Care Mission

By

DEN HELLIGE ÅNDS VIND

DEN HELLIGE ÅNDS VIND

Gjennom Bibelen er det  flere symboler på Den Hellige Ånd. Gjennom disse symbolene lærer vi hvem den Hellige Ånd er, og hvordan han manifesterer seg og påvirker sitt folk.
Den Hellige Ånd er vår hjelper. Han er den som Jesus talte om da han sa: «Han skal ta av mitt og gi til dere».
Alt det Jesus ønsker å formidle til deg og meg i dag formidles ved den Hellige Ånd.

Jeg vil nevne noen av Bibelens  symboler på den Hellige Ånd:
Vann: Dette er bildet på en rensende prosess og en livgivende prosess. Vi kan nevne skriftstedet som taler om et vannbad i ordet. Det er når Ånden gjør Ordet levende.

Ef 5:26:
for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
Ild: Ilden er også rensende. Samtidig er den lysende, og den har evne til å sette noe i brann.
Rom 12:11:
Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!

Olje: Olje er legende og helbredende. Den fjerner smerte, er trøstende og når vi leser i Bibelen om mennesker som settesi tjeneste for Gud så er den innviende.

Due: Den er lett, fredelig og trøstende. Den er  veiledende, og kan gi advarsler.
Duen som Noah slapp ut av arken fortalte at jorden hadde tørket opp:

1M 8:11
Duen kom til ham da det led mot kveld, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
Ånden kom også i en dues skikkelse og forkynte hvem Jesus er:
Luk 3:22:
Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.
Så kommer vi til vinden.
Det var vinden som åpnet det røde hav, (det var vinden som lukket igjen)
2M 14:21
Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten.
2M 15:10
Du blåste med din ånde, havet skjulte dem. De sank som bly i de veldige vann.

Vinden åpnet veien for dem da de dro ut fra Egypt, og vinden fikk vannet til å komme tilbake og ødelegge Israels fiender. Den Hellige Ånd åpner vei for sitt folk, men han kan også  stenge veien for de ugudelige.

Det var vinden som tørket opp flomvannet fra jorden etter at det hadde regnet i 40 dager og 40 netter.

1M 8:1
Og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
Det var vinden som sendte gresshopper på egypterne, og det var vinden som tok dem bort.
2M 10:13
Og Herren lot en østavind komme over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østavinden gresshoppene med seg.
2M 10:19
Og Herren vendte vinden, så det ble en meget sterk vestavind. Den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i Rødehavet. Det ble ikke én gresshoppe tilbake i hele landet Egypt.
Det var en vind fra Herren som brakte vaktler til israelittene da de ropte etter kjøtt under sin vandring i ørkenen.
4M 11:31
Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet,
Det var vinden som kom når de første disipler skulle oppleve kraften som skulle istandsette dem til tjeneste og på den måte innvie den nytestamentlige menighet:
Apg 2:2
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.
Vinden snakker om Guds kraft og det snakker om forandring:  Når Guds vind blåser, skjer det en forandring.
Når jeg skriver dette stykket er jeg sikker på at noen som leser det ønsker en forandring i sitt liv. En forandring som kan gjøre at de med et villig hjerte vil tjene Jesus og leve for ham.  Du trenger Guds kraft, Guds vind til å blåse gjennom livet ditt akkurat nå og gjøre en forandring.
Du vil kjenne i din ånd at forandringen er på vei, og at den åndelige vinden gjør sin gjerning.Det var ikke ilden i dalen den dagen, det var ikke oljen, det var ikke vannet og det var ikke en due som førte til at de døde ben i dalen kom til liv.
Esek 37:9
Da sa han til meg: Profetér og tal til Ånden! Profetér, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Herren: Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende!

Det var Guds vind, himmelenes vind, Guds kraft, Guds åndepust.

Noen ganger trenger vi ilden, noen ganger trenger vi oljen, noen ganger trenger vi vannet og noen ganger trenger vi duen.

Men når du trenger en forandring, når du trenger å oppleve livsånden gjøre deg levende, når du trenger Guds kraft til å komme inn i livet ditt og  reise opp noe i livet ditt som er iferd med å dø, eller som alt er dødt,  behøver du  Åndens vind til å blåse over ditt liv.

By

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

I dette stykket vil jeg gjerne peke på noe som for mange enda er en hemmelighet. Jeg vil gå ut fra et vers som er hentet fra:

Luk 18:12
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.
Verset er hentet fra fortellingen om fariseeren og tolleren som gikk sammen opp til templet for å be.
Vi vet at tollerens bønn ble hørt og at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, men ikke fariseeren.
Fariseeren forsøkte å holde Det Gamle Testamentets bud og forskrifter, men eide ikke intensjonen som skulle gjøre at han fulgte dette på rette måten.
Fasten og givertjenesten har en forbindelse med hverandre. Kan hende uten å vite det så nevner fariseeren begge deler i sin bønn, og han roser seg av at han holder noen av de påbud som Bibelen gir.
Helt motsatt av denne bekjennelsen står det skrevet:
Matt 6:17-21
17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Du ser igjen at fasten har en sammenheng med givertjenesten.Fasten er for det første en god ting for menneskets kropp, og den innebefatter mer enn bare et avhold fra mat. Men dette skal jeg ikke berøre her og nå.
Fasten er også anbefalt av Gud fordi den har en mye større betydning enn at man avholder seg fra mat og andre ting. Som nevnt så er den knyttet til at vi skal være med å gi.
Jesaja gir oss en hilsen fra Gud om nettopp dette:
Jes 58:7-10
7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt,
10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.
Dette avsnittet taler tydelig om fastens hensikt. Det tales om å kunne legge noe til side som man kan hjelpe andre med.
For oss som lever i den vestlige verden har vi kan hende ikke så stort behov for å sette noe til side for å kunne gi, men likevel tror jeg at det er mye man kan gjøre for enda mer å kunne støtte Guds verk som i det hele går ut på å gi. Først og fremst å GI evangeliet til mennesker som er fortapt og uten Gud i verden, deretter også å kunne gi brød og et sted å bo for de fattige. Dette går hånd i hånd. Og vi ser dette tydelig i fortellingen der Jesus metter fem tusen menn pluss kvinner og barn i ørkenen.
Han hadde først forkynt evangeliet for dem, og deretter gir han dem en mirakuløs bespisning.
Men også dette tolket mange av menneskene feil, og begynte å tenke på seg selv, i stedet for sin neste. De prøvde å gjøre Jesus til konge. De forsøkte å finne en utvei slik at en mirakelmann skulle gi dem alle ting uten at de selv behøvde å gjøre så mye.
Tanken på å kunne FÅ NOE er mer sentral enn tanken på å GI NOE.
Desverre misbruker også mange «store» forkynnere Guds ord ved å vende menneskers hjerter bare til å kunne FÅ. Og dersom de taler om å GI, da er det også med undertonen om at de kan FÅ.
Gud ønsker å gi oss frelse, helbredelse, utfrielse, et godt og verdig liv. Dette er sant og det er en visshet vi alle som troende skal ha i våre hjerter.
Det er en kjensgjerning at Herren lønner tilbake dersom du gir, men din hensikt med å gi må ikke være for å få. Da kommer givertjenesten inn med et feil fokus.
La oss nå samle oss om den sunne lære når det gjelder å gi.
Bibelen forteller oss at vi som troende ikke skal tenke så mye på vårt eget, men på andres beste.
Fil 2:4
Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.
Det er også litt spesielt å se på et endetidstegn som bekrefter det jeg nettopp har skrevet, nemlig at menneske søker bare sitt eget. Når Paulus skriver om endetiden sier han:
2Tim 3:2:
For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, osv.
Han begynner faktisk med på si at de skal være egenkjærlige, og som et tillegg til dette kommer pengekjærhet.
Leser vi om disiplene og apostlene på Jesu tid finner vi at de var villige til å gi. De var villige til å også gi sitt liv.
I vår materialistiske verden ser vi mer og mer en tendens der mennesker søker etter mer av det og mer av det. Guds ord sier faktisk at  vi ikke  skal samle oss skatter i denne verden.
Vi hører også iblant om at Guds ord oppmuntrer oss til å arbeide med våre hender.
2Tess 3:10:
For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.
Men det er et skriftsted som jeg gjerne vil dele med dere, og det står i
Ef 4:28:
Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!
Jeg beskylder ingen av dere for å stjele, og det er ikke det som er hovedpunktet i det jeg ønsker å minne om. Men det står at vi skal arbeide, ikke for å samle til oss selv og glemme Guds sak, men for at vi skal ha noe å gi til dem som trenger det.
Dette er misjonens oppfordring og oppmuntring. Ved å være med å gi av dine timelige gaver kan du vinne sjeler for himmelen.
Jeg kan ikke avslutte dette stykket uten også å fortelle deg et resultat av din givertjeneste.
Dersom du gir av et glad hjerte og fordi du forstår at dette er med å fremme Guds sak, da følger en helt spesiell velsignelse med din tjeneste.
Jeg vil oppmuntre deg til å gi av hele ditt hjerte, og med glede. Noen tenker kan hende «Mitt offer er så lite. Jeg greier ikke å gi så mye som mange andre». Da vil jeg minne deg om hva en evangelist sa en gang da de skulle ta inn offer i menigheten. Han sa: «Nå skal vi ta inn offer, og jeg vil fortelle deg at Gud ser ikke på det du gir».  Det var mange som slappet fullstendig av fordi de tenkte at da er det jo ikke nødvendig å gi så mye. Men de ble overrasket da evangelisten fortsatte med å si: «Gud ser på det du har igjen».
Jeg synes dette er en fin måte å fortelle om nødvendigheten av å gi. Enken som gav 2 skjerver, hun ga mest av dem alle fordi hun ikke hadde noe igjen.
Enken i Sarepta ga profeten alt hun hadde igjen av mat i huset, og hun ble velsignet ved at hennes oljekrus og melkrukke ikke ble tom så lenge tørkeperioden varte.
Er vi villige til å gi, er også Herren den som lønner tilbake.
Jeg er glad at jeg kan henvende meg til dere som av hele deres hjerte er med å støtte arbeidet i Care Mission. Hver dag er dere i mine bønner og jeg vet at Gud hører bønn og lønner dem som søker ham i sannhet. Jeg kan ikke greie å takke dere nok for den innsats dere gjør både med forbønner og midler som dere sender inn. Jeg tror at dere alle har opplevd dette skriftstedet:
Apg 20:35
På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.
Gud velsigne dere!

By

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

Den korte Ruts bok i Bibelen er historien om hvordan en hedensk jente som het Rut kom for å bli en del av israels paktsfolk. Vi ser hvordan denne unge kvinnen forfølges av nåde og bringes ut av sin elendige tilstand. Dette er en historie om forløsning, kjærlighet, nåde og håp.

I disse første syv versene av Ruts bok blir vi introdusert til familien til en mann som heter Elimelek, som levde under dommernes dager, vers 1. Det er den triste historien om en mann som velger å gå bort fra Guds plan for sitt liv. Som et resultat av sin beslutning, betaler han og hans familie en veldig høy pris.
Vi blir fortalt at Elimelek tar familien med til et sted som heter Moab. Moab lå rett over Jordanelven, øst for det lovede landet. Der bodde folk som tilbad hedenske guder. Moabittene var etterkommerne til en mann som heter Moab, som var sønn av et insest forhold mellom Lot og hans døtre, 1 Mos. 19: 30-38. De var et stolt folk, kjent for sin lovløshet, umoral og brutale vold, 3 Mos. 18: 24-25; Salme 60: 8. De angrep og sto imot Israel, og de forsøkte å ødelegge Guds folk under Israels ørkenvandring, 4 Mos. 23-25;
5 Mos. 23: 3-6. Dette var et folk som var imot Gud og hans veier. I Salme 60:10 sier Gud dette, «Moab er mitt vaskefat . . .» Denne setningen betyr at de var en foraktet ting, sammenlignet med et kar som inneholder vann som skal brukes av slaver for å vaske føttene til en erobrende helt. Gud sier at de er ingenting, og at de vil bli redusert til den laveste form for slaveri! Likevel var de et folk som kunne blitt frelst hvis de omvendte seg fra sine synder.

Det er denne foraktede og onde nasjonen som Elimelek flytter sin familie til. Her ser vi et bilde av den personen som frivillig vender tilbake fra Guds ting og betaler en forferdelig pris.

Vi skal se på omstendighetene som de rømte fra:
Det var en tredobbelt hungersnød i landet.

A. En materiell hungersnød i landet – Vers 1 beskriver situasjonen som Elimelek og hans familie opplevde. Vi blir fortalt at det var «hungersnød i landet». En hungersnød er en forlenget mangel. En tid når maten er i alvorlig mangel. Mens det var mangel på mat i landet på den tiden, var det ikke den eneste hungersnød som Israels folk møtte.

B. En moralsk hungersnød i landet – Vers 1 forteller oss at denne historien foregår under dommernes tid. Folkets holdning i disse dager er oppsummert i det siste verset i Dommernes bok 21:25. Det kan best beskrives som en tid med turbulens og sosial omveltning. Det var dager merket av lovløshet, avgudsdyrkelse, falsk religion, tyveri, drukkenskap, homoseksualitet, seksuell perversjon, vold, nasjonal splittelse, borgerkrig og ekstrem vantro. Dager om hvem vi kan si at det var ikke så annerledes enn de dagene vi befinner oss i.

C. En misjonær hungersnød i landet – Ofte brukte Gud hungersnød i det gammeltestamentlige tidsrom som et verktøy for disiplin. Da hans folk gikk bort fra ham, ville han nå ut til dem for å kalle dem tilbake til seg selv ved å sende en hungersnød, 5 Mos. 11: 16-17. 2 Krøn. 7: 13-14.
Ofte når vi går gjennom dette livet, vil Gud sende disse hungersnødsopplevelsene for oss også. Det kan ta form av en økonomisk hungersnød. Det kan være en fysisk hungersnød hvor fred og velvære vil bli borte. Det kan være en åndelig hungersnød når himmelen blir som kobber, og Herren virker veldig langt unna. Uansett hvilken form det tar, er det en hungersnød i livet ditt. Guds hensikt i disse tider er ikke å drive deg bort fra ham, men det er å trekke deg nærmere ham. Åp 3:19, 2 Kor 12: 9. Hvordan du reagerer på din hungersnødserfaring avgjør om det blir en tid for velsignelse i livet ditt eller en tid med ødeleggelse.

En tid for farlige valg
Som vi vil se i disse versene, reagerte Elimelek ikke riktig på hva Herren gjorde i hans liv. Legg merke til tre feil han og hans familie gjorde under denne hungersnødopplevelsen.

A. De valgte å forlate det lovede landet – Vers 1 forteller oss at denne mannen gjorde en bevisst beslutning om å forlate «Betlehem-Juda» for å dra til Moabs land. Navnet «Betlehem» betyr «Brødhus». For tiden levde ikke dette stedet opp til navnet sitt. Det var ikke noe brød i «Brødhuset» . Men mens det geografiske stedet ikke klarte å leve opp til navnet sitt, var det også det samme med Elimelek! Hans navn betyr «Min Gud er Konge.» Hvis det hadde vært sant om denne mannen, ville han ha visst at problemet ikke ville vare evig og at Gud ville ha tatt vare på sitt folk. Tross alt hadde Elimelek en nærtstående person som het Boas. Han bodde i Betlehem og syntes å gjøre det ganske bra til tross for hungersnøden, Rut 2: 1. Imidlertid valgte Elimelek å forlate sin arv i det lovede landet og dra bort til et land hvor Gud ikke ville velsigne ham.
Dette er noe som gjentas utallige ganger i Guds familie! Her er en person som bekjenner seg å være en «kristen». Men når en hungersnød kommer i deres liv, legger de skylden på Gud. Kanskje fikk de det ikke som de ville i menigheten. Kanskje det oppsto en prøvelse i livet deres, og de så ingen løsning. Kanskje de opplevde en finanskrise og ga også Gud skylden for den. De begynte å elske verden mer enn de elsket Herren. Uansett årsak valgte de å gå ut av det lovede landet av Guds velsignelse og å gå ut i verden for å leve livet på sine egne vilkår. Det er et ord for den typen av oppførsel: «Frafall»! Jeg er redd for at flere troende er i den stillingen selv om de ikke er villige til å innrømme det.

B. De valgte å leve i et forurenset land.
– Å forlate Israel å gå til Moab var å bryte Herrens klare bud, Jos. 23: 7, 12. Men Elimelek valgte den forbudte veien til Moab. Å forlate sin arv som Elimelek gjorde var å fornekte troen på Gud. Det var en total omvendelse fra Gud til verden. Du ser, for Elimelek og hans familie, forårsaket denne reisen til Moab en total adskillelse fra Guds ting. De kunne ikke tilbe i templet, de kunne ikke bringe sine offer, de kunne ikke holde de fester som var befalt av loven. De var helt isolert fra alt som hadde med Gud å gjøre. Ikke bare det, ved å flytte familien til Moab, eksponerte Elimelek sin familie for ondskap som de ville ha unngått hvis de bodde i Israel. For eksempel giftet begge disse guttene seg med hedenske kvinner. Det er aldri riktig for et Guds barn å gifte seg med en vantro, 2 Kor. 6:14. Disse mennene brøt Guds vilje ved å blande seg med dette hedenske stedet,
Esr 9: 1-2; Neh. 13:23.
Igjen, hvor mange ganger ser vi det samme som gjentas i livene til de som kaller seg Guds barn? Når en troende går bort fra Herrens ting, kan han eller hun muligens ikke tjene Herren som de burde. Men husk at det er ingen måte du kan ha det godt med Herren på så lenge du er skilt fra Guds ting! Når hans hus, hans ord, hans arbeid, hans tilbedelse og hans vilje ikke er prioriteringer i livet ditt, har det ingen ting å si uansett hva du selv sier. Ditt liv forteller at du er borte fra Herren! Hvis du går bort fra Gud, vil du finne deg selv i å gjøre ting du aldri trodde var mulig! Du vil se deg selv involvert i feil forhold og verdslige aktiviteter. Det er en farlig ting å velge verden i stedet for Herren!

C. Velg å bli boende på rette stedet. Denne familien gikk til Moab og der bodde de! Dette kan tyde på at Elimelek og hans familie ikke bare gikk inn i Moab, men at Moab også kom inn i dem. Hvem vet hvor langt inn i Moabs synd og samfunn denne familien ble ført. Jeg er sikker på at da de dro, tenkte de seg at det bare ville vare kort tid. Men dagene ble til uker, uker til måneder og måneder til år. Før de visste det, hadde 10 år gått, og de var lenger vekk fra Herren enn de noen gang kunne ha forestilt seg å være.
Dette er et eksempel på syndens bedrag! Det er mennesker som er i Moab i sitt hjerte, og du kan ikke engang se det! Uansett har de bestemt at Gud og hans plan for sitt liv ikke passer dem. Uansett årsak er de borte fra ham i dag. De trodde aldri at det ville komme så langt det har gjort, eller at de ville bli så lenge i en slik situasjon.

