Care Mission

By

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet. 

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN 

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære. 

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet. 

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord. 

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme. 

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

Avslør forkledningene! 

Et stykke av Oddvar Linkas der han peker på vår tids frafall og avvik fra Guds ord. Han maner til å være våken i en tid der mange åndsretninger preger kristne forsamlinger. 

1 Kong 14:1-2
1 På den tid ble Jeroboams sønn Abia syk.
2 Da sa Jeroboam til sin hustru: Gå og ta på deg en forkledning, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru. Gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om meg at jeg skulle bli konge over dette folket.

La oss se litt på hva som hadde skjedd i Israel: Når Israel ble et kongerike var Saul den første kongen, deretter kom David, og så Salomo. Hver av dem styrte landet i 40 år. Etter dette ble Israel blitt delt i to riker: Israel og Juda. I Juda Riket bodde Juda stamme og Benjamins stamme. Og Rehabeam var konge der. 

De andre ti stammene bodde i nordriket som ble kalt Israel, eller tistammeriket. Og Jeroboam var konge der. Judariket hadde Jerusalem og gikk opp til høytidene der, mens nordriket gikk til Dan eller Betel og tilba noen gull kalver som kong Jeroboam hadde satt opp der. Judariket hadde tider med gudelige konger, men nordriket hadde ingen gudelige konger. 

Når vi ser denne bakgrunn forstår vi egentlig hvorfor Jeroboam ba sin hustru om å forkle seg. Han var klar over at profetens Gud ikke ville gi ham noe positivt svar dersom profeten fikk se henne som den hun egentlig var. 

Vi opplever en tid med mange forskjellige forkledninger. Mange grupper av friere bevegelser står i dag fram med menn som er forkledd som profeter og apostler. Noen av dem har sittet i forsamlinger og opplevd å se hvordan en ekte menighet fungerer, og så tar de etter og lager kopier av både forkynnelse og praksis. Men bak fasaden lever ulvenaturen. Det er ulver i fåreklær. Noe av det som kjennetegner disse mest er at de fokuserer veldig på økonomi, og gjør seg selv rike på jordisk gods. Legg merke til at det katolske systemet, som vi godt kan kalle skjøge moren, kan vise til kolossale rikdommer mens de ikke har noen som helst åndelig rikdom. 

På samme måte blir det med alle disse som mer og mer tar inn ideer og praksis som grenser helt opp til pavekirken. Dette er skjøgens døtre. De kler seg i religiøsitet som skal overbevise mennesker om deres gode hensikt. Mens andre slår ut i fullstendig avsporing når det gjelder praksis av de åndelige nådegaver, som på den måten blir misbrukt, og styrt til deres egen vinning. Jeg vet at dette er hård kost, men den er viktig ettersom vi ser hvordan den ene menighet etter den andre gir etter for tidsånden og for det tegnet som skal prege endetiden i den religiøse verden, nemlig at det skal bli en verdensreligion som styres fullstendig av anti kristelige krefter. 

Hva behøver vi i vår tid?
Vi behøver noen som kan avsløre det som foregår og som våger å ta bladet fra munnen. Jeg har lyst til at vi skal ta et blikk på den profeten som Jeroboams hustru skulle gå til. Han het Akia. Han var blitt gammel og hans øyne var stive. Han hadde ikke et godt naturlig syn lenger. Jeroboam tenkte at den mannen vil sikkert være fornøyd med en gave på noen brød og kaker og en krukke med honning. 

Det er kan hende slik den moderne kristendom behandler eldre mennesker i dag også. De setter dem på pensjons benken og kjører selv videre med selv konstruert virksomhet. Men de er ofte ikke klar over den profetånd som kan finnes i de menneskene som er satt til side. Men ofte kommer de til disse når de selv møter motgang og plager som de ikke selv kan håndtere.

 Nå var Jeroboams hustru på vei til Akia. Hun hadde nådd fram til huset der han bodde. Hun kikket på sine klær, og tenkte at det er ikke mulig for denne mannen å kjenne meg igjen. 

Med frimodighet åpner hun døren til hans rom, og tar det første skrittet innenfor. Da hører hun at han snakker, og han sier noe som hun aldri hadde tenkt hun kom til å høre. Hva sa han?
Jeg tar med noen direkte skriftsteder:


1 Kong 14:6 – 16
6 Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er en fremmed? Det er pålagt meg å forkynne deg et hårdt budskap.
7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har opphøyet deg midt i blant folket og satt deg til fyrste over mitt folk Israel.
8 Jeg har revet riket fra Davids hus og gitt det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, han som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som var rett i mine øyne,
9 Men du har båret deg verre at enn alle de som har vært før deg. Du er gått av sted og har gjort deg andre guder og støpte bilder, og dermed har du vakt min harme. Du har kastet meg bak din rygg.
10 Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel. Jeg vil feie etter Jeroboams hus, som en feier vekk skitt, til det ikke er noe igjen.
11 Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære. Og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. For så har Herren talt.
12 Stå nå du opp og gå hjem! Så snart dine føtter trer inn i byen, skal barnet dø.
16 Herren skal gi Israel i fiendens vold på grunn av de synder som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre. 

Vi lever i dag i nådens tid, og Gud sender ikke sin straff før nådetiden er slutt. Men hver den som viker av fra Herren og går sine egne veier mister Herrens beskyttelse. 

Jesus ønsker å frelse alle mennesker og føre dem til himmelen, men dersom de ikke velger Jesus går de fortapt. Du kan forsøke å redde deg selv, din familie, din omgangskrets, men dersom de ikke tar imot hjelpen står de uten beskyttelse. 

La meg si det på en enkel måte: Dersom du er falt ut fra et skip og jeg kaster en redningsvest ut til deg vil du drukne dersom du ikke tar imot tilbudet om redning, du forkaster nemlig den beskyttelsen for ditt liv som blir gitt deg. 

Vi behøver en Akia i dag. Vi behøver en som kan gi rett svar som er drevet fram av en profetisk ånd. Vi behøver ingen lykke profeter som åpner for avvik og synd. Bibelen taler om en endetid der falske profeter skal stå fram, og det er mange av dem rundt oss. La oss stå fast på Guds ord, for Den Hellige Ånd sanksjonerer bare det som Guds ord har talt. 

Be Jesus om at Ordet blir levende i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd slik at du kan skille mellom det ekte og uekte. Si ikke JA og AMEN til alt du hører, men gjør som de gjorde i Berøa. De gikk hjem og så om det hadde seg således som det var blitt dem forkynt. Dette er veien til menneskers redning i denne tiden.

By

Lyset 

Simeon kom til templet da Jesus ble båret fram. Han kom med et profetisk budskap der han bl.a. sa at Jesus skulle være. 

