Care Mission

By

FRAFALL

Det tales ikke så mye om frafall, men likevel er det et fakta at frafallet vi ser i vår tid er større enn det noen gang har vært. Bibelen har også ord som forteller om at de siste tider vil være preget av et stort frafall fra troen.

Det er i alle fall viktig å minne oss om farer som lurer, og om nødvendigheten av å holde fast ved Guds ord og retningslinjer, og kjempe for den tro som er oss overgitt.

1Kor 10:12
Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!

At man står er ikke på grunn av ens egen kraft, men fordi man hele tiden holder seg til Herren og tar imot hans hjelp.  Dersom menneskelige ting kommer inn i bildet og får en troende til å skryte i overmot om at man greier å bli stående, da er det fare for fall.

Ord 16:18
Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.

Vår åndelige styrke får vi av Jesus, og vi må også la ham få virke i oss slik at det han har gitt oss fortsatt vil være der og gjøre sin gjerning.

2Tim 1:12
Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.

Hva er frafall?
Det betyr gangske enkelt at man vender seg bort fra Gud. Det står at Herren ble vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger. (1 Kong 11:9) Og vi kan lese om efesermenigheten i Åp.2:4 at Gud hadde imot den fordi den hadde forlatt sin første kjærlighet.

Vi tenker vanligvis på en eller annen synlig synd som forklarer at det er skjedd et frafall. Og vi kan først ta med et skriftsted om dette:

Jes 59:2
Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.

Men et frafall begynner inne i menneskets ånd. Det kan være påvirket direkte fra Satan og til menneskets indre, men det kan også være påvirket av ytre omstendigheter og det som er synlig for det naturlige øyet, der noe av dette kalles for kjødets lyst.
Et frafall kan være et avvik fra sannhetens budskap om Guds nåde. Mennesker som vender sine tanker bort fra den nåden Jesus har gitt dem og til loviske gjerninger og trelldom. Til slike mennesker ble galaterbrevet skrevet. Og vi kan ta med oss et skriftsted derfra:

Gal 5:4
Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.

Frafall – vanligvis en gradvis prosess.
I denne prosessen har vi flere ord som vi kan stoppe ved som gjør bildet klarere:
Begjær:
Ofte er øynene det første som forlater Herren. Det kalles for øynenes lyst, det er lysten til verden.
Går vi til det Gamle Testamente og ser på historien om Lot, finner vi at det var dette som var hans svakhet. Abraham ga ham mulighet til å velge hvilket landområde han ville bosette seg på.

1M 13:10
Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra.

Velge for lavt:
Lot valgte lavlandet istedenfor høydene. Han valgte det som for øyet så fruktbart ut, men hadde ikke oversikten fra klippen.

1M 13:11
Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot drog østover, og de skiltes fra hverandre.

Fanget av fienden:
Flere konger kom mot Sodoma, og så skjedde det at de tok alt gods i Sodoma og Gomorra, og hele deres matforråd, og dro bort. Og disse fiender tok også med seg Lot,  Abrahams brorsønn, og hans gods, og dro bort. Lot bodde
nemlig i Sodoma.
I et frafall får fienden mulighet til å ta fra deg ditt gods og ditt matforråd. Nå skriver jeg på åndelig vis. Fienden vil stjele de største verdier i ditt liv, og han vil stjele fra deg ditt klare blikk på Guds ord, som er vår åndelige mat.

Kjødelighet:
Lot blandet seg med verdslige «gode tanker» og satt i bystyret:

1M 19:1a
De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port.

At han satt i Sodomas port betyr at han satt blant de som styrte byen og alt som foregikk der. Han hadde blandet seg inn i politikken. Han hadde kan hende begynt å godta en del av den store ugudelighet som den byen var kjent for. Det var en by der homofili rådet, og det er også denne synd som Bibelen taler om i endetiden da den sier at som det var i Sodomas dager skal det være i Menneskesønnens dager.

Åpen for ugudelighet:
Det er ganske spesielt å se hvordan Lot mottok de menn som stormet mot hans dør for å få de to engler  ut så de kunne få sin vilje med dem.
Lot gjorde hva han kunne for å beskytte dem, men det hadde han ikke behøvd. De hadde nemlig makt nok til å slå alle motstandere med blindhet.  Dette er en liten påminnelse til oss alle. Vi behøver ikke å hjelpe Herren.  Han har all makt i himmel og på jord.
Lot tilbyr  faktisk  disse onde mennesker sine egne døtre.

1M 19:8
Se, jeg har to døtre som ingen mann har vært nær. La meg få sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem hva dere finner for godt.

Dette forteller om at Sodomas ånd hadde grepet Lot, og det var en stadig utvikling i frafallet.

Drikk og svir:
Vi vet at Lot til slutt måtte flykte opp i fjellene, bort fra Sodoma. Vi ser at hans hustru blir til en saltstøtte fordi hun ikke kunne slippe sine øyne fra Sodoma.
Oppe i fjellene ga Lots døtre sin far  vin å drikke, og han ble beruset av vinen. Det ene etter det andre  utviklet frafallet.
Videre ser vi også at hans døtre også var besmittet av Sodomas ånd. De lokket sin far til å ligge med dem, og de fødte hver sin sønn. Og ser vi på utviklingen videre når det gjelder de sønner de fikk, da ser vi at det de fødte ble stamfedre for Israels verste fiender.

Her kunne vi sett på mange flere tilfeller som Bibelen omtaler når det gjelder frafall, men du kan selv fortsette å se på dette og lese f. eks:

Matt 26:70-74: Peter fornekter Jesus på grunn av menneskefrykt.
1 Sam 15:11:  Saul vendte seg fra Gud på grunn av ulydighet.
Jos 7:1-24: Akan vendte seg fra Gud på grunn av sølv og gull.
2 Tim 4:10:  Demas fikk kjærlighet til den nåverende verden.

Hva skal vi gjøre?

Bli i  Kristus.

Be.

Lese Guds ord.

Glede oss med de hellige.

Lytte til Herrens røst.

By

GOLIATS SVERD

Vi skal først se  på Goliats rustning, og det du skal legge merke til er de metaller som hans rustning bærer. Det er kobber og jern. Kobber er i Bibelen et bilde  på dom, og jern er et bilde på strid.
Det eneste vår motstander, djevelen, forsøker å gjøre er å bringe dom og  fordømmelse. Og han benytter en åndelig strid som er variert og kan komme både som forventet og helt uventet. Men når den store kjempen reiser seg skaper han  frykt. Bibelen taler om fryktens ånd, men taler videre om at vi ikke har fått fryktens ånd, men barnekårets Ånd ved hvilken vi roper Abba Far!

La oss se på Goliats rustning:

1Sam 17:4-7
4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy.
5 På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6 Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Kjempen skapte frykt!
På samme måte var det når Israels barn skulle utspeide landet. Når de 12 speiderne kom tilbake var det 10 av dem som bar et budskap som fortalte om frykt. De sa:

4M 13:33
Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var.

Men to av speiderne, Josva og Kaleb hadde et annet budskap:

4M 14:6-9
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær.
7 Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land.
8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning.
9 Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem!

Men da de kom med dette budskapet ville ikke folk høre å grunn av frykt:

4M 14:10
Da ville hele menigheten steine dem. Men Herrens herlighet åpenbarte seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

Det er viktig for meg å trekke fram denne fortellingen fordi det er nemlig en følge av å være fryktsom og ikke eie den ånd som Josva og Kaleb hadde. Resultatet av fryktens påvirkning på  Israels folk ble at de måtte vandre i ørkenen i 40 år, og alle døde i ørkenen uten å komme inn i det landet som Gud hadde lovt dem. Det var bare Josva og Kaleb som kom inn i løfteslandet, og årsaken var at de hadde en annen Ånd!

Vi går tilbake til Goliat og hvordan han ble beseiret. David som var et utvalgt redskap for Gud, var frimodig og hadde tro og tillit til at Herren skulle frelse Israel fra filisterkjempen. Han stilte seg selv i gapet, og med 5 glatte steiner fra bekken og en hyrdeslynge gikk han mot kjempen.
Han benyttet det våpnet han var kjent med. Han gikk ikke i «lånte klær» og med «lånte våpen».

Hans virkelige våpen var det som han bekjente for Goliat da striden begynte:

1Sam 17:45
David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.

Det var nok en underlig forestilling da David som en ung gutt, kan hende i 18 års alderen, gikk imot denne kjempen som skremte hele Israels folk.
Den første steinen fra slynga til David traff kjempen, og han falt til jorden. Men han døde ikke av den steinen.

Har du tenkt på hvordan han døde?

1Sam 17:51
Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Bibelen forteller oss at vi har fiender som løfter sine sverd imot oss, og forsøker å felle oss de tider vi er mest hjelpeløse.

Men  la oss se hva Bibelen forteller oss om disse:

Sal 37:14-15
14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.

Gud ønsker å beskytte oss. Han ønsker ikke at vi skal falle for fiender som reiser seg imot oss. Likevel er det en kjennsgjerning at vi stadig har kamp mot fiender. Å tro at kristenlivet er et liv uten kamp, blir fullstendig  feil.

Men Gud har gitt oss et herlig løfte:

Jes 54:17
Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, den rett de får av meg, sier Herren.

Gud har metoder for å tilintetgjøre fiender.
Hans metoder er forskjellige, men jeg vil nevne en av dem.
Ofte kan Gud benytte våpen og egge fiender til strid for at de skal falle og måtte erkjenne at de har tapt slaget mot de som er Herrens tjenere.
Ofte er det denne veien Gud tillater for å tilintetgjøre våre fiender. Han leder dem ut i striden for at de skal falle. Vi leser hos profeten Joel et skriftsted som vi ofte siterer når vi skal oppmuntre hverandre til å være sterke «Den svake si: Jeg er en helt» Men denne setningen hører i grunnen hjemme i en helt annen sammenheng. Den er skrevet om de hedningefolk som skal trekkes ned til Josafats dal, og falle i den siste striden. Vi kan lese dette:

Joel 3:14-17
14 Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til en hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut!
15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er en helt!
16 Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! – Herre, la dine mektige helter stige ned!
17 Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

Om vi ser på historien om David og Goliat, så ser vi at det sverdet som Goliat løftet mot David, falt han selv for. Det er som vi ofte sier om de som graver en grøft for andre. De faller selv i den.

Resultatet av denne striden mellom David og Goliat var at Israel vant seir, men også at presten Akimelek ga David Goliats sverd. David tok fiendens våpen.
Dette er i første rekke et forbilde på Jesus som på Golgata avvæpnet makter og myndigheter og stilte dem åpenlyst til skue. Men det er også et forbilde for oss om at vi bærer med oss minnet om de seire vi vnner over kjemper som stadig reiser seg i våre liv.

Vi behøver nemlig ikke Goliats sverd i den kampen vi står i. For Bibelen forteller om våre våpen:

2Kor 10:4
For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,

Spørsmålet er da: «Hva er vårt våpen?»

Ef 6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

I vår åndelige kamp virker Herren både i oss, for oss og med oss. Og husk at Jesus beseiret Satan på Golgata, så den kampen er ikke vår. Vi kjemper troens strid, en full overbevisning om at hans seier er vår seier. Jeg vil gjerne gi deg et skriftsted til slutt:

Sal 91:4-7
4 Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
6 for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå.

By

KAN ALLE KRISTNE PROFERERE?

I en ellers død religiøs verden er det også vokst fram mange karikaturer av det som er virkelig bibelsk. Noe av det som etter hvert har bredt seg ut gjennom en merkelig forkynnelse er at alle mennesker som er frelst kan profetere. Det er bare å være våken for den  indre stemmen som forteller hva de skal si.
Farene ved denne forkynnelsen er  for det første at den fører mennesker vill, og den utvikler en avart av de sanne profetier. Forkynnere står idag fram og sier at de har vært med å utruste men
nesker til å være profeter. Det høres fint ut, men det er ikke sant. De blir utrustet til å lytte til sitt eget hjertes ønske og håp. Dermed vil disse retningene ganske raskt skape konfliker og problemer i ærlige mennesker som har «gått på» deres påfunn.
For det andre at de er vranglærere på dette så viktige området i den åndelige verden.
Skriftsteder som bl.a. blir benyttet for å fastslå at alle frelste mennesker kan tale
profetisk er f. eks:
4M 11:29:
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men dette var ord som Moses sa for å forsvare at Eldad og Medad talte profetisk i leiren. Det var altså ikke bare
Moses som talte profetisk. Men det står jo intet om at alle israels folk talte profetisk.
Vi har også en klar illustrasjon av at det var spesielle utvalgte folk som fikk denne gaven, og at det var Gud som gav dem den. Ingen kunne «lære» av mennesker hvordan de skulle profetere.
4M 11:25:
Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord. Men siden gjorde de det ikke mer.
Dersom man sier seg å være en profet uten at det er den Hellige Ånd som taler gjennom budskapet, da er man en falsk profet.
Det er ingen hemmelighet at det i Det Gamle Testamentets tid var falske profeter.
Og før jeg siterer flere skriftsteder  vil jeg fortelle om en møteserie jeg deltok i  første del av år 2018. Flere forkynnere kom med budskap, og noen med profetisk innhold. En kjent norsk
forkynner bragte sitt budskap om at det i løpet av 2018 skulle komme en vekkelse over Norge som bl.a. ville åpne skoler for kristendomsundervisning, tømme sykehus for syke mennesker fordi de ville bli helbredet osv. Men året 2018 er for lengst gått, og profetien er ikke oppfylt. Hvordan skal man forholde seg til den?
 5M 18:22:
Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.
Esek 22:28:
Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren – enda Herren ikke har talt.
Og dersom vi går til Det Nye Testamente ser vi akkurat det samme skje der: Jesus sa:
Matt 24:11:
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.
2Pet 2:1:
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
1Joh 4:1:
Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
Når det gjelder påstanden om at alle kan være profeter eller tale profetisk så benyttes også dette skriftstedet:
1Kor 14:31:
For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.
Her taler jo Paulus selvfølgelig til alle de som har gaven til å tale profetisk, og ikke til de som ikke har denne gaven.
I Det Nye Testamente er det helt klart at det er en forskjell på å være en profet, og dette å tale profetisk. Og jeg vil gjerne også ta fram dette.
Først vil jeg vise deg at ikke alle kristne er profeter:
1Kor 12:29:
Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
Ef 4:11:
Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
Så vil jeg også vise deg at ikke alle kristne mennesker kan profetere:
1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
Jeg vil også ta fram et skriftsted som forteller at det er forskjell på å være en profet og det å tale profetisk. Da Paulus var i Filips hus, kom dette tydelig fram. Evangelisten Filip hadde nemlig fire døtre som hadde profetisk tale.
Vi leser:
Apg 21:9-11
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.
Dette betyr at en profet har en gudinnsatt tjeneste i menigheten slik at den kan styres ved hans profetiske ord. Og det følger gjerne også med en handling i forbindelse med det en profet taler.
Jeg har valgt ikke å oppgi navn på forkynnere og ledere som befinner seg under rubrikken blant falske og tvilsomme «profeter».  Mitt håp og min bønn er at du som er en ærlig og oppriktig kristen skal få åpne øyne og forstå tegnene i tiden når det også gjelder dette viktige område om profetiske ord. Guds ord sier jo også at for den oppriktige skal det oppgå lys. Så jeg tror at ingen behøver å bli ført vill av disse som lytter til sin egen tanke og sine egne ønsker i stedet for å lytte til den Hellige Ånds røst.Det er mulig at dette stykke virker meget negativt, men det er skrevet for å vekke deg opp for farene i tiden. Mange skal bli ført vill på grunn av disse ting jeg her har nevnt. Blader, bøker, radio og TV er stadig mer åpne for innslag som går i feil retning.
Men la oss som Guds folk søke de åndelige gaver, og som skriften sier, mest etter å tale profetisk. Men husk at det er den Hellige Ånd som deler ut de åndelige gaver og ikke en falsk  forkynner som tar seg en oppgave som Gud aldri har gitt ham, eller henne.