Slik fungerer det. Noen blir fornærmet i en menighet. En liten åndelig hungersnød. Kanskje den personen alltid har vært veldig aktiv og trofast mot Guds ting. Nå er de fornærmet og de forlater den menigheten. Kanskje de ikke er fornærmet, kanskje de «falt» for å gå et annet sted. Det betyr vanligvis at de er på vei til Moab! Uansett, de vandrer rundt og prøver å finne et nytt menighetshjem. Etter en stund finner de en menighet å bosette seg i. De dro til Moab og har aldri kommet tilbake!
Selvfølgelig kan det være slik: Du begynte å tillate små ting i livet ditt som alltid hadde vært helt utenkelig for deg. Før du visste det, gjorde du ting du aldri trodde du ville gjøre igjen.
Før jeg forlater denne tanken , vil jeg minne deg om at det å gå til Moab ikke alltid involverer en faktisk fysisk bevegelse. Det er folk som går regelmessig i menigheten, som betaler sin tiende, som lever et rent, moralsk liv, men de er likevel i Moab. Vi går til Moab åndelig når vi lar vår holdning bli dårlig. Når vi blir kritiske, raske til å finne feil hos andre, men er blind for feilen i våre egne hjerter. Da har vi gått til Moab.
Jeg har kanskje beskrevet din situasjon i dag. Ved å gjøre det er det ikke min hensikt å gni salt i dine sår. Målet mitt er å hjelpe deg med å komme deg ut av Moab og tilbake til «Brødhuset». Noen ganger er den eneste veien for oss å komme oss fra Moab, å bli konfrontert med våre avvik og vårt frafall!

En tid for dødelige konsekvenser
Synd har alltid sterke konsekvenser. Dette var tilfellet i Elimelek og hans families liv også.

A. Det var en disiplin i det hjemmet – Før Elimelek startet sammen med sin familie for å flytte til Moab, er det sannsynlig at han allerede hadde flyttet fra Gud i sitt hjerte. Du skjønner, ingen våkner opp en morgen og bestemmer seg for å forlate Gud! Det er en sakte prosess som gjør at den troende flytter lenger vekk fra Herren enn han noensinne kunne ha tenkt seg.
Når en frafallsånd begynner å manifestere seg i livet ditt, vil Gud begynne prosessen med å tale til ditt hjerte. Han kan gjøre det med en fortsatt svak stemme som han gjorde med Elia, 1 Kong 19:12. Eller han kan gjøre det med en profets tordenrøst som han gjorde med David, 2 Sam 12: 7.

B. Det var død i det hjemmet – Til tross for hans forhold til Herren, til tross for Guds velsignelser, til tross for Herrens inngrep i hans familie, flyttet Elimelek til Moab. Det som var en realitet i hans hjerte ble en realitet i hans liv! Etter at han hadde vært der en tid, døde han. Etter en stund døde også hans sønner.
Det er trist, men det er også sant. Du kan ikke rømme fra Gud.

C. Det var nederlag i det hjemmet – No`omi og hennes to svigerdøtre ble ensomme. I det samfunnet var de fattige enker uten barn som kunne forsørge dem. Disse kvinnene ble etterlatt i ensomhet, motløshet og nederlag. På grunn av de valgene de gjorde i livet, ble de tvunget til å betale en forferdelig pris. Alt som No`omi kunne vise til i Moabs land var tre gravsteiner. Alt hun hadde var hennes svigerdøtre, og hun kunne ikke engang sørge for dem. Disse kvinnene var i en desperat tilstand.
Syndens natur gir aldri noe godt til våre liv. Selv om det kan gi litt glede i kjødet på kort sikt, Heb 11:25. På lang sikt er det død, nederlag og motløshet. Hvis du vil ødelegge familien din, ødelegge ditt liv og de du elsker, da kan du bare vandre til Moab og bli der.

En tid med forandring.
Ut av død og nederlag kan vi få et glimt av liv og seier i No`omi’s handlinger.

A. På en eller annen måte hørte No`omi at Herren igjen velsignet sitt folk i Betlehem. I sannhet hadde Gud aldri sluttet å velsigne! Noen kom inn i Moab med den gode nyheten om at Gud velsignet Israel. Dette ga et ønske i hjertet for å dra hjem. Kanskje husket hun hvordan det var å være nær Guds ting. Kanskje husket hun ofrene og tilbedelsen. Kanskje savnet hun det fine samfunnet hun hadde hatt glede av med Guds folk. Uansett hvilke tanker som gikk gjennom hennes hode, våknet hun endelig i Moab og ønsket å dra hjem. Dette er hva som skjedde med den fortapte sønnen, Luk 15:17, «Og da han kom til seg selv.» Da den gutten så hvor han var og hva han gikk glipp av, ville han gå hjem. Slik var det med No`omi.
Før eller senere kommer den tiden for alle som vandrer bort fra Faderens hus. Det kommer en tid da syndens tåke vil fjernes for et øyeblikk, og i det øyeblikk vil man høre Herrens ømme stemme som sier: «Det er brød i huset mitt. Kom hjem!» Det øyeblikket er et avgjørende øyeblikk i livet til personen som er borte fra Herren! Hvis de, som Noomi, vil huske, og vil stå opp og gå tilbake, vil de komme tilbake til stedet med velsignelse og håp.

B. Bibelen sier at hun «Reiste seg og forlot Moabs land» og «Hvorfor gikk hun ut fra stedet der hun var …» No`omi reiste seg og dro tilbake fra Moabs land! Hun opplevde en forandring i hjertet som resulterte i en forandring i handling.
Hvis du er skyldig i å dra bort fra Gud til Moab, må du gjøre hva No`omi gjorde! Kan du huske de tider da Herren møtte din sjel i et åndelig samfunn? Ser du tilbake på et tidspunkt da du var nærmere Herren og tjente ham mer trofast og ivrig enn du gjør i dag? Det er på tide å komme hjem! Det er på tide å bringe den holdningen, det problem, det som er skadet, hva det enn er, for alteret og la Gud få det! Det er på tide å omvende deg fra dine synder og komme hjem til Faderen! Det er på tide å forlate Moabs land, for å komme tilbake til Herren!

C. No`omi reiste seg og vendte tilbake til Judas land. Hun gikk tilbake dit hvor hun burde ha vært hele tiden! Hun dro hjem!
Visste du at Gud aldri frelste deg for at du skulle vandre i synd? Han reddet deg slik at du kunne tilbe ham i ånd og i sannhet. Han frelste deg for at du kunne bli brukt av ham. Å bo i Moab vil berøve din fred og din glede fra deg. Det vil drepe alt i deg som Gud kan bruke til å hjelpe deg og velsigne deg.
Da No`omi dro ut fra Moab, ga hun sitt eget vitnesbyrd,
Rut 1:21
Med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake.
Alle hennes håp, alle hennes drømmer og alt som ble igjen var tre gravsteiner i Moab, som Gud kalte et vaskevannsfat. No`omi forlot tre gravsteiner i Moab, hva vil du legge igjen?

Gud kaller deg til å forlate ditt elendige liv i synden og komme til ham og bli frelst. Du kan tape din sjel! Hvis Herren kaller deg for å bli frelst, kom til ham i dag og la han gi deg frelse, glede og et herlig liv i Betlehem (Brødhuset).

By

FRAFALL

Det tales ikke så mye om frafall, men likevel er det et fakta at frafallet vi ser i vår tid er større enn det noen gang har vært. Bibelen har også ord som forteller om at de siste tider vil være preget av et stort frafall fra troen.

Det er i alle fall viktig å minne oss om farer som lurer, og om nødvendigheten av å holde fast ved Guds ord og retningslinjer, og kjempe for den tro som er oss overgitt.

1Kor 10:12
Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!

At man står er ikke på grunn av ens egen kraft, men fordi man hele tiden holder seg til Herren og tar imot hans hjelp.  Dersom menneskelige ting kommer inn i bildet og får en troende til å skryte i overmot om at man greier å bli stående, da er det fare for fall.

Ord 16:18
Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.

Vår åndelige styrke får vi av Jesus, og vi må også la ham få virke i oss slik at det han har gitt oss fortsatt vil være der og gjøre sin gjerning.

2Tim 1:12
Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.

Hva er frafall?
Det betyr gangske enkelt at man vender seg bort fra Gud. Det står at Herren ble vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger. (1 Kong 11:9) Og vi kan lese om efesermenigheten i Åp.2:4 at Gud hadde imot den fordi den hadde forlatt sin første kjærlighet.

Vi tenker vanligvis på en eller annen synlig synd som forklarer at det er skjedd et frafall. Og vi kan først ta med et skriftsted om dette:

Jes 59:2
Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.

Men et frafall begynner inne i menneskets ånd. Det kan være påvirket direkte fra Satan og til menneskets indre, men det kan også være påvirket av ytre omstendigheter og det som er synlig for det naturlige øyet, der noe av dette kalles for kjødets lyst.
Et frafall kan være et avvik fra sannhetens budskap om Guds nåde. Mennesker som vender sine tanker bort fra den nåden Jesus har gitt dem og til loviske gjerninger og trelldom. Til slike mennesker ble galaterbrevet skrevet. Og vi kan ta med oss et skriftsted derfra:

Gal 5:4
Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.

Frafall – vanligvis en gradvis prosess.
I denne prosessen har vi flere ord som vi kan stoppe ved som gjør bildet klarere:
Begjær:
Ofte er øynene det første som forlater Herren. Det kalles for øynenes lyst, det er lysten til verden.
Går vi til det Gamle Testamente og ser på historien om Lot, finner vi at det var dette som var hans svakhet. Abraham ga ham mulighet til å velge hvilket landområde han ville bosette seg på.

1M 13:10
Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra.