Luk 2:32
et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Gud er lys, og det er intet mørke i ham. 

Vi finner at det første han skapte i
1 Mos 1, var lyset.
Når vi leser om Jesu fødsel ble også den forkynt for hyrdene på marken i et overnaturlig lys:

Luk 2:9
Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Når

Jeus ble herliggjort på forklarelsens fjell var det også i et helt spesielt lys:

Matt 17:2
Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.

Mange mennesker er redde for det som har med lære å gjøre. Man skal helst bare ha opplevelser. Men hva sier Guds ord om læren? 

Ord 6:23a
For budet er en lykt og læren et lys.

Midt i trengsler kan vi oppleve dette lyset som skaper nye muligheter:

Apg 12:7
Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender

Midt i mørke og fortvilelse kan vi som troende mennesker se et lys som er sterkere enn solens stråler:

Mika 7:86
Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg.

Saulus fra Tarsus så dette lyset: Ano 0:3. Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Det er Jesus som er vårt lys. Han lyser enten det er dag eller natt. Et skriftsted som er en profeti om tider som kommer, men som likevel er oppfylt i ånden for oss som tror:

Jes 60:19b –20 19
Men Herren skal være et evig lys for deg, og din Gud skal være din herlighet. 20 Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke miste sitt skinn. For Herren skal være et evig lys for deg, og dine sørgedager skal være til ende.

Jes 58:10
når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.

By

Islam pa vei in i pinsemiljøene

Det er snart et år siden imam Awad Olwan sto på plattformen i Filadelfia menigheten i Stockholm sammen med pinsepastor Erik Andersson, den katolske biskopen Anders Arborelius og rabbin Ute Steyer. Der la de fram sitt positive syn på den samling som er på gang ikke bare mellom de forskjellige kristne trossamfunn, men også mellom de forskjellige verdensreligioner.

I denne sammenheng sa imam Olwan at han kjente seg trygg på gjennom de erfaringer han har gjort at pinse forsamlingene ville være mer og mer åpne for paven. Han bygde sin tanke på den stadig økende interesse hos pinsebevegelsen for den brede ekomenikken de var åpne for. Han sa også at alle var jo enige om samme ting, nemlig at Gud er en, og så får vi velge selv hvordan vi vil se på ham. Han sa at islam bare er en lettere religiøs vei enn jødedommen og kristendommen. Det som også var viktig å legge merke til var at han sa at religionene bare er politiske produkter og derfor må alle ta ansvar for sin religion. Jeg skal ikke skrive mer om dette møtet. 

Det er skremmende at pinse forsamlinger åpner for disse krefter. Dette er jo forkjempere for Antikristens endetids mål, nemlig en EN verdensreligion.

Dersom ikke kristenheten våkner opp vil vi se mange mennesker bli forført av falske profeter og religioner. Bibelen taler tydelig om at endog de utvalgte skal bli ført vill om mulig. Tiden vi lever i gir et helt tydelig bilde av hvor vi befinner oss på Guds timeplan. Vi lever i de siste dager, og Bibelens profetier går i oppfyllelse. 

Vi kommer til å se mer av disse utglidninger i kristne grupper. Utviklingen har bare begynt. For bare få år tilbake var slike ting bannlyst i Guds menighet, men gjennom det vi kan kalle den karismatiske bølgen som kom over våre nordiske land i 70 årene begynte en tendens av et merkelig kristent fellesskap å blomstre. Dette utviklet seg til også å akseptere tanker og praksis fra andre religioner. New age begynte å prege kristne menigheter, og etter hvert sto forkynnere som var foregangsfigurer i det de kalte en vekkelse fram og sa at Allah var samme gud som den de kristne tilber. 

Etter hvert har utviklingen gått raskere, og i dag har vi et enda klarere bilde av hvor kristenheten er på vei. Men la meg si deg: Det finnes ingen lettere vei til himmelen. Det er bare en vei dit og den går gjennom Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn. Uten Jesus er mennesket fortapt. Fortsatt er det gamle evangeliet eneste vei til frelse. Du må bli født på nytt!

By

Guds plan for 2020

Guds plan for 2020

Når 2019 er slutt kan det hende du reflekterer over hva som skjedde de siste 12 månedene. Noen vil fortelle om gode ting, andre vil huske utfordringer, mens andre igjen kan tenke på problemene de måtte møte. Noen vil si: «Det var mitt beste år», mens andre kan si, «det kunne vært bedre». Listen kan fortsette! 

Salme 65 regnes som en nasjonal lovsang og takk til Gud for hans godhet. Den ble tilsynelatende sunget etter at vårregnet kom og frisket opp jorden. Denne sangen var enda mer meningsfylt hvis nasjonen hadde vært gjennom en spesielt dårlig tørkesesong. 

La oss se på Guds fordeler er over det nye året. 

La oss nå se på ordene i
Sal 65:11-14
11 Du vannet dens furer, du jevnet dens plogskjær, du bløtte den opp med regnskurer, velsignet dens grøde.
12 Du har kronet året med din godhet, og dine fotspor drypper av overflod. 

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene binder om seg med jubel.
14 Markene er kledd med sauer, og dalene er dekket med korn.. Folk jubler av glede og synger. 

Jeg vil dele tre tanker med dere om det som er Guds vilje å gjøre. De er:  

 

1) GUD VIL KRONE ÅRET SÅ DET BLIR GODT.
En krone er en spesiell og glitrende ting som bæres av konger, dronninger, herskere osv..
På sportsbegivenheter i bibelens tid, ble det noen ganger gitt en krone eller noe som lignet på den til vinnerne, men også i dagens skjønnhetskonkurranser får vinneren en krone.. Vi kroner også mennesker med titler som konge av en spesiell musikkstil, en spesiell sportsgren osv. Men stort sett er krone noe som tilhører en kongelig rang.. Selvfølgelig vet vi bare for godt at menneskekroner faller av etter en kort tid..
Bibelen identifiserer Guds folk som et kongelig presteskap, kronet av Gud selv! Salme 65:12 som vi alt har lest, sier at «Gud kroner året». Ja, hans nåde vil krone hver dag vi står overfor i det kommende året, med alle dets utfordringer! 

La oss se på noen av kronene som er nevnt i Bibelen. I 2. Timoteus 4: 8 taler Paulus om rettferdighetens krans (KJV krone): Så ligger nå rettferdighetens krans (krone) rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 

I Jakobs brev 1:12 leser vi om ‘livets krone’. Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 

Jesaja 61:3 snakker om en ‘hodepryd (krone) av skjønnhet til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 

Og 1 Korinter 9:25, minner oss om en evig krone. Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans (krone), men vi en uforgjengelig.

Peter forteller i sitt første brev om en ærens krone (1. Peter 5: 4) Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans (krone). 