By

ÅPENBARINGEN OM HVEM JESUS ER

Ordet «åpenbaring» er ikke så ofte benyttet i rett sammenheng. Det er noen ganger blitt et sleng-uttrykk, men det er et meget viktig ord i Bibelen. Det handler egentlig om noe man som en kristen skal ha som viser og overbeviser den enkelte om hvem Jesus er.
Jeg skal hente fram et skriftsted som vi skal se litt på og høste både forståelse og åndelig resultat av for den enkelte av dere som griper dette og lar det bli en himmelgitt opplevelse som gir livet mål og mening.
En dag spurte Jesus sine disipler: «Hvem sier folk at menneskesønnen err?»  De svarte at noen sier døperen Johannes, andre Elias, Jeremias eller en av profetene.
Det er da Jesus stiller spørsmålet direkte til dem:
«Men dere, hvem sier dere at jeg er?»
Matt 16:16 -19
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Dette er et hovedskriftsted som blir benyttet av den katolske kirke som mener at Peter var den første paven. Han fikk nøklene til himlenes rike, og fikk makt til å løse og binde. Og på Peter ville Jesus bygge sin menighet.
Denne oppfatning er totalt feilaktig, og har ført mange mennesker vill.
Jesus taler om en klippe som menigheten skulle bygges på. Peter betyr ikke klippe, slik mange sier. Men det betyr klippestein, del hugget ut av klippen.
Bibelen taler jo om Jesus som klippen. Det gjør den i forbilder fra Det Gamle Testamente, og også i det Nye Testamente.
Vi kan også ha dette i vårt hjerte og sinn når dette skriftstedet skal forklares. Peters bekjennelse av Jesus som Messias, den levende Guds Sønn, var en åpenbaring som ikke mennesker kunne ha gitt ham. Man kan lære dette på en bibelskole eller i en undervisning i menigheten, men man må ha en opplevelse av åpenbaring for at det skal bli virkelig i den troendes liv, og man kan gripe det, forstå det med sine åndelige sanser, og handle på denne åpenbaringen i et helt nytt liv som er født fram ved Guds ord og den Hellige Ånd. Denne åpenbaringen om Jesus er klippen som den nytestamenltige menighet er bygd på.
Jeg vil også gjerne ta fram det siste verset en gang til:
Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
I første omgang ser det ut til at det mennesker finner på  å akseptere her på jorden, er himmelen tvunget til å akseptere. Dette kan jo ende opp i de største tragedier, og det gjør det også i mange tilfeller.
Men jeg kan huske Jac Coe forkynte Guds ord og kom inn på dette skriftstedet. Han nevnte grunntekster og også andre oversettelser som gjorde dette skriftstedet klart. Dette var som følger: «Det du binder på jorden skal først være bundet i himmelen, og det du løser på jorden skal først være løst i himmelen.»
Selv om ikke ordet «først» er nevnt i vår Bibel, kan man likevel forstå skriftstedet på denne måten.
Det er meget nødvendig når kristne veiledere gir mennesker undervisning og råd og hjelp at de ikke finner sine egne løsninger og trøster mennesker med det, men at de henter sin informasjon fra Guds ord som er tydelig på hva som er bundet i himmelen og løst i himelen, og dermed veileder mennesker inn under Guds plan og vilje. Det blir som en bønn i Fader Vår: «Skje din vilje på jorden så som i himmelen.»
Åpenbaringen av hvem Jesus er innebefatter den åndelige opplevelsen av å kjenne ham som Guds Sønn. Som den allvitende, allmektige, som er mektig til  å gjøre alt.
Du kan vite hvem Jesus er fordi du har lest om ham og hørt om ham, men uten åpenbaring gir det ingen resultat i ditt liv:
Ord 29:18b:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det er ved åpenbaring av Jesus det glade buskap kan forkynnes rett:
Gal 1:11-12
11 Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12 Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Ånden hadde åpenbart  hvem Jesus er, da Simeon ble drevet til templet for å se Jesus:
Luk 2:26:
Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
Når det gjelder åpenbaringen om hvem Jesus er så formidler Ånden denne åpenbaringen:
Ef 3:4-6
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
Det var ved åpenbaringen av Jesus  evangeliet fra begynnelsen av var bragt ut til alle mennesker.
Dersom Jesus blir åpenbart for deg vil du se Guds nåde:
2Tim 1:10
Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,
Tit 3:4-5
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
Heb 9:26b:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Heb 9:28:
så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
1Joh 1:2-3
2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss –
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
1Joh 3:8b:
Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.
Gjennom disse skriftsteder ser du hvordan menneskers liv ble forvandlet og fortsatt kan bli forvandlet dersom det skjer en åpenbaring om hvem Jesus er og hva han er mektig til å gjøre.
Jeg er glad jeg kan vitne om at jeg forkynner en Jesus som er åpenbart for mitt hjerte og som har gitt meg en ny fødsel av vann og ånd.

