stråle
Samean (hebr) Livsglad, lystig
Salad (hebr) Springe av glede
Masos (hebr) Munter
Muah (hebr) Hvile
Nilarotes (gr) Villig sinn
Syngchario (gr) Glede seg sammen med Evfraino (gr) Leve i glede.
Vi kan vel huske hvordan Miriam grep sin tamburin og danset på Rødehavets strand, og alle jomfruene danset etter henne.
Vi kan også huske hvordan David danset av glede foran arken da den ble ført fra Obed Edoms hus og opp til Jerusalem.
Og som nevnt, ved Jesu fødsel lød budskapet om den store gleden som skulle bli alt folket til del. Etter Jesu oppstandelse finner vi også noe som er skrevet i forbindelse med at han viste seg for sine disipler:
Joh 20:20
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren.
Paulus oppmuntrer Guds folk til å glede seg, og han skrev det enda en gang «Atter sier jeg dere – Gled dere!» Vi vet at gleden i Herren er vår styrke.
Guds ord forteller at en stor ødeleggelse skal ramme jorden og fjerne gleden:
Jes 24:8
Det er forbi med gleden ved trommenes lyd. Det er slutt med larmen av dem som jubler. Det er forbi med gleden ved sitarens klang.
Vi opplever så mange ting i vår tid at vi må se i øynene at det ikke alltid er så lett å glede seg. Ondskapens åndehær blir mer og mer aktiv og vi ser både hvordan naturkrefter og forstyrrelser i atmosfæren er med å ødelegge og skape frykt i mennesker. Og som de ventet på Messias’ komme første gang, da han ble født i Betlehem, så venter de troende i dag igjen på Jesu komme, for annen gang, da han kommer ned på skyene for å møte sin brud som skal rykkes opp i luften for å møte ham. Og enda før vi ser dette skje er vi inntatt av gleden over at løftet vil bli oppfylt, og vår forventning vil få sitt svar.
Jes 25:9
På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse.
Men jeg vil til sist i dette stykke minne om at det er om å gjøre å være på hjemmebane, og ikke på fremmed grunn:
Sal 137:2-4
2. På vidjene der hengte vi våre harper,
3. for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger!
4. Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?
Så lenge man befinner seg i samfunn med de som ønsker å holde oss i trelldom er det ikke lett å synge lovsanger. Mange ønsker at vi skal underholde dem med frisk sang og musikk, mens de ikke i det hele tatt vil eie det livet som gir glede. Men sammen med ekte åndelige brødre og søstre lyder både sang og vitnesbyrd på en frigjørende måte, og forløsning bringes som et himmelsk pust inn i samlingen. Vi kjenner at vi er på hjemmebane.