La oss nå se på ‘kronen’ Salme 65:11 snakker om. 

2) KRONEN SOM GUD GIR SKAPER EN GOD HØST. Du har kronet året med din godhet, Så la oss se på noen av handlingene til Guds godhet, vist i denne salmen. 

  • Han besvarer våre bønner 
  • Han tilgir vår synd 
  • Han fyller oss med de gode ting i hans hus 
  • Han gjør kraftige gjerninger 
  • Han beskytter oss 
  • Han gjør underverker 
  • Han sender regn og gjør landet fruktbart og fullt av velsignelse. Dette var av stor betydning i landbruks miljøet og samfunnet der denne salmen ble skrevet.. 

Er du rede til å forberede deg på en rikelig høst gjennom Guds godhet på nyåret? 

3) DET GUD VIL GJØRE VIL HAN OGSÅ GJØRE PÅ DE TØRRE OG HARDE STEDENE Ødemarkens beiter drypper Ingen tvil om at du og jeg blir nødt til å møte noen, om ikke mange, harde veier det kommende året..Det er en del av livet. Men Gud har løsningen på dette. Nok en gang må denne uttalelsen sees på i landbruksmiljøet den ble skrevet i. Her snakkes det om Guds overflod, selv i de vanskeligste øyeblikkene eller årstidene. La oss minne oss på at før det lovede land kunne bli erobret, måtte Jordan krysses og murene i Jeriko måtte falle.. Noen sa: Hvis Gud tar oss med på steinete stier, vil han også gi oss sterke sko! Denne salmen snakker om overflod etter en tørr sesong. Kanskje det siste året har vært en tørr sesong for deg; og for din tjeneste.. Kan vi i så fall tro sammen at du vil se “Guds overflod overstrømme de harde veiene på nyåret? 

Når vi forbereder våre hjerter til å se Salme 65 oppfylt i året som kommer,, la oss huske at vi fra vår side trenger å gi Herren Jesus førsteplassen på alle områder i livet vårt… 

Måtte du motta Guds godhets krone og en rik høst på det nye året, og du skal se Hans overflod strømme over selv de harde veiene. Ha et velsignet og Kristusfylt 2020! 

 

By

DEN HELLIGE ÅNDS VIND

DEN HELLIGE ÅNDS VIND

Gjennom Bibelen er det  flere symboler på Den Hellige Ånd. Gjennom disse symbolene lærer vi hvem den Hellige Ånd er, og hvordan han manifesterer seg og påvirker sitt folk.
Den Hellige Ånd er vår hjelper. Han er den som Jesus talte om da han sa: «Han skal ta av mitt og gi til dere».
Alt det Jesus ønsker å formidle til deg og meg i dag formidles ved den Hellige Ånd.

Jeg vil nevne noen av Bibelens  symboler på den Hellige Ånd:
Vann: Dette er bildet på en rensende prosess og en livgivende prosess. Vi kan nevne skriftstedet som taler om et vannbad i ordet. Det er når Ånden gjør Ordet levende.

Ef 5:26:
for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
Ild: Ilden er også rensende. Samtidig er den lysende, og den har evne til å sette noe i brann.
Rom 12:11:
Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!

Olje: Olje er legende og helbredende. Den fjerner smerte, er trøstende og når vi leser i Bibelen om mennesker som settesi tjeneste for Gud så er den innviende.

Due: Den er lett, fredelig og trøstende. Den er  veiledende, og kan gi advarsler.
Duen som Noah slapp ut av arken fortalte at jorden hadde tørket opp:

1M 8:11
Duen kom til ham da det led mot kveld, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
Ånden kom også i en dues skikkelse og forkynte hvem Jesus er:
Luk 3:22:
Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.
Så kommer vi til vinden.
Det var vinden som åpnet det røde hav, (det var vinden som lukket igjen)
2M 14:21
Da rakte Moses sin hånd ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten.
2M 15:10
Du blåste med din ånde, havet skjulte dem. De sank som bly i de veldige vann.

Vinden åpnet veien for dem da de dro ut fra Egypt, og vinden fikk vannet til å komme tilbake og ødelegge Israels fiender. Den Hellige Ånd åpner vei for sitt folk, men han kan også  stenge veien for de ugudelige.

Det var vinden som tørket opp flomvannet fra jorden etter at det hadde regnet i 40 dager og 40 netter.

1M 8:1
Og Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
Det var vinden som sendte gresshopper på egypterne, og det var vinden som tok dem bort.
2M 10:13
Og Herren lot en østavind komme over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østavinden gresshoppene med seg.
2M 10:19
Og Herren vendte vinden, så det ble en meget sterk vestavind. Den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i Rødehavet. Det ble ikke én gresshoppe tilbake i hele landet Egypt.
Det var en vind fra Herren som brakte vaktler til israelittene da de ropte etter kjøtt under sin vandring i ørkenen.
4M 11:31
Da brøt det løs en storm fra Herren. Den førte vaktler inn fra havet,
Det var vinden som kom når de første disipler skulle oppleve kraften som skulle istandsette dem til tjeneste og på den måte innvie den nytestamentlige menighet:
Apg 2:2
Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.
Vinden snakker om Guds kraft og det snakker om forandring:  Når Guds vind blåser, skjer det en forandring.
Når jeg skriver dette stykket er jeg sikker på at noen som leser det ønsker en forandring i sitt liv. En forandring som kan gjøre at de med et villig hjerte vil tjene Jesus og leve for ham.  Du trenger Guds kraft, Guds vind til å blåse gjennom livet ditt akkurat nå og gjøre en forandring.
Du vil kjenne i din ånd at forandringen er på vei, og at den åndelige vinden gjør sin gjerning.Det var ikke ilden i dalen den dagen, det var ikke oljen, det var ikke vannet og det var ikke en due som førte til at de døde ben i dalen kom til liv.
Esek 37:9
Da sa han til meg: Profetér og tal til Ånden! Profetér, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Herren: Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende!

Det var Guds vind, himmelenes vind, Guds kraft, Guds åndepust.

Noen ganger trenger vi ilden, noen ganger trenger vi oljen, noen ganger trenger vi vannet og noen ganger trenger vi duen.

Men når du trenger en forandring, når du trenger å oppleve livsånden gjøre deg levende, når du trenger Guds kraft til å komme inn i livet ditt og  reise opp noe i livet ditt som er iferd med å dø, eller som alt er dødt,  behøver du  Åndens vind til å blåse over ditt liv.

By

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

I dette stykket vil jeg gjerne peke på noe som for mange enda er en hemmelighet. Jeg vil gå ut fra et vers som er hentet fra:

Luk 18:12
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.
Verset er hentet fra fortellingen om fariseeren og tolleren som gikk sammen opp til templet for å be.
Vi vet at tollerens bønn ble hørt og at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, men ikke fariseeren.
Fariseeren forsøkte å holde Det Gamle Testamentets bud og forskrifter, men eide ikke intensjonen som skulle gjøre at han fulgte dette på rette måten.
Fasten og givertjenesten har en forbindelse med hverandre. Kan hende uten å vite det så nevner fariseeren begge deler i sin bønn, og han roser seg av at han holder noen av de påbud som Bibelen gir.
Helt motsatt av denne bekjennelsen står det skrevet:
Matt 6:17-21
17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Du ser igjen at fasten har en sammenheng med givertjenesten.Fasten er for det første en god ting for menneskets kropp, og den innebefatter mer enn bare et avhold fra mat. Men dette skal jeg ikke berøre her og nå.
Fasten er også anbefalt av Gud fordi den har en mye større betydning enn at man avholder seg fra mat og andre ting. Som nevnt så er den knyttet til at vi skal være med å gi.
Jesaja gir oss en hilsen fra Gud om nettopp dette:
Jes 58:7-10
7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt,
10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.
Dette avsnittet taler tydelig om fastens hensikt. Det tales om å kunne legge noe til side som man kan hjelpe andre med.
For oss som lever i den vestlige verden har vi kan hende ikke så stort behov for å sette noe til side for å kunne gi, men likevel tror jeg at det er mye man kan gjøre for enda mer å kunne støtte Guds verk som i det hele går ut på å gi. Først og fremst å GI evangeliet til mennesker som er fortapt og uten Gud i verden, deretter også å kunne gi brød og et sted å bo for de fattige. Dette går hånd i hånd. Og vi ser dette tydelig i fortellingen der Jesus metter fem tusen menn pluss kvinner og barn i ørkenen.
Han hadde først forkynt evangeliet for dem, og deretter gir han dem en mirakuløs bespisning.
Men også dette tolket mange av menneskene feil, og begynte å tenke på seg selv, i stedet for sin neste. De prøvde å gjøre Jesus til konge. De forsøkte å finne en utvei slik at en mirakelmann skulle gi dem alle ting uten at de selv behøvde å gjøre så mye.
Tanken på å kunne FÅ NOE er mer sentral enn tanken på å GI NOE.
Desverre misbruker også mange «store» forkynnere Guds ord ved å vende menneskers hjerter bare til å kunne FÅ. Og dersom de taler om å GI, da er det også med undertonen om at de kan FÅ.
Gud ønsker å gi oss frelse, helbredelse, utfrielse, et godt og verdig liv. Dette er sant og det er en visshet vi alle som troende skal ha i våre hjerter.
Det er en kjensgjerning at Herren lønner tilbake dersom du gir, men din hensikt med å gi må ikke være for å få. Da kommer givertjenesten inn med et feil fokus.
La oss nå samle oss om den sunne lære når det gjelder å gi.
Bibelen forteller oss at vi som troende ikke skal tenke så mye på vårt eget, men på andres beste.
Fil 2:4
Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.
Det er også litt spesielt å se på et endetidstegn som bekrefter det jeg nettopp har skrevet, nemlig at menneske søker bare sitt eget. Når Paulus skriver om endetiden sier han:
2Tim 3:2:
For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, osv.
Han begynner faktisk med på si at de skal være egenkjærlige, og som et tillegg til dette kommer pengekjærhet.
Leser vi om disiplene og apostlene på Jesu tid finner vi at de var villige til å gi. De var villige til å også gi sitt liv.
I vår materialistiske verden ser vi mer og mer en tendens der mennesker søker etter mer av det og mer av det. Guds ord sier faktisk at  vi ikke  skal samle oss skatter i denne verden.
Vi hører også iblant om at Guds ord oppmuntrer oss til å arbeide med våre hender.
2Tess 3:10:
For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.
Men det er et skriftsted som jeg gjerne vil dele med dere, og det står i
Ef 4:28:
Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!
Jeg beskylder ingen av dere for å stjele, og det er ikke det som er hovedpunktet i det jeg ønsker å minne om. Men det står at vi skal arbeide, ikke for å samle til oss selv og glemme Guds sak, men for at vi skal ha noe å gi til dem som trenger det.
Dette er misjonens oppfordring og oppmuntring. Ved å være med å gi av dine timelige gaver kan du vinne sjeler for himmelen.
Jeg kan ikke avslutte dette stykket uten også å fortelle deg et resultat av din givertjeneste.
Dersom du gir av et glad hjerte og fordi du forstår at dette er med å fremme Guds sak, da følger en helt spesiell velsignelse med din tjeneste.
Jeg vil oppmuntre deg til å gi av hele ditt hjerte, og med glede. Noen tenker kan hende «Mitt offer er så lite. Jeg greier ikke å gi så mye som mange andre». Da vil jeg minne deg om hva en evangelist sa en gang da de skulle ta inn offer i menigheten. Han sa: «Nå skal vi ta inn offer, og jeg vil fortelle deg at Gud ser ikke på det du gir».  Det var mange som slappet fullstendig av fordi de tenkte at da er det jo ikke nødvendig å gi så mye. Men de ble overrasket da evangelisten fortsatte med å si: «Gud ser på det du har igjen».
Jeg synes dette er en fin måte å fortelle om nødvendigheten av å gi. Enken som gav 2 skjerver, hun ga mest av dem alle fordi hun ikke hadde noe igjen.
Enken i Sarepta ga profeten alt hun hadde igjen av mat i huset, og hun ble velsignet ved at hennes oljekrus og melkrukke ikke ble tom så lenge tørkeperioden varte.
Er vi villige til å gi, er også Herren den som lønner tilbake.
Jeg er glad at jeg kan henvende meg til dere som av hele deres hjerte er med å støtte arbeidet i Care Mission. Hver dag er dere i mine bønner og jeg vet at Gud hører bønn og lønner dem som søker ham i sannhet. Jeg kan ikke greie å takke dere nok for den innsats dere gjør både med forbønner og midler som dere sender inn. Jeg tror at dere alle har opplevd dette skriftstedet:
Apg 20:35
På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.
Gud velsigne dere!

By

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

Den korte Ruts bok i Bibelen er historien om hvordan en hedensk jente som het Rut kom for å bli en del av israels paktsfolk. Vi ser hvordan denne unge kvinnen forfølges av nåde og bringes ut av sin elendige tilstand. Dette er en historie om forløsning, kjærlighet, nåde og håp.