By

DEN RETTE MÅTEN

Jes 28:24-26
24 Når bonden vil så, holder han da alltid på med å pløye og vende og harve jorden?
25 Når han har jevnet åkeren, sprer han ikke da ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten?
26 Hans Gud har vist ham den rette måten, han lærte ham det.
Avsnittet forteller oss om utviklingen i et arbeide. Landbruksarbeidet legges til grunn som et mønster som også kan følges i det kristne arbeide.
La oss se på dette fra starten av:

Bonden er her et bilde på den som Gud setter inn som den ansvarlige person i sin tjeneste.
Det første han gjør er å bearbeide jorden så den kan være mottagelig for å kunne bringe frukt.
Når det arbeidet er gjort begynner han å så.
Dill, karve, hvete og bygg og spelt.

Dill:
En kjent krydderart i middelhavslandene på den tiden.
Det var dill man benyttet til å betale sin tiende med:
I Matt 23,23 står det nevnt anis. Det er et mer riktig ord av dill.
Vi kan altså si at det første bonden tenkte på da han skulle dyrke sin jord var at Herren skulle få ære, og også timelige midler som jorden ville bringe.
Karve:
Er også nevnt blant krydderiene som ble benyttet for å betale sin tiende. Matt 23:23.
Hvete:
Hvete var israelittenes viktigste kornsort.
Den ble også brukt i forbindelse med matoffer.
Den var også for israelittene et eksportprodukt som ble sendt til  andre land.
1 Kong 5:11
Det er også interessant å lese
Joh 12:24:
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
Her er hvetekornet et bilde på Jesus. Og i dette bilde fokuseres det på Jesu soningsdød.
Så det neste punkt i bondens tjenest er å forkynne Kristus, og spre evangeliet ogå til andre land. Dette vil gi en åndelig vekst og virke til mange menneskers frelse.
Bygg:
Etter hveten var bygg det viktigste kornslaget i Israel.
Det var korn de benyttet til fattiges mat.
I Bibelen blir også bygg nevnt som enkle mennesker som Gud utruster for å vinne seier for sin sak.
Jeg tenke her på hvordan midianitter, amalekitter og alle Østens barn var samlet for å ta Israel. Når Gideon dro til deres leir sammen med sin tjener Pura hørte de en av mennene i fiendeleiren fortelle om en drøm. Vi tar med dette avsnittet:
Dom 7:13-15
13 Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der.
14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joas’ sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den ble tydet, tilbad han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd.
På denne måte er byggbrødet ikke bare et bilde på de fattiges mat, men også på hvordan Gud tar seg ut det som ingen ting er, og benytter disse mennesker i striden
Spelt:
Spelt  har sin opprinnelse i Midtøsten. Den er nær beslektet med hvete, og disse to kornsorter er ganske like å se på.
Det står ikke så mye om spelt i Bibelen og det er vanskelig å trekke ut et forbilde, men vi har et skriftsted som vi kan nevne.
2M 9:32
Men hvete og spelt var ikke slått ned, for de modnes senere.
Det er beslektet med hvete. Både hvete og spelt ble stående like lenge fordi det modnes senere enn annet korn.
Jesus kom med evangeliets glade budskap da han ble født i Israel i Midtøsten.
Mot endens tid modnes både hvete og spelt, dette er høsten som står for døren. Det kommer en dag da englene skal gå ut og høste jorden, og vi tar gjerne med oss dette skriftstedet til avslutning av dette stykke. Jesus taler her om englene som er høstfolkene som skal gå ut og skille ugresset fra hveten. Da er det viktig å være ekte kornsort som tåler prøven. Jesus sa:
Matt 13:30
La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.

By

Seiret Jesus på korset?

Enda et lærdomsvær

I de siste årene er det kommet mange såkalte nye kristne retninger, også i vårt land. De fleste av disse bærer med seg merkelige avsporinger fra bibelsk tanke og lære. Dette pirrer nysgjerrigheten i mange mennesker, og folk som ikke engang kjenner Guds ord får skrivekløe for å gjøre seg til talsmenn for nye ting. Man forsøker nye veier for å prøve å få noen «sterkere» opplevelser.

Dersom brødre og søstre hadde det samme edle sinn som de i Berøa, hadde de ikke så lett latt seg drive om av nye lærdomsvær. Da hadde de gått hjem og ransaket skriftene og avslørt det som var feil. Men i dag er ordet KJÆRLIGHET blitt ensbetydende med at man må akseptere alt som blir servert, og med dette mister man holdninger som er sunne og bibelske.

Med dette som grunnlag vil jeg i denne artikkelen peke på en farlig lære som følger i de såkalte «herlighets teologers» spor. Det er læren som i USA kalles for JDS-læren. (Jesus Died Spiritually – Jesus døde åndelig).

 

Seiret Jesus på korset?

Dette spørsmålet har vel blant troende gjennom alle år vært helt uaktuelt, men i disse dager trekkes dette spørsmålet fram på en noe merkelig måte. Det er den retningen som man benevner med «herlighetsteologien» som preges av et syn som gjør at forsoningen og Jesu seier og soningsdød settes i et annet lys. – Nå er det jo slik at man må vurdere saken ut fra Guds ord når det gjelder forskjellige former for lære som man blir stilt ansikt til ansikt med, og får da først i korthet kikke litt på hva denne nye lære egentlig går ut på, og hvor den kommer fra.

E.W. Kenyon

heter mannen som først lanserte denne læren. Han var en amerikansk bibellærer og blir regnet som en av «herlighetsteologiens fedre». Han var ca. 81 år da han døde i 1948. Han gav ut en bok som heter THE WONDERFUL NAME OF JESUS, der han bringer fram denne læren som vi snart skal se litt nærmere på.

Så er det Kenneth Hagin som i den siste tiden har kommet inn på det europeiske markedet med sine bøker. Han underviser i RHEMA BIBLE COLLEGE i Tulsa, Oklahoma. Han ble meget fasinert da han leste Kenyons ovennevnte bok, og fortsatte å kjøre fram den samme lære, og det gjorde han bl.a. ved å gi ut en bok som han kalte THE NAME OF JESUS. – I denne boken nevner han Kenyan 23 ganger, og har direkte sitat fra ham 29 ganger.

 

Andre kjente forkynnere

som i dag stiller seg åpne for denne lære er bl.a. Kenneth Copeland, og helt sjokkerende er det å se at Hagins bok blir hyllet av Oral Roberts, sammen med John Osteen og Frederick Price. Man vet jo ikke om dette er ensbetydende med at de godtar denne læren, men man skal være forsiktig med å hylde ting som fører nye tanker fram. Dersom man da ikke har vurdert tingene nøye etter Guds ord.

 

Hva går denne nye læren ut på?

Her er sitert et lite sammendrag av hovedlinjene i den nye læren – til bedre forståelse av hva det hele egentlig gjelder:

Jesus ble gjort til synd på korset da han gav seg selv til satan. Han tok på seg satans onde natur og ble da ett med anklagene. Nå var Jesus et fortapt menneske som ropte: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Så døde han åndelig. Da han sa, Fader i dine hender overgir jeg min ånd, da overlot Faderen Jesu ånd til satan. Jesus ble så ført ned i helvete der han ble plaget med syndelenker og sykdomsbånd. Mens satan som dirigent fikk hele helvetes kor av demoner til å synge: «Vi har vunnet, vi har beseiret Guds Sønn!» – Så ble det seiersfest i helvete, for satan trodde at han hadde beseiret Jesus. Men det han ikke visste var at da Jesus ble gjort til synd og tok på seg satans onde natur, opptrådte han som synderes stedfortreder. Det gjorde han ved å identifisere seg som forttapt med dem. Det var derfor han ble overgitt av Gud, fordi Gud ikke lenger var hans Fader. Satan var nå blitt hans herre.

Jesus led forferdelig i helvete. Siden ble han plutselig rettferdiggjort. Den allmektige Gud reiste seg fra sin trone i himmelen og ropte: «Det er fullbrakt! Det er nok!» Og så ble Jesus født på ny og igjen levende i ånden.

Helvete rystet. Jesus ristet av seg syndens og sykdommens lenker og gikk fram til satan, grep ham og kastet ham til marken. Deretter satte Jesus sin fot på ham og tok ifra ham nøklene til døden, dødsriket og graven. Dermed slo den Hellige Ånd opp helvetes porter og vekket Jesus opp fra de de døde. Siden steg Jesus opp til Faderen og forkynte:

«Jeg har betalt prisen og åpnet fengslet.» Det var et menneske som var født på ny som beseiret satan. Jesus er den førstefødte av de åndelige døde. Altså var det da Jesus ble gjort levende i avgrunnen som også den troende ble gjort levende. Menigheten begynte i avgrunnen, når Jesus ble født fra de døde som den «førstefødte av mange brødre».

 

Denne nye læren

– er det svært nødvendig å prøve på Guds eget ord! Dette bør skje, og folk bør bli advart mot det som er feil. Det kan ofte sies at det er ting man ikke mener det samme om, og det får da bare ligge. Men dette er et så stort avvik fra den fundamentale bibelske læren om seier og forsoning at vi ikke kan sette oss ned med hendene i fanget uten å tale imot. – La oss derfor ta denne læren fra begynnelsen av og gå igjennom den, mens vi parallellfører den med Bibelen:

 

Satan’s natur?!

Vi vet at samholdet mellom dem som fører denne lære sprekker allerede når vi kommer inn på lærens grunnprinsipper. Dette, at Jesus hadde satans natur I er blitt en brekkstang iblant dem. Mens noen norske evangelister sier at de ikke tror at Jesus fikk satans natur I så sier-andre, både norske og utenlandske, at det er helt avgjort at han fikk satans natur. Og at det er der noe av selve hemmeligheten ligger.

Det er da mest naturlig for oss å gå til Kenneth Hagins bok «THE NAME OF JESUS», der han bl.a. skriver: «En fysisk død ville ikke fjernet våre synder. Hvorfor behøvde hans ånd å bli født på ny? Fordi den var fjernet fra Gud. Åndelig død betyr adskillelse fra Gud. Åndelig død betyr også å HA SATANS NATUR.»

 

Enkelte hevder

at Hagin ikke lærer at Jesus hadde satans natur, men dette du her har lest skulle vel ikke kunne bety noe annet. I alle fall er det meget svakt av en bibellærer å uttrykke seg så uklart dersom meningen er noe annet.

La det være helt klart at Jesus verken hadde synd i kjødet eller hadde satans natur. Syndebyrden ble lagt PA ham, og ikke I ham. Dette er en vesentlig forskjell. Og om du studerer det Gamle Testamente med alle sine forbilledlige ofringer så finner du ingen steder at det er nevnt noe som helst om at noe av offeret skulle tilfalle djevelen. Det er bare tale om Guds del og prestenes del av de gammeltestamentlige ofringene. Enkelte nevner beretningen om den store forsoningsdagen, men heller ikke der var det noen del av offeret som skulle gis til satan eller en ond ånd. Den levende bukken skulle sendes ut for å bevise LIVET. Det var på samme måte som Jesus proklamerte sin seier da han forkynte for åndene i dødsriket etter sin legemlige død på Golgata. Den levende bukken er et forbilde på Jesu levende ånd som triumferte og forkynte seieren. Og den er også et bilde på Jesu legemlige oppstandelse.

Hebr. 4, 15: «For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.»

 

Hva slags død?!

Dernest har vi påstanden om at Jesus måtte lide alt det vi skulle lide. Og de peker da på at det er tre forskjellige former for DØD. Det er legemlig død, åndens adskillelse fra legemet. – Det er åndelig død, åndens adskillelse fra Gud. – Og så er det evig død ( den annen død), som er åndens evige adskillelse fra Gud.

Dersom Jesus skulle lide alt det vi skulle lide, da var det ikke nok verken med en fysisk eller en åndelig død. Da måtte han også oppleve en evig død, en evig adskillelse fra Gud. Dette vet man jo selvfølgelig ikke kunne skje. Og vi vet at Jesus har inntatt sin plass i himmelen i dag.

 

Bibelen sier ingenting om

åndelig død i forbindelse med Jesu soningsdød, og dette alene skulle være nok til å avfeie den nye teori som fremholdes.

Tanken på at Jesus skulle være nødt til å lide en åndelig død er å forkaste tanken om at JESU BLOD er nok for vår frelse. Det var blodet, den fysiske død av Jesus, som var nok for soning både for dine og mine synder. – 1. Joh. 1, 7: «men dersom vi vandrer i lyset likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. – Joh. åp. 1, 5: «. . . Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod. –

2. Kor. 13. 4 lyder:

» … ble han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft … «

Dette skriftstedet blir av enkelte JDS-lærere tolket som om at Jesus bar skrøpelighet I SIN ÅND pga. at våre synder var lagt på ham. Men det er helt klart at den skrøpelighet det her er tale om er den skrøpelighet han hadde i sitt legeme etter all mishandling, hån og spott. Hans ånd var like ren og triumferende. Skriftstedet taler om Jesus både som menneske og som Gud.

Jesus smakte gudsforlattheten på samme måte som han tok våre sykdommer. Han led ikke selv av noen sykdom. – Ifølge Es. 53 ble han vel kjent med sykdom, men det var ikke sine egne sykdommer han følte, men våre.

Jesus sier i Matt. 27, 46: » … Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt meg? . . . » da var det vår gudsforlatthet han følte. – Det er vel verd å legge merke til at Bibelen ikke sier noe om at Jesus tok våre synder I sin ånd. Men det står at han bar dem PÅ sit legeme opp på treet. (1. Pet. 2, 24) – Salme 22, 25 taler klart om at Gud ikke foraktet eller avskydde Jesus da han ropte til ham. Salme 22 er en messiansk salme og forteller profetisk om det som skjedde på Golgata. Det var her Jesus kjempet ut, det var her han led dødens kvaler, det var her han kjente piner, og det var her han seiret.

 

Jesus i dødsriket

Når vi leser om Jesu opphold i dødsriket i tre dager så skal vi ta med oss skriftstedet fra Matt. 12, 40: «For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.» Dette forteller klart og tydelig at det her er tale om Jesu legemes opphold i graven, og ikke hans ånds opphold i et pinens sted i avgrunnen.

Man skal være klar over at «dødsriket» har flere avdelinger, og man kan ikke sette likhetstegn mellom «dødsriket» og «helvete». – Før Jesu soningsdød hadde ingen kommet inn til det Nye Testamentets Paradis. Det Gamle Testamente hadde også sit Paradis som Bibelen bl.a. kaller «Abrahams skjød». La oss bare kort nevne fire deler av dødsriket i det Gamle Testamente:

1) Stedet der legemet ligger: Graven.

2) Det Gamle Testamentetes Paradis: «Abrahams skjød».

3) De ugudeliges sted til dommens oppstandelse.

4) Mørket.

 

At Jesus gikk til helvete

Læren om at Jesu ånd etter sin fysiske død ble ført ned til helvete for å bli ytterligere plaget av satan savner enhver støtte i Guds ord. Da Jesus i det siste øyeblikk av sitt jordiske liv sa: «Fader i dine hender overgir jeg min ånd» gikk han, straks etter å ha utåndet, i sin ånd rett inn i himmelen og bar sitt blod fram for Faderen. Hebr. 9, 11-12:

«Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.»

Dette måtte skje med en gang etter at Jesus hadde utåndet. Jesu legeme var dødt, men Jesu ånd triumferte. Etter å ha presentert blodet for Faderen, og funnet en evig forløsning, dro så Jesus ned og bortførte de fanger som var i det Gamle Testamentes Paradis, eller i Abrahams skjød som Bibelen kaller dette stedet. Disse fanger var ikke i pine, men de kunne ikke flytte inn i det Nye Testamentes Paradis før Jesus hadde seiret på Golgata. Den ene av røverne på korset var allerede kommet til Abrahams skjød da Jesus kom dit for å føre dem alle over til Paradiset. Og det ord som Jesus hadde talt til røveren den siste dagen han levde gikk i oppfyllelse:

 

«Sannelig sier jeg deg,

idag skal du være med meg i Paradis.» (Luk. 23, 43)
– Dette skriftsted er blant andre også med på å tilintetgjøre den nye teorien om Jesu pine i helvete i tre dager. Her må de benytte samme teorien som Jehovas vitner for å bortforklare virkeligheten. De sier at man har flyttet et komma i grunnteksten for å få den oversettelsen som vi har i dag. Men saken er bare den at grunnteksten ikke har noe komma å flytte. Jesus gikk ikke i sin ånd ned i dødsriket i svakhet og med nederlag, nei han gikk seirende dit ned.

Vi tar med oss et par skriftsteder som fastslår Jesu seier på Golgata: Kol. 2, 14-15: » … og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.»

De som vil hevde den nye læren søker også å forandre dette skriftstedet. De sier at grunntekstens siste del av vers 15 sier: «ved seg selv» og ikke «på korset 11• – Men la oss se på Jay P. Green, Sr. interlinear hvor det står: «triumferte over dem i det.» Og ordet DET peker her tilbake på KORSET i foregående vers.

Ef. 2, 15-16: » … for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

 

Jesu korsdød er nok

Fysisk død er åndens adskillelse fra legemet: Jak. 2, 26: «For likesom legemet er dødt uten ånd, så er troen død uten gjerninger.»

Det var denne død Jesus måtte lide for å tilfredsstille Guds krav: Hebr. 9, 22: «Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten blod blir utgytt, skjer ikke forlatelse.» – Og dette Jesu blod var fra Jesu side nok til vår frelse: 1.Joh. 1, 7: » … og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd.»

Det siste Jesus sa på korset var: » … Fader! i dine hender overgir jeg min ånd.» (Luk. 23, 46) – Det er jo helt klart hvem som tok imot Jesu ånd. Det var Faderen. Dessuten er det helt utenkelig at Faderen videre skulle overgi Jesu ånd til satan, og det finnes heller ingen skriftsteder som støtter den påstanden. Og om Jesus alt skulle være åndelig død, hvordan kunne han da overgi sin ånd i Faderens hender? Dette faller på sin egen urimelighet.

 

Etter Golgata

Jesus gjorde to ting i dødsriket: Han bortførte fanger, og han forkynte. 1. Pet. 3, 18-20: «For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet men ble levende i ånden, og i denne gikk han bort og preket for åndene som var i varetekt, de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget, i hvilken noen få åtte sjeler – ble frelst ved vann,»

Her går det fram at Jesus ikke bare steg ned for å løse ut de som var i Abrahams skjød, men også for å preke for de ånder som var i varetekt, de gjenstridige fra Noahs dager. Disse var i en annen avdeling av dødsriket, og her gikk altså Jesus ned, ikke for å lide, men for å preke. Han var triumferende da han steg ned til dette stedet.

Jeg tror mange av disse nye tolkninger kommer av at man ikke skiller mellom de fire forskjellige avdelinger som det Gamle Testamentes dødsrike besto av.

Det er også en del av 1. Pet. 3 som blir benyttet for å forsvare tanken om at Jesus var åndelig død. Vi leser at han bli levendegjort i ånden, og det går da vel ikke an å bli levendegjort i ånden uten først å være åndelig død?

 

Svaret finnes i grunnteksten

– der det tydelig står at Jesus ble levendegjort VED, eller I KRAFT AV ånden. Det eneste man i denne sammenheng diskuterer er hvorvidt han ble levendegjort ved den Hellige Ånd eller i kraft av sin egen ånd. Men det er ingen tvil om at denne levendegjøring var Jesu LEGEMLIGE oppstandelse.

Ap.gj.2,24: «men Gud oppreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunne holdes av den.» Dette at han løste fra dødens VEER blir av de som framholder JDS-læren ment å bety at dette er tale om Jesu åndelige død og pine i avgrunnen etter sin legemlige død. – Men dette taler om Jesu legemes opphold i graven. Ordet veer er nemlig i dette tilfellet et gresk ord som ikke betyr SMERTE, men å være BUNDET: (Barnes notes side 385).

Da Jesus oppsto fra de døde med et herliggjort legeme, da ble han født ut av verden. Han var den førstefødte blant de døde. Ap. 1, 5: «og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte blandt de døde og herren over kongene på jorden! … »

 

Mange døde hadde oppstått før

– både av de vi leser om i Det gamle Testamente og også i evangeliene, men ingen hadde stått opp med et herliggjort legeme. – De som var ført fra Abrahams skjød og til Det nye Testamentes Paradis hadde ingen herlighetslegeme, men deres ånder ble ført dit i påvente av en dag da også de skulle motta sitt herlighetslegeme, eller sin bolig fra himmelen som Bibelen også kaller det.

Da Jesus sto opp fra de døde og gikk ut av graven møtte han Maria Magdalena og sa til henne: «. . . Rør ikke ved meg, for jeg er ennu ikke faret opp til Faderen … » (Joh. 20, 17) Dette betyr ikke at Jesu ånd enda ikke hadde vært inne i himmelen med blodet, men det betyr at Jesus ikke hadde vært oppe hos sin Fader og presentert seg selv med sitt herlighetslegeme. – Da hadde han ikke med seg mange døde som skulle opp til Paradiset, og heller ikke nå for han opp for å bli der. Nei han kom tilbake og viste seg for sine disipler, og de fikk kjenne på ham og se at det ikke var en ånd.

 

Et annet klart skriftsted

i denne forbindelse gjelder vår forvandling da vi skal rykkes opp for å møte Herren i luften, ikledd vårt herlighetslegeme. – I Matt.19, 28 står det: «Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, … » – Dette taler jo ikke om en gjenfødelse av deres ånd, men en gjenfødelse av deres legeme. Slik som de troende blir født inn i verden i et naturlig legeme, slik blir de også født ut av verden med et herlighetslegeme.

Denne nye lære om forsoningen er et brudd på en av de mest grunnleggende ting i det evangeliske budskap. Det er også et indirekte budskap om at JESU BLOD IKKE VAR NOK. Og bare denne tanken vil få enhver sann kristen til å reagere.

Det var ved sin legemlige død at Jesus gjorde djevelen til intet, han som hadde dødens velde. – Hebr. 2, 14: «Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,»

Det var ved Jesu kjød at han avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, og på korset drepte fiendskapet. Ef. 2, 14-16: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt KJØD avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.»

 

Jesu legemlige lidelse setter fri!

1.Pet.4,1: «Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væpne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i KJØDET, er ferdig med synden.»

BLODET er vår forløsning. Om du leser om Jesu blod i Bibelen, da peker det på Jesu legemlige død. Jesu legemlige død var nok fra Jesu side for vår frelse. Oppstandelsen fra de døde er Faderens stempel på at Jesus er Guds Sønn. Rom. 1, 4: «som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår herre.»

Hebr. 10, 5: «derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gaver ville du ikke ha, men et legeme laget du for meg» – Dette skriftstedet fastslår klart at det var ved Jesu LEGEME at seieren skulle vinnes. Og det var ofringen av Jesu LEGEME som var det vel behagelig offer for Gud.

Hebr. 10, 19-20: «Da vi altså brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har innviet oss en ny og levende vei til gjennom forhenget, det er hans KJØD,» – Her er enda et bevis for at Jesu legemlige død var nok for din og min frelse.

 

Hvem som helst?

Ja, det spørres faktisk av disse JDS-lærere:
«Hvorfor kunne ikke hvem som helst annen dø denne legemlige død for oss?» – Det er helt utrolig at et slikt spørsmål kan stilles! – Jesus Guds Sønn ble verken tjener eller fattig da han ble hengt på korset slik som de lærer. Nei han var en tjener fra den dag han villig gav avkall på himmelens herlighet og tok en tjeners skikkelse på seg og steg ned· og ble menneske. Han ble fattig den dag han gav avkall på himmelens herlighet. Gjennom hele sitt jordeliv var han en tjener for mennesker. Han var også fattig på jordisk gods mens han gikk her nede, det finnes det en mengde skriftsteder som slår fast. – Jesus, Guds sønn, var fullkommen og ren, skilt fra syndere, uten synd, lyteløs. Derfor var han den eneste som kunne dø og forsone en fortapt synder med Gud ved sitt blod som var hellig og rent.

 

En «bisak» eller «fast føde»?

Om vi i dag tar kontakt med noen av de forkynnere som fører denne nye læren, vil vi få til svar at det er jo ikke nødvendig å fokusere dette emnet, for det er ingen hovedsak. Jesus vant jo seier i alle fall, enten det skjedde på Golgata eller i helvete. Men de samme forkynnere går ut i sine prekener og sier at om du ikke får grepet denne nye åpenbaring, da får du ikke så mye av Herren som det du kunne fått. Og om du ikke godtar den nye læren, ja da tåler du ikke fast føde.

Disse varianter, og deres usikkerhet om hvorvidt Jesus tok på seg satans natur, osv, fastslår bare at de ikke er grunnfestet i Guds ord når det gjelder disse teoriene.

Seier- og soningsstedet blir flyttet fra Golgata og ned til helvete. På denne måten blir ordet om korset faktisk en dårskap for dem.

 

Jeg må advare mot dette lærdomsvær

Den nye forsoningslæren er en vranglære. Den vil etter hvert skape store problemer for dem som hengir seg til den – Jeg vil med denne orientering oppfordre alle sanne bibeltroende brødre og søstre til å være våkne og ta avstand fra disse som fører en annen lære når det gjelder så grunnleggende ting som selve forsoningen og Jesu person.

Det er med sorg i mitt hjerte at jeg stadig må minne om hvor viktig det er at man ikke blir ført vill. En nidkjærhet for Guds ord gjør at jeg ikke tør la være å advare de som drives med av disse merkelige bølger som på et eller flere viktige punkter viker av fra ordets grunnleggende sannhet.

Ta imot dette som en påminnelse i kjærlighet om nødvendigheten av å være våken i tiden. Og om du alt har kommet inn under påvirkning av disse krefter som her er nevnt så ta standpunkt imot slike ting og bli i stedet en tjener for sannheten.

 

By

Bruk og misbruk av de åndelige nådegaver

Prøve ånder
Profetisk
Tunger
Tydning
Visdoms tale
Kunnskaps tale
Tro
Helbredelse
Undergjerninger

Gud har gitt de åndelige nådegaver til sin menighet.

1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
De åndelige nådegaver fungerer så lenge det finnes noen som tror i Guds menighet:
Mark 16:17
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.
De åndelige nådegaver vil fungere i Guds menighet inntil den dagen da Herren tar sin menighet til himmelen ved bortrykkelsen:
1Kor 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,
Det er inspirasjonskilden vi må være klar over i disse sammenheng.
Vi har tre forskjellige inspirasjonskilder:
1: Den Hellige Ånd
2: Menneskets egen ånd
3: Djevelske ånder
Dersom det ikke er den Hellige Ånd som driver fram en tjeneste eller en nådegave når den benyttes, da blir det et avvik fra sannheten, og en fare for at også andre mennesker kan fare vill.
Jeg skal ikke i dette stykke sette direkte navn på personer eller virksomheter der disse ting florerer, men bare gi en advarsel til oss alle at vi taler som Guds ord når vi åpner vår munn for å bruke de åndelige nådegaver, og at vi går inn i de tjenester Gud har gitt oss, og ikke de tjenester som man selv eller andre mennesker ønsker. For om du gjør dette vil du ikke fremme Guds sak, og heller ikke andre menneskers beste.
Når den Hellige Ånd  inspirerer skaper det formaning, trøst og riktig hjelp.
Når menneskets ånd er inspirasjonskilden er det menneskets eget hjerte med egne ønsker som taler, og derfor er det svært ofte at det de taler ikke går i oppfyllelse.
Når djevelske ånder er inspirasjonskilden vil det også komme fram ting som fører mennesker inn i en lære som ikke stemmer med Guds ord, og mennesker som ikke er kalt av Gud kan også bli tatt ut til tjenester som de absolutt ikke skulle ha.

Mange av disse ting har vi sett og ser vi daglig i vårt eget land og i våre naboland. Jeg har nettopp vært i Polen og blant sanne troende mennesker er det nå stor forskrekkelse over de merkelige retninger som kommer inn også over Polen. Selv om mange forsamlinger skulle være kjent med de åndelige  tjenester og nådegaver blir mange av dem fanget inn av falske lærdomsvær som man egentlig ikke engang behøver annet enn å lese Guds ord for å se at det er villfarelser. Det er helt utrolig at eldre troende mennesker lar seg bedra av slike ting. Men det er åndskrefter og demoner som Bibelen taler om, som fører dem til dette.

På grunn av at mange av disse ting florerer er det enkeltpersoner og menigheter som rett og slett har lukket sine dører for bruken av de åndelige nådegaver, og heller ikke er åpne for de tjenester som Gud har gitt til menigheten. Men er det rett å grave ned det som Gud har gitt oss til hjelp og oppbyggelse? Er det rett av oss å bare la det som er avvik og falske ting få florere uten at vi skal si ifra? Jeg tror at det mer enn noen gang er viktig å benytte både tjenester og åndelige nådegaver etter et bibelsk mønster, under den rette inspirasjonskilden, nemlig den Hellige Ånd.

Hva oppnår jeg ikke gjennom å skrive dette?
Jeg oppnår ikke at de falske profeter og de som misbruker nådegavene tier. De er like frekke, og de fortsetter å påstå at de taler ved Guds Ånd.
Jeg oppnår kan hende heller ikke at ærlige menneske tenner opp igjen det som Gud har gitt dem.

Hva oppnår jeg egentlig med dette stykket?
Jeg vil oppleve å få mange motstandere som føler seg truffet.
Jeg vil oppnå at de som er våkne vil bli oppmuntret over at ting blir satt på plass.

Uansett  resultat vil jeg ikke tie i denne tiden. Jeg vil tale fritt om Guds sanne ord, og framelske bruken av alt det Gud har gitt til sin menighet, og som skal fungere inntil Jesus kommer.

By

Du har ikke gått denne veien før

I 1519 var det en spanjol som gjorde en ekspedisjon, og reiste med 600 mann til sørlige del av Mexiko.
En etter en ble elleve av hans skip angrepet og senket. Bare et skip ble igjen.
Han var fortvilet over det som skjedde.
Han ga opp alt, og foreslo at de selv skulle senke det siste av skipene.
De hadde ingen håp igjen, og intet å vende tilbake til.

Alle praktiske formål i fjor ligger bak deg.
Det er ingenting å gå tilbake til.
Du kan ikke angre en enkelt handling.
Du kan ikke ta et enkelt ord tilbake.

Foran deg er et nytt år fullt av håp og muligheter om du ønsker det.
Det nye året er en uberørt side i din bok av tid. Det er din neste sjanse for å oppleve Guds ledelse og velsignelse i ditt liv.
Det nye året er din mulighet til å praktisere det du har lært om livet i løpet av de siste tolv måneder. Alt du søkte siste år og ikke klarte å finne er skjult i det nye året; det venter på at du skal benytte det med mer besluttsomhet.
Alt det gode du prøvde å gjøre for andre og ikke oppnådde i fjor er nå en ny mulighet, forutsatt at du er mindre egoistisk and uten motstridende begjær.
I det nye året ligger potensialet til alt du drømte, men ikke torde å gjøre, alt det du håpet, men ikke utførte, alt du ba om, men ikke har opplevd ennå.
Disse drømmene slumrer lett og venter på å våkne opp.

Hvilket år har vært det beste i ditt liv?
Det kan ha vært da du giftet deg, fødte ditt barn. ble frelst, ble døpt osv.
Dette neste år kan bli det beste året i livet ditt.
Gud ønsker at ditt liv skal være godt.

Jos 1:7-8
7 Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du legger vinn på å gjøre etter hele den loven som Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke av fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan gå klokt fram i alt det du tar deg fore.
8 Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå klokt fram.
3Joh 2
Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.
Du har ikke gått denne veien før.
Etter dager av sorg for Moses, var Guds folk rede til å krysse elven Jordan.
De skulle greie det ved at de så og fulgte arken.
Jos 3:1-4
1 Morgenen etter stod Josva tidlig opp. Han brøt opp fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan. Der ble de en tid før de gikk over elven.
2 Da tre dager var gått, gikk tilsynsmennene gjennom leiren.
3 De bød folket og sa: Når dere ser Herrens, deres Guds paktsark, og de levittiske prestene i ferd med å bære den, så skal dere bryte opp fra leirplassene og følge etter den.
4 Men det skal være en avstand mellom dere og arken, omkring to tusen alen. Dere må ikke komme for nær den. Slik kan dere vite hva vei dere skal gå, for dere har ikke gått denne veien før.
I arken lå
1:Arons stav, den blomstret representerte Guds mirakuløse makt.
2 Steintavlene, som representerte Guds ord.
3. Krukken med manna, som representerte Guds omsorg.

Alle de som gikk denne veien de aldri hadde gått før, visste at Gud var nær hos sitt folk, og førte dem til rett sted og til rette oppgaver.

Vi har historien om Abraham hvordan han adlød Gud og begynte en vandring til et sted han ikke visste hvor var. Han vandret i tro, og han visste at det var Gud som hadde talt til ham.

Ofte har vi gått en vei vi ikke  kjente. Vi regnet med Guds hjelp og støtte, og fikk i sannhet se mange av hans under mens vi vandret på veien.
Det er et uttrykk jeg har benyttet ofte og det er: «Veien blir til mens du går!»
Man må våge å ta skritt i tro, og handle på Guds eget ord.
Ingen som setter sin lit til Herren vil komme på skam. Han vil innfri alle sine løfter, halleluja! Han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Og den som stoler på ham blir aldri skuffet. Det viktige er bare at du må vite at han er med og at det er han som leder deg. Gud velsigne deg til en guddommelig vandring i det året som vi nå er gått inn i.

By

Abrahams største velsignelse


Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.»  Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019

Translate »