Velge for lavt:
Lot valgte lavlandet istedenfor høydene. Han valgte det som for øyet så fruktbart ut, men hadde ikke oversikten fra klippen.

1M 13:11
Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot drog østover, og de skiltes fra hverandre.

Fanget av fienden:
Flere konger kom mot Sodoma, og så skjedde det at de tok alt gods i Sodoma og Gomorra, og hele deres matforråd, og dro bort. Og disse fiender tok også med seg Lot,  Abrahams brorsønn, og hans gods, og dro bort. Lot bodde
nemlig i Sodoma.
I et frafall får fienden mulighet til å ta fra deg ditt gods og ditt matforråd. Nå skriver jeg på åndelig vis. Fienden vil stjele de største verdier i ditt liv, og han vil stjele fra deg ditt klare blikk på Guds ord, som er vår åndelige mat.

Kjødelighet:
Lot blandet seg med verdslige «gode tanker» og satt i bystyret:

1M 19:1a
De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port.

At han satt i Sodomas port betyr at han satt blant de som styrte byen og alt som foregikk der. Han hadde blandet seg inn i politikken. Han hadde kan hende begynt å godta en del av den store ugudelighet som den byen var kjent for. Det var en by der homofili rådet, og det er også denne synd som Bibelen taler om i endetiden da den sier at som det var i Sodomas dager skal det være i Menneskesønnens dager.

Åpen for ugudelighet:
Det er ganske spesielt å se hvordan Lot mottok de menn som stormet mot hans dør for å få de to engler  ut så de kunne få sin vilje med dem.
Lot gjorde hva han kunne for å beskytte dem, men det hadde han ikke behøvd. De hadde nemlig makt nok til å slå alle motstandere med blindhet.  Dette er en liten påminnelse til oss alle. Vi behøver ikke å hjelpe Herren.  Han har all makt i himmel og på jord.
Lot tilbyr  faktisk  disse onde mennesker sine egne døtre.

1M 19:8
Se, jeg har to døtre som ingen mann har vært nær. La meg få sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem hva dere finner for godt.

Dette forteller om at Sodomas ånd hadde grepet Lot, og det var en stadig utvikling i frafallet.

Drikk og svir:
Vi vet at Lot til slutt måtte flykte opp i fjellene, bort fra Sodoma. Vi ser at hans hustru blir til en saltstøtte fordi hun ikke kunne slippe sine øyne fra Sodoma.
Oppe i fjellene ga Lots døtre sin far  vin å drikke, og han ble beruset av vinen. Det ene etter det andre  utviklet frafallet.
Videre ser vi også at hans døtre også var besmittet av Sodomas ånd. De lokket sin far til å ligge med dem, og de fødte hver sin sønn. Og ser vi på utviklingen videre når det gjelder de sønner de fikk, da ser vi at det de fødte ble stamfedre for Israels verste fiender.

Her kunne vi sett på mange flere tilfeller som Bibelen omtaler når det gjelder frafall, men du kan selv fortsette å se på dette og lese f. eks:

Matt 26:70-74: Peter fornekter Jesus på grunn av menneskefrykt.
1 Sam 15:11:  Saul vendte seg fra Gud på grunn av ulydighet.
Jos 7:1-24: Akan vendte seg fra Gud på grunn av sølv og gull.
2 Tim 4:10:  Demas fikk kjærlighet til den nåverende verden.

Hva skal vi gjøre?

Bli i  Kristus.

Be.

Lese Guds ord.

Glede oss med de hellige.

Lytte til Herrens røst.

By

GOLIATS SVERD

Vi skal først se  på Goliats rustning, og det du skal legge merke til er de metaller som hans rustning bærer. Det er kobber og jern. Kobber er i Bibelen et bilde  på dom, og jern er et bilde på strid.
Det eneste vår motstander, djevelen, forsøker å gjøre er å bringe dom og  fordømmelse. Og han benytter en åndelig strid som er variert og kan komme både som forventet og helt uventet. Men når den store kjempen reiser seg skaper han  frykt. Bibelen taler om fryktens ånd, men taler videre om at vi ikke har fått fryktens ånd, men barnekårets Ånd ved hvilken vi roper Abba Far!

La oss se på Goliats rustning:

1Sam 17:4-7
4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy.
5 På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6 Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Kjempen skapte frykt!
På samme måte var det når Israels barn skulle utspeide landet. Når de 12 speiderne kom tilbake var det 10 av dem som bar et budskap som fortalte om frykt. De sa:

4M 13:33
Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var.

Men to av speiderne, Josva og Kaleb hadde et annet budskap:

4M 14:6-9
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær.
7 Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land.
8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning.
9 Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem!

Men da de kom med dette budskapet ville ikke folk høre å grunn av frykt:

4M 14:10
Da ville hele menigheten steine dem. Men Herrens herlighet åpenbarte seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

Det er viktig for meg å trekke fram denne fortellingen fordi det er nemlig en følge av å være fryktsom og ikke eie den ånd som Josva og Kaleb hadde. Resultatet av fryktens påvirkning på  Israels folk ble at de måtte vandre i ørkenen i 40 år, og alle døde i ørkenen uten å komme inn i det landet som Gud hadde lovt dem. Det var bare Josva og Kaleb som kom inn i løfteslandet, og årsaken var at de hadde en annen Ånd!

Vi går tilbake til Goliat og hvordan han ble beseiret. David som var et utvalgt redskap for Gud, var frimodig og hadde tro og tillit til at Herren skulle frelse Israel fra filisterkjempen. Han stilte seg selv i gapet, og med 5 glatte steiner fra bekken og en hyrdeslynge gikk han mot kjempen.
Han benyttet det våpnet han var kjent med. Han gikk ikke i «lånte klær» og med «lånte våpen».

Hans virkelige våpen var det som han bekjente for Goliat da striden begynte:

1Sam 17:45
David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.

Det var nok en underlig forestilling da David som en ung gutt, kan hende i 18 års alderen, gikk imot denne kjempen som skremte hele Israels folk.
Den første steinen fra slynga til David traff kjempen, og han falt til jorden. Men han døde ikke av den steinen.

Har du tenkt på hvordan han døde?

1Sam 17:51
Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Bibelen forteller oss at vi har fiender som løfter sine sverd imot oss, og forsøker å felle oss de tider vi er mest hjelpeløse.

Men  la oss se hva Bibelen forteller oss om disse:

Sal 37:14-15
14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.

Gud ønsker å beskytte oss. Han ønsker ikke at vi skal falle for fiender som reiser seg imot oss. Likevel er det en kjennsgjerning at vi stadig har kamp mot fiender. Å tro at kristenlivet er et liv uten kamp, blir fullstendig  feil.

Men Gud har gitt oss et herlig løfte:

Jes 54:17
Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, den rett de får av meg, sier Herren.

Gud har metoder for å tilintetgjøre fiender.
Hans metoder er forskjellige, men jeg vil nevne en av dem.
Ofte kan Gud benytte våpen og egge fiender til strid for at de skal falle og måtte erkjenne at de har tapt slaget mot de som er Herrens tjenere.
Ofte er det denne veien Gud tillater for å tilintetgjøre våre fiender. Han leder dem ut i striden for at de skal falle. Vi leser hos profeten Joel et skriftsted som vi ofte siterer når vi skal oppmuntre hverandre til å være sterke «Den svake si: Jeg er en helt» Men denne setningen hører i grunnen hjemme i en helt annen sammenheng. Den er skrevet om de hedningefolk som skal trekkes ned til Josafats dal, og falle i den siste striden. Vi kan lese dette:

Joel 3:14-17
14 Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til en hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut!
15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er en helt!
16 Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! – Herre, la dine mektige helter stige ned!
17 Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

Om vi ser på historien om David og Goliat, så ser vi at det sverdet som Goliat løftet mot David, falt han selv for. Det er som vi ofte sier om de som graver en grøft for andre. De faller selv i den.

Resultatet av denne striden mellom David og Goliat var at Israel vant seir, men også at presten Akimelek ga David Goliats sverd. David tok fiendens våpen.
Dette er i første rekke et forbilde på Jesus som på Golgata avvæpnet makter og myndigheter og stilte dem åpenlyst til skue. Men det er også et forbilde for oss om at vi bærer med oss minnet om de seire vi vnner over kjemper som stadig reiser seg i våre liv.

Vi behøver nemlig ikke Goliats sverd i den kampen vi står i. For Bibelen forteller om våre våpen:

2Kor 10:4
For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,

Spørsmålet er da: «Hva er vårt våpen?»

Ef 6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

I vår åndelige kamp virker Herren både i oss, for oss og med oss. Og husk at Jesus beseiret Satan på Golgata, så den kampen er ikke vår. Vi kjemper troens strid, en full overbevisning om at hans seier er vår seier. Jeg vil gjerne gi deg et skriftsted til slutt:

Sal 91:4-7
4 Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
6 for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå.

By

KAN ALLE KRISTNE PROFERERE?

I en ellers død religiøs verden er det også vokst fram mange karikaturer av det som er virkelig bibelsk. Noe av det som etter hvert har bredt seg ut gjennom en merkelig forkynnelse er at alle mennesker som er frelst kan profetere. Det er bare å være våken for den  indre stemmen som forteller hva de skal si.
Farene ved denne forkynnelsen er  for det første at den fører mennesker vill, og den utvikler en avart av de sanne profetier. Forkynnere står idag fram og sier at de har vært med å utruste men
nesker til å være profeter. Det høres fint ut, men det er ikke sant. De blir utrustet til å lytte til sitt eget hjertes ønske og håp. Dermed vil disse retningene ganske raskt skape konfliker og problemer i ærlige mennesker som har «gått på» deres påfunn.
For det andre at de er vranglærere på dette så viktige området i den åndelige verden.
Skriftsteder som bl.a. blir benyttet for å fastslå at alle frelste mennesker kan tale
profetisk er f. eks:
4M 11:29:
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men dette var ord som Moses sa for å forsvare at Eldad og Medad talte profetisk i leiren. Det var altså ikke bare
Moses som talte profetisk. Men det står jo intet om at alle israels folk talte profetisk.
Vi har også en klar illustrasjon av at det var spesielle utvalgte folk som fikk denne gaven, og at det var Gud som gav dem den. Ingen kunne «lære» av mennesker hvordan de skulle profetere.
4M 11:25:
Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord. Men siden gjorde de det ikke mer.
Dersom man sier seg å være en profet uten at det er den Hellige Ånd som taler gjennom budskapet, da er man en falsk profet.
Det er ingen hemmelighet at det i Det Gamle Testamentets tid var falske profeter.
Og før jeg siterer flere skriftsteder  vil jeg fortelle om en møteserie jeg deltok i  første del av år 2018. Flere forkynnere kom med budskap, og noen med profetisk innhold. En kjent norsk
forkynner bragte sitt budskap om at det i løpet av 2018 skulle komme en vekkelse over Norge som bl.a. ville åpne skoler for kristendomsundervisning, tømme sykehus for syke mennesker fordi de ville bli helbredet osv. Men året 2018 er for lengst gått, og profetien er ikke oppfylt. Hvordan skal man forholde seg til den?
 5M 18:22:
Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.
Esek 22:28:
Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren – enda Herren ikke har talt.
Og dersom vi går til Det Nye Testamente ser vi akkurat det samme skje der: Jesus sa:
Matt 24:11:
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.
2Pet 2:1:
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
1Joh 4:1:
Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
Når det gjelder påstanden om at alle kan være profeter eller tale profetisk så benyttes også dette skriftstedet:
1Kor 14:31:
For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.
Her taler jo Paulus selvfølgelig til alle de som har gaven til å tale profetisk, og ikke til de som ikke har denne gaven.
I Det Nye Testamente er det helt klart at det er en forskjell på å være en profet, og dette å tale profetisk. Og jeg vil gjerne også ta fram dette.
Først vil jeg vise deg at ikke alle kristne er profeter:
1Kor 12:29:
Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
Ef 4:11:
Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
Så vil jeg også vise deg at ikke alle kristne mennesker kan profetere:
1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
Jeg vil også ta fram et skriftsted som forteller at det er forskjell på å være en profet og det å tale profetisk. Da Paulus var i Filips hus, kom dette tydelig fram. Evangelisten Filip hadde nemlig fire døtre som hadde profetisk tale.
Vi leser:
Apg 21:9-11
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.
Dette betyr at en profet har en gudinnsatt tjeneste i menigheten slik at den kan styres ved hans profetiske ord. Og det følger gjerne også med en handling i forbindelse med det en profet taler.
Jeg har valgt ikke å oppgi navn på forkynnere og ledere som befinner seg under rubrikken blant falske og tvilsomme «profeter».  Mitt håp og min bønn er at du som er en ærlig og oppriktig kristen skal få åpne øyne og forstå tegnene i tiden når det også gjelder dette viktige område om profetiske ord. Guds ord sier jo også at for den oppriktige skal det oppgå lys. Så jeg tror at ingen behøver å bli ført vill av disse som lytter til sin egen tanke og sine egne ønsker i stedet for å lytte til den Hellige Ånds røst.Det er mulig at dette stykke virker meget negativt, men det er skrevet for å vekke deg opp for farene i tiden. Mange skal bli ført vill på grunn av disse ting jeg her har nevnt. Blader, bøker, radio og TV er stadig mer åpne for innslag som går i feil retning.
Men la oss som Guds folk søke de åndelige gaver, og som skriften sier, mest etter å tale profetisk. Men husk at det er den Hellige Ånd som deler ut de åndelige gaver og ikke en falsk  forkynner som tar seg en oppgave som Gud aldri har gitt ham, eller henne.

By

ÅPENBARINGEN OM HVEM JESUS ER

Ordet «åpenbaring» er ikke så ofte benyttet i rett sammenheng. Det er noen ganger blitt et sleng-uttrykk, men det er et meget viktig ord i Bibelen. Det handler egentlig om noe man som en kristen skal ha som viser og overbeviser den enkelte om hvem Jesus er.
Jeg skal hente fram et skriftsted som vi skal se litt på og høste både forståelse og åndelig resultat av for den enkelte av dere som griper dette og lar det bli en himmelgitt opplevelse som gir livet mål og mening.
En dag spurte Jesus sine disipler: «Hvem sier folk at menneskesønnen err?»  De svarte at noen sier døperen Johannes, andre Elias, Jeremias eller en av profetene.
Det er da Jesus stiller spørsmålet direkte til dem:
«Men dere, hvem sier dere at jeg er?»
Matt 16:16 -19
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Dette er et hovedskriftsted som blir benyttet av den katolske kirke som mener at Peter var den første paven. Han fikk nøklene til himlenes rike, og fikk makt til å løse og binde. Og på Peter ville Jesus bygge sin menighet.
Denne oppfatning er totalt feilaktig, og har ført mange mennesker vill.
Jesus taler om en klippe som menigheten skulle bygges på. Peter betyr ikke klippe, slik mange sier. Men det betyr klippestein, del hugget ut av klippen.
Bibelen taler jo om Jesus som klippen. Det gjør den i forbilder fra Det Gamle Testamente, og også i det Nye Testamente.
Vi kan også ha dette i vårt hjerte og sinn når dette skriftstedet skal forklares. Peters bekjennelse av Jesus som Messias, den levende Guds Sønn, var en åpenbaring som ikke mennesker kunne ha gitt ham. Man kan lære dette på en bibelskole eller i en undervisning i menigheten, men man må ha en opplevelse av åpenbaring for at det skal bli virkelig i den troendes liv, og man kan gripe det, forstå det med sine åndelige sanser, og handle på denne åpenbaringen i et helt nytt liv som er født fram ved Guds ord og den Hellige Ånd. Denne åpenbaringen om Jesus er klippen som den nytestamenltige menighet er bygd på.
Jeg vil også gjerne ta fram det siste verset en gang til:
Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
I første omgang ser det ut til at det mennesker finner på  å akseptere her på jorden, er himmelen tvunget til å akseptere. Dette kan jo ende opp i de største tragedier, og det gjør det også i mange tilfeller.
Men jeg kan huske Jac Coe forkynte Guds ord og kom inn på dette skriftstedet. Han nevnte grunntekster og også andre oversettelser som gjorde dette skriftstedet klart. Dette var som følger: «Det du binder på jorden skal først være bundet i himmelen, og det du løser på jorden skal først være løst i himmelen.»
Selv om ikke ordet «først» er nevnt i vår Bibel, kan man likevel forstå skriftstedet på denne måten.
Det er meget nødvendig når kristne veiledere gir mennesker undervisning og råd og hjelp at de ikke finner sine egne løsninger og trøster mennesker med det, men at de henter sin informasjon fra Guds ord som er tydelig på hva som er bundet i himmelen og løst i himelen, og dermed veileder mennesker inn under Guds plan og vilje. Det blir som en bønn i Fader Vår: «Skje din vilje på jorden så som i himmelen.»
Åpenbaringen av hvem Jesus er innebefatter den åndelige opplevelsen av å kjenne ham som Guds Sønn. Som den allvitende, allmektige, som er mektig til  å gjøre alt.
Du kan vite hvem Jesus er fordi du har lest om ham og hørt om ham, men uten åpenbaring gir det ingen resultat i ditt liv:
Ord 29:18b:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det er ved åpenbaring av Jesus det glade buskap kan forkynnes rett:
Gal 1:11-12
11 Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12 Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Ånden hadde åpenbart  hvem Jesus er, da Simeon ble drevet til templet for å se Jesus:
Luk 2:26:
Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
Når det gjelder åpenbaringen om hvem Jesus er så formidler Ånden denne åpenbaringen:
Ef 3:4-6
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
Det var ved åpenbaringen av Jesus  evangeliet fra begynnelsen av var bragt ut til alle mennesker.
Dersom Jesus blir åpenbart for deg vil du se Guds nåde:
2Tim 1:10
Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,
Tit 3:4-5
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
Heb 9:26b:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Heb 9:28:
så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
1Joh 1:2-3
2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss –
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
1Joh 3:8b:
Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.
Gjennom disse skriftsteder ser du hvordan menneskers liv ble forvandlet og fortsatt kan bli forvandlet dersom det skjer en åpenbaring om hvem Jesus er og hva han er mektig til å gjøre.
Jeg er glad jeg kan vitne om at jeg forkynner en Jesus som er åpenbart for mitt hjerte og som har gitt meg en ny fødsel av vann og ånd.

By

DEN RETTE MÅTEN

Jes 28:24-26
24 Når bonden vil så, holder han da alltid på med å pløye og vende og harve jorden?
25 Når han har jevnet åkeren, sprer han ikke da ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten?
26 Hans Gud har vist ham den rette måten, han lærte ham det.
Avsnittet forteller oss om utviklingen i et arbeide. Landbruksarbeidet legges til grunn som et mønster som også kan følges i det kristne arbeide.
La oss se på dette fra starten av:

Bonden er her et bilde på den som Gud setter inn som den ansvarlige person i sin tjeneste.
Det første han gjør er å bearbeide jorden så den kan være mottagelig for å kunne bringe frukt.
Når det arbeidet er gjort begynner han å så.
Dill, karve, hvete og bygg og spelt.

Dill:
En kjent krydderart i middelhavslandene på den tiden.
Det var dill man benyttet til å betale sin tiende med:
I Matt 23,23 står det nevnt anis. Det er et mer riktig ord av dill.
Vi kan altså si at det første bonden tenkte på da han skulle dyrke sin jord var at Herren skulle få ære, og også timelige midler som jorden ville bringe.
Karve:
Er også nevnt blant krydderiene som ble benyttet for å betale sin tiende. Matt 23:23.
Hvete:
Hvete var israelittenes viktigste kornsort.
Den ble også brukt i forbindelse med matoffer.
Den var også for israelittene et eksportprodukt som ble sendt til  andre land.
1 Kong 5:11
Det er også interessant å lese
Joh 12:24:
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
Her er hvetekornet et bilde på Jesus. Og i dette bilde fokuseres det på Jesu soningsdød.
Så det neste punkt i bondens tjenest er å forkynne Kristus, og spre evangeliet ogå til andre land. Dette vil gi en åndelig vekst og virke til mange menneskers frelse.
Bygg:
Etter hveten var bygg det viktigste kornslaget i Israel.
Det var korn de benyttet til fattiges mat.
I Bibelen blir også bygg nevnt som enkle mennesker som Gud utruster for å vinne seier for sin sak.
Jeg tenke her på hvordan midianitter, amalekitter og alle Østens barn var samlet for å ta Israel. Når Gideon dro til deres leir sammen med sin tjener Pura hørte de en av mennene i fiendeleiren fortelle om en drøm. Vi tar med dette avsnittet:
Dom 7:13-15
13 Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der.
14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joas’ sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den ble tydet, tilbad han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd.
På denne måte er byggbrødet ikke bare et bilde på de fattiges mat, men også på hvordan Gud tar seg ut det som ingen ting er, og benytter disse mennesker i striden
Spelt:
Spelt  har sin opprinnelse i Midtøsten. Den er nær beslektet med hvete, og disse to kornsorter er ganske like å se på.
Det står ikke så mye om spelt i Bibelen og det er vanskelig å trekke ut et forbilde, men vi har et skriftsted som vi kan nevne.
2M 9:32
Men hvete og spelt var ikke slått ned, for de modnes senere.
Det er beslektet med hvete. Både hvete og spelt ble stående like lenge fordi det modnes senere enn annet korn.
Jesus kom med evangeliets glade budskap da han ble født i Israel i Midtøsten.
Mot endens tid modnes både hvete og spelt, dette er høsten som står for døren. Det kommer en dag da englene skal gå ut og høste jorden, og vi tar gjerne med oss dette skriftstedet til avslutning av dette stykke. Jesus taler her om englene som er høstfolkene som skal gå ut og skille ugresset fra hveten. Da er det viktig å være ekte kornsort som tåler prøven. Jesus sa:
Matt 13:30
La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.

By

Seiret Jesus på korset?

Enda et lærdomsvær

I de siste årene er det kommet mange såkalte nye kristne retninger, også i vårt land. De fleste av disse bærer med seg merkelige avsporinger fra bibelsk tanke og lære. Dette pirrer nysgjerrigheten i mange mennesker, og folk som ikke engang kjenner Guds ord får skrivekløe for å gjøre seg til talsmenn for nye ting. Man forsøker nye veier for å prøve å få noen «sterkere» opplevelser.

Dersom brødre og søstre hadde det samme edle sinn som de i Berøa, hadde de ikke så lett latt seg drive om av nye lærdomsvær. Da hadde de gått hjem og ransaket skriftene og avslørt det som var feil. Men i dag er ordet KJÆRLIGHET blitt ensbetydende med at man må akseptere alt som blir servert, og med dette mister man holdninger som er sunne og bibelske.

Med dette som grunnlag vil jeg i denne artikkelen peke på en farlig lære som følger i de såkalte «herlighets teologers» spor. Det er læren som i USA kalles for JDS-læren. (Jesus Died Spiritually – Jesus døde åndelig).

 

Seiret Jesus på korset?

Dette spørsmålet har vel blant troende gjennom alle år vært helt uaktuelt, men i disse dager trekkes dette spørsmålet fram på en noe merkelig måte. Det er den retningen som man benevner med «herlighetsteologien» som preges av et syn som gjør at forsoningen og Jesu seier og soningsdød settes i et annet lys. – Nå er det jo slik at man må vurdere saken ut fra Guds ord når det gjelder forskjellige former for lære som man blir stilt ansikt til ansikt med, og får da først i korthet kikke litt på hva denne nye lære egentlig går ut på, og hvor den kommer fra.

E.W. Kenyon

heter mannen som først lanserte denne læren. Han var en amerikansk bibellærer og blir regnet som en av «herlighetsteologiens fedre». Han var ca. 81 år da han døde i 1948. Han gav ut en bok som heter THE WONDERFUL NAME OF JESUS, der han bringer fram denne læren som vi snart skal se litt nærmere på.

Så er det Kenneth Hagin som i den siste tiden har kommet inn på det europeiske markedet med sine bøker. Han underviser i RHEMA BIBLE COLLEGE i Tulsa, Oklahoma. Han ble meget fasinert da han leste Kenyons ovennevnte bok, og fortsatte å kjøre fram den samme lære, og det gjorde han bl.a. ved å gi ut en bok som han kalte THE NAME OF JESUS. – I denne boken nevner han Kenyan 23 ganger, og har direkte sitat fra ham 29 ganger.

 

Andre kjente forkynnere

som i dag stiller seg åpne for denne lære er bl.a. Kenneth Copeland, og helt sjokkerende er det å se at Hagins bok blir hyllet av Oral Roberts, sammen med John Osteen og Frederick Price. Man vet jo ikke om dette er ensbetydende med at de godtar denne læren, men man skal være forsiktig med å hylde ting som fører nye tanker fram. Dersom man da ikke har vurdert tingene nøye etter Guds ord.

 

Hva går denne nye læren ut på?

Her er sitert et lite sammendrag av hovedlinjene i den nye læren – til bedre forståelse av hva det hele egentlig gjelder:

Jesus ble gjort til synd på korset da han gav seg selv til satan. Han tok på seg satans onde natur og ble da ett med anklagene. Nå var Jesus et fortapt menneske som ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Så døde han åndelig. Da han sa, Fader i dine hender overgir jeg min ånd, da overlot Faderen Jesu ånd til satan. Jesus ble så ført ned i helvete der han ble plaget med syndelenker og sykdomsbånd. Mens satan som dirigent fikk hele helvetes kor av demoner til å synge: «Vi har vunnet, vi har beseiret Guds Sønn!» – Så ble det seiersfest i helvete, for satan trodde at han hadde beseiret Jesus. Men det han ikke visste var at da Jesus ble gjort til synd og tok på seg satans onde natur, opptrådte han som synderes stedfortreder. Det gjorde han ved å identifisere seg som forttapt med dem. Det var derfor han ble overgitt av Gud, fordi Gud ikke lenger var hans Fader. Satan var nå blitt hans herre.

Jesus led forferdelig i helvete. Siden ble han plutselig rettferdiggjort. Den allmektige Gud reiste seg fra sin trone i himmelen og ropte: «Det er fullbrakt! Det er nok!» Og så ble Jesus født på ny og igjen levende i ånden.

Helvete rystet. Jesus ristet av seg syndens og sykdommens lenker og gikk fram til satan, grep ham og kastet ham til marken. Deretter satte Jesus sin fot på ham og tok ifra ham nøklene til døden, dødsriket og graven. Dermed slo den Hellige Ånd opp helvetes porter og vekket Jesus opp fra de de døde. Siden steg Jesus opp til Faderen og forkynte:

«Jeg har betalt prisen og åpnet fengslet.» Det var et menneske som var født på ny som beseiret satan. Jesus er den førstefødte av de åndelige døde. Altså var det da Jesus ble gjort levende i avgrunnen som også den troende ble gjort levende. Menigheten begynte i avgrunnen, når Jesus ble født fra de døde som den «førstefødte av mange brødre».

 

Denne nye læren

– er det svært nødvendig å prøve på Guds eget ord! Dette bør skje, og folk bør bli advart mot det som er feil. Det kan ofte sies at det er ting man ikke mener det samme om, og det får da bare ligge. Men dette er et så stort avvik fra den fundamentale bibelske læren om seier og forsoning at vi ikke kan sette oss ned med hendene i fanget uten å tale imot. – La oss derfor ta denne læren fra begynnelsen av og gå igjennom den, mens vi parallellfører den med Bibelen:

 

Satan’s natur?!

Vi vet at samholdet mellom dem som fører denne lære sprekker allerede når vi kommer inn på lærens grunnprinsipper. Dette, at Jesus hadde satans natur I er blitt en brekkstang iblant dem. Mens noen norske evangelister sier at de ikke tror at Jesus fikk satans natur I så sier-andre, både norske og utenlandske, at det er helt avgjort at han fikk satans natur. Og at det er der noe av selve hemmeligheten ligger.

Det er da mest naturlig for oss å gå til Kenneth Hagins bok «THE NAME OF JESUS», der han bl.a. skriver: «En fysisk død ville ikke fjernet våre synder. Hvorfor behøvde hans ånd å bli født på ny? Fordi den var fjernet fra Gud. Åndelig død betyr adskillelse fra Gud. Åndelig død betyr også å HA SATANS NATUR.»

 

Enkelte hevder

at Hagin ikke lærer at Jesus hadde satans natur, men dette du her har lest skulle vel ikke kunne bety noe annet. I alle fall er det meget svakt av en bibellærer å uttrykke seg så uklart dersom meningen er noe annet.

La det være helt klart at Jesus verken hadde synd i kjødet eller hadde satans natur. Syndebyrden ble lagt PA ham, og ikke I ham. Dette er en vesentlig forskjell. Og om du studerer det Gamle Testamente med alle sine forbilledlige ofringer så finner du ingen steder at det er nevnt noe som helst om at noe av offeret skulle tilfalle djevelen. Det er bare tale om Guds del og prestenes del av de gammeltestamentlige ofringene. Enkelte nevner beretningen om den store forsoningsdagen, men heller ikke der var det noen del av offeret som skulle gis til satan eller en ond ånd. Den levende bukken skulle sendes ut for å bevise LIVET. Det var på samme måte som Jesus proklamerte sin seier da han forkynte for åndene i dødsriket etter sin legemlige død på Golgata. Den levende bukken er et forbilde på Jesu levende ånd som triumferte og forkynte seieren. Og den er også et bilde på Jesu legemlige oppstandelse.

Hebr. 4, 15: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.»

 

Hva slags død?!

Dernest har vi påstanden om at Jesus måtte lide alt det vi skulle lide. Og de peker da på at det er tre forskjellige former for DØD. Det er legemlig død, åndens adskillelse fra legemet. – Det er åndelig død, åndens adskillelse fra Gud. – Og så er det evig død ( den annen død), som er åndens evige adskillelse fra Gud.

Dersom Jesus skulle lide alt det vi skulle lide, da var det ikke nok verken med en fysisk eller en åndelig død. Da måtte han også oppleve en evig død, en evig adskillelse fra Gud. Dette vet man jo selvfølgelig ikke kunne skje. Og vi vet at Jesus har inntatt sin plass i himmelen i dag.

 

Bibelen sier ingenting om

åndelig død i forbindelse med Jesu soningsdød, og dette alene skulle være nok til å avfeie den nye teori som fremholdes.

Tanken på at Jesus skulle være nødt til å lide en åndelig død er å forkaste tanken om at JESU BLOD er nok for vår frelse. Det var blodet, den fysiske død av Jesus, som var nok for soning både for dine og mine synder. – 1. Joh. 1, 7: «men dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. – Joh. åp. 1, 5: «. . . Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod. –

2. Kor. 13. 4 lyder:

» … ble han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft … «

Dette skriftstedet blir av enkelte JDS-lærere tolket som om at Jesus bar skrøpelighet I SIN ÅND pga. at våre synder var lagt på ham. Men det er helt klart at den skrøpelighet det her er tale om er den skrøpelighet han hadde i sitt legeme etter all mishandling, hån og spott. Hans ånd var like ren og triumferende. Skriftstedet taler om Jesus både som menneske og som Gud.

Jesus smakte gudsforlattheten på samme måte som han tok våre sykdommer. Han led ikke selv av noen sykdom. – Ifølge Es. 53 ble han vel kjent med sykdom, men det var ikke sine egne sykdommer han følte, men våre.

Jesus sier i Matt. 27, 46: » … Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg? . . . » da var det vår gudsforlatthet han følte. – Det er vel verd å legge merke til at Bibelen ikke sier noe om at Jesus tok våre synder I sin ånd. Men det står at han bar dem PÅ sit legeme opp på treet. (1. Pet. 2, 24) – Salme 22, 25 taler klart om at Gud ikke foraktet eller avskydde Jesus da han ropte til ham. Salme 22 er en messiansk salme og forteller profetisk om det som skjedde på Golgata. Det var her Jesus kjempet ut, det var her han led dødens kvaler, det var her han kjente piner, og det var her han seiret.

 

Jesus i dødsriket

Når vi leser om Jesu opphold i dødsriket i tre dager så skal vi ta med oss skriftstedet fra Matt. 12, 40: «For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.» Dette forteller klart og tydelig at det her er tale om Jesu legemes opphold i graven, og ikke hans ånds opphold i et pinens sted i avgrunnen.

Man skal være klar over at «dødsriket» har flere avdelinger, og man kan ikke sette likhetstegn mellom «dødsriket» og «helvete». – Før Jesu soningsdød hadde ingen kommet inn til det Nye Testamentets Paradis. Det Gamle Testamente hadde også sit Paradis som Bibelen bl.a. kaller «Abrahams skjød». La oss bare kort nevne fire deler av dødsriket i det Gamle Testamente:

1) Stedet der legemet ligger: Graven.

2) Det Gamle Testamentetes Paradis: «Abrahams skjød».

3) De ugudeliges sted til dommens oppstandelse.

4) Mørket.

 

At Jesus gikk til helvete

Læren om at Jesu ånd etter sin fysiske død ble ført ned til helvete for å bli ytterligere plaget av satan savner enhver støtte i Guds ord. Da Jesus i det siste øyeblikk av sitt jordiske liv sa: «Fader i dine hender overgir jeg min ånd» gikk han, straks etter å ha utåndet, i sin ånd rett inn i himmelen og bar sitt blod fram for Faderen. Hebr. 9, 11-12:

«Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.»

Dette måtte skje med en gang etter at Jesus hadde utåndet. Jesu legeme var dødt, men Jesu ånd triumferte. Etter å ha presentert blodet for Faderen, og funnet en evig forløsning, dro så Jesus ned og bortførte de fanger som var i det Gamle Testamentes Paradis, eller i Abrahams skjød som Bibelen kaller dette stedet. Disse fanger var ikke i pine, men de kunne ikke flytte inn i det Nye Testamentes Paradis før Jesus hadde seiret på Golgata. Den ene av røverne på korset var allerede kommet til Abrahams skjød da Jesus kom dit for å føre dem alle over til Paradiset. Og det ord som Jesus hadde talt til røveren den siste dagen han levde gikk i oppfyllelse:

 

«Sannelig sier jeg deg,

idag skal du være med meg i Paradis.» (Luk. 23, 43)
– Dette skriftsted er blant andre også med på å tilintetgjøre den nye teorien om Jesu pine i helvete i tre dager. Her må de benytte samme teorien som Jehovas vitner for å bortforklare virkeligheten. De sier at man har flyttet et komma i grunnteksten for å få den oversettelsen som vi har i dag. Men saken er bare den at grunnteksten ikke har noe komma å flytte. Jesus gikk ikke i sin ånd ned i dødsriket i svakhet og med nederlag, nei han gikk seirende dit ned.

Vi tar med oss et par skriftsteder som fastslår Jesu seier på Golgata: Kol. 2, 14-15: » … og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.»

De som vil hevde den nye læren søker også å forandre dette skriftstedet. De sier at grunntekstens siste del av vers 15 sier: «ved seg selv» og ikke «på korset 11• – Men la oss se på Jay P. Green, Sr. interlinear hvor det står: «triumferte over dem i det.» Og ordet DET peker her tilbake på KORSET i foregående vers.

Ef. 2, 15-16: » … for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

 

Jesu korsdød er nok

Fysisk død er åndens adskillelse fra legemet: Jak. 2, 26: «For likesom legemet er dødt uten ånd, så er troen død uten gjerninger.»

Det var denne død Jesus måtte lide for å tilfredsstille Guds krav: Hebr. 9, 22: «Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse.» – Og dette Jesu blod var fra Jesu side nok til vår frelse: 1.Joh. 1, 7: » … og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd.»

Det siste Jesus sa på korset var: » … Fader! i dine hender overgir jeg min ånd.» (Luk. 23, 46) – Det er jo helt klart hvem som tok imot Jesu ånd. Det var Faderen. Dessuten er det helt utenkelig at Faderen videre skulle overgi Jesu ånd til satan, og det finnes heller ingen skriftsteder som støtter den påstanden. Og om Jesus alt skulle være åndelig død, hvordan kunne han da overgi sin ånd i Faderens hender? Dette faller på sin egen urimelighet.

 

Etter Golgata

Jesus gjorde to ting i dødsriket: Han bortførte fanger, og han forkynte. 1. Pet. 3, 18-20: «For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet men ble levende i ånden, og i denne gikk han bort og preket for åndene som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget, i hvilken noen få åtte sjeler – ble frelst ved vann,»

Her går det fram at Jesus ikke bare steg ned for å løse ut de som var i Abrahams skjød, men også for å preke for de ånder som var i varetekt, de gjenstridige fra Noahs dager. Disse var i en annen avdeling av dødsriket, og her gikk altså Jesus ned, ikke for å lide, men for å preke. Han var triumferende da han steg ned til dette stedet.

Jeg tror mange av disse nye tolkninger kommer av at man ikke skiller mellom de fire forskjellige avdelinger som det Gamle Testamentes dødsrike besto av.

Det er også en del av 1. Pet. 3 som blir benyttet for å forsvare tanken om at Jesus var åndelig død. Vi leser at han bli levendegjort i ånden, og det går da vel ikke an å bli levendegjort i ånden uten først å være åndelig død?

 

Svaret finnes i grunnteksten

– der det tydelig står at Jesus ble levendegjort VED, eller I KRAFT AV ånden. Det eneste man i denne sammenheng diskuterer er hvorvidt han ble levendegjort ved den Hellige Ånd eller i kraft av sin egen ånd. Men det er ingen tvil om at denne levendegjøring var Jesu LEGEMLIGE oppstandelse.

Ap.gj.2,24: «men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den.» Dette at han løste fra dødens VEER blir av de som framholder JDS-læren ment å bety at dette er tale om Jesu åndelige død og pine i avgrunnen etter sin legemlige død. – Men dette taler om Jesu legemes opphold i graven. Ordet veer er nemlig i dette tilfellet et gresk ord som ikke betyr SMERTE, men å være BUNDET: (Barnes notes side 385).

Da Jesus oppsto fra de døde med et herliggjort legeme, da ble han født ut av verden. Han var den førstefødte blant de døde. Ap. 1, 5: «og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blandt de døde og herren over kongene på jorden! … »

 

Mange døde hadde oppstått før

– både av de vi leser om i Det gamle Testamente og også i evangeliene, men ingen hadde stått opp med et herliggjort legeme. – De som var ført fra Abrahams skjød og til Det nye Testamentes Paradis hadde ingen herlighetslegeme, men deres ånder ble ført dit i påvente av en dag da også de skulle motta sitt herlighetslegeme, eller sin bolig fra himmelen som Bibelen også kaller det.

Da Jesus sto opp fra de døde og gikk ut av graven møtte han Maria Magdalena og sa til henne: «. . . Rør ikke ved meg, for jeg er ennu ikke faret opp til Faderen … » (Joh. 20, 17) Dette betyr ikke at Jesu ånd enda ikke hadde vært inne i himmelen med blodet, men det betyr at Jesus ikke hadde vært oppe hos sin Fader og presentert seg selv med sitt herlighetslegeme. – Da hadde han ikke med seg mange døde som skulle opp til Paradiset, og heller ikke nå for han opp for å bli der. Nei han kom tilbake og viste seg for sine disipler, og de fikk kjenne på ham og se at det ikke var en ånd.

 

Et annet klart skriftsted

i denne forbindelse gjelder vår forvandling da vi skal rykkes opp for å møte Herren i luften, ikledd vårt herlighetslegeme. – I Matt.19, 28 står det: «Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, … » – Dette taler jo ikke om en gjenfødelse av deres ånd, men en gjenfødelse av deres legeme. Slik som de troende blir født inn i verden i et naturlig legeme, slik blir de også født ut av verden med et herlighetslegeme.

Denne nye lære om forsoningen er et brudd på en av de mest grunnleggende ting i det evangeliske budskap. Det er også et indirekte budskap om at JESU BLOD IKKE VAR NOK. Og bare denne tanken vil få enhver sann kristen til å reagere.

Det var ved sin legemlige død at Jesus gjorde djevelen til intet, han som hadde dødens velde. – Hebr. 2, 14: «Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,»

Det var ved Jesu kjød at han avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, og på korset drepte fiendskapet. Ef. 2, 14-16: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt KJØD avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

 

Jesu legemlige lidelse setter fri!

1.Pet.4,1: «Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i KJØDET, er ferdig med synden.»

BLODET er vår forløsning. Om du leser om Jesu blod i Bibelen, da peker det på Jesu legemlige død. Jesu legemlige død var nok fra Jesu side for vår frelse. Oppstandelsen fra de døde er Faderens stempel på at Jesus er Guds Sønn. Rom. 1, 4: «som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår herre.»

Hebr. 10, 5: «derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gaver ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg» – Dette skriftstedet fastslår klart at det var ved Jesu LEGEME at seieren skulle vinnes. Og det var ofringen av Jesu LEGEME som var det vel behagelig offer for Gud.

Hebr. 10, 19-20: «Da vi altså brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innviet oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans KJØD,» – Her er enda et bevis for at Jesu legemlige død var nok for din og min frelse.

 

Hvem som helst?

Ja, det spørres faktisk av disse JDS-lærere:
«Hvorfor kunne ikke hvem som helst annen dø denne legemlige død for oss?» – Det er helt utrolig at et slikt spørsmål kan stilles! – Jesus Guds Sønn ble verken tjener eller fattig da han ble hengt på korset slik som de lærer. Nei han var en tjener fra den dag han villig gav avkall på himmelens herlighet og tok en tjeners skikkelse på seg og steg ned· og ble menneske. Han ble fattig den dag han gav avkall på himmelens herlighet. Gjennom hele sitt jordeliv var han en tjener for mennesker. Han var også fattig på jordisk gods mens han gikk her nede, det finnes det en mengde skriftsteder som slår fast. – Jesus, Guds sønn, var fullkommen og ren, skilt fra syndere, uten synd, lyteløs. Derfor var han den eneste som kunne dø og forsone en fortapt synder med Gud ved sitt blod som var hellig og rent.

 

En «bisak» eller «fast føde»?

Om vi i dag tar kontakt med noen av de forkynnere som fører denne nye læren, vil vi få til svar at det er jo ikke nødvendig å fokusere dette emnet, for det er ingen hovedsak. Jesus vant jo seier i alle fall, enten det skjedde på Golgata eller i helvete. Men de samme forkynnere går ut i sine prekener og sier at om du ikke får grepet denne nye åpenbaring, da får du ikke så mye av Herren som det du kunne fått. Og om du ikke godtar den nye læren, ja da tåler du ikke fast føde.

Disse varianter, og deres usikkerhet om hvorvidt Jesus tok på seg satans natur, osv, fastslår bare at de ikke er grunnfestet i Guds ord når det gjelder disse teoriene.

Seier- og soningsstedet blir flyttet fra Golgata og ned til helvete. På denne måten blir ordet om korset faktisk en dårskap for dem.

 

Jeg må advare mot dette lærdomsvær

Den nye forsoningslæren er en vranglære. Den vil etter hvert skape store problemer for dem som hengir seg til den – Jeg vil med denne orientering oppfordre alle sanne bibeltroende brødre og søstre til å være våkne og ta avstand fra disse som fører en annen lære når det gjelder så grunnleggende ting som selve forsoningen og Jesu person.

Det er med sorg i mitt hjerte at jeg stadig må minne om hvor viktig det er at man ikke blir ført vill. En nidkjærhet for Guds ord gjør at jeg ikke tør la være å advare de som drives med av disse merkelige bølger som på et eller flere viktige punkter viker av fra ordets grunnleggende sannhet.

Ta imot dette som en påminnelse i kjærlighet om nødvendigheten av å være våken i tiden. Og om du alt har kommet inn under påvirkning av disse krefter som her er nevnt så ta standpunkt imot slike ting og bli i stedet en tjener for sannheten.

 

By

Bruk og misbruk av de åndelige nådegaver

Prøve ånder
Profetisk
Tunger
Tydning
Visdoms tale
Kunnskaps tale
Tro
Helbredelse
Undergjerninger

Gud har gitt de åndelige nådegaver til sin menighet.

1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
De åndelige nådegaver fungerer så lenge det finnes noen som tror i Guds menighet:
Mark 16:17
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.
De åndelige nådegaver vil fungere i Guds menighet inntil den dagen da Herren tar sin menighet til himmelen ved bortrykkelsen:
1Kor 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,
Det er inspirasjonskilden vi må være klar over i disse sammenheng.
Vi har tre forskjellige inspirasjonskilder:
1: Den Hellige Ånd
2: Menneskets egen ånd
3: Djevelske ånder
Dersom det ikke er den Hellige Ånd som driver fram en tjeneste eller en nådegave når den benyttes, da blir det et avvik fra sannheten, og en fare for at også andre mennesker kan fare vill.
Jeg skal ikke i dette stykke sette direkte navn på personer eller virksomheter der disse ting florerer, men bare gi en advarsel til oss alle at vi taler som Guds ord når vi åpner vår munn for å bruke de åndelige nådegaver, og at vi går inn i de tjenester Gud har gitt oss, og ikke de tjenester som man selv eller andre mennesker ønsker. For om du gjør dette vil du ikke fremme Guds sak, og heller ikke andre menneskers beste.
Når den Hellige Ånd  inspirerer skaper det formaning, trøst og riktig hjelp.
Når menneskets ånd er inspirasjonskilden er det menneskets eget hjerte med egne ønsker som taler, og derfor er det svært ofte at det de taler ikke går i oppfyllelse.
Når djevelske ånder er inspirasjonskilden vil det også komme fram ting som fører mennesker inn i en lære som ikke stemmer med Guds ord, og mennesker som ikke er kalt av Gud kan også bli tatt ut til tjenester som de absolutt ikke skulle ha.

Mange av disse ting har vi sett og ser vi daglig i vårt eget land og i våre naboland. Jeg har nettopp vært i Polen og blant sanne troende mennesker er det nå stor forskrekkelse over de merkelige retninger som kommer inn også over Polen. Selv om mange forsamlinger skulle være kjent med de åndelige  tjenester og nådegaver blir mange av dem fanget inn av falske lærdomsvær som man egentlig ikke engang behøver annet enn å lese Guds ord for å se at det er villfarelser. Det er helt utrolig at eldre troende mennesker lar seg bedra av slike ting. Men det er åndskrefter og demoner som Bibelen taler om, som fører dem til dette.

På grunn av at mange av disse ting florerer er det enkeltpersoner og menigheter som rett og slett har lukket sine dører for bruken av de åndelige nådegaver, og heller ikke er åpne for de tjenester som Gud har gitt til menigheten. Men er det rett å grave ned det som Gud har gitt oss til hjelp og oppbyggelse? Er det rett av oss å bare la det som er avvik og falske ting få florere uten at vi skal si ifra? Jeg tror at det mer enn noen gang er viktig å benytte både tjenester og åndelige nådegaver etter et bibelsk mønster, under den rette inspirasjonskilden, nemlig den Hellige Ånd.

Hva oppnår jeg ikke gjennom å skrive dette?
Jeg oppnår ikke at de falske profeter og de som misbruker nådegavene tier. De er like frekke, og de fortsetter å påstå at de taler ved Guds Ånd.
Jeg oppnår kan hende heller ikke at ærlige menneske tenner opp igjen det som Gud har gitt dem.

Hva oppnår jeg egentlig med dette stykket?
Jeg vil oppleve å få mange motstandere som føler seg truffet.
Jeg vil oppnå at de som er våkne vil bli oppmuntret over at ting blir satt på plass.

Uansett  resultat vil jeg ikke tie i denne tiden. Jeg vil tale fritt om Guds sanne ord, og framelske bruken av alt det Gud har gitt til sin menighet, og som skal fungere inntil Jesus kommer.

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019

Translate »