I disse første syv versene av Ruts bok blir vi introdusert til familien til en mann som heter Elimelek, som levde under dommernes dager, vers 1. Det er den triste historien om en mann som velger å gå bort fra Guds plan for sitt liv. Som et resultat av sin beslutning, betaler han og hans familie en veldig høy pris.
Vi blir fortalt at Elimelek tar familien med til et sted som heter Moab. Moab lå rett over Jordanelven, øst for det lovede landet. Der bodde folk som tilbad hedenske guder. Moabittene var etterkommerne til en mann som heter Moab, som var sønn av et insest forhold mellom Lot og hans døtre, 1 Mos. 19: 30-38. De var et stolt folk, kjent for sin lovløshet, umoral og brutale vold, 3 Mos. 18: 24-25; Salme 60: 8. De angrep og sto imot Israel, og de forsøkte å ødelegge Guds folk under Israels ørkenvandring, 4 Mos. 23-25;
5 Mos. 23: 3-6. Dette var et folk som var imot Gud og hans veier. I Salme 60:10 sier Gud dette, «Moab er mitt vaskefat . . .» Denne setningen betyr at de var en foraktet ting, sammenlignet med et kar som inneholder vann som skal brukes av slaver for å vaske føttene til en erobrende helt. Gud sier at de er ingenting, og at de vil bli redusert til den laveste form for slaveri! Likevel var de et folk som kunne blitt frelst hvis de omvendte seg fra sine synder.

Det er denne foraktede og onde nasjonen som Elimelek flytter sin familie til. Her ser vi et bilde av den personen som frivillig vender tilbake fra Guds ting og betaler en forferdelig pris.

Vi skal se på omstendighetene som de rømte fra:
Det var en tredobbelt hungersnød i landet.

A. En materiell hungersnød i landet – Vers 1 beskriver situasjonen som Elimelek og hans familie opplevde. Vi blir fortalt at det var «hungersnød i landet». En hungersnød er en forlenget mangel. En tid når maten er i alvorlig mangel. Mens det var mangel på mat i landet på den tiden, var det ikke den eneste hungersnød som Israels folk møtte.

B. En moralsk hungersnød i landet – Vers 1 forteller oss at denne historien foregår under dommernes tid. Folkets holdning i disse dager er oppsummert i det siste verset i Dommernes bok 21:25. Det kan best beskrives som en tid med turbulens og sosial omveltning. Det var dager merket av lovløshet, avgudsdyrkelse, falsk religion, tyveri, drukkenskap, homoseksualitet, seksuell perversjon, vold, nasjonal splittelse, borgerkrig og ekstrem vantro. Dager om hvem vi kan si at det var ikke så annerledes enn de dagene vi befinner oss i.

C. En misjonær hungersnød i landet – Ofte brukte Gud hungersnød i det gammeltestamentlige tidsrom som et verktøy for disiplin. Da hans folk gikk bort fra ham, ville han nå ut til dem for å kalle dem tilbake til seg selv ved å sende en hungersnød, 5 Mos. 11: 16-17. 2 Krøn. 7: 13-14.
Ofte når vi går gjennom dette livet, vil Gud sende disse hungersnødsopplevelsene for oss også. Det kan ta form av en økonomisk hungersnød. Det kan være en fysisk hungersnød hvor fred og velvære vil bli borte. Det kan være en åndelig hungersnød når himmelen blir som kobber, og Herren virker veldig langt unna. Uansett hvilken form det tar, er det en hungersnød i livet ditt. Guds hensikt i disse tider er ikke å drive deg bort fra ham, men det er å trekke deg nærmere ham. Åp 3:19, 2 Kor 12: 9. Hvordan du reagerer på din hungersnødserfaring avgjør om det blir en tid for velsignelse i livet ditt eller en tid med ødeleggelse.

En tid for farlige valg
Som vi vil se i disse versene, reagerte Elimelek ikke riktig på hva Herren gjorde i hans liv. Legg merke til tre feil han og hans familie gjorde under denne hungersnødopplevelsen.

A. De valgte å forlate det lovede landet – Vers 1 forteller oss at denne mannen gjorde en bevisst beslutning om å forlate «Betlehem-Juda» for å dra til Moabs land. Navnet «Betlehem» betyr «Brødhus». For tiden levde ikke dette stedet opp til navnet sitt. Det var ikke noe brød i «Brødhuset» . Men mens det geografiske stedet ikke klarte å leve opp til navnet sitt, var det også det samme med Elimelek! Hans navn betyr «Min Gud er Konge.» Hvis det hadde vært sant om denne mannen, ville han ha visst at problemet ikke ville vare evig og at Gud ville ha tatt vare på sitt folk. Tross alt hadde Elimelek en nærtstående person som het Boas. Han bodde i Betlehem og syntes å gjøre det ganske bra til tross for hungersnøden, Rut 2: 1. Imidlertid valgte Elimelek å forlate sin arv i det lovede landet og dra bort til et land hvor Gud ikke ville velsigne ham.
Dette er noe som gjentas utallige ganger i Guds familie! Her er en person som bekjenner seg å være en «kristen». Men når en hungersnød kommer i deres liv, legger de skylden på Gud. Kanskje fikk de det ikke som de ville i menigheten. Kanskje det oppsto en prøvelse i livet deres, og de så ingen løsning. Kanskje de opplevde en finanskrise og ga også Gud skylden for den. De begynte å elske verden mer enn de elsket Herren. Uansett årsak valgte de å gå ut av det lovede landet av Guds velsignelse og å gå ut i verden for å leve livet på sine egne vilkår. Det er et ord for den typen av oppførsel: «Frafall»! Jeg er redd for at flere troende er i den stillingen selv om de ikke er villige til å innrømme det.

B. De valgte å leve i et forurenset land.
– Å forlate Israel å gå til Moab var å bryte Herrens klare bud, Jos. 23: 7, 12. Men Elimelek valgte den forbudte veien til Moab. Å forlate sin arv som Elimelek gjorde var å fornekte troen på Gud. Det var en total omvendelse fra Gud til verden. Du ser, for Elimelek og hans familie, forårsaket denne reisen til Moab en total adskillelse fra Guds ting. De kunne ikke tilbe i templet, de kunne ikke bringe sine offer, de kunne ikke holde de fester som var befalt av loven. De var helt isolert fra alt som hadde med Gud å gjøre. Ikke bare det, ved å flytte familien til Moab, eksponerte Elimelek sin familie for ondskap som de ville ha unngått hvis de bodde i Israel. For eksempel giftet begge disse guttene seg med hedenske kvinner. Det er aldri riktig for et Guds barn å gifte seg med en vantro, 2 Kor. 6:14. Disse mennene brøt Guds vilje ved å blande seg med dette hedenske stedet,
Esr 9: 1-2; Neh. 13:23.
Igjen, hvor mange ganger ser vi det samme som gjentas i livene til de som kaller seg Guds barn? Når en troende går bort fra Herrens ting, kan han eller hun muligens ikke tjene Herren som de burde. Men husk at det er ingen måte du kan ha det godt med Herren på så lenge du er skilt fra Guds ting! Når hans hus, hans ord, hans arbeid, hans tilbedelse og hans vilje ikke er prioriteringer i livet ditt, har det ingen ting å si uansett hva du selv sier. Ditt liv forteller at du er borte fra Herren! Hvis du går bort fra Gud, vil du finne deg selv i å gjøre ting du aldri trodde var mulig! Du vil se deg selv involvert i feil forhold og verdslige aktiviteter. Det er en farlig ting å velge verden i stedet for Herren!

C. Velg å bli boende på rette stedet. Denne familien gikk til Moab og der bodde de! Dette kan tyde på at Elimelek og hans familie ikke bare gikk inn i Moab, men at Moab også kom inn i dem. Hvem vet hvor langt inn i Moabs synd og samfunn denne familien ble ført. Jeg er sikker på at da de dro, tenkte de seg at det bare ville vare kort tid. Men dagene ble til uker, uker til måneder og måneder til år. Før de visste det, hadde 10 år gått, og de var lenger vekk fra Herren enn de noen gang kunne ha forestilt seg å være.
Dette er et eksempel på syndens bedrag! Det er mennesker som er i Moab i sitt hjerte, og du kan ikke engang se det! Uansett har de bestemt at Gud og hans plan for sitt liv ikke passer dem. Uansett årsak er de borte fra ham i dag. De trodde aldri at det ville komme så langt det har gjort, eller at de ville bli så lenge i en slik situasjon.

Slik fungerer det. Noen blir fornærmet i en menighet. En liten åndelig hungersnød. Kanskje den personen alltid har vært veldig aktiv og trofast mot Guds ting. Nå er de fornærmet og de forlater den menigheten. Kanskje de ikke er fornærmet, kanskje de «falt» for å gå et annet sted. Det betyr vanligvis at de er på vei til Moab! Uansett, de vandrer rundt og prøver å finne et nytt menighetshjem. Etter en stund finner de en menighet å bosette seg i. De dro til Moab og har aldri kommet tilbake!
Selvfølgelig kan det være slik: Du begynte å tillate små ting i livet ditt som alltid hadde vært helt utenkelig for deg. Før du visste det, gjorde du ting du aldri trodde du ville gjøre igjen.
Før jeg forlater denne tanken , vil jeg minne deg om at det å gå til Moab ikke alltid involverer en faktisk fysisk bevegelse. Det er folk som går regelmessig i menigheten, som betaler sin tiende, som lever et rent, moralsk liv, men de er likevel i Moab. Vi går til Moab åndelig når vi lar vår holdning bli dårlig. Når vi blir kritiske, raske til å finne feil hos andre, men er blind for feilen i våre egne hjerter. Da har vi gått til Moab.
Jeg har kanskje beskrevet din situasjon i dag. Ved å gjøre det er det ikke min hensikt å gni salt i dine sår. Målet mitt er å hjelpe deg med å komme deg ut av Moab og tilbake til «Brødhuset». Noen ganger er den eneste veien for oss å komme oss fra Moab, å bli konfrontert med våre avvik og vårt frafall!

En tid for dødelige konsekvenser
Synd har alltid sterke konsekvenser. Dette var tilfellet i Elimelek og hans families liv også.

A. Det var en disiplin i det hjemmet – Før Elimelek startet sammen med sin familie for å flytte til Moab, er det sannsynlig at han allerede hadde flyttet fra Gud i sitt hjerte. Du skjønner, ingen våkner opp en morgen og bestemmer seg for å forlate Gud! Det er en sakte prosess som gjør at den troende flytter lenger vekk fra Herren enn han noensinne kunne ha tenkt seg.
Når en frafallsånd begynner å manifestere seg i livet ditt, vil Gud begynne prosessen med å tale til ditt hjerte. Han kan gjøre det med en fortsatt svak stemme som han gjorde med Elia, 1 Kong 19:12. Eller han kan gjøre det med en profets tordenrøst som han gjorde med David, 2 Sam 12: 7.

B. Det var død i det hjemmet – Til tross for hans forhold til Herren, til tross for Guds velsignelser, til tross for Herrens inngrep i hans familie, flyttet Elimelek til Moab. Det som var en realitet i hans hjerte ble en realitet i hans liv! Etter at han hadde vært der en tid, døde han. Etter en stund døde også hans sønner.
Det er trist, men det er også sant. Du kan ikke rømme fra Gud.

C. Det var nederlag i det hjemmet – No`omi og hennes to svigerdøtre ble ensomme. I det samfunnet var de fattige enker uten barn som kunne forsørge dem. Disse kvinnene ble etterlatt i ensomhet, motløshet og nederlag. På grunn av de valgene de gjorde i livet, ble de tvunget til å betale en forferdelig pris. Alt som No`omi kunne vise til i Moabs land var tre gravsteiner. Alt hun hadde var hennes svigerdøtre, og hun kunne ikke engang sørge for dem. Disse kvinnene var i en desperat tilstand.
Syndens natur gir aldri noe godt til våre liv. Selv om det kan gi litt glede i kjødet på kort sikt, Heb 11:25. På lang sikt er det død, nederlag og motløshet. Hvis du vil ødelegge familien din, ødelegge ditt liv og de du elsker, da kan du bare vandre til Moab og bli der.

En tid med forandring.
Ut av død og nederlag kan vi få et glimt av liv og seier i No`omi’s handlinger.

A. På en eller annen måte hørte No`omi at Herren igjen velsignet sitt folk i Betlehem. I sannhet hadde Gud aldri sluttet å velsigne! Noen kom inn i Moab med den gode nyheten om at Gud velsignet Israel. Dette ga et ønske i hjertet for å dra hjem. Kanskje husket hun hvordan det var å være nær Guds ting. Kanskje husket hun ofrene og tilbedelsen. Kanskje savnet hun det fine samfunnet hun hadde hatt glede av med Guds folk. Uansett hvilke tanker som gikk gjennom hennes hode, våknet hun endelig i Moab og ønsket å dra hjem. Dette er hva som skjedde med den fortapte sønnen, Luk 15:17, «Og da han kom til seg selv.» Da den gutten så hvor han var og hva han gikk glipp av, ville han gå hjem. Slik var det med No`omi.
Før eller senere kommer den tiden for alle som vandrer bort fra Faderens hus. Det kommer en tid da syndens tåke vil fjernes for et øyeblikk, og i det øyeblikk vil man høre Herrens ømme stemme som sier: «Det er brød i huset mitt. Kom hjem!» Det øyeblikket er et avgjørende øyeblikk i livet til personen som er borte fra Herren! Hvis de, som Noomi, vil huske, og vil stå opp og gå tilbake, vil de komme tilbake til stedet med velsignelse og håp.

B. Bibelen sier at hun «Reiste seg og forlot Moabs land» og «Hvorfor gikk hun ut fra stedet der hun var …» No`omi reiste seg og dro tilbake fra Moabs land! Hun opplevde en forandring i hjertet som resulterte i en forandring i handling.
Hvis du er skyldig i å dra bort fra Gud til Moab, må du gjøre hva No`omi gjorde! Kan du huske de tider da Herren møtte din sjel i et åndelig samfunn? Ser du tilbake på et tidspunkt da du var nærmere Herren og tjente ham mer trofast og ivrig enn du gjør i dag? Det er på tide å komme hjem! Det er på tide å bringe den holdningen, det problem, det som er skadet, hva det enn er, for alteret og la Gud få det! Det er på tide å omvende deg fra dine synder og komme hjem til Faderen! Det er på tide å forlate Moabs land, for å komme tilbake til Herren!

C. No`omi reiste seg og vendte tilbake til Judas land. Hun gikk tilbake dit hvor hun burde ha vært hele tiden! Hun dro hjem!
Visste du at Gud aldri frelste deg for at du skulle vandre i synd? Han reddet deg slik at du kunne tilbe ham i ånd og i sannhet. Han frelste deg for at du kunne bli brukt av ham. Å bo i Moab vil berøve din fred og din glede fra deg. Det vil drepe alt i deg som Gud kan bruke til å hjelpe deg og velsigne deg.
Da No`omi dro ut fra Moab, ga hun sitt eget vitnesbyrd,
Rut 1:21
Med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake.
Alle hennes håp, alle hennes drømmer og alt som ble igjen var tre gravsteiner i Moab, som Gud kalte et vaskevannsfat. No`omi forlot tre gravsteiner i Moab, hva vil du legge igjen?

Gud kaller deg til å forlate ditt elendige liv i synden og komme til ham og bli frelst. Du kan tape din sjel! Hvis Herren kaller deg for å bli frelst, kom til ham i dag og la han gi deg frelse, glede og et herlig liv i Betlehem (Brødhuset).

By

FRAFALL

Det tales ikke så mye om frafall, men likevel er det et fakta at frafallet vi ser i vår tid er større enn det noen gang har vært. Bibelen har også ord som forteller om at de siste tider vil være preget av et stort frafall fra troen.

Det er i alle fall viktig å minne oss om farer som lurer, og om nødvendigheten av å holde fast ved Guds ord og retningslinjer, og kjempe for den tro som er oss overgitt.

1Kor 10:12
Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!

At man står er ikke på grunn av ens egen kraft, men fordi man hele tiden holder seg til Herren og tar imot hans hjelp.  Dersom menneskelige ting kommer inn i bildet og får en troende til å skryte i overmot om at man greier å bli stående, da er det fare for fall.

Ord 16:18
Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.

Vår åndelige styrke får vi av Jesus, og vi må også la ham få virke i oss slik at det han har gitt oss fortsatt vil være der og gjøre sin gjerning.

2Tim 1:12
Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.

Hva er frafall?
Det betyr gangske enkelt at man vender seg bort fra Gud. Det står at Herren ble vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbart seg for ham to ganger. (1 Kong 11:9) Og vi kan lese om efesermenigheten i Åp.2:4 at Gud hadde imot den fordi den hadde forlatt sin første kjærlighet.

Vi tenker vanligvis på en eller annen synlig synd som forklarer at det er skjedd et frafall. Og vi kan først ta med et skriftsted om dette:

Jes 59:2
Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.

Men et frafall begynner inne i menneskets ånd. Det kan være påvirket direkte fra Satan og til menneskets indre, men det kan også være påvirket av ytre omstendigheter og det som er synlig for det naturlige øyet, der noe av dette kalles for kjødets lyst.
Et frafall kan være et avvik fra sannhetens budskap om Guds nåde. Mennesker som vender sine tanker bort fra den nåden Jesus har gitt dem og til loviske gjerninger og trelldom. Til slike mennesker ble galaterbrevet skrevet. Og vi kan ta med oss et skriftsted derfra:

Gal 5:4
Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.

Frafall – vanligvis en gradvis prosess.
I denne prosessen har vi flere ord som vi kan stoppe ved som gjør bildet klarere:
Begjær:
Ofte er øynene det første som forlater Herren. Det kalles for øynenes lyst, det er lysten til verden.
Går vi til det Gamle Testamente og ser på historien om Lot, finner vi at det var dette som var hans svakhet. Abraham ga ham mulighet til å velge hvilket landområde han ville bosette seg på.

1M 13:10
Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra.

Velge for lavt:
Lot valgte lavlandet istedenfor høydene. Han valgte det som for øyet så fruktbart ut, men hadde ikke oversikten fra klippen.

1M 13:11
Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot drog østover, og de skiltes fra hverandre.

Fanget av fienden:
Flere konger kom mot Sodoma, og så skjedde det at de tok alt gods i Sodoma og Gomorra, og hele deres matforråd, og dro bort. Og disse fiender tok også med seg Lot,  Abrahams brorsønn, og hans gods, og dro bort. Lot bodde
nemlig i Sodoma.
I et frafall får fienden mulighet til å ta fra deg ditt gods og ditt matforråd. Nå skriver jeg på åndelig vis. Fienden vil stjele de største verdier i ditt liv, og han vil stjele fra deg ditt klare blikk på Guds ord, som er vår åndelige mat.

Kjødelighet:
Lot blandet seg med verdslige «gode tanker» og satt i bystyret:

1M 19:1a
De to englene kom til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port.

At han satt i Sodomas port betyr at han satt blant de som styrte byen og alt som foregikk der. Han hadde blandet seg inn i politikken. Han hadde kan hende begynt å godta en del av den store ugudelighet som den byen var kjent for. Det var en by der homofili rådet, og det er også denne synd som Bibelen taler om i endetiden da den sier at som det var i Sodomas dager skal det være i Menneskesønnens dager.

Åpen for ugudelighet:
Det er ganske spesielt å se hvordan Lot mottok de menn som stormet mot hans dør for å få de to engler  ut så de kunne få sin vilje med dem.
Lot gjorde hva han kunne for å beskytte dem, men det hadde han ikke behøvd. De hadde nemlig makt nok til å slå alle motstandere med blindhet.  Dette er en liten påminnelse til oss alle. Vi behøver ikke å hjelpe Herren.  Han har all makt i himmel og på jord.
Lot tilbyr  faktisk  disse onde mennesker sine egne døtre.

1M 19:8
Se, jeg har to døtre som ingen mann har vært nær. La meg få sende dem ut til dere, så dere kan gjøre med dem hva dere finner for godt.

Dette forteller om at Sodomas ånd hadde grepet Lot, og det var en stadig utvikling i frafallet.

Drikk og svir:
Vi vet at Lot til slutt måtte flykte opp i fjellene, bort fra Sodoma. Vi ser at hans hustru blir til en saltstøtte fordi hun ikke kunne slippe sine øyne fra Sodoma.
Oppe i fjellene ga Lots døtre sin far  vin å drikke, og han ble beruset av vinen. Det ene etter det andre  utviklet frafallet.
Videre ser vi også at hans døtre også var besmittet av Sodomas ånd. De lokket sin far til å ligge med dem, og de fødte hver sin sønn. Og ser vi på utviklingen videre når det gjelder de sønner de fikk, da ser vi at det de fødte ble stamfedre for Israels verste fiender.

Her kunne vi sett på mange flere tilfeller som Bibelen omtaler når det gjelder frafall, men du kan selv fortsette å se på dette og lese f. eks:

Matt 26:70-74: Peter fornekter Jesus på grunn av menneskefrykt.
1 Sam 15:11:  Saul vendte seg fra Gud på grunn av ulydighet.
Jos 7:1-24: Akan vendte seg fra Gud på grunn av sølv og gull.
2 Tim 4:10:  Demas fikk kjærlighet til den nåverende verden.

Hva skal vi gjøre?

Bli i  Kristus.

Be.

Lese Guds ord.

Glede oss med de hellige.

Lytte til Herrens røst.

By

GOLIATS SVERD

Vi skal først se  på Goliats rustning, og det du skal legge merke til er de metaller som hans rustning bærer. Det er kobber og jern. Kobber er i Bibelen et bilde  på dom, og jern er et bilde på strid.
Det eneste vår motstander, djevelen, forsøker å gjøre er å bringe dom og  fordømmelse. Og han benytter en åndelig strid som er variert og kan komme både som forventet og helt uventet. Men når den store kjempen reiser seg skaper han  frykt. Bibelen taler om fryktens ånd, men taler videre om at vi ikke har fått fryktens ånd, men barnekårets Ånd ved hvilken vi roper Abba Far!

La oss se på Goliats rustning:

1Sam 17:4-7
4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy.
5 På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6 Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Kjempen skapte frykt!
På samme måte var det når Israels barn skulle utspeide landet. Når de 12 speiderne kom tilbake var det 10 av dem som bar et budskap som fortalte om frykt. De sa:

4M 13:33
Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var.

Men to av speiderne, Josva og Kaleb hadde et annet budskap:

4M 14:6-9
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær.
7 Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land.
8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning.
9 Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem!

Men da de kom med dette budskapet ville ikke folk høre å grunn av frykt:

4M 14:10
Da ville hele menigheten steine dem. Men Herrens herlighet åpenbarte seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

Det er viktig for meg å trekke fram denne fortellingen fordi det er nemlig en følge av å være fryktsom og ikke eie den ånd som Josva og Kaleb hadde. Resultatet av fryktens påvirkning på  Israels folk ble at de måtte vandre i ørkenen i 40 år, og alle døde i ørkenen uten å komme inn i det landet som Gud hadde lovt dem. Det var bare Josva og Kaleb som kom inn i løfteslandet, og årsaken var at de hadde en annen Ånd!

Vi går tilbake til Goliat og hvordan han ble beseiret. David som var et utvalgt redskap for Gud, var frimodig og hadde tro og tillit til at Herren skulle frelse Israel fra filisterkjempen. Han stilte seg selv i gapet, og med 5 glatte steiner fra bekken og en hyrdeslynge gikk han mot kjempen.
Han benyttet det våpnet han var kjent med. Han gikk ikke i «lånte klær» og med «lånte våpen».

Hans virkelige våpen var det som han bekjente for Goliat da striden begynte:

1Sam 17:45
David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.

Det var nok en underlig forestilling da David som en ung gutt, kan hende i 18 års alderen, gikk imot denne kjempen som skremte hele Israels folk.
Den første steinen fra slynga til David traff kjempen, og han falt til jorden. Men han døde ikke av den steinen.

Har du tenkt på hvordan han døde?

1Sam 17:51
Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Bibelen forteller oss at vi har fiender som løfter sine sverd imot oss, og forsøker å felle oss de tider vi er mest hjelpeløse.

Men  la oss se hva Bibelen forteller oss om disse:

Sal 37:14-15
14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.

Gud ønsker å beskytte oss. Han ønsker ikke at vi skal falle for fiender som reiser seg imot oss. Likevel er det en kjennsgjerning at vi stadig har kamp mot fiender. Å tro at kristenlivet er et liv uten kamp, blir fullstendig  feil.

Men Gud har gitt oss et herlig løfte:

Jes 54:17
Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, den rett de får av meg, sier Herren.

Gud har metoder for å tilintetgjøre fiender.
Hans metoder er forskjellige, men jeg vil nevne en av dem.
Ofte kan Gud benytte våpen og egge fiender til strid for at de skal falle og måtte erkjenne at de har tapt slaget mot de som er Herrens tjenere.
Ofte er det denne veien Gud tillater for å tilintetgjøre våre fiender. Han leder dem ut i striden for at de skal falle. Vi leser hos profeten Joel et skriftsted som vi ofte siterer når vi skal oppmuntre hverandre til å være sterke «Den svake si: Jeg er en helt» Men denne setningen hører i grunnen hjemme i en helt annen sammenheng. Den er skrevet om de hedningefolk som skal trekkes ned til Josafats dal, og falle i den siste striden. Vi kan lese dette:

Joel 3:14-17
14 Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til en hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut!
15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er en helt!
16 Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! – Herre, la dine mektige helter stige ned!
17 Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

Om vi ser på historien om David og Goliat, så ser vi at det sverdet som Goliat løftet mot David, falt han selv for. Det er som vi ofte sier om de som graver en grøft for andre. De faller selv i den.

Resultatet av denne striden mellom David og Goliat var at Israel vant seir, men også at presten Akimelek ga David Goliats sverd. David tok fiendens våpen.
Dette er i første rekke et forbilde på Jesus som på Golgata avvæpnet makter og myndigheter og stilte dem åpenlyst til skue. Men det er også et forbilde for oss om at vi bærer med oss minnet om de seire vi vnner over kjemper som stadig reiser seg i våre liv.

Vi behøver nemlig ikke Goliats sverd i den kampen vi står i. For Bibelen forteller om våre våpen:

2Kor 10:4
For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,

Spørsmålet er da: «Hva er vårt våpen?»

Ef 6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

I vår åndelige kamp virker Herren både i oss, for oss og med oss. Og husk at Jesus beseiret Satan på Golgata, så den kampen er ikke vår. Vi kjemper troens strid, en full overbevisning om at hans seier er vår seier. Jeg vil gjerne gi deg et skriftsted til slutt:

Sal 91:4-7
4 Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
6 for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå.

Lydavisa 2-2020

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »