Oddvar Linkas – Care Mission

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Matt 1+2
Det er flere menn som i stor grad er en del av historien om Jesu fødsel i Matteusevangeliet. Fra noen av dem lærer vi negative, og fra noen lærer vi positive ting.

Josef – en pålitelig mann
Ikke et hvilket som helst menneske kunne man stole på for å være verge for Guds Sønn! Legg merke til tre egenskaper som gjør Josef til en pålitelig mann.

Han var rettferdig.
Han var medfølende.

Matt 1:18-19
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. Ikke villig til å avsløre det han trodde var Marias synd, men han ville skille seg i stillhet.

Han var lydig.

Matt 1:20-25
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige And.
21 Hun skal fode en senn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Matt 2:13-15
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en dram og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.

Matt 2:19-23
19 Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt
20 og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er dede.
21 Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.
22 Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea efter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Herodes – en slu mann med onde hensikter
Herodes ønsket at vise menn skulle finne Jesusbarnet og rapportere tilbake til ham. Han sa at han ønsket å tilbe ham, men han ønsket å drepe ham.

Legg merke til hans handling overfor barna i Betlehem.
Matt 2:4-8
4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem noye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.

Matt 2:16-18
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En rest ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

Folket i Jerusalem
Da Herodes ble urolig, ble også hele Jerusalem urolig. Sannsynligvis var det fordi da Herodes var urolig, plaget han andre. Men å være plaget ville også være en indikasjon på vantro.

Hvor var gleden over at Israels Messias ble født?
Matt 2:1-3
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.

Når det er vantro er det problemer!
Heb 11:6
Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Hyrdene på Betlehemsmarken
Luk 2:8 8-9
8 Der var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord
9 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.

Hyrder var ikke av de velstående og mest populære mennesker på den tiden. Men disse var de første som fikk bud om Jesu fødsel. Budskapet ble ikke gitt til templet og de skriftlærde, men til enkle mennesker. Det var kan hende dette som først gjorde dem redde. De hadde ikke forventet et slikt besøk.

Luk 2:10-12
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det fodt dere en frelser, som er Messias, Herren-i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Himmelen ga dem den freden de behøvde i denne situasjonen. I Stedet ble det glede både for dem og for alt folket. Budskapet fremhevet at han som hadde forlatt himmelens herlighet nå åpenbarte seg i et barn som ble født i en stall.

Luk 2:15-19
15 Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
16 De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17 Da de hadde sett der, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn
18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
19 Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

1: De reagerte med en gang på budskapet, de skyndte seg, forlot sine dyr og dro avsted for å se dette som hadde hendt.

2: De fant det de søkte etter.

3: De vitnet om hva de hadde opplevd.

4: Deres vitnesbyrd ble en stadfestelse i Marias hjerte.

De vise menn, takknemlige menn

Takknemlige for å få se Jesus.

Matt 2:1-2
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.

De ønsket å tilbe.
De ønsket å gi.

Matt 2:11
De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

De var villige til å adlyde Gud.

Matt 2:12
Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.

Josefs drømmer
I likhet med Josef i Det Gamle Testamente, var også denne Josefi Det Nye Testamente en drømmer. Gud snakket ofte med Josef gjennom drømmer.

Drømmen som ga ham fred.
Matt 1:19-25
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Det var en drøm som dempet Josefs frykt for å gifte seg med Maria, som var gravid.

Drømmen som ga ham beskyttelse.
Matt 2:13-18
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt.
15 Der ble han til Herodes var ded, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En røst ble hørdt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

Drømmen om trygt å kunne reise tilbake til Israel.
Matt 2:19-21
19 Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,
20 og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er dede.
21 Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.

Drømmen som skulle oppfylle profetiene.
Matt 2:22-23
22 Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Josef ble ledet tilbake til Nasaret på grunn av drømmen.
Dette var oppfyllelse av profetier.

Josef, en spesiell mann i historien om Jesu fødsel
Vi hører mye om jomfruen, englene, hyrdene og vismennene.
Alle disse kan selvfølgelig betraktes som «de spesielle», på en måte, på grunn av deres roller i historien om Jesu fødsel. Vi har imidlertid en tendens til å glemme Guds tjener, Josef, som tappert tjente sin Gud.

Han var en åndelig mann.
Han var en kjærlig og følsom mann
Fire ganger får vi beskjed om at Gud talte til Josef i en drøm.
Han var åpen overfor Guds ledelse i sitt liv.
Han var en underordnet mann

Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Josef gjorde rett og slett som Gud ba ham.

Englebesøk
Matteus 1 og Lukas 1

Engler spilte en viktig rolle i hendelsene som skjedde før Kristi død. De leverte spesielle meldinger.

Sakarias og Elisabet var barnløse.
Engelen så ut til å kunngjøre at Gud ville gi et barn til dette gudfryktige paret. Dette var Guds bestemmelse for deres behov, og også Guds tilbud om oppfylte profetier.
Malaki profeterte at døperen Johannes skulle komme.
Mal 3:1
Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter. Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.

Engelen viste seg for Maria med et stort budskap om løfter. Hun ville være mor til Guds lovede Messias.

Josef var urolig over graviditeten til den lovede bruden. Engelen forklarte Josef situasjonen og ga ham fred.

Spesielle kvinner
I slektsforskningen til Herren Jesus i Matteus 1 er det fire spesielle kvinner nevnt. De er selvfølgelig spesielle på grunn av at de er inkludert i vår Herres slektsliste. Men de er også spesielle fordi de minner oss om hvilke typer mennesker vår Herre mottar.

Tamar – den glemte kvinnen
Matt 1:3
Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar. Peres fikk Hesron..

Ifølge skikken skulle Tamar ha en ektemann blant sin døde manns familie. Selv om Juda lovet Tamar en mann, holdt han ikke løftet. Hun ble glemt med vilje!

Se historien i

Mosebok 38.

Mange føler at de er glemt. Imidlertid døde Herren Jesus for alle og glemte ingen! På en spesiell måte har han ikke glemt eller forlatt dem som har stolt på ham som frelser.
Heb 13:5
For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Rut, en hedensk kvinne
Matt 1:5
Salmon fikk sønnen Boas med Rahab. Boas fikk Obed med Rut. Obed fikk Isai.

Ruts bok i Det Gamle Testamentet forteller om denne kvinnen som ble født som utlending. Først og fremst satte hun sin lit til Herren, Israels Gud.
Rut 1:16-18
16 Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg de, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg
18 Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det.

Senere giftet hun seg med Boas.

Akkurat som Gud mottok denne fremmede kvinnen i sin Sønns slektsliste mottar Gud de som er fremmede for menighet eller kristendom inn i hans familie. Man trenger ikke bli oppdratt i menigheten for å bli mottatt i Guds familie. Det er et spørsmål om tro.
Joh 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjods vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Batseba
Matt 1:6
Isai ble far til kong David. David fikk Salomo med Urias hustru.(Batseba).

David og Batseba begikk ekteskapsbrudd! Mannen hennes fikk dø i kamp. Imidlertid var det tilgivelse for David og Batseba. Historien deres finnes i 2. Samuel 11-12.
Som kristne kan vi falle i synd. Selv om Gud ikke aksepterer synd kan man alltid få tilgivelse. (1.Johannes 1: 8-2:2)

Maria, den trofaste kvinnen.
Matt 1:16
Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus fodt, han som kalles Messias.

Maria var en synder akkurat som andre mennesker! Imidlertid var hun en kvinne med stor tro og enestående karakter (Lukas 1: 26-38).

Vi kristne trenger å huske at trofasthet er en egenskap som er behagelig for Gud
2 Kor 4:2
Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.

Undervisning før fødsel
Matteus 1: 18-25, Lukas 1:26-38

Når par forventer sin første baby, går de ofte på før-fødselsundervisning. Gud ga Josef og Maria undervisning før Jesu fødsel.

Maria:
Lyttet til hva engelen sa

Lærte
Luk 1:34-37
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.

Trodde
Luk 1:38
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg efter ditt ord! – Og engelen forlot henne.

Josef:
Matteus 1: 18-25

Rettferdig
Mart 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Mottagelig
Matt 1:20
Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.

Lydig
Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Josefs åndelige vekst
Matteus 1: 18-25

Josef, stefaren til Jesus, ble testet av Gud gjennom Marias graviditet. I dette avsnittet lærer vi hvordan prøvelser i våre liv vil hjelpe oss å «vokse opp», som Josef gjorde.

Gud tillater situasjoner i våre liv fordi disse kan styrke oss.
Det kan være overraskende situasjoner,
Det kan lære oss mer.
Gud sendte og engel for å vises noe for Josef.
Gud har sendt sitt ord og Hellige Ånd for å støtte oss.

Innblanding
Matteus 1: 18-25

Marias dilemma
Matt 1:18-19
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Hun var gravid på grunn av den Hellige Ånds gjerning. Lukas 1:26-38

Josef var klar til å skille seg fra henne. Maria var uskyldig, men kunne ikke bevise det.

Guds forsvar
Matt 1:20-23
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.

Guds engel grep inn for å forklare Marias graviditet for Josef.
Josefs avhengighet Matt 1:24-25 24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han forte sin hustru hjem til seg. 25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.
Josef trengte dette for at han skulle kunne gjøre som han ble fortalt av Gud.

En baby på vei
Matteus 1: 18-25

Et mirakel
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommer sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.

Maria ble gravid gjennom Guds Hellige Ånds gjerning.

Jes 7:14
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel».

Luk 1:34-35
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av тапn?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

En misforståelse
Matt 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Josef trodde selvfølgelig at Maria var skyldig i utroskap.

En trolovelse var et seriøst engasjement. Selv om paret ikke hadde kommet sammen fysisk, ble de ansett som gift.
Josef tenkte på å gi henne en skilsmisse i stillhet, i stedet for å skade henne offentlig. Legg merke til at han var en rettferdig mann.

Josef blir fortalt at Maria er gravid ved Guds And, og at hans navn vil være Jesus. (Vers 20-21) Vi får vite at alt dette ble gjort for å oppfylle Skriftene. (Vers 22-23)

Ekteskap
Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Legg merke til troen og lydigheten til Josef.

Josefs dilemma
Matteus 1: 18-25

Det har skjedd før! Det vil skje igjen! En forlovet ung dame blir funnet å være gravid av noen andre enn hennes tiltenkte ektemann. I dette tilfellet er den unge damen Maria, som var gravid på grunn av Guds Ånds gjerning. Du kan forestille deg hvor såret Josef, som ser ut til å være en gudfryktig mann, må ha følt seg.

Josefs forvirring
Josef skjønte ikke at Den Hellige Ånd var ansvarlig for graviditeten.
Han vurderte alternativene sine, den viktigste var skilsmisse. I disse dager ble forlovede ansett som «gift» selv før de ennå ikke bodde sammen. I tilfelle ekteskapsbrudd var det mulighetene for steining eller en stille skilsmisse. Josef, «en rettferdig mann», vurderte hva slags alternativer han hadde.

Josef fikk beskjed om ikke å frykte for å ta Maria som sin hustru. Engelen som viste seg for Josef, forklarte at graviditeten var et resultat av Den Hellige Ånds gjerning. Barnets navn ble gitt som «Jesus» fordi han ville frelse sitt folk. (Vers 20-21) Vers 22-23 forteller oss at alle disse tingene skjedde i oppfyllelse av profetiene. (Jesaja 7:14)

Josef trodde engelens budskap.
Josef handlet straks for å gjøre som han fikk beskjed om.

Ved å se på disse personer som jeg har nevnt i dette heftet lærer vi å ikke bli en Herodes, men å komme inn i rekken av de som av nåde ble brukt av Herren på en helt spesiell måte.

La oss være lydige – og ikke bare lytte til Guds ord, men bli en ordets gjører.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

Frykt ikke!

Vi må ha mot til å konfrontere frykten.
Hvordan gjør vi det?
Jeg tar utgangspunkt i Neh.4,1-23.
Herfra henter jeg fram fem prinsipper å leve etter som vil hjelpe oss med å lykkes med å konfrontere frykt.
Først skal vi se på noen fakta:

1: Konflikt er uunngåelig:
Neh 4.1-3
1 Da nå Sanballat hørte at vi bygde på muren, ble hans vrede opptent. Han ble ytterst forbitret og spottet jødene
2 og sa til sine brødre og til stridsmennene i Samaria: Hva er det disse usle jødene gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få verket fullført i dag? Kan de få liv i de forbrente steinene som ligger i hauger?
3 Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så mye de vil – bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive den ned!

2: Bønn er absolutt nødvendig:
Neh 4:4-9
4 Hør, vår Gud, hvordan vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land!
5 Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn! For de har krenket deg så bygningsmennene hørte det.
6 Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet.
7 Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at det gikk framover med utbedringen av Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede.
8 Og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og lage forvirring der.
9 Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til vern mot dem.

3: Fortvilelse er forståelig:
Neh 4. 10-12
10 Da sa jødene. Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet. ..
12 De jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til Oss vel ti ganger: Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss!

4: Enhet er viktig:
Neh 4.13+19-20.
13 Men da stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer.
19 Jeg sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
20 På det sted hvor dere hører basunen lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss.

5: Grunnlag for en sikker seier:
Neh 4:21-23
21 Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram.
22 På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.
23 Og verken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann.

Hvis du har klaustrofobi, har du frykten for lukkede steder.
Hvis du har akrofobi, har du frykten for høye steder.
Hvis du har astrafobi, er det tordenvær som skremmer deg.
Hvis du frykter skitne ting, har du mysofobi.
Hvis du rødmer når du er redd for noe, er det erytrofobi du opplever.
Men den farligste av alt er homilofobi; det er frykten for prekener!

Jeg skal fortelle om en mann, jeg vil ikke oppgi hans navn, han utviklet forferdelige panikkanfall mens han pendlet til jobb hver dag. Han bestemte seg for å snakke med en psykiater. –

Han sa til psykiateren: «Dette er forferdelig! Jeg har utviklet en grusom frykt og har angstanfall hver gang jeg setter meg i bilen sammen med disse fire gutta og pendler til jobb. Det er blitt en spesiell frykt for tunneler. Hver dag kjører vi gjennom den samme lange tunnelen. Jeg får panikk. Jeg begynner å svette. Jeg blir til og med svimmel. Blir jeg gal ?»

Psykiateren smilte og sa at han forsto mannens problem. Mannen sa: «Hva er det? Mister jeg forstanden?» Psykiateren svarte: «Nei, nei, nei, gutten min. Du har noe veldig vanlig i disse sakene. Du har det som kalles carpooltunnelsyndrom.»

Ja, det er sannelig satt mange navn på ting som har med frykt å gjøre. Men spørsmålet mitt idag er Hva er du redd for?

En av de reality-TV-programmene som nylig har kommet ut har ideen om å få folk til å gjøre ting de er redde for, som å la ansiktene dekkes av insekter som biter, svømmer i iskaldt vann eller spise ting som er veldig ekkelt.

Uansett hva din frykt er grunnet i, og hva du forsøker å gjøre for å vinne over den, så skal vi se på en modig mann som Bibelen forteller om. Dene mann er nemlig Nehemia.

Nehemia har forlatt hovedstaden i Persia, og jobben sin som kongens munnskjenk og høyre hånd, og er i Jerusalem for å rekonstruere murene. v Vi ser på oppgaven med å gjenoppbygge, og vi oppdager at dette ikke var en enkel oppgave. Men det vi også oppdager er at Nehemia ikke er en som gir opp.

Så han lærer oss at vi må ha mot til å konfrontere frykt.
Men spørsmålet vi stiller i dag er hvordan vi konfronterer frykt?
Når vi tror på Jesus, hvordan overvinner vi frykten?
Vi finner i svaret i Neh 4: 1-23, fem prinsipper å leve etter som vil hjelpe oss med å lykkes med å konfrontere frykt.

Det første prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at konflikt er uunngåelig.
Det vi lærer med en gang er at Sanballat og hans angrep er alvorlige. Nehemias planer vil forstyrre lønnsomheten og ødelegge deres økonomiske overherredømme.

Så deres reaksjon lærer oss at …
1 Den troende må være villig til å høre den personlige fornærmelsen.
Ser du, vi må få litt tykk hud.
Og det hadde også disse arbeiderne, for beskyldningene kom.
De fortalte at de var svake for å være trofaste og overgitt til Gud.
Det er ingen seier uten krigføring; det er ingen mulighet uten motstand; det er ingen seier uten årvåkenhet. For hver gang Guds folk sier: «La oss stå opp og bygge,» sier Satan, «La meg stå opp og kjempe imot.»

2: Den troende vet at hans tro på Gud vil bli latterliggjort. Dette opplevde de troende i Jerusalem.
De ble spottet og gjort narr av.
De ble fortalt at deres innsats var absurd og latterlig.
Når denne typen ting skjer, er det lett å begynne å tro dem:
Men i sin egen frustrasjon visste Nehemia hva han skulle gjøre!

3: Det andre prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at bønn er absolutt nødvendig
Den troende kjemper kampen på kne for Jesus.
De fleste vil stå klar til å krangle og slå tilbake. Men det gjorde ikke Nehemia.
Han fulgte rådet i
Ord 26:4
Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik!

I stedet demonstrerer Nehemia at når det kommer konflikt og frykten slår til, er det på tide å be.
Det er på tide å be fordi det i realiteten er et angrep mot Gud. Så la han håndtere det.
Du må forstå at Nehemia ikke skjuler hvordan han har det. Han er ærlig i hvordan han har det.

Han tar bare problemet fram.
Fraværet av nidkjærhet er et mest alarmerende symptom, og tilstedeværelsen av indignasjon kan være bra. For hvis vi ser på fiendens angrep er det et angrep ikke bare mot oss som mennesker, men imot Guds verk.
Den troende vet at fiendenes angrep vil komme på en slik måte at vi vil gi opp.
Tidspunktet for angrepet er strålende. Det er en avgjørende tid. Muren er bare halvbygd. Men hemmeligheten bak suksessen blir nevnt her … «Vi bygde muren.»

Dette lærer oss i å ikke bruke tid med kritikere. Når du vet hva Gud har kalt deg til, holder du deg til oppgaven.

Den troende må forberede seg på bygging og kamp.
Da Sanballat og hans kamerater oppdager at deres opprinnelige fornærmelser ikke holdt byggherrene i Jerusalem i sjakk, trapper de opp trusselen. De forbereder seg på kamp. Og beskrivelsen er veldig tydelig for oss. De har omringet Jerusalem. Men legg merke til den todelte løsningen. Legg merke til bønnen, og legg merke til arbeidet. De ba og satte vakt.

De levde slik det står i
Jak 4.7
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.

Det tredje prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at fortvilelse er forståelig.
Den troende kan bli utbrent av oppgavens enorme størrelse.
Ser du, den forrige løsningen var ikke slutten på Nehemias problemer. Arbeidet med det nye prosjektet har gjort at de er slitne. Tretthet har begynt, og de føler seg frustrerte.
Det som virkelig plager dem, er mursteinene. Overalt de går er det ødelagte steiner, uttørket mørtel, skitt og rusk. Det var søppel overalt. Det fikk dem til å miste perspektiv.

For å fortsette vanskelighetene sørger Sanballat og vennene hans for at ordet kommer ut.
De har tenkt å drepe for å stoppe arbeidet. Den troende kan bli distrahert og lammet av angrepstrusselen.

Fiendene ønsket at de skulle tro at det ikke var noen mulighet til å unnslippe.

Det fjerde prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at enhet er viktig. Folket stilte seg opp. Å bli drept var ikke det de meldte seg på.
Det viser oss noe om iboende visjoner.
Det er alltid detaljer i en visjon som mangler fordi vi ikke vet alt som kommer til å skje.
Det vil alltid oppstå noe uventet. Jeg setter pris på hvordan Nehemia takler det. Han tar hensyn til byggherrens bekymringer og frykt. Han reviderer planen og gjør det praktiske. Han forsterker de svake stedene der fienden mest sannsynlig vil angripe.

Den troende skal oppmuntres av sannheten om Gud.
Nehemia erkjenner at visjonen for et gjenoppbygd Jerusalem egentlig er en åndelig sak. Det er ikke noe mindre. Han ville ha satt pris på apostelen Paulus’ ord i
Rom 8:31 …
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

De trenger ikke være redde. Hvorfor? Alt de trengte å gjøre var å regne med Herren. Jeg liker dette fordi Nehemia ikke snakker om umuligheten av oppgaven. Han gir ikke æren til sine fienders makt. I stedet krever han en ny fokus. De skal huske Guds kjærlighet. De skal huske Guds kraft. Han er en fantastisk Gud, som er god, pålitelig og trofast.

Den troende er villig til å bli en del av løsningen. Og i prosessen oppdaget de nok en gang at dette ikke bare var en fysisk sak. Det var åndelig. De visste at Gud kjempet for dem!

Det femte prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt, er grunnlag for en sikker seier.
Den troende må være bevisst om arbeidet. Vet du hvorfor? Fordi det er Satans mål å skremme deg og få deg til å slutte! Så når vi er slitne og frustrerte, er det på tide å få fokus tilbake, slik at vi kan fortsette arbeidet.

Legg merke til hvordan Nehemias’menn arbeidet.
De var avhengige av Gud, og de gjorde alt de kunne, til og med dobbelt plikt. De var på oppdrag fra Gud. Og de viser oss som eksempel.

Den troende er på vakt. Vi blir bedt om å stå for en åndelig virksomhet. Dette er ikke for halvhjertede! Vi tåler vanskeligheter for Herrens skyld. Det er slik at vi kan si hva apostelen Paulus sa:
2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Det var en veldig spesifikk grunn til at bygningsarbeiderne klarte å konfrontere frykten.
Det er rett og slett dette …
Gud er uovervinnelig. Dette er virkeligheten. Når Gud er i det, er det ingen grunn til å frykte.

Hvordan gikk det med byggingen i Jerusalem?
Fiendene angrep aldri. Deres svakhet viste seg når Guds plan ble fulgt. De var egentlig ikke istand til å kjempe mot Herren. Byggingen fortsatte. Og deres fienders svakhet ville gi bygningsarbeiderne enda mer frimodighet i fremtiden da de husket at Gud har omsorg for sitt verk.

Men den tristeste virkeligheten er at visjon ofte dør på grunn av kritikernes holdninger, enten kritikerne er ondskapsfulle eller velmenende. Frykten setter inn, og det gjør også lammelse. Nehemia nektet å gi etter for kritikken eller frykten.

Har Gud gitt deg en visjon? Har Gud kalt deg? Gud har en tjeneste for alle troende.
Gud har bedt deg om å ikke gi opp din hellige ambisjon. Og i prosessen, husk fiendens formål. Han jobber ikke for deg, men mot deg. Hvis du ikke elsker Jesus, vil han hindre deg i å ha et forhold til ham. Og hvis du elsker Jesus, så vil fienden hindre deg i å dele det med andre. Når vi velger Guds agenda, invaderer vi fiendens territorium. Det kommer ikke til å være enkelt. Likevel må vi ha mot til å konfrontere frykt.

De som vil konfrontere frykten, og gå videre uansett konsekvens, vil oppleve Guds velsignelse over sitt liv.

Konfronter frykten, og bygg muren uansett om konflikt er uunngåelig, og siden vi gjør Guds arbeid, kan vi tåle fornærmelser og latterliggjørelse.

Konfronter frykten, og bygg muren uansett, fordi vi vet hvor styrken vår er. Den er ikke i hvem vi er og hva vi gjør, men i hvem Gud er; og hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?

Konfronter frykten, og bygg muren uansett … fordi vi ikke gjør dette alene; Gud har gitt oss noen å samarbeide med; så bli oppmuntret, ikke vær motløs, vær våken, ikke distrahert; ha for øye å oppfylle Herrens plan gjennom deg.

Så gir jeg deg et skriftsted til slutt i dette lille heftet:
Fil 2:13:
For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

Veien tilbake til Betel

1 M 35:1-7
1 Da sa Gud til Jakob: Gjør deg i stand, dra opp til Betel og bli der. Bygg der et alter for Gud, han som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau!
2 Og Jakob sa til sine husfolk og til alle dem som var med ham: Få bort de fremmede guder som finnes hos dere! Rens dere og skift klær.
3 La oss bryte opp og dra til Betel. Der vil jeg bygge et alter for Gud, han som bennhørte meg den dag jeg var i fare, og som var med meg på den vei jeg har vandret.
4 Så gav de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
5 Så drog de av sted, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
6 Og Jakob kom til Luz, det er Betel, som ligger i Kana’ans land, han og alt det folk som var med ham.
7 Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbaret seg for ham da han flyktet for sin bror.

I dette lille hefte vil jeg gjerne stille deg noen spørsmål.
Kan du huske da du møtte Gud?
Husker du det øyeblikket da Jesus Kristus ble din frelser?
Husker du hvordan du følte det da Jesus frelste deg?
Husker du spenningen fra de første dagene da du begynte å tjene Gud.
Alt var knyttet til Gud: Bibelen, menigheten, bønn, vitnesbyrd osv.
Husker du hvor velsignet du var?
Selvfølgelig gjør du det!

Mange må være ærlige og si at minner handler om det som en gang var.
Mange vil si at det de engang opplevde ikke fungerer lenger.
Mange bryr seg ikke lenger om å komme til møter.
Mange har funnet andre ting de kan holde på med istedet.
Mange har ikke lenger gleden av å kunne bringe evangeliet om Jesus ut til andre mennesker.
Mange vil bare være i fred og gjøre som de vil og tjene Gud på sine egne premisser.

Det er trist, men mange troende er i den stillingen i dag! Det er som en evangelist sa en gang: «Støv samles på alter der tårer pleide å renne fritt».

Jeg vil at du, du som kan være i akkurat denne tilstanden i dag, skal vite at ting ikke trenger å være slik de er. Gud har en plan for deg, og den er illustrert her i disse versene om Jakob. Gud kalte Jakob tilbake til Betel. Betel betyr «Guds hus», og det var i Betel Jakob møtte Herren først.

Jakob vokste opp i et hjem med foreldre som kjente Gud. Til tross for det, måtte han ha et personlig møte med Gud. Det hjelper ikke om du har kristne foreldre eller slektninger. Du kommer ikke til himmelen på deres tro. Du må ha et personlig forhold til Jesus. Du må bli født pånytt. Ordet må smelte sammen med troen i ditt hjerte og skape en ny fødsel. Den Hellige And åpenbarer Jesus for deg, viser deg forsoningen i Hans blod. Og ved Golgata opplever du å bli en ny skapning i Jesus Kristus.

Da Jakob møtte Herren, ga han noen løfter til Gud,
1 M 28:20-22
20 Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd, og vil gi meg bred å ete og klar til å kle meg med,
21 og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud.
22 Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus. Og av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende.

Det ser ut til at disse løftene ikke ble innfridd. Jakob hadde kanskje glemt, men Gud glemmer ikke.
I denne perioden kalte Gud Jakob tilbake til det stedet der den første velsignelsen ble gitt. Han kaller ham tilbake til begynnelsesstedet, til det stedet der hans gudsliv var friskt, levende og spennende.

Jeg er sikker på at jeg taler til noen mennesker i dag som hadde en god begynnelse med Herren. Du ble frelst av nåde og du startet rett. Men et sted underveis gikk ting galt i din vandring med Herren. Du befinner deg

på et sted i dag som du aldri så for deg. Vel, min bror, min søster, Gud kaller deg tilbake til Betel i dag. Han vil at du skal vite at Han vil gi deg en ny start. Han er Gud som elsker deg til tross for hvor din vei i livet kan ha ført deg. Gud demonstrerer disse sannhetene i sin omgang med Jakob. Jeg utfordrer deg til å la Herren tale til ditt hjerte i dag. Jeg vil trekke frem noen sannheter fra denne historien når jeg taler om emnet: A komme tilbake til Betel.

Jakob hørte Guds kall.
Gud kalte Jakob til å komme tilbake til stedet der han startet for Gud. Guds befaling var at han skulle bo der, bygge et alter og tilbe. Det hadde gått 20 år siden hans erfaring fra Betel, og Jakob hadde kommet langt bort fra Herren. Han hadde blandet seg i avgudsdyrkelse. Han hadde blitt kald i sitt forhold til Gud, og nå kaller Gud ham hjem!

Jeg tror jeg trygt kan si at mange kristne befinner seg i samme tilstand i dag! Gudslivet er blitt dødt, og det er synlig i deres liv. Dette er ikke en ny trend.
Åp 2:1-7
1 Skriv til engelen for menigheten i Efesus:
Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull:
2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
3 Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.
4 Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.
5 Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg.
6 Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater.
7 Den som har øre, han høre hva Anden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!

Hvis du er i den åndelige tilstanden i dag, har Gud et ord til deg. Ordet Han har for deg er det samme rådet Han hadde for de troende i Efesus.

Husk:
Jes 51:5
Min rettferdighet er nær, min frelse bryter fram. Mine armer skal hjelpe folkene til rett. Til meg skal fjerne kyster sette sitt håp, og de skal vente på min arm.
Fil 2:1-4 1 Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er der noe samfunn i Anden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet,
2 da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn.
3 Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv.
4 Ingen må bare se på sitt eget.
Fil 2:11-12
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
12 Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven – ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.
Tenk tilbake på hvor Herren fant deg og hva Han gjorde for deg da Han reddet deg ved sin nåde. Husk og innse at Han fortjener bedre enn hva Han får fra de fleste troende!
Tilbake:
Guds oppfordring til Jakob og til efeserne var å «vende tilbake.»
Hans kall er det samme for deg og for meg. Når vi vandrer bort fra Herren ber Han oss om å komme tilbake. Takk Gud, Han vil motta oss og Han vil gjenopprette oss,
1 Joh 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
Du kan også lese om den fortapte sønn i Luk 15,11-24. Når vi vender tilbake til Ham, i ydmyk omvendelse, vil Han vende tilbake til oss,
Mal 3:7
Helt fra deres fedres dager har dere veket av fra mine lover og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hva skal vi vende om fra?

Jak 4:8
Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!

Gjenta:
Guds oppfordring til Jakob og til de troende i Efesus er nøyaktig den samme. De skulle gjøre de første gjerninger på nytt. I
1. Mosebok 28: 16-22 møtte Jakob Herren, og da han gjorde det, begynte han sin vandring med Gud ved å utføre en tilbedelse. Han ydmyket seg for Herren. Han påkalte Herrens navn. Han viet sitt liv til Herren. Disse tidlige trinnene med forpliktelse fra Jakob var i hovedsak de samme som handlingene med den første kjærlighet» som Gud talte med efeserne om.Gud kaller sitt folk tilbake til stedet der de møtte ham først i sitt liv. Han vil at vi skal komme tilbake til stedet der sjelen vår brenner av kjærlighet til ham. Husker du de dagene da bare omtale av navnet Jesus var nok til å bringe tårer i øynene? Husker du de dagene da sangene og Guds nåde fikk deg til å rope og prise Jesus? Husker du at dine tanker var var konsentrert om at Jesus døde på korset, sto opp fra de døde og reddet sjelen din ved sin nåde Det er dette Herren ønsker å bringe deg tilbake til! Husker du når du elsket menigheten, Bibelen og brødrene? Husker du da Gud var først, og han fikk ditt beste? Det er dette Han vil at du skal tilbake til. Guds plan er at vi skal gjenoppfylle den dypt brennende første kjærligheten, gjenoppbygge alterene for vår tilbedelse og tjene Ham trofast!

På avstand fra Gud –
Her er Jakob som ikke hadde vandret med Herren som han burde ha gjort i 20 år. Men jeg synes det er interessant at han fremdeles kan høre Herrens stemme. Og jeg er sikker på at det ikke er noen mer elendig person i denne verden enn en troende som er borte fra Herren åndelig, men som fremdeles kan høre hans stemme og hans kall. Hvor vanskelig det må være å huske de gode dagene med Herren, mens man er så langt borte fra Ham i dag. Det må være slik Adam følte da han hørte Herrens røst i hagen, mens han gjemte seg i skam fordi han ikke lenger hadde det rett med Herren.
1 M 3:8-10
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom trærne i hagen.
9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10 Han svarte: Jeg hørte deg i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.Du trenger ikke å leve i den elendigheten lenger! Du kan komme hjem akkurat nå. Du kan vende tilbake til Faderen, og Han vil motta deg og tilgi deg.
1 Joh 1:9
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Jakob visste at hvis Han skulle komme tilbake til Betel, måtte det gjøres noen endringer i livet hans. Forresten, Gud er ikke den som trenger å gjøre en endring, det er vi som trenger å endre oss!

Jakob fikk familien til å gjøre noen endringer før de begynte sin reise tilbake til Betel. Jeg vil nevne disse endringene. Er det forresten ikke interessant at Jakob inntok lederrollen i familien?

Husk at det er ikke din kones ansvar å være sikker på at familien kommer til Guds hus. Det er ditt! Det er ditt ansvar å sørge for at husholdningen din opererer i henhold til standardene i Guds Ord! Det er viktig at du leder familien din i Herrens ting.

De kastet fra seg avgudene:
1 Mos 35,4
Så gav de til Jakob alle de fremmede guder som de hadde hos seg og ringene som de hadde i ørene, og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

Rakel og hennes stjålne bilder:
1 M 31:34
Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på den. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant ingen ting,

Våre avguder må også kastes bort: 1 Joh 5:21 Mine barn, ta dere i vare for avgudene!
1 Joh 2:15
Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham.

Alle ting som stjeler kjærlighet og hengivenhet fra Herren må fjernes fra våre liv, dersom vi ønsker Hans velsignelser over oss.
Kol 3:1-2
1 Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
2 La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dersom materielle ting, penger, forlystelser osv tar din tid, da blir dette din gud.

De fjemet alt som var urent: All urenhet måtte fjernes. Et skittent liv hindrer tilbedelse. Sal 66:18 Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre.

Et rent liv gir velsignelse:
Sal 24:3-4
3 Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted?
4 Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt.

Gud forventer at Hans folk skal vende seg bort fra kjødets ondskap:
Kol 3:5-11
5 Så ded da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.
6 På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.
7 Blant dem vandret også dere for, da dere levde i disse ting.
8 Men nå skal dere legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra deres munn.
9 Lyv ikke på hverandre! Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger,
10 og har ikledd dere det nye menneske, det som blir fornyet til kunnskap efter sin Skapers bilde.
11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskårer, barbar, skyter, trell, fri – Kristus er alt og i alle.

De skiftet klær: Plaggene deres ble smittet av synd: Jud 23: idet I hater endog den av kjedet smittede kjortel. Rene plagg er symbolsk for adskillelse. Hvis vi noen gang skal være der Herren ønsker at vi skal være, må vi kle oss i Herrens hellighet:

1 Pet 1:16
For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.

2 Kor 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Denne verden og alt som er preget av den, må avvises av Guds barn som vil komme nær Herren.
Jak 1:27
En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farlese og enker i deres ned, og å holde seg uplettet av verden.

De skapte et skille:
Disse ting ble begravd slik at de ikke kunne finne dem igjen senere, men slik at de ville være borte for alltid.

Det de gjorde er et bilde av omvendelse! Omvendelse er en sinnsendring som resulterer i en retningsendring i livet. Når en person omvender seg fra noe, endrer de tankene rundt det og går bort fra det og skaper en avstand mellom seg selv og den tingen. Omvendelse betyr å snu og aldri komme tilbake!

Noen av kristne trenger å gjøre det akkurat i dag. Det er noen ting i livet ditt som må omvendes fra i dag. Du må vende deg fra disse ting, og deretter må du endre retning i livet og gå vekk fra disse tingene, eller de mennesker som forårsaker problemer i din åndelige vandring.

Det er interessant å merke seg at de ble beskyttet da de reiste for å møte Gud,
1 Mos 35,5
Så drog de av sted, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem så de ikke forfulgte Jakobs sønner.

De som vil søke Herren har en dedikert og bestemt fiende.
1 Pet 5:8
Var edrue, vák! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

Men ingen fiende kan forhindre at det ærlige hjertet kommer rett med Gud.
Sal 145:18
Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.

Ser du på Guds befaling om å vende tilbake til Betel?
Da Jakob kom tilbake til Betel, bygde han opp alteret sitt og tilbad Herren.

Når vi hører og adlyder Herrens kall forbereder vi våre hjerter og liv til tilbedelse. Da kan vi gjenoppbygge de gamle alterene og tilbe Herren igjen i And og sannhet. Det er her Herren ønsker å bringe hver enkelt av oss. Og det er der det forløste hjerte ønsker å være.

Hvis du har hørt alt dette, og svaret ditt er noe sånt som: «Vel, predikant, jeg bryr meg egentlig ikke om å endre noe. Jeg er så lykkelig som jeg kan være i den situasjonen jeg er i akkurat nå. Jeg vil ikke være nærmere Herren. Jeg vil ikke endre noe i livet mitt. Jeg vil bare være i fred, så jeg kan kose meg og slik at jeg kan gjøre de tingene jeg vil gjøre.»
Jeg vil si deg at hvis du kjenner Ham, vil det være en sult et sted i sjelen din for å være nærmere Ham enn du er. Det vil være et ønske om å tilbe Ham, å elske ham, og være i nærheten av ham.

Alteret som Jakob bygde var symbolsk for flere ting. Når vi kommer til bake til Betel og bygger opp alterene våre, vil vi finne at de står for de samme ting.

Alteret talte om:
Tilbedelse –
Ved alteret viser du at du elsker Gud. Gud må bli elsket av sitt folk hvis det skal være virkelig tilbedelse. Det betyr ganske enkelt at vi må komme til et sted hvor vi er villige til å ydmyke oss foran Ham; bekjenne våre synder og ta imot Hans tilgivelse. Tilbedelse handler om at vi blir mindre, mens Han blir større!

Kjærlighet –
På det alteret ga Jakob sitt beste, og til slutt ga han seg selv. Han beviste at han elsket Herren ved å gjøre det Gud ba ham om å gjøre.
Joh 14:15
Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.
Ingenting sier at vi elsker Herren så tydelig som vår lydighet mot Hans bud!

Tjeneste –
Folk kom til alteret med løfter om tjeneste for Herren.
Gud leter etter mennesker som uselvisk vil tjene Ham, som vil sette Ham først i sitt liv, som vil gi alt for Ham.

Lydighet –
Gud sa til Jakob at han skulle bygge alteret, og intet mindre hadde gledet Herren. Han krever total lydighet.
1 Sam 15:22
Da sa Samuel: Har vel Herren like meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av verer

Forpliktelse –
Jakob sto i takknemlighetsgjeld til Herren for alle Herrens velsignelser over livet sitt. Han betalte den gjelden ved alteret!
Vi står også i gjeld! Tenk på alt Herren har gjort i livet ditt, og tenk på hvor lite du har gjort for ham til gjengjeld. Gud krever ikke at vi skal tjene Ham som tilbakebetaling for alt Han har gjort for oss, men det forløste hjerte som elsker Gud, kan ikke la være å tjene Ham av takknemlighet! Les om Maria – Joh 12:1-8; Mark 14: 8.)

Offer –
Alteret var et sted å ofre. Bibelen nevner det ikke, men Jakob ofret et offer til Herren
Heb 9:22
Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgyet, blir ikke synd tilgitt. Alteret står fortsatt for ofring, men Gud er ikke ute etter blod. Blodet er allerede blitt utgydt ved korsets alter, en gang for alle.

Heb 9:12 —
med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning
Gud leter etter levende ofre
Rom 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.
Han leter etter de menneskene som vil plassere alt de er, og alt de har på et alter for Guds ære. Det er disse som en dag får høre ham si: «Vel gjort» i den neste verden.

Konklusjon:
Gud forandret det gamle Jakobs liv etter at han kom tilbake til Betel. Gud skiftet navn fra «den listige» til «Guds kjempe», v. 10. Gud fornyet alle løftene som han hadde gitt til Abraham og Isak og ga dem til Jakob, v. 11-12. Gud gjorde alt fordi Jakob fulgte Guds kall og kom tilbake til Betel.

La oss være ærlige i dag, noen mennesker i dette rommet trenger å komme tilbake til Betel. Du må gjenoppbygge de gamle alterene og rydde opp og tilbe Herren igjen. Vil du ikke ha den freden som kommer fra å tjene Gud på ny? Vil du ikke komme til menigheten og tilbe i stedet for å komme inn med en følelse av skyld og skam? Ønsker du ikke at bønnelivet ditt skulle være mektig, ditt vitnesbyrd klart, og glede deg over å være frelst? Du kan ha det og mye mer hvis du bare kommer tilbake til Betel.

Noen av dere trenger å komme til Betel for første gang. Du vet at du aldri har stolt på Jesus som din frelser. Du vet at du trenger å bli frelst. Vel, det kan skje i dag, hvis du vil komme til ham.

Uansett behov, kan du være trygg på at forsyningen vil bli funnet i Jesus!
Kom til Betel i dag og få det du behøver fra Gud.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Matt 1+2

Det er flere menn som i stor grad er en del av historien om Jesu fødsel i Matteusevangeliet. Fra noen av dem lærer vi negative, og fra noen lærer vi positive ting.

Josef – en pålitelig mann
Ikke et hvilket som helst menneske kunne man stole på for å være verge for Guds Sønn! Legg merke til tre egenskaper som gjør Josef til en pålitelig mann.

Han var rettferdig.
Han var medfølende.

Han var lydig.

Herodes – en slu mann med onde hensikter
Herodes ønsket at vise menn skulle finne Jesusbarnet og rapportere tilbake til ham. Han sa at han ønsket å tilbe ham, men han ønsket å drepe ham.

Når det er vantro er det problemer!
Heb 11:6
Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Luk 2:15-19
15 Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
16 De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17 Da de hadde sett der, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn 18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
19 Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

1: De reagerte med en gang på budskapet, de skyndte seg, forlot sine dyr og dro avsted for å se dette som hadde hendt.

2: De fant det de søkte etter.

3: De vitnet om hva de hadde opplevd.

4: Deres vitnesbyrd ble en stadfestelse i Marias hjerte.

De vise menn, takknemlige menn

Takknemlige for å få se Jesus.

De ønsket å tilbe.
De ønsket å gi.

Matt 2:11
De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

De var villige til å adlyde Gud.

Matt 2:12
Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.

Josefs drømmer
I likhet med Josef i Det Gamle Testamente, var også denne Josefi Det Nye Testamente en drømmer. Gud snakket ofte med Josef gjennom drømmer.

Det var en drøm som dempet Josefs frykt for å gifte seg med Maria, som var gravid.

Josef ble ledet tilbake til Nasaret på grunn av drømmen.
Dette var oppfyllelse av profetier.

Han var en åndelig mann.
Han var en kjærlig og følsom mann
Fire ganger får vi beskjed om at Gud talte til Josef i en drøm.
Han var åpen overfor Guds ledelse i sitt liv.
Han var en underordnet mann

Josef gjorde rett og slett som Gud ba ham.

Englebesøk
Matteus 1 og Lukas 1

Engler spilte en viktig rolle i hendelsene som skjedde før Kristi død. De leverte spesielle meldinger.

Engelen viste seg for Maria med et stort budskap om løfter. Hun ville være mor til Guds lovede Messias.

Josef var urolig over graviditeten til den lovede bruden. Engelen forklarte Josef situasjonen og ga ham fred.

Tamar – den glemte kvinnen
Matt 1:3
Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar. Peres fikk Hesron..

Ifølge skikken skulle Tamar ha en ektemann blant sin døde manns familie. Selv om Juda lovet Tamar en mann, holdt han ikke løftet. Hun ble glemt med vilje!

Se historien i

Mosebok 38.

Mange føler at de er glemt. Imidlertid døde Herren Jesus for alle og glemte ingen! På en spesiell måte har han ikke glemt eller forlatt dem som har stolt på ham som frelser.

Heb 13:5
For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Rut, en hedensk kvinne
Matt 1:5
Salmon fikk sønnen Boas med Rahab. Boas fikk Obed med Rut. Obed fikk Isai.

Ruts bok i Det Gamle Testamentet forteller om denne kvinnen som ble født som utlending. Først og fremst satte hun sin lit til Herren, Israels Gud.

Rut 1:16-18
16 Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg de, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg
18 Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det.

Senere giftet hun seg med Boas.

Joh 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjods vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Batseba
Matt 1:6
Isai ble far til kong David. David fikk Salomo med Urias hustru.(Batseba).

Maria, den trofaste kvinnen.
Matt 1:16
Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus fodt, han som kalles Messias.

Maria var en synder akkurat som andre mennesker! Imidlertid var hun en kvinne med stor tro og enestående karakter (Lukas 1: 26-38).

Undervisning før fødsel
Matteus 1: 18-25, Lukas 1:26-38

Når par forventer sin første baby, går de ofte på før-fødselsundervisning. Gud ga Josef og Maria undervisning før Jesu fødsel.

Maria:
Lyttet til hva engelen sa

Trodde
Luk 1:38
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg efter ditt ord! – Og engelen forlot henne.

Josef:
Matteus 1: 18-25

Rettferdig
Mark 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Josefs åndelige vekst
Matteus 1: 18-25

Josef, stefaren til Jesus, ble testet av Gud gjennom Marias graviditet. I dette avsnittet lærer vi hvordan prøvelser i våre liv vil hjelpe oss å «vokse opp», som Josef gjorde.

Gud tillater situasjoner i våre liv fordi disse kan styrke oss.
Det kan være overraskende situasjoner,
Det kan lære oss mer.
Gud sendte og engel for å vises noe for Josef.
Gud har sendt sitt ord og Hellige Ånd for å støtte oss.

Innblanding
Matteus 1: 18-25

Hun var gravid på grunn av den Hellige Ånds gjerning. Lukas 1:26-38

Josef var klar til å skille seg fra henne. Maria var uskyldig, men kunne ikke bevise det.

En baby på vei
Matteus 1: 18-25

Et mirakel
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommer sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.

Maria ble gravid gjennom Guds Hellige Ånds gjerning.

Jes 7:14
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel».

En misforståelse
Matt 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Josef trodde selvfølgelig at Maria var skyldig i utroskap.

Josef blir fortalt at Maria er gravid ved Guds And, og at hans navn vil være Jesus. (Vers 20-21) Vi får vite at alt dette ble gjort for å oppfylle Skriftene. (Vers 22-23)

Legg merke til troen og lydigheten til Josef.

Josefs dilemma
Matteus 1: 18-25

Josef trodde engelens budskap.
Josef handlet straks for å gjøre som han fikk beskjed om.

Ved å se på disse personer som jeg har nevnt i dette heftet lærer vi å ikke bli en Herodes, men å komme inn i rekken av de som av nåde ble brukt av Herren på en helt spesiell måte.
La oss være lydige – og ikke bare lytte til Guds ord, men bli en ordets gjører.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

Med Jesu fødsel gikk det således til

Dette heftet inneholder en del teologi og kan for mange synes innviklet og vanskelig, men jeg skal forsøke å skrive så enkelt som mulig. og dele inn i avsnitt så det blir enklere å gripe det som i alle fall jeg synes er både viktig og inspirerende å vite. Jeg ber om at Herren skal velsigne deg mens du leser, og gi deg glede i ditt hjerte fordi alt er gjort så underfullt fra Guds side når det gjelder grunnlaget for din og min frelse.

GUD
Først vil jeg slå fast at vi tror på EN Gud bestående av tre personer, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. De blir kalt personer fordi alle har personlige egenskaper. Det er også tydelig fra flere steder i Bibelen at de er forskjellige personer som kan åpenbare seg hver for seg eller også samtidig.

Da Gud skapte mennesket fastslo han at det var flere enn en person i Gud:
1 M 1:26-27
26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. —-
27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.

Gud sier OSS. Noen lærer at det var engler han snakket til, men det var det ikke. Hadde det vært det da hadde det stått at vi var skapt i englenes bilde. Jeg vil også ta med et skriftsted fra Det Nye Testamente før vi går videre.

Det er fortellingen om Jesu dåp.
Matt 3:16-17
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpner seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham,
17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.

Her ser vi at alle tre er representert ved Jesu dåp. Jesus sto i vannet, den Hellige And kom over ham i en dues skikkelse, og Faderens røst lød fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede>>

DEN HELLIGE ÅND
Den Hellige Ånd er annerledes enn de andre personer i Gud. Han krever ingen tilbedelse, men er der for å peke på Faderen og på Jesus som skal tilbes og lovprises. Derfor er det fullstendig feil når man i dag ser og hører at mennesker tilber den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er en formidler fra Gud og til mennesker, og også fra mennesker til Gud.

Jesus sa:
Joh 16:14:
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.

Rom 8:26:
Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.

Vi kunne benyttet mange flere skriftsteder, men vi går videre.

JESU FØDSEL
Jesu fødsel er et mysterium for mange, men jeg vil gjerne ta opp dette tema og ut fra Guds eget ord formidle flere store hemmeligheter som er skjult i Bibelen når det gjelder Jesu fødsel. Jeg er klar over at vi ser og forstår stykkevis så lenge vi er i denne verden, men når Guds ord blir levendegjort ved den Hellige Ånd kan vi oppleve å se noe mer inn i Guds råd og beslutninger.

Vi vet at Jesus er sann Gud og han var et sant menneske, uten synd fordi han er en person i guddommen. At han var uten synd mens han vandret på jorden betyr ikke bare at han ikke gjorde noen synd, men det betyr at han ikke kunne synde. Mennesker fristet ham og djevelen fristet ham, på samme måte som israels folk fristet Gud i ørkenen. Men det hjelper jo ikke å friste, når den man frister ikke kan fristes. Om du vil sjekke om denne vurderingen stemmer med skriften kan jeg gi deg et skriftsted:
Jak 1:13:
Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.

Det er Guds fullkommenhet som åpenbares ved denne egenskapen. Når vi leser om englene i himmelen så finner vi straks ut at de var gjenstand for å bli fristet av det onde. Satan, som var en lysets engel, ble fristet og falt, og engler ble fristet i Jareds dager og falt. Paulus sier at dersom det kommer en engel fra himmelen og forkynner et annet evangelium, han skal være forbannet.

Menneskeslekten kom alle sammen under synd ved Adams fall. Denne synden trengte igjennom til alle mennesker.

Nå skal vi gå inn i enda et spørsmål man kan stille i forbindelse med den synden som vi arvet fra Adam. Hvorfor står det ikke at vi arvet Evas synd? Hun var jo den første som falt, og deretter falt Adam. Her ligger en veldig hemmelighet. Når det gjelder spørsmålet om synd, går denne arven gjennom mannskjønn. Og her har vi flere skriftsteder som kan bekrefte dette. Vi tar i alle fall med oss det som står i
1 Pet 1:18:
For dere vet at der ikke var med forgjengelige ting, med selv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,

Synd ofrene i Det Gamle Testamente var alltid hannkjønn. Fra Adam ble synden båret videre i menneskeslekten, og alle var fortapt og uten Gud.
Gjennom årtusener fikk mennesker mulighet til å nærme seg Gud og finne nåde. Mennesker fikk mulighet til å følge sin samvittighet, men de trådte over grensene og kunne ikke tekkes Gud. De fikk mulighet til å vandre bare på Herrens løfter som han ga til hele menneskeslekten, men til og med i den situasjonen greide de ikke å tekkes Gud. Gud uttok et folk, nemlig Israel. De ble Guds folk, og han satte lover for dem som de skulle følge, og dermed også bli rettferdige. Men de greide det ikke. Det bud som ble gitt for at de skulle få hvile, ble det budet som var mest vanskelig å holde.

HVA OG HVEM KUNNE FRELSE MENNESKESLEKTEN?
Det Gamle Testamentet forteller om mange syndoffer som ble båret fram. Hvert år på den store forsoningsdagen (3 Mos 16) bar ypperstepresten først blodet av sitt eget syndoffer inn i det aller helligste. Deretter bar han blodet av folkets syndoffer inn i det aller helligste. Fordi han hadde synd, selv om han var yppersteprest, måtte han gå to ganger inn i helligdommen. Først for seg selv, og så for hele folket. Gud kunne se gjennom hele himmelen, og kanskje se litt ekstra på de fine serafer og overengler som er der. Men han kunne ikke bruke noen av dem for å frelse menneskene. De var alle skapt med en mulighet til å kunne fristes og falle. Guds ansikt vendte seg mot han som fra tidenes morgen sammen med den Hellige Ånd også hadde vært med når hele skaperverket skulle komme tilsyne.

Denne personen blir av kong Nebukadnesar kalt en gudesønn som gikk inne i ildovnen sammen med de tre menn som han hadde kastet inn der.
Dan 3:25:
Han tok da igjen til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. Og Den fjerde ser ut som en gudesønn.

Han ble kalt en gudesønn, og han er mange ganger kalt «paktens engel» osv.
Det var han som måtte sendes til jorden for å frelse mennesker, fordi han var uten synd. Vi kan benytte Peters ord om ham som er skrevet i
Apg 2:22:
Israelittiske menn, her disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.

Det var Faderen som utpekte denne gudesønnen for å bli sendt til jorden for å frelse syndere. Men vi skal også ha med oss at det var også hans egen vilje som gjorde at han steg ned og gjorde denne gjerningen:
Fil 2:6-8
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rover bytte å være Gud lik,
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden-ja, døden på korset.

Faderens og gudesønnens plan var den samme, og deres vilje var den samme. Gud, Faderen ofret sin Sønn, og Sønnen ville være dette offer!
Joh 3:16
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

HVA SKJEDDE DA JESUS SKULLE FØDES INN I VERDEN?
Gud hadde utpekt ham i himmelen. Jesus var villig til å stige ned og bli en person som ble født inn i verden som et fullkomment menneske.
På samme måte som Gud utpekte gudesønnen for å stige ned, utpekte han også en ung jomfru, Maria, for å føde Jesus.
Når det gjelder Marias unnfangelse var dette et åndelig og fysisk mirakel. Faderens sæd måtte plasseres i Marias liv. Den Hellige Ånd som er en formidler av alt guddommelig, bragte Faderens sæd til Maria. Og det skjedde slik engelen Gabriel hadde sagt til henne.

Maria hadde stått sperrende når engelen fortalte at hun skulle føde en sønn. Hun trodde budskapet, men hun forsto ikke hvordan det kunne skje:
Luk 1:34-35
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

VAR JESUS HALVVEIS GUD OG HALVVEIS MENNESKE?
Jesus var ikke noe halvveis. Han var sann Gud. Han var uten synd, og kunne ikke synde fordi han var født av Gud.
I Bibelen er det en spesiell beskrivelse av Jesus da han ble født:
Heb 10:5:
Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg.

Jesus hadde fullstendig guddommelig natur, og det var intet kjødelig og det vi kaller menneskelig i ham.
For oss er situasjonen annerledes. Bibelen sier om oss som er født på nytt:
2 Pet 1:4:
han har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur etter at dere har flykter bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,

Som mennesker ble vi alle født med Adams synd. Men slik var det ikke med Jesus. Dette skal vi snart komme tilbake til.
Det er forkynnere som står fram og sier at Jesus hadde Adams nedarvede synd. Og på grunn av den bekjennelsen lærer de også at vi ved våre egne anstrengelser kan bli lik Jesus. Dersom det var sant at han hadde Adams nedarvede natur ville han ikke kunne frelse noen. Og dersom vi ved egne gjerninger skulle kunne bli lik Jesus da ville det vært unødvendig for Jesus & de på sitt kors.

Jeg skal gjerne gi deg det skriftstedet som blir så fullstendig mistolket:
Rom 8:3:
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet,

Og de påstår at det finnes bibeloversettelser som sier: «synden i sitt kjød» Men dette skriftstedet forteller ikke om noen synd i Jesu kjød.
Det forteller om synden i vårt kjød.
Jesus måtte ta på seg kjøtt og blod og bli som et menneske.
Heb 9:22
Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.

Heb 10:20:
Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, der er hans kjød.

Her leser vi at et legeme måtte ofres, og blod måtte bli utgytt, og det var dette Jesus gjorde. Det var også dette som skriften taler om i Rom 8,3. Det var Jesus som seiret over synden da han gav sitt kjød, sitt legeme.

JOMFRUFØDSEL
Det er ufattelig at enkelte i dag forsøker å fornekte jomfrufødselen. Bibelens budskap er klart:
Jes 7:14:
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.

Bibelen lærer tydelig at Jesus ble unnfanget i en jødisk jomfrus morsliv ved en overnaturlig befruktning formidlet av den Hellige Ånd, helt uten en jordisk menneskelig far.
Vi ser dette også av følgende skriftsteder:
Luk 1:31-35
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

JESUS UTEN SYND
Bibelen lærer oss at Jesus var uten synd. Ikke bare at han ikke gjorde synd, men at han var uten Adams syndige natur.
Som en fullkommen person uten synd var han også udødelig.
Han døde fordi han tok vår synd på seg og måtte dø.
Jesus var av Adams slekt, men hadde ikke Adams natur.

Det bekrefter at synd ikke overføres gjennom kjødet. Det overføres gjennom blodet og ikke gjennom kjødet. Selv om Jesus var av Davids ætt kunne dette ikke gjøre ham til en synder.
Gud har skapt alle mennesker på jorden med det samme blod. Syndig arvelighet overføres gjennom blodet og ikke gjennom kjedet. Selv om Jesus fikk sitt kjød, sin kropp, fra en syndig slekt (gjennom Maria), kunne han likevel være syndfri så lenge ikke blodet av denne syndige menneskeslekten kom inn i hans årer. Gud måtte finne en måte hvor Jesus kunne være helt menneskelig etter kjødet og likevel ikke ha blodet av den syndige menneskeheten. Det problemet ble løst i og med jomfrufødselen.

OPPRINNELSEN TIL BLODET
Det er nå kjent at blodet som strømmer i et ufødt barns arterier og årer, ikke kommer fra moren, men produseres i selve fosterets kropp bare etter befruktningen av mannens sperme. Et ubefruktet egg kan aldri utvikle blod siden det kvinnelige egget ikke i seg selv inneholder elementene som er essensielle for produksjonen av dette blodet. Det er først etter at mannens sæd har kommet inn i egget at blodet kan utvikle seg.

LIVET I BLODET
Livet er i blodet ifølge Skriften, for Moses sier:
3 M 17:11
For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det.

3 M 17:14
For blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det. Derfor sa jeg til Israels barn: Dere skal ikke ete blod av noe kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjott. Hver den som eter det, skal utryddes.

I King James Version oversettes ordet som er brukt for «sjelen, med «livet»
Dette både i vers 11 og 14.
KJV: For the life of the flesh (is) in the blood:

INTET BLOD FRA EN MOR
Når situasjonen er slik vi nå har skrevet er det ikke mulig at en enkelt dråpe blod skulle overføres fra en mor til det foster som utvikles i hennes livmor.
Det jeg nå skriver om dette tema er fastslått av vitenskapen. Moren gir fosteret (det ufødte utviklings-spedbarnet) næringsstoffer til oppbyggingen av den lille kroppen i hennes liv, men alt blodet som dannes i den lille kroppen, dannes i selve fosteret og er et resultat av den mannlige sæd.

JESU UNNFANGELSE
Bibelen lærer tydelig at Jesus ble unnfanget i en jødisk jomfru mors-liv ved en overnaturlig overføring av Guds sæd ved den Hellige Ånd, helt uten påvirkning av en menneskelig far. Dette lærer Bibelen så tydelig at det er ingen tvil om dette for de troende.

VITENSKAPENS VITNESBYRD
Det er mulig at det er noen skeptikere som leser dette heftet. Men for dere vil jeg trekke fram hva vår tids vitenskapsmenn sier om denne saken. Og dette er pålitelige kilder:
I Howells lærebok om fysiologi, andre utgave, sidene 885 og 886, leser vi:
«For å forstå de generelle funksjoner er det tilstrekkelig å huske at morkaken består i det vesentlige av vaskulære chorioniske papiller fra fosteret (det ufødte barnet) badet i de store blodårene til moderens moder membran.
Fostrets og morens blod KOMMER IKKE I FAKTISK KONTAKT. De er separert fra hverandre av veggene i de føtal blodkarene og epitel lagene av chorioniske villaer.»

Eller la meg sitere fra Williams ‘Practice of Obstetrics, tredje utgave, side 133:
«Det føtale blodet i karene til de chorioniske delene HAR INGEN TILGANG TIL BLOOD i det mellomrom, som er synlig fra en annen ved dobbeltlaget av korionisk epitel.»

Og fra side 136 av samme anerkjente lærebok: «Vanligvis er det ingen kommunikasjon mellom føtale blod og mors blod.»

Nå til fordel for de av dere som kan være sykepleiere, la meg sitere fra en lærebok som er kjent for deg. Henvisning fra «Sykepleierens håndbok om obstetriker» av Louise Zabriskie, R.N., Femte utgave, side 75:
«Når blodsirkulasjonen begynner i fosteret, forblir det separat og ikke påvirket av morens blod. Alt av mat og avfallsmateriale som formidles mellom fosteret og moren, må passere gjennom blodkarets vegger fra en sirkulasjon til den andre.»

GUDDOMMELIG BLOD
At den Hellige Ånd formidlet Guds sæd til Maria var eneste måten en jomfrufødsel kunne skje. Maria bidro til at Jesu legeme kom av «Davids ætt etter kjødet).
Den Hellige Ånd bidro til Jesu blod. Det var et syndløst blod. Det var guddommelig blod. Det er et dyrt blod fordi det aldri har vært noe annet blod som det.

USKYLDIG BLOD
Judas benytter dette uttrykket etter at han hadde forrådt Jesus:
Matt 27:4
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Jesus var uskyldig. Han ble prøvd i alt i likhet med oss men var uten synd.

Heb 4:15:
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.

Han så ut som oss andre mennesker, men han hadde et guddommelig, syndfritt blod.
Som et resultat biologisk hadde han GUDDOMMELIG OG SYNDFRITT BLOD. Fordi dette blodet er syndfritt, er det –

UFORGJENGELIG BLOD
Fordi Jesu blod er syndfritt er det også uforgjengelig.
Selv om Jesus var død i tre dager og tre netter så ikke hans legeme tilintetgjørelse. Fordi han var uten synd, kunne han ikke holdes i døden.
Joh 10:17:
Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Han ga sitt liv frivillig og han kunne ta det igjen. Han oppsto ved sin egen kraft fordi døden ikke hadde noe krav i ham.

Heb 13:20:
Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde,

HVA MED OSS OG GUDS SÆD
Vi kan videreføre tanken om Guds sæd. Og vi konsentrerer oss da om Guds ord:
Luk 8:11:
Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.

Jesus kom som en såmann som skulle bringe Guds levende ord til en fallen menneskeslekt.
Det er når dette ordet blir levende at det skaper en ny fødsel i et menneske.
Da formes en ny skapning i menneskets indre. Og Bibelen kaller den for Kristus i oss.
Paulus skriver om dette flere ganger i sine brev, og her er noe av det han skriver:
Gal 2:20:
Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg. Det liv jeg nd lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Det er virkeligheten av at Kristus har tatt bolig i oss som gjør at vi har håp om herlighet i himmelen.
Kol 1:27:
For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.

ET SKRIFTSTED SOM FORTELLER OM VÅR RENSELSE FRA SYND
1 Joh 1:7:
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Her er det ikke tale om et blod som er kommet fra et menneske, men fra Gud. Ved dette blodet blir vi frelst. Det er eneste vei til frelse.

JESUS HADDE GUDDOMMELIG NATUR
VI HAR FÅTT DEL I GUDDOMMELIG NATUR
Jesus var fullkommen og hadde ingen arvelige egenskaper fra Adam. Derfor kan vi si om ham at han fullstendig hadde guddommelig natur.
Som mennesker har vi nedarvet en natur fra Adams fall. Men når vi mottar Jesus og blir født på nytt får vi også del i en annen natur, nemlig den guddommelige:
2 Pet 1:4:
og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,

Dette gjør at det finnes to forskjellige naturer som kjemper i mennesket, selv om vi er frelst. Men i den grad vi blir fylt av den Hellige Ånd hengis vi til å fortrenge og vinne over Adams natur, og gi rom for den guddommelige natur som også er født i oss.

KAN VI SYNDE NÅR VI HAR DEL I GUDDOMMELIG NATUR?
Svaret er ja. Men Gud har ordnet en løsning dersom vi skulle falle i synd:
1 Joh 2:1:
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Vi må ikke synde og skal ikke synde, men dersom vi synder da har vi Jesus à gå til.

ET VANSKELIG SKRIFTSTED SOM MANGE TOLKER FEIL
1 Joh 3:9:
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.

Dette skriftsted har fått mange mennesker til å gi opp, fordi de ikke greide å tilfredsstille Guds krav. Depresjoner og fortvilelse er kommet når man ser på seg selv og den utilstrekkelighet som vi ofte ser.
Men det er kan hende greit å se på hvem dette skriftstedet taler om?

HVEM ER DET SOM IKKE KAN SYNDE?
La meg stille deg et spørsmål: Hvem er det som ikke kan synde, fordi han er født av Gud.
Svaret er JESUS.

Vi har nettopp lest om hvordan han ble unnfanget og født.
Den som det skrives om i dette verset er den nye skapningen som er født i oss, altså Jesus Kristus. Han som Paulus skrev om som bodde i ham, og som levde ut sitt liv gjennom Paulus.
Jesus er født inn i hjertet til hvert menneske som er født på nytt. Han som bor i oss kan ikke synde.
Men vårt kjød kan p.g.a Adams synd ta overhånd og føde synd.
Men den nye skapningen kan ikke synde, fordi den er født av Gud ved Guds sæd.

DEN STØRSTE GAVE TIL MENNESKESLEKTEN
Jesus er den største gave til menneskeslekten
Intet menneske har kunnet gi en så stor og rik gave.
Med alle menneskelige anstrengelser, med all den beste intelligens og forutsetninger, med all rikdom og makt, har ingen kunnet gi en så stor gave.

JESUS BLE FØDT
Både Bibelen og historien forøvrig forteller at Jesus ble født.
Han kom som et menneske, fordi han skulle frelse en fallen menneskeslekt.
Han ble født under fattige menneskelige kår for at det skulle være vitterlig at han kom for å frelse alle mennesker uansett om de var høyt eller lavt på rangstigen. Han ble født av en jomfru fordi hans guddommelige blod skulle være istand til å frelse fra synd.
Han uttømte sitt blod til døden, han ofret sitt liv som menneske for å føre mennesker tilbake til Gud.

GUDS BUDSKAP TIL HVERT MENESKE
Guds budskap kom til hyrder som var på Betlehems marker og holdt nattevakt over sin hjord. Budskapet om at en frelser var født fylte hele deres hjerte og sinn og skapte en lengsel etter å få se denne frelseren.
De startet øyeblikkelig sin vandring for å få se denne frelseren. Det står ikke hvordan de fant ham, men det står at de kom til stallen og fikk møte Messias som et nyfødt barn, svøpt og liggende i en krybbe.
Og da de hadde funnet barnet fortalte de om alt det som var talt til dem om dette barnet. Og det har nok vært flere tilstede enn hyrdene der i stallen, for det står i Luk 2, 18 at ALLE som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
Men for Marias del var dette en veldig stadfestelse på det engelen Gabriel hadde fortalt henne da han bebudet Jesu fødsel. Så hun nøyde seg ikke bare med å høre på hyrdene og undre seg, men hun gjorde noe mer med de ord hun hørte:
Luk 2:19
Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

Må Gud velsigne oss alle til å gjemme ordet om Jesus Kristus i våre hjerter.

Han er kommet til verden for å frelse alle de som vil ta imot ham i tro i sitt hjerte.
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

La Jesus være midtpunkt i ditt liv.

La han være i sentrum i hverdag og i fest.

La ham alltid få bo i ditt hjerte som en fullkommen Kristus.

La hans liv prege ditt liv.

Da kan du få det samme vitnesbyrd som Paulus:

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

«MARIA, Jesu mor»

Forord

På grunn av de mange retninger som viser seg i tiden ser jeg det viktig å sette fokus på mange menneskers oppfatning av Maria, Jesu mor. Det katolske systemet har gjort henne til noe hun absolutt ikke er, og de har også tatt fra henne det hun etter skriftene virkelig er.

Jeg har skrevet dette for å få menneskers hjerte og tanke til å være festet på ham som ble født av Maria, og som var uten synd. Han som hadde et rent blod som kunne frelse menneskeslekten fra synd.

«MARIA, Jesu mor»

Luk 1:26-28
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Maria er en viktig person som ble utvalgt for å bli Jesu mor. Lukas forteller at hun fikk besøk av engelen Gabriel.
Vi leser om Maria flere steder i Det Nye Testamentet, men hun blir hovedsakelig husket for sin rolle i forbindelse med Kristi fødsel-
Lk 1:29-56; 2: 1-19

Maria blir kalt «velsignet»
Luk 1:28:
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Men vi må skille mellom hva Bibelen egentlig lærer om Maria, og hva som har blitt undervist av kilder utenfor Bibelen.
For å ha en riktig forståelse av Maria, Jesu mor, la oss først gjennomgå.

Bibelens beskrivelse

Lukas stamtavle av Jesus er tenkt å gå gjennom Maria, ikke Josef
Luk 3:23
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

Men var «av Eli» (dvs. Marias far)
Noe som forklarer den tilsynelatende motsetningen mellom Matteus’ og Lukas ‘slektslister.
Maria nedstammet fra David gjennom Natan – Luk 03:31
Josef nedstammer fra David gjennom Solomon – Matt 1:6
At Maria stammet fra David er også implisert av engelens uttalelse om at Jesus skulle få hans far Davids trone – Luk 01:32

Maria var jomfru…
Dette er klart slått fast i Luk 1: 26-38 som vi leste innledningsvis. På samme måte av Matteus.
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd

Hennes familiære sammenheng —
Sannsynlig hadde hun normale forbindelser med ektemannen etter Jesu fødsel.
Josef levde ikke med henne før hun hadde født Jesus –
Matt 1:25
Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Dette skriftstedet betyr nok at han levde sammen med henne etterpå.
Hun fikk muligens andre barn. Men Jesus var «den førstefødte Sønn
Luk 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Jesus sies å ha fire brødre og minst to søstre
Matt 13:55-56
55 Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra?

Det er jo skrifter som forteller at Jesu brødre som er nevnt ikke var Marias sønner, men Josefs sønner som han hadde fra et tidligere ekteskap med en hustru som døde.
Noen hevder da at disse var Josefs barn fra et tidligere ekteskap. Eller at de faktisk var søskenbarn av Jesus. Men det ser i alle fall klart ut at Jesus hadde søsken.

Marias karakter…
Vi lærer mye av Gabriels besøk og hennes påfølgende møte med Elisabet –
Luk 1:26-56
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Der skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45 Salig er hun som trodde! For fullbyrder skal det bli som er sagt henne av Herren
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker
52 Han starte mektige ned av deres troner og opphøyer de små.
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn,
55 – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

Vi ser i dette avsnittet:
Hennes tro på Gud, ydmykhet, lydighet.
Hennes pris til Gud og kjennskap til Det Gamle Testamente.
Hun demonstrerte trofasthet i sin tjeneste for Gud i forbindelse med omskjæring av sin sønn –
Luk 2:21
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Hans rensing og presentasjon i tempelet –

Luk 2:22-30
22 Og da deres renselses dager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren
24 Og de skulle gi det offer som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.
25 Og se, der var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden for han hadde sett Herrens Messias.
27 Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon ham i armene sine og lover Gud, og sa:
29 Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30 for mine øyne har sett din frelse,

Hennes overholdelse av påske –

Luk 2:41
Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.

Hennes utvikling fra å være mor til å bli en disippel.
Hennes primære oppgave var å føde Jesus, frelseren.
Når han begynte sitt arbeid, var det nødvendig med en gradvis separasjon mellom henne og Jesus.
a: Antydet tidlig, da gutten Jesus var i templet.
Luk 2:41-51
41 Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden.
43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste der ikke.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

Hendelsen på bryllupsfesten i Kana

Joh 2:1-5
1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.
5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, der skal dere gjøre.

Det legges vekt på hans sanne familie i hans lære –

Matt 12:46-50
46 Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.
47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

På sitt kors betrodde han henne til Johannes’ omsorg.

Joh 19:25-27
25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.

Etter Jesu himmelfart ser vi at hun holdt seg sammen med Jesu disipler:
Apg 1:12-14
12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Hennes rolle fra å være Jesu mor har nå blitt til å være en disippel av Jesus

Det som kan overraske noen, er at når den nytestamentlige menigheten begynte å virke etter pinsefestens dag. (Apg 2), leser vi ikke mer om Maria i Bibelen.

Utviklingen i tolkningen av Marias posisjon.

Evige uskyld…
Fra det andre århundre e.Kr., har mange har lært at Maria forble å være en jomfru.
At Jesu brødre og søstre var enten søskenbarn eller stesøsken (Josefs barn fra et tidligere ekteskap).
Noen mener at ekteskapet egentlig ikke var hellig dersom Josef levde med Maria.

Dette stemmer jo ikke i forhold til
Heb 13:4
La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.

Theotokos (GOD bærer).

I løpet av de seks århundrer e.Kr., ble Theotokos et stikkord av kristologiske ortodoksi, som understreket Kristi guddommelighet.
Luk 1:35
Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

Men det har kommet feilaktige mariologiske konnotasjoner (f.eks Maria som Guds mor)

Maria som forbeder.
Under middelalderen mente noen at det kreves forbønn av helgener for å få tilgivelse for synder begått etter dåpen I henhold til dette synet, skulle Guds Mor gå i forbønn for oss ved domstolene i himmelen?

Bibelsk, er slike ting helt unødvendig –
Rom 8:34
Hvem er den som fordommer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstå, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

1 Tim 2:5
For det er en Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Heb 4:14-16
14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

1 Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

A ære Maria.
Sammen med forbønn av Maria kom ærbødighet for Maria.
Følgende beslutning ble tatt::
a: Latria (sann tilbedelse) er riktig for Gud alene.
b: Hyperdulia (ekstrem ære) er riktig å Maria, himmelens dronning.
c: Dulia (ære) til de hellige. Men i praksis har disse omveier til Gud ingen riktighet.

A ære Maria og de fordums hellige, og samtidig benytte disse som mellommenn for våre bønner er en vranglære som også fjerner den ære og pris som Gud skal ha.
Ikke engang apostlene eller englene aksepterte smiger eller tilbedelse –
Apg 10:25-26
25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i mote, falt ned for føttene hans og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.

Ap 22:8-9
8 Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette.
9 Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!

ubesmittede …

I det nittende århundre, forordnet Pius IX læren om Immaculate Conception
Mange tror dette refererer til jomfrufødsel, men de erklærer at Maria ble unnfanget uten arvesynd, og at det var derfor hun var verdig til å bli Jesu mor. Men les:
1Joh 1:10
Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjer vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Marias himmelfart.
I 1950 bestemte Pius XII at Maria, på slutten av sitt liv, ble fysisk tatt opp til himmelen.
Denne ideen kom først fra apokryfiske skrifter fra det fjerde århundre. Det ble en etablert undervisning over hele Østen, Vesten, i de koptiske og orientalske kirker, minst fra slutten av det syvende århundre.
Overleveringene vi kan lese om varierer i synet på om hun døde eller sovnet før hun ble tatt opp til himmelen.

KONKLUSJON

Utviklingen i Mariology (eller kanskje mer riktig, Maria-dyrkelse).

Maria som mor til alle kristne.
Maria som mellom-kvinne.
Maria som den som skal æres.
Maria som himmelens dronning.

Maria opptar absolutt et sted av ære og verdighet i Skriftene

For sin rolle som den menneskelige mor til Messias.
For hennes eksempel på tro, ydmykhet og hengivenhet.

Dermed kan vi være enig med …

Gabriel: «Velsignet er du blant kvinner!» –

Luk 1:28
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Elisabet: «Velsignet er du blant kvinner!».

Luk 1:42
Hun ropte med høyrøst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!

Maria selv: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig».

Luk 1:47-48
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,

48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

Men Maria var ikke fullkommen til tider opplevde hun forvirring …
På uttalelser da hennes sønn ble presentert i templet.

Luk 2:33-35
33 Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
35 men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

Ved hendelsen med Jesus i templet da han var tolv år –
Luk 2:48-50
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Et balansert syn på Maria og hennes rolle i forløsningsplanen vil være begrenset til de bibelske bevis, for det er tydelig hvor langt unna folk vil gå når de er overlatt til sine egne tanker og vi har advarsler om å ikke legge noe til Guds Ord …
5M 4:2
Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byder dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.

Ord 30:6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!

Mark 7:6-12
6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.
8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter
9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!
10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig de.
11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet,
12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

Áp 22:18-19
18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.

Merk: Mye av dette materialet er hentet fra en artikkel om Mary av GW Bromiley, (1988; 2002).
The International Standard Bible Encyclopedia, Revidert (3:271). Wm. B. Eerdmans.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

LØVEN OG LAMMET

Ap 5:1-7
1 Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Der var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Og der var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, David’s rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.
6 Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammer kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.

Johannes hadde blitt løftet opp til himmelen.
En henrykkelse måtte til for at Johannes skulle kunne gripe noe av det profetiske perspektiv som Gud ville gi ham.
Idag ser vi forkynnere stå fram med ganske spesielle budskap når det gjelder både Israel, endetiden, bortrykkelsen, Jesu komme på Oljeberget osv.
Mange bærer fram tanker fra sitt eget hode og man finner at det de sier ikke stemmer med Guds ord. Man river enkelte skriftsteder ut fra sin sammenheng og på en måte fører de fram en lære som er et eget produkt.
Men la oss se hvordan Johannes fikk se himmelen. Han ser Gud sitte på en høy trone. Han ser himmelen som en rettssal.
Den gammeltestamentlige tiden med Guds dom både over nasjoner, folk og enkeltindivider var forbi. Nådens år var kommet og Jesus kom ikke for å dømme verden:

Joh 3:17
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

I nådens tid utføres ikke Guds og Lammets vrede over verden. Det som rammer mennesker for ulydighet, synd og ved ikke å velge Jesus som sin frelser og ikke ønsker Herrens beskyttende mur omkring seg, gjør at Satan får fri adgang til å bringe sine plager. Dette kan gjelde enkelt personer, men også folk og land.
Men etter at Jesus har hentet sin brud ved bortrykkelsen vil det komme en tid for Guds vrede. Det er dette Johannes fikk se, og hvordan denne vrede kommer til å ramme jorden og de som blir igjen på den etter at Jesus har hentet sine.

Johannes får se hvordan Gud forbereder seg på å utøse sin vrede over jorden.
Bokrullen som Johannes fikk se var full av opplysninger om hvordan Guds vrede kommer til å vise seg på jorden i den tidsperioden.

Midt i dette ser vi at himmelen er fylt med Guds ære.
Da kommer Lammet inn i bildet som den eneste som er verdig til å åpne bokrullen og seglene på den.
Når Johannes ser Lammet i den situasjonen ser han samtidig hva dette Lam har gjort for at du og jeg skulle bli frelst.
Ap 5:6
Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det er lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.

En av de eldste bekrefter Lammets rett til å åpne bokrullen.
Samtidig har han da retten til å dømme jorden.
Johannes ble tatt til himmelen for at han skulle se hva som ville skje på jorden.
Men åpenbaringen gir oss hele veien et syn på Lammet, altså Jesus, som den sentrale person i himmelen. Han er sentrum for oppmerksomhet. Jeg tror himmelen vil være et strålende sted.
Vi skal se Abraham, Moses, Paulus og alle de hellige som er der, men himmelens hovedperson er Jesus.
Vi skal nå se Jesus på hans rettmessige sted; forherliget og opphøyet i himmelen.

Den hemmelige bokrullen.
Kapitlet begynner med å fortelle at Gud holder en bok.
En bokrull. Denne bokrullen var forseglet med 7 segl.
Kan vi løse hemmeligheten med den rullen?

Innholdet i bokrullen:
v.2-4: En mann. Jorden. 5:9-10:Forløsning

Ap 5:9-10
9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

Jesus kjøpte oss fra jorden med sitt blod. A forstå forløsning er viktig for å forstå Guds store plan for tidene. Alt han gjør og noen gang har gjort, er knyttet til hans frelsesarbeid.
Jeg vil ta fram en historie fra Bibelen som kan klargjøre noe av det som forløsningen innebærer.
Mange kristne leser lite eller ingenting i Det Gamle Testamente. Men for å kunne forstå forløsningen må vi se tilbake til Det Gamle Testamente. I den perioden kunne tre ting bli innløst:

En slave kunne bli innløst – Hvis en mester mistet en tjener, kunne han betale en innløsningspris og kjøpe den tjeneren tilbake. (III. Det var det Jesus gjorde da Han kom for å dø på korset for oss.

Gal 4:4-5
4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, fodt av en kvinne, født under loven,
5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.

1 Pet 1:18-19
18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.

1 Kor 6:20
Dere er dyrt kjøpt! La da legemer være til ære for Gud!

En hustru kunne bli innløst – Hvis en kvinne ble etterlatt som enke uten uten at hun hadde noe guttebarn, kunne en nær slektning til hennes døde mann innløse henne og hennes ektemanns arv ved å betale en innløsningspris. Dette er sett i Ruts bok, da Boas betalte prisen for å innfri Rut og hennes døde manns arv.

Rut 4:9-10
9 Da sa Boas til de eldste og hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt av No’omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Også moabittkvinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet meg til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arvedel, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og i hans hjemsteds port. Det er dere vitner på i dag.

På samme måte døde Jesus på korset for å innløse en brud til seg selv.
Ef 5:25-27
25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den
26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.

Land kunne bli innløst – Hvis en mann mistet landet han hadde blitt gitt som en arv, kunne han kjøpe sin eiendom tilbake ved å betale en innløsningssum.

Denne sannheten er demonstrert i Jeremia 32. Jeremias onkel hadde mistet et stykke eiendom. Jeremias fetter kommer til ham når han er i fengsel, og han ber Jeremia om å kjøpe tilbake eiendommen, vers 8. Jeremia gjør dette og registrerer transaksjonen på en rulle og forsegler den.
Jer 32:8-11
8 Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til meg i vaktgården etter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har rett til å løse den inn. Kjøp den! – Da forstod jeg at det var Herrens ord.
9 Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, syften sekel sølv
10 Jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vinter, og jeg veide sølvet i vektskåler.
11 Så tok jeg kjøpe brevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene

Jeg har lest at disse dokumentene ble skrevet på en rull. Der ville de registrere opplysninger knyttet til innløsningen på begge sider av rullen. På innsiden ville de skrive årsaken til at landet ble tapt. På utsiden ville de skrive innløsningsbetingelsene.

Det vi vitner om i Ap. 5 er den himmelske versjonen av hva mennene gjorde i gammeltestamentlig tid. Legg merke til at boken Gud holder er skrevet på begge sider. Den er skrevet og forseglet.
Da Jesus døde på korset, døde han ikke bare for oss, han døde også for en ødelagt skapelse.

Rom 8:22-23
22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.

Når mennesket syndet i Eden kom synden inn i universet. Mennesket falt den dagen, og Guds skaperverk kom under en tragisk forbannelse.
Da Gud skapte Adam og plasserte ham i Edens hage ga Gud mennesket herskermakt over hele skapelsen.

1M 1:27-28
27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.

Da mennesket falt ga det bort sitt herredømme og Satan ble denne verdens gud.

2Kor 4:4
For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.

Da Gud sendte Jesus for å forløse menneskeheten på korset, løste Jesu blod falne syndere. Men det var og er også tilstrekkelig til å bryte syndens bånd over skapelsen. Den siste Adam (Jesus) kjøpte tilbake alt den første Adam mistet.

På innsiden av rullen er den tragiske historien om synd, tragedie, død, fiasko og nederlag. På utsiden er vilkårene for innløsning. Hvis vi kunne lese disse betingelsene, ville vi finne at forløseren må være en som er villig til å innløse og en som er verdig til å innløse.

Himmelen hadde en forløser.
En engel spør det viktige spørsmålet, «Hvem er verdig til å åpne boken?» Spørsmålet er dette: «Hvem er moralsk egnet til å lese teksten til denne rullen og å utføre alt som er nødvendig for å innløse jorden?»

Engelen sa ikke: «Hvem er villig til å åpne boken?» Det har vært mange menn ned gjennom tidene som var mer enn villige, men de klarte ikke. Flere enn en hersker har bestemt seg for at han ville herske over jorden.

Alexander den store erobret den kjente verden da han var 33 år, og gråt fordi det ikke var flere land å erobre. Han løste ikke inn verden; han forlot den verre enn han fant den!
Før ham så Nebukadnesar seg selv som den største herskeren noensinne. Han var heller ikke verdig til å ta herredømme. Julius Cæsar, Napoleon Bonaparte, Adolf Hitler og mange andre var mer enn villige til å herske over jorden, men de var ikke verdige.
Snart vil det framstå en demonbesatt mann kalt antikrist. Han vil komme langt nærmere enn noen annen dødelig mann for å herske over verden. Men til slutt vil han bare ødelegge verden. Han vil også bevise at han er uverdig til å kunne herske over alle.

Et søk ble gjort gjennom hele universet etter en mann som er verdig til å ta boken og åpne den. De kunne søke under jorden og på jorden, og i hele himmelen. Men ingen var verdige til å åpne boken!
Det var ingen hellig i himmelen, ikke Abraham, Moses, David eller Paulus som var funnet verdig. Gabriel, Mikael og alle englene i himmelen var ikke verdige til å ta den boken. Ingen som bor på jorden, ingen konge, ingen president, ingen hersker, ingen milliardær, ingen politiker, ingen forsker, ingen predikant, ingen var verdig til å ta boken. Ingen i helvete, ingen demon, ingen dømt synder, ikke Satan, var verdig til å ta den boken.

Resultatene av dette søket –
Når søkeresultatene blir offentliggjort, skjer noe i himmelen som trolig aldri hadde skjedd før eller siden: Johannes brøt ut i gråt!
Det er to ord som brukes til å gråte i det nye testamente. Den ene er brukt i Johannes 11:35, der Bibelen sier, «Jesus gråt.» Det ordet refererer til «stille gråt». Jesus sto der ved Lasarus’ grav og han gråt i stillhet.

Det andre ordet brukes når Jesus gråt over Jerusalem, Lukas 19:41. Dette ordet refererer til «ukontrollert skrik i nød.» Det er den typen gråt som et lite barn gjør når dets lille hjerte er ødelagt. Det er den slags gråt du ser når noen mister en elsket uventet. Det er åpen, uhemmet gråt! Det er det samme ordet som er brukt om Johannes gråt i dette verset. Johannes er i himmelen og han gråter høyt fordi ingen er verdig å åpne boken, eller til og med å se på den.

Hvorfor gråter Johannes? Han vet hva den boken representerer. Han vet at hvis ingen kan åpne boken, er skapelsen dømt til å føle syndens virkninger i en hel evighet. Johannes tårer representerer tårene fra hele menneskeheten siden mennesket falt i Eden. Johannes gråter for oss alle!

En storslått frelser.
Ap 5:5-7
5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seirer. Han kan åpne boken og de sju segl på den.
6 Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.

I disse versene skal vi møte den som er verdig til å åpne boken.
Johannes gråter, men en av de eldste kommer til ham og gir ham noen oppmuntrende nyheter. Han ber Johannes om å tørke tårene og stoppe gråten, fordi det var funnet en som er verdig til å åpne boken.
Legg merke til disse ord: «Jeg så, og se…» Da peker han, Johannes, på Jesus! Det er budskapet som menigheten har forkynt i 2000 år, «Ikke gråt – men se!!!.» Uansett problemet er Jesus løsningen! Se på Jesus og han vil møte ditt behov!
Dersom vi virkelig er istand til å se hva Jesus ønsker å vise oss vil vår gråt stilne og håp, trøst og inspirasjon komme inn i våre hjerter.

En sterk leve.
Når Johannes hører tittelen løven av «Judas stamme», vet han straks at Jakob fortalte sine 12 sønner at Messias skulle komme fra Juda stamme.

1M 49:8-10
8 Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sonner bøye seg.
9 En ung love er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg – han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem før vekke ham?
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.

Denne personen er også kalt «Davids rotskudd». Denne tittelen gjenspeiler både menneskeheten og guddommen til Messias som skulle komme.
Da Jesus kom til denne verden, og hevdet å være Messias, oppfylte han ikke det jødiske folks forventninger. I stedet for å frelse jødene fra deres trelldom i en stor militær seier og etablere Himmelens Rike på jorden, gikk Jesus rundt å helbredet, forkynte og utførte mirakler. Som et resultat avviste jødene ham og deres Messias og korsfestet løven av «Judas stamme, og Davids rotskudd >>
Når Johannes hører om Jesus i himmelen, er han beskrevet som en mektig løve og som en konge og som kongenes konge. Så er Jesus beskrevet som en erobrende løve.

Et korsfestet lam.
Når Johannes snur seg for å se denne mektige, seirende Løven, ser han et «lam likesom slaktet». Ordet «lam» betyr «et lite lam». Da Johannes så opp forventet han å se en stor og mektig løve. Det han så i stedet var et lite lam.
Selvfølgelig er denne scenen innpakket i jødisk symbolikk også. Med dette bildet av det lille lammet» blir vi påminnet om påskelammet.
I 2. Mosebok ble Israels folk beordret å velge et perfekt lam, et uten flekk og lyte.
I det lille døde lam ble israelittene gitt et kraftbilde av hva Herren skulle gjøre på EN dag.
Han skulle sende en forløser inn i verden. Og som den familien ville drepe sitt lille lam, ville Gud ofre sin Sønn på Golgata kors.
Men det var på korset at himmelen vant den største seieren av alle! Vi blir fortalt at Løve-Lammet har «seiret». Fordi Jesus er et Lam betyr det ikke at Han er svak! Jesus har seiret over all fiendens velde.

Han seiret over Satan da han ble fristet i ørkenen: Matt. 4:1-11. (Satan trodde Jesus skulle falle.)
Han seiret i Getsemane-hagen, Matt. 26:38-44. (Satan trodde Jesus ville mislykkes!)
Han seiret på korset, Joh 19:30. (Satan trodde Jesus skulle dø og tape slaget!)
Han seiret da han stod opp fra de døde, Matt. 28: 1-8! (Satan trodde Jesus var ferdig!)

Satan trodde han hadde beseiret Jesus da Jesus døde på korset. Helvete må ha feiret da den ødelagte, blødende, Jesu kropp ble fjernet fra det korset og plassert i den lånte graven. I tre dager må helvetes demoner og djevler ha feiret i glede da de trodde at Satan hadde seiret over Jesus.
Dette slaktede Lammet sto.
Det er det eneste døde lam som kan stå!
Da Jesus steg opp til Himmelen, blir vi fortalt at Han satte seg ved Guds høyre hånd,

Heb 1:3
Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Han satte seg ned fordi hans arbeid med å forløse syndere var fullført. Nå står han fordi hans arbeid med å frelse jorden skal begynne! Dette Lammet har syv øyne – Han er allvitende. Ingenting kan skjules for hans blikk.

En fullkommen Herre
Lammet tar boken ut av Guds hånd. Når han gjør det, bryter himmelen ut i en takkesang. Himmelen vet at Jesus er i ferd med å gjøre løvenes arbeid og frelse jorden og hele skaperverket fra Satans trelldom og fra syndens følger. Han er i ferd med å fullføre sitt forløsningverk.
En dag i himmelen vil Lammet ta bokrullen som er forseglet med syv segl ut av Faderens hånd. När Han gjør det, vil det signalisere begynnelsen av enden for synd og for Satan.
Den dagen vil Jesus motta den herlighet han har blitt nektet av verden i så lang tid. Han vil bli vist å være verdig tilbedelse og regjere og herske over hele skapelsen.
Jesus er seierherren! De som kjenner Ham som sin Frelser, er også vinnere. Når Jesus står, tar bokrullen og åpner den; skal vi stå der og vi vil glede oss og Han tar makten.

Hvem er Jesus for deg?
Han vil bli en løve som kommer til å dømme deg en dag hvis det er hva du vil at Han skal være. Eller, Han vil være et Lam som tok dine synder og kan redde din sjel.
Jeg er glad jeg kjenner Lammet!
Og fordi jeg gjør det, vil jeg aldri møte løven! Hva med deg?

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

Test

14. februar 2021 By Oddvar Linkas

Den Hellige salveoljen og bruken av den!

Åpenbaringen om salveoljen.
I 2 Mosebok har vi mange spesielle instruksjoner angående den hellige salvingsoljen. Vi skal lese hvordan denne oljen var sammensatt.

2M 30:22-25, 30-33.
22 Og Herren talte til Moses og sa:
23 Ta krydder av fineste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydderkanel halvparten så mye, to hundre og femti sekel, og av krydderkalmus to hundre og femti sekel,
24 og av kassia fem hundre sekel etter helligdommens vekt, og en hin olivenolje. 25 Av det skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salve. Det skal være en hellig salvingsolje.
30 Du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene meg som prester.
31 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvingsolje for dere, slekt etter slekt.
32 Den må ikke komme på noe annet menneskes legeme. Og dere skal ikke lage noen annen olje som er blandet på denne måten. Hellig er den, hellig skal den være for dere.
33 Den som lager maken til denne kryddersalven, eller som bruker den på en uinnviet, han skal utryddes av sitt folk.

Vers 23 og 24 forteller oss om fem ingredienser som er blandet sammen, og som ble en hellig salvingsolje. Femtallet er nådens tall. Det taler om Guds nåde gjennom forsoningen. Og det er bare ved Guds nåde ved forsoningsverket at denne oljen kan fungere.

I kristne kretser blir olje og salvelse ofte omtalt og benyttet både i form av virkelig olivenolje og også som en benevnelse for en åndelig prosess som bekrefter og styrer en tjeneste i Guds hus.

Vi skal se litt på denne salveoljen vi nettopp har lest om, og først stanse ved hva denne salvingsoljen inneholder.

De fire første bestanddelene.
Disse 4 førstnevnte bestanddeler forteller at Israel sikkert på den tiden hadde kontakt med handelskaravaner som kom fra Egypt, Syria og Palestina.

En blanding av bittert og søtt.
Disse ingredienser var en blanding av bittert og søtt, og olivenolje.

Dette har en betydning som forklarer åndelige virkeligheter gjennom det man kaller for forbilder som illustrerer det virkelige og sanne.

Salveoljen som besto av 5 ingredienser ble en enhet.
Salveoljen var viktig og er viktig i menighetens møtevirksomhet og alle dens tjenester. Den skaper også menighetens enhet. De varierende krydderier, både søte og bitre, sammen med olivenoljen kan fungere og skape en åndelig samling, hvor de åndelige verdier blir framhevet og skaper et rett åndelig liv både i den enkelte og i menigheten som helhet.

Myrra:
Myrra ble brukt som legemiddel.

Den luktet godt, og kvinnene brukte den i sin skjønnhetspleie.

Leser vi i Esters bok finner vi at myrra var brukt for å istandsette bruden så hun kunne stå fram for sin brudgom med en skjønnhet som er skapt av ingredienser som finnes i den hellige salveoljen.

Est 2:12
Før turen kom til en av de unge pikene, og hun skulle gå inn til kong Ahasverus, var det fastsatt en tid på tolv måneder. For så lang tid gikk det med til å salve dem, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner.

Leser vi om bruden i høysangen så ser vi også at hun er preget av det som finnes i en hellig salveolje.

Høys 5:5
Jeg sto opp for å åpne for min elskede – mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte håndtaket på låsen.

Myrra taler om de livssalige ord som går ut av Jesu munn.

Myrra er en type gummi som kommer fra stammen av et tornfullt, grovt tre i Arabia eller i øst Afrika.

Det forteller om Jesus, som i sin framtreden som menneske ikke ble lagt merke til, men ble regnet som Josefs sønn.

Men for de som får oppleve ham, bærer både hans lidelse (et torfullt tre) og hans skikkelse med seg en veldig duft av trøst og legedom.

Myrra er i seg selv et bilde på Jesus. La oss se hva bruden i høysangen sier:

Hoys 5:13:
Hans kinn er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i. Hans lepper er som liljer, de drypper av flytende myrra.

For bruden er det viktig å ha denne følelsen, og når du leser om hvor hun har posen med myrra på sin kropp, da ser du at den (Jesus) er tett ved hennes hjerte. Hoys 1:13:

Min elskede er for meg en myrrapose som hviler mellom mine bryster

Krydderkanel:
Krydderkanel ble tatt fra et tre fra øyene i det indiske hav. Det er den innerste barken som man tørker. Dette taler om den duft som Jesu død gir til oss. I Jesu død får vi liv. Kanel er nevnt sammen med velluktende urter.

Høys 4:14:
og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter.

Krydderkalmus:
Søt kalmus er en form for gulbrunt siv som er velluktende. Spesielt er roten svært attraktiv som krydder. Den gror i Arabia og i India.

Vi kjenner til Jesus som den rot som gir næring til grenene (sivet) som er oss. Næringen bærer kryddersmak og krydderduft med seg.

Kassia:
Kassia er den aromatiske ytre barken av et kaneltre.

Det treet vokser forskjellige steder i østen.

Barken er den synlige del, det er hva Jesus åpenbarte i sitt jordeliv, og det er fortsatt det han åpenbarer i sin menighet i dag.

Det er en vellukt der han går fram, helbreder syke og løser bundne.

Olivenolje:
Det er bare knust oliven som kan holde lampene brennende.

2M 27:20:
Og du skal befale Israels barn at de skal la deg få ren olje av knuste oliven til lysestaken, så lampene alltid kan holdes brennende.

3M 24:2:
Byd Israels barn at de skal la deg få ren olje av knust oliven til lysestaken, så lampene kan settes opp til enhver tid.

Det stadige brennofferet skulle ha olje av knust oliven.

2M 29:40
Sammen med det forste lammet skal du ofre tiendedelen av en efa fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av knuste oliven, og til drikkofferet fjerdedelen av en hin vin.

Matofferet skulle også inneholde olje av knust oliven.

4M 28:5:
Som matoffer skal du ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med fjerdedelen av en hin olje av knuste oliven.

Det er forkynnere som holder fram at det er vi som troende som skal være knust oliven, men Bibelen sier noe annet.

Jeg kjenner en som ble knust for våre misgjerninger. (Jes 53,5). Det er Jesus. I Getsemanehagen kjempet han mens hans svette rant som blod. Der ble denne mannen (oliven) knust.

Getsemane betyr oljepresse, og det var gjennom den store pris Jesus betalte ved sin lidelse, at Den Hellige Ånds salveolje ble gitt til menigheten.

Dette er Jesu lidelse for din og min frelse og legedom.

En hellig salvingsolje for Herren.
Vi leste innledningsvis at Aron og hans sønner (prestene) skulle salves med denne salveolje. Denne salveolje skulle sette dem istand til tjeneste i helligdommen. Den skulle være over Herrens tjenere.

Salvingsoljen skulle benyttes gjennom alle generasjoner. Hver generasjon må oppleve denne oljen. Det må være en frisk salvelse. En generasjon kan ikke leve på den forrige generasjonens salvelse.

Dom 2:6-8
6 Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn var dratt hver til sin arvedel for å ta landet i eie,
7 tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
8 Men så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener. Han var da ett hundre og ti år gammel.

Dom 2:10-11
10 Så ble hele dette slektledd samlet til sine fedre, og efter dem vokste de opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel.
11 Da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne, og dyrket Ba’alene.

Salve er et herlig forbilde på Jesu navn.
Det er noe som gir lindring og trøst. Noe som fjerner smerte, og gir en fin duft som bruden kan fryde seg i.

Hoys 1:3:
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene deg.

Jesu brud vil oppleve salvens duft og også være med å spre den videre.
Bruden har et ønske om å eie denne opplevelse av åndelige duft.

Høys 4:6
Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virakhaugen.

Kongens herlighet og duft beskrives.

Sal 45:8-9
8 Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har din Gud salver deg med gledens olje framfor dine medbrødre.
9 Av myrra og aloë og kassia dufter hele din kledning. Fra elfenbensslott fryder deg strengespill.

Olivenoljen binder alt sammen og taler om den enhet av ingrediensene som gis ved salvingen av Herrens tjenere.

Sal 133:1-3
1 En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!
2 Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel.
3 Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.

Den hellige salvingsolje var meget kostbar.

Salvingsoljen skulle ikke helles ut over noe som var kjedelig.
2M 30:32
32 Den må ikke komme på noe annet menneskes legeme. Og dere skal ikke lage noen annen olje som er blandet på denne måten. Hellig er den, hellig skal den være for dere.

Dette taler om Adams falne natur. Gud ønsker ikke at noen skal tjene ham i den falne natur. Mye av det som foregår i Guds hus i dag er i Guds øyne bare religiøst kjøtt. Salvingsoljen må aldri helles over dette.

Salvingsoljen skulle ikke komme over fremmede.
Om man ikke er født påny er man en fremmed. Det er bare gjennom en ny fødsel man blir en del av Guds familie.

Ef 2:12-22
12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommer nær til ved Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, 15 da han ved sitt kjed avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,
16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskaper.
17 Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.
18 For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i en And.
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 l ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Ikke for fremmede:

Joh 14:17
sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Apg 8:18-24
18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
19 Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd!
20 Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21 Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.
24 Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!

Salvingsoljen skulle ikke etterlignes.
Gud forbyr all etterligning av det som er guddommelig. Etterligninger vil komme under Guds dom. I de siste dager kommer falske Messiaser- en falsk salvelse.

A etterligne salvingsoljen betyr å bli utestengt fra Guds menighet.
De som etterligner det guddommelige skal støtes ut av Guds menighet. Den ekte salvingsoljen har en helt spesiell duft med seg.

De tre inspirasjonskilder
Det vi nå undervises i ligger på det åndelige plan, og derfor er også inspirasjonskildene åndelige.

1: Den Hellige Ånd er mange ganger i Bibelen forbilledlig beskrevet som olje. Og for menigheten og tjenesten i den er det Den Hellige Ånd som er inspirasjonskilden og dermed formidler denne salveoljen som vi tar for oss i dette heftet.

2: Fra Satans side finnes det også åndsmakter som formidler sin inspirasjon for å gå til angrep på Guds ord, og også på den Ånd som Gud har gitt til de troende. Dette ser vi helt fra begynnelsen av Bibelen der Satan kommer til mennesket og sier: «Har Gud virkelig sagt»? I begynnelsen av Jesu jordiske tjeneste møtte han Satan ute i ørkenen. Der benyttet Satan Guds ord for å felle Jesus. Men Satan forvrenger Guds ord, derfor svarte Jesus: «Det står atter skrevet). Og i Matt 24,24 sier Jesus at det skal komme falske messiaser. Messias betyr den salvede. Altså skal det komme mennesker som bærer en salvelse med seg som er falsk og djevelsk. Derfor nevner også Bibelen at det finnes falske apostler (2 Kor 11,13), falske profeter (1 Joh 4,1), og falske lærere (1 Tim 4,2).

3: I hvert menneske finnes det også en inspirasjonskilde. Bibelen kaller egentlig de mennesker som fungerer i kraft av inspirasjon fra sine egne ressurser i menneskets sjelsliv for sjelelige mennesker, og Bibelen sier at disse tar ikke imot det som hører Guds ånd til (1 Kor 2,14). Når disse mennesker begynner å fungere på menighetens arena vil de benytte skriftsteder for å styrke sin egen vilje og tanke. De vil ofte benytte menighetens arena for egen vinning osv.

Når vi ser på disse 3 forskjellige inspirasjonskildene er det enkelt for en som er salvet av Den Hellige ånd med den hellige salvingsoljen å vurdere mange ting som foregår i den religiøse verden idag. Man kjenner i sitt hjerte at det ikke er rett salve duft som fyller huset.

Det er som du sikkert forstår en hellig salveolje som kun skal helles over redskapene og menneskene som tjener i Guds menighet.

Det finnes en salveolje som ikke har de rette ingredienser og derfor avsløres som en falsk og forførende salvelse.

Det finnes en hjemmelaget salveolje i menneskers hjerte og sinn som kan produsere en duft som forfører, villeder, skaper feil holdninger til Guds ord, får folk til å leve i uvitenhet om hva Den Hellige Ånd er og hvordan den virker, og i sin ytterste konsekvens får både dem selv og de som hører dem til å tro at dette er det virkelige og det guddommelige.

Den guddommelige bruk av salvingsoljen.
Gud gav spesielle forskrifter om bruk av salvingsoljen. Her har du en liste over de ting eller personer som kom under den guddommelige salvingsoljen.

Salvingsoljen gjorde alt hellig, satte ting og personer til side til Guds tjeneste.

1: Tabernaklet. (2 Mos 30:26-28. 40:1-11.)

Vitnesbyrdets ark, skuebrødsbordet, lysestaken, røkofferalteret,

brennofferalteret, tvettekaret, karene.
2M 30:26-28
26 Med den skal du salve sammenkomstens telt og vitnesbyrdets ark
27 og bordet med alt som hører til det, og lysestaken med alt det som hører til den, og røkofferalteret
28 og brennofferalteret med alt som hører til, og karet med sitt fotstykke.

2: Patriarkene Abraham, Isak og Jakob er også omtalt som Herrens salvede.

Sal 105:15
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!

3: Aron og hans sønner som var prester ble salvet.

2M 30:30
30 Du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene meg som prester

2M 40:12-16
12 Så skal du føre Aron og hans sønner fram til inngangen til sammenkomstens telt og vaske dem med vann.
13 Og du skal kle Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest.
14 Hans sonner skal du også føre fram og kle dem i underkjortlene.
15 Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt.
16 Og Moses gjorde så. Han gjorde i ett og alt slik som Herren befalte ham.

4: Konger i Israel ble salvet.

Saul salves:
1Sam 9:16
På denne tid i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk av filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg.

1 Sam 10:1
Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salver deg til fyrste over sin arv.

1 Sam 15:17
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salver deg til konge over Israel.

David salves:
1 Sam 16:1
Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå av sted! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har utsett meg en av hans sønner til å være konge.

1 Sam 16:13
Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens And kom over David fra denne dagen og siden. Så bror Samuel opp og gikk til Rama.

Jehu salves:
I Kong 19:16
Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

5: Til tider ble profeter salvet.
I Kong 19:16
Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Forbildene i disse ting, når det gjelder ting og personer, peker fram på Herrens salvede. De fleste bibeltolkere ser at den hellige salvingsoljen er et bilde på den Hellige Ånds tjeneste, med inspirasjon, lys og kraft til den som er salvet. Etter fristelsen i ørkenen gikk Jesus inn i synagogen i Nasaret. Der gav de ham bokrullen og han leste:

Luk 4:18-19.
18 Herrens Ånd er over meg, for han har salver meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,
19 for å forkynne et nådens år fra Herren

Herrens salvede.
Det hebraiske ord for salvede er: Mashiyach, og taler om den salvede, vanligvis benyttet i forbindelse med en bestemt person, som konge, prest, profet eller hellig. Det peker i GT fram til Messias, Jesus Kristus.

Uttrykket «Hans salvede» er først brukt av Hanna i hennes sang til Herren i forbindelse med Samuels fødsel.

1Sam 2:10
Hver den som strider mot Herren, skal bli forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren dømmer jordens ender. Han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn.

1: Kong Saul er omtalt som Herrens salvede:
I Sam 26:9
Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet?

2: Kong David er omtalt som Herrens salvede.
2Sam 19:21
Men Abisai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sime’i late livet, han som har forbannet Herrens salvede?

2Kron 6:42
Herre Gud! Vis ikke din salvedes åsyn tilbake! Kom i hu den rike miskunn som du har love David, din tjener!

3: Messias, Davids sønn, er omtalt i profetene og i de messianske salmene som Herrens salvede.
Sal 2:2
2 Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

Dan 9:25-26
25 Du skal vite og forstå: Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
26 Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet

Ap 12:10:
Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.

Den nytestamentlige menighet har fått del i salvelsen. Det er derfor menigheten er kalt for Jesu legeme.
2 Kor 1:21-22
21 Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud.
22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter

1 Kor 12:27
27 Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.

1 Joh 2:20
Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt.

1 Joh 2:27
Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere.

I disse skriftsteder er det kan hende noe du undrer deg over, og det er spesielt verset fra 1 Joh 2,20. Der står det: Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt). Spørsmålet kommer naturlig: «Vet et menneske som er salvet alt? Alle ting?

Legg merke til dette jeg nå skriver:

Gud har gitt Den Hellige Ånd til menigheten som en talsmann, veileder osv. Og for den personlige troende har han skapt mulighet for at man kan får barnekårets ånd som gjør at vi kjenner at Guds Ånd vitner med vår ånd at vi er Guds barn. Vi kan bli fylt med Den Hellige Ånd, som gir oss styrke i vårt personlige kristenliv både gjennom å lese Bibelen, å be og å fungere som en kristen. Man kan oppleve å bli døpt i Den Hellige Ånd og dermed også oppleve å få prise Jesus i tunger.

Når det gjelder salvelsen så skal du legge merke til at denne ble gitt til mennesker i forskjellige tjenester i menigheten. Det gjelder i Det Gamle Testamente og også Det Nye Testamente. Og det er disse som hver for seg blir utrustet av Den Hellige Ånd til å vite alt som tilhører den tjeneste de er kalt til.

A være sammenføyet med hodet som er Kristus, betyr å bære med seg den profetiske, kongelige og prestelige salvelse. I sin helhet har Gud gitt dette til menigheten. Til slutt skal vi se litt på disse ting.

1: Profetisk salvelse:

Ordets tjeneste. Nadegavenes tjeneste.
Ef 4:9-11
9 Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler?
10 Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.
11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

1 Kor 14:1
Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!

2: Kongelig salvelse:

Autoritet, styring, makt over det som bryter ned.
1 Pet 2:5-9
5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.
8 Det er disse som snubler ved sin vantro mot Order – til det er de også satt.
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

Matt 16:16-18
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbarer dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

3: Prestelig salvelse:

Forlikelse, forbønn, bønn, tilbedelse.
1 Pet 2:5
og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.

De frelstes sang i himmelen:
Ap 5:8-10
8 Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner
9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

14. februar 2021 By Oddvar Linkas

De vise menn fra Østen

Historien om vise menn fra Østen som kom for å se Jesus, er en vel kjent historie som er hentet fra Bibelen. La oss lese den før vi går videre:

Matt 2:1-11
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’* dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.
9 Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var.
10 Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. Il De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Vi skal reflektere over historien om de vise menn, og det er mange ting vi kan trekke fram av den historien som kan gi oss et langt annet perspektiv enn det vi vanligvis kan danne oss av et eller annet julekort. Selve bildet på et slikt kort er greit nok, men historien som ofte blir fortalt og illustrert både i filmer og sketsjer, er nok ikke reell og sannsynlig.

Det er historier og det er sanger om de vise menn fra Østen. Noen ganger er det snakk om konger, andre ganger er det snakk om at det var tre av dem. Andre ganger igjen om at det var hedenske stjernetydere, osv.

Jeg skriver ikke dette hefte for å lage en «lære» om dette tema, men bare for å gi noen refleksjoner som kan hende vil sette vår tanke i et annet forhold til en meget kjent bibelsk historie. Jeg låser ikke fast hver detalj i denne refleksjonen, men ser sannsynligheten i at ting kan være enda mer vekkende for vår oppfatning av hva som skjedde.

Denne hendelsen har skapt mange spørsmål, og det kan være interessant å se på noe som i alle fall alle kristne burde vite svarene på. Hvem var disse vise menn? Var de hedenske, mesopotamiske astrologer? Hva var «stjernen» de fulgte? Hvor kom de fra?

Kan vi finne at Bibelen sier noe som kan lede oss til å finne svar på noen av disse spørsmål? Ikke fordi det har noen betydning for din og min frelse, men kan hende for å få oss til å hente den mest mulig rette forklaring på ting ut fra Guds eget ord. Ikke alt i Guds ord er like lett å sette i sammenheng for å finne svar på spørsmål, og vi skal også se i øynene at det er ikke alt vi opplever i livet som Bibelen gir oss svar på.

Finis Jennings Dake skrev en «reference Bible» som han dedikerte til sin hustru. Han hadde arbeidet på denne boken i 40 år. Han ble kjent med Guds ord, og da han var ferdig møtte han opp i et radioprogram der de skulle stille ham spørsmål. Han hadde lovt dem å svare på alle deres spørsmål med skriftsteder fra Bibelen. Spørsmålene kom, og skriftstedene med svar kom også, det ene etter det andre. Plutselig fikk han spørsmål som gjorde at han stanset opp for å tenke. Og de sa til ham: «Kan du ikke svare på dette spørsmålet?» Da svarte han: «Svaret på dette spørsmålet har ingen verdi, fordi Bibelen ikke gir svar på det!»

Hvilket svar! Og jeg tror faktisk det er sant også at alle de spørsmål som Bibelen ikke kan gi oss svar på har liten betydning i vårt liv.

Likevel skal vi ta litt tid for å lese en del i Bibelen og se om vi kan danne oss noen tanker om hvor de vise menn kom fra, og hvem de egentlig var.

Av evangelieforfatterne nevner bare Matteus denne historien. Markus og Johannes skriver ingenting om Jesu fødsel, mens Lukas, som skriver mest om hendelsene rundt hans fødsel, heller ikke nevner denne hendelsen. Matteus. enkle, korte fortelling har utløst mye fantasifull spekulasjon gjennom århundrene, og vi vil se på noe av det når vi svarer på noen spørsmål.

Var de astrologer?

Den første «vise menn myten» som vi burde stille spørsmål ved er tradisjonen om de «tre konger». Bibelen sier ikke noe om hvor mange de var som kom for å se Jesus. Selv om Matteus nevner tre typer gaver de ga til Jesus, kan det ha vært to, tre eller flere av dem. Noen har selv trodd at det kan være så mange som tolv!

Uansett hvor mange det var, kommer spørsmålet: «Hvem var de?» Fordi de vise menn så og fulgte en «stjerne», tror mange at de var hedenske astrologer. Men i hele Skriften fordømmer Gud sterkt astrologi. Legg merke til noen ganske tydelige eksempler:

5 M 4:19
Når du løfter dine øyne opp til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg forføre, så du begynner å tilbe dem og dyrke dem. Det har Herren din Gud overlatt til alle folkene under himmelen.

5 M 17:2-3+5
2 Dersom det finnes hos deg, i en av byene som Herren din Gud gir deg, en mann eller kvinne som gjør det som er ondt i Herrens, din Guds øyne, så han bryter hans pakt,
3 og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder og tilber dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær,
5 da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjort denne onde gjerning, ut til byens port. Og enten det er en mann eller en kvinne, skal du steine dem, så de dør.

Jes 47:13-14
13 –La dem stå fram og frelse deg, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over deg!
14 Se, de er som halm, ilden brenner dem opp, de kan ikke redde sitt eget liv fra flammenes makt. Det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte omkring.

I tillegg visste de vise mennene som besøkte Jesus, på forhånd hvem de skulle besøke, og at formålet med besøket var å tilbe Ham (Matteus 2:2, 11). Det er svært lite sannsynlig at hedenske, avgudsdyrkende astrologer ville dra ut på en reise mange, mange mil for å gi ære til sønn av en gud som de ikke tilba. Med dette beviset kan vi være ganske sikre på at disse ikke var hedenske astrologer. Hva var stjernen? Mange historikere har forsøkt å fastslå datoen for Jesu fødsel ved å lete etter tider for kometer, meteorer, supernovaer, planeter og lignende. Hva var «stjernen» som førte de vise mennene til Jesus Kristus i Betlehem? Var det en fysisk stjerne i det hele tatt? Uansett hva det var, var «stjernen» (gresk aster) definitivt av mirakuløs opprinnelse; det var ingen vanlig, fysisk stjerne. For eksempel hadde den evnen til å bevege seg. Matteus skriver at stjernen «gikk foran dem, til den kom og stod over stedet hvor det lille barnet var» (Matteus 2:9). Ingen stjerne vi noen gang har sett kan gjøre det! Selv meteorer brenner opp i atmosfæren – de kan ikke endre retninger og stoppe over et bestemt sted! «Hans stjerne» (vers 2) var muligens en engel. Disse åndelige vesener har et strålende utseende som en strålende stjerne, og de kan sikkert bevege seg og endre retninger for å vise noen veien. Stjerner i Bibelen symboliserer ofte engler, for eksempel:

Job 38:7
mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

Ap 12:4+7
4 Med sin hale drog den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.
7 Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.

Hva er de vise menn? Bibelen nevner to type vise menn:

1: Hedenske vismenn.

Jer 39:3-13
3 Da kom alle Babel-kongens stormenn inn og satte seg i Midtporten. Det var Nergal-Sareser, Samgar-Nebu, Sarsekim, den øverste hoffmannen, Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle de andre stormennene hos Babels konge.
13 Da sendte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og Nebusasban, den øverste av hoffmennene, og Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle Babel-kongens stormenn,

Imidlertid har den siden blitt korrekt nevnt som «chief magus». De beste oversettelse myndighetene sier at «magus» «vismann (en entallsform form av «magi») kommer fra et gammelt Pahlavi persisk ord mag eller mog, som betyr «prest» eller «stor en». Således var en mann ved navn Nergal-Sharezer Babylonians «rabmag» eller «øverste magus» på denne tiden (ca. 586 f.Kr.) da de inntok Jerusalem. Babels vismenn var hedenske leger, prester og lærde menn, og det er sagt at fra dem nedstammet en ond linje til perverterte prester og trollmenn (sa at denne nedstammingen skulle inkludere Haman i Esters bok og Barjesus eller Elymas i Apostlenes gjerninger 13). Det er egentlig ikke sannsynlig at de som i Matteus 2, som ville tilbe den jødiske nyfødte kongen, kunne bli inkludert med slike menn!

2: Gudfryktige vismenn. Daniel 2:48 gir oss et raskt glimt av et annet slag:

Da forfremmet kongen profeten Daniel og ga ham mange gode gaver, og han gjorde ham til hersker over hele Babel-provinsen og øverstkommanderende over alle de vise mennene [chakkiym) i Babylon. Ved hjelp av Brown, Driver & Briggs Hebrew Lexicon kan vi definere noen av nøkkelordene: «‘ promoted «(rebah)-for å vokse lenge, høy eller stor; å øke; å gjøre det bra. >> Hersker «(shelet) – å ha makt, & herske (over), for å gjøre hersker. »» Sjef «(rab) – (adj.) Stor; (n.) en kaptein, en sjef. » Administrator «(cegan) – en guvernør.»>» Vise menn «(chakkiym) – (adj.) Klokt; (n.) en vis mann.

Verset forteller oss at den babylonske kong Nebukadnesar løftet Guds tjener Daniel til den øverste leder for alle vismenn i Babel.

Dan 2:48
Deretter gjorde kongen Daniel til en stor mann. Han gav ham mange rike gaver. Og han satte ham til herre over landskapet Babylon og til øverste leder for alle Babels vismenn.

Han gjorde Daniel til en hersker, en tjenestemann med stor makt over sitt rike. Denne kampanjen gjorde Daniel til sjef eller herre over alle de andre vise mennene (magi) i Babel. Denne handlingen fra Nebukadnesar ga Daniel makt og mulighet til å gjøre betydelige endringer i måten magien drev i Babylon. Han har kanskje hatt dette oppdraget i resten av sitt lange liv, og en så lang periode ville sikre at mange av hans endringer ville fortsette å fungere. Vi kunne også spekulere på det, å forstå profetien om de sytti uker (Daniel 9:20-27), han kunne ha inspirert sine vise menn til å være våkne for å se etter merkelige ting i Judea rundt denne tiden. Vi bør også huske at et stort antall av jøder, levitter og benjaminitter fortsatt bodde i Babylon og de omkringliggende områdene, for bare en liten andel av jødene kom tilbake fra eksil til Jerusalem (Esra 2: 64-67). Noen av dem, for eksempel Daniel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, kan ha vært vismenn eller guvernører. Det er da mest sannsynlig at de vise menn som besøkte det lille Jesusbarnet, ville komme under denne andre kategorien av gudfryktige, høytstående herskere.

Til slutt, hvor kom disse vise mennene fra? Som forklart i Francis W. Uphams bok, The Wise Men (1869), er det to greske uttrykk for «Øst» brukt i Matteus 2:1-2, 9. For det første, i vers 1: «Nå etter at Jesus ble født i Betlehem i Judea i kong Herodes dager, se, da kom vise menn fra østen til Jerusalem.» «Østen» er tonn anatolon, det felles greske uttrykket for østlige regioner», særlig langt unna.

For det andre, i vers 2 og 9:

«Hvor er jødenes konge som er født nå? For vi har sett hans stjerne i øst og er kommet for å tilbe ham.» …

Da de hørte kongen, gikk de bort; og se, stjernen de hadde sett i øst, gikk foran dem, til den kom og stod der hvor det lille barnet var.

I begge versene er «øst» te anole, bokstavelig talt, «den stigende», noe som kan bety at vismennene så stjernen da den først dukket opp – da den stod opp- eller at de så den fra deres utsiktspunkt øst for Jerusalem, retningen der hvor solen står opp. Det sistnevnte er mest sannsynlig. Mens de var et sted øst for Jerusalem, så de stjernen, og den førte dem vestover.

Det viktigere uttrykket kommer da fram i vers 1. De vise var fra øst», et eller annet land langt fra Judea. Dette kunne ikke bety Arabia av to grunner: 1) Det nye testamente identifiserer Arabia i Galatia. Gal 1:17, derfor ikke derfra. 2) Selv om vi vet at Arabia er øst og sør for Palestina, er det ofte uttrykk for at Arabia skal ligge i sør, ikke øst.

Videre ville et nærliggende land ha blitt spesifisert spesielt og kvalifiserer ikke som «fjernt».

I det fjerne øst lå det partiske imperiet, lite kjent i dag, men det konkurrerte med det romerske imperiet i verden på den tiden. Partia inkluderte alle de erobrede landene i Babylon, Persia, Bactria og mange andre land på østsiden av elven Eufrat. Det var til disse landene at assyrerne hadde forvist noen av Israels gamle familier, og mange av deres etterkommere hadde bodd i den regionen.

Cyclopedia av bibelsk, teologisk og kirkelig litteratur av John J. McClintock og James Strong, sier i sin artikkel «Vismenn», at noen av de gamle vismenn holdt Abraham for å være en av deres forfedre. Hvis dette var sant, ville det være greit for oss å tro at de vise menn var israelitter som ønsket å ære han som kunne være deres rettmessige konge, spesielt siden den mirakuløse stjernen også bekreftet hans fødsel.

Samlet viser dette bibelske og historiske bevis at vismennene i Matteus 2 ikke var hedenske astrologer hvis observasjoner av de himmelske legemene førte dem til spedbarnet Jesus. Snarere var de sannsynligvis gudfryktige etterkommere av Israels eksil hus som ble ført til Betlehem mirakuløst. Sannsynligvis var også stjernen som ledet dem en engel.

Jeg vil også ta med meg flere refleksjoner når det gjelder stjernen: Vi blir først fortalt av de vise menn: «Vi har sett hans stjerne i øst.» De vise mennene visste at dette ikke bare var noen stjerner. Det var hans stjerne – det er stjernen til Messias. Dette inkluderer også de kjente profetiene i

4 M 24:17
Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel.

Og i
1M 49:9-10
9 En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg – han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham?
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.

Men hvor har stjernen dukket opp? Det er faktisk mye tvetydighet i uttrykket «stjerne i øst.» Dette kan bety at de så stjernen i vestlig himmel mens de fortsatt var i øst. Eller det kan bety at stjernen hadde dukket opp i øst. Ordet for øst er(anatole). Dette betyr faktisk en stigning i lys. Dette kan bety at uttrykket refererer til Messias som Morgenstjernen. Dette ville passe for eksempel med hva Peter sier i

2Pet 1:19
Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.

Og med Jesu egen beskrivelse om seg selv i

Ap 22:16
Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ælt, den klare morgenstjerne.

Morgenstjernen er også en referanse til planeten Venus, når den vises om morgenen, men stjernen til Messias kan ikke være Venus eller noen annen planet, av grunner som er nevnt nedenfor.

Jeg vil tro at denne stjernen ikke er et astronomisk objekt. La oss undersøke hva denne stjernen faktisk gjorde. Stjernen dukket opp i det øyeblikket Jesus ble født, og var synlig for de vise menn. Hvis de så stjernen over Israel, ville det tyde på at stjernen ikke var astronomisk fordi stjerner ikke stiger opp i vest – de stiger i øst. Hvis den steg opp i øst, da må det ha vært spesielt, for stjernetydere ville ikke hatt problemer med å anerkjenne planeten Venus.

Tradisjonelle bilder viser de vise mennene som reiser over ørkenen og følger en stjerne. Matteus 2 sier imidlertid ikke at de fulgte stjernen til Israel. Faktisk synes det ut fra deres reaksjon at stjernen var nettopp vist seg i

Matteus 2:9.
Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem

Hvordan kunne en stjerne i universet gå foran de vise menn? Det kunne den ikke. Betlehem er sør for Jerusalem. Stjerner beveger seg ikke mot sør eller øst, de beveger seg vestover. Og ingen vanlig stjerne stopper over et hus slik denne stjerne gjorde.

Faktisk betyr det greske ordet som har blitt oversatt som stjerne, (aster) noe som er strødd eller plassert. Hva kunne det være som kunne bevege seg lett, fra vest til øst hvis det skulle være, som sterkt lys? En tanke som dukker opp er at det kunne faktisk være ildstøtten.

Videre ledet du dem om dagen med en overskyet søyle, og om natten med en brannstamme, for å gi dem lys på veien som de skulle reise.

Neh 9:12
Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på den veien de skulle gå.

Denne effekten er sett i Guds nærvær ved tabernaklet (møteteltet):

Da skjulte skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. Og Moses kunne ikke komme inn i sammenkomstens tabernakel, fordi skyen hvilte over den, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. Hver gang skyen ble tatt opp over tabernaklet, skulle Israels barn gå videre i alle deres reiser. Men hvis skyen ikke ble tatt opp, reiste de ikke til den dagen den ble tatt opp. For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og det var ild over det om natten for hele Israels hus for alle deres reiser.

2M 40:34-38
34 Da dekker skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35 Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36 Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt Israels barn opp. Slik gjorde de på alle sine ferder.
37 Men när skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp, men ventet til den dag da den løftet seg igjen.
38 For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øyne på alle deres ferder.

Denne effekten er ofte kjent som Guds Shekina herlighet, fra det hebraiske ordet for hvile, shâkan.

2 M 40:35
Moses kunne ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

Fordi denne Shekina-herligheten var et lys som kunne bevege seg og kunne peke på Guds nærvær, vil jeg nok påstå at stjernen nevnt i Matteus 2 ikke var et astronomisk objekt, men faktisk noe som Gud sendte spesielt, som en engel eller det vi kan se i Det Gamle Testamente som Shekina, Guds herlighet. Det var jo Guds engel som gikk foran dem i ørkenen.

Denne hendelsen skjedde muligens to år etter Jesu fødsel.

De kom til Betlehem, og de fant at Jesus, Maria og Josef nå var i et hus, ikke i en stall. De var klar over den lovede Messias fra deres tidligere leder, Daniel, og fra profeten Bileam. Under Daniels lederskap og innflytelse hadde mange av dem uten tvil vendt seg fra sin hedenskap til å tilbe den sanne Gud. De var imidlertid uvitende om at Messias skulle bli født i Betlehem, fordi Mikas profeti ble mottatt mange år senere og mange mil unna Israel. Deres hensikt var å søke Messias for å tilbede Ham. Lyset førte dem fra Jerusalem til huset i Betlehem.

Hendelsene til Matteus 2 er enda mer spesielle enn det tradisjonelle julekortbildet. Og når de kom for å tilbe Messias førte de fram en egen profeti i sitt valg av gaver.

Gull: En gave til en konge.

Røkelse: Dette er åpenbart en røkelse som brenner, og representerer bønn. Den ble brukt av prester, og indikerer Messias prestens natur.

Myrra: En duftende parfyme, brukt til balsamering av kropper.

Dette betyr at denne gaven kan ses som profetisk om Messias død.

De tre gaver sammen understreker også Messias tjenester som profet, prest og konge.

Vårt svar når det gjelder de vise menns oppgave var å tilbe Kristus, Jesus Kristus – vår profet, prest og konge.

Dette skulle også være vår intensjon når vi gjør våre refleksjoner om det vi leser i forbindelse med Jesu fødsel. Det Jesus har gjort for oss, vi som var langt borte. Vi var jo utenfor alle pakter og løfter som i Det Gamle Testamentet var gitt til jødene. Men ved Jesu fødsel, død og oppstandelse, ved at han kom og åpenbarte seg både som konge, prest og profet for en hel verden, kunne også vi få del i den frelse som han har latt oss oppleve.

Det er nok viktig for oss, i stedet for å støtte oss til verdslige tradisjoner og tanker om ting, at vi heller støtter oss først og fremst til det vi kan finne ut av hva Bibelen sier, og som også i de fleste tilfeller kan bekreftes av det historien forteller.

1
2
3
…
9
Neste side »

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Frykt ikke!

Veien tilbake til Betel

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Med Jesu fødsel gikk det således til

«MARIA, Jesu mor»

LØVEN OG LAMMET

Test

Den Hellige salveoljen og bruken av den!

De vise menn fra Østen

Lydavisa 1-2021

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD