Vi må ha mot til å konfrontere frykten. 
Hvordan gjør vi det?
Jeg tar utgangspunkt i Neh.4,1-23.
Herfra henter jeg fram fem prinsipper å leve etter som vil hjelpe oss med å  lykkes med å konfrontere frykt.
Først skal vi se på noen fakta: 

1: Konflikt er uunngåelig: 
Neh 4.1-3
 1 Da nå Sanballat hørte at vi bygde på muren, ble hans vrede opptent.  Han ble ytterst forbitret og spottet jødene
2 og sa til sine brødre og til stridsmennene i Samaria: Hva er det disse  usle jødene gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få  verket fullført i dag? Kan de få liv i de forbrente steinene som ligger i hauger?
 3 Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så  mye de vil – bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive  den ned! 

2: Bønn er absolutt nødvendig: 
Neh 4:4-9
4 Hør, vår Gud, hvordan vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på  deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land!
5 Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for  ditt åsyn! For de har krenket deg så bygningsmennene hørte det.
6 Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve  høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet.
7 Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene  hørte at det gikk framover med utbedringen av Jerusalems murer, og at  revnene tok til å fylles, ble de meget vrede.
8 Og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og  lage forvirring der.
9 Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til  vern mot dem.

3: Fortvilelse er forståelig: 
Neh 4. 10-12
10 Da sa jødene. Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet. ..
12 De jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til Oss vel ti ganger: Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss!

4: Enhet er viktig: 
Neh 4.13+19-20.
13 Men da stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer.
19 Jeg sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
20 På det sted hvor dere hører basunen lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss.

5: Grunnlag for en sikker seier: 
Neh 4:21-23
21 Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram.
22 På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.
23 Og verken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann.

Hvis du har klaustrofobi, har du frykten for lukkede steder.
Hvis du har akrofobi, har du frykten for høye steder.
Hvis du har astrafobi, er det tordenvær som skremmer deg.
Hvis du frykter skitne ting, har du mysofobi.
Hvis du rødmer når du er redd for noe, er det erytrofobi du opplever.
Men den farligste av alt er homilofobi; det er frykten for prekener!

Jeg skal fortelle om en mann, jeg vil ikke oppgi hans navn, han utviklet forferdelige panikkanfall mens han pendlet til jobb hver dag. Han bestemte seg for å snakke med en psykiater. –

Han sa til psykiateren: «Dette er forferdelig! Jeg har utviklet en grusom frykt og har angstanfall hver gang jeg setter meg i bilen sammen med disse fire gutta og pendler til jobb. Det er blitt en spesiell frykt for tunneler. Hver dag kjører vi gjennom den samme lange tunnelen. Jeg får panikk. Jeg begynner å svette. Jeg blir til og med svimmel. Blir jeg gal ?»

Psykiateren smilte og sa at han forsto mannens problem. Mannen sa: «Hva er det? Mister jeg forstanden?» Psykiateren svarte: «Nei, nei, nei, gutten min. Du har noe veldig vanlig i disse sakene. Du har det som kalles carpooltunnelsyndrom.»

Ja, det er sannelig satt mange navn på ting som har med frykt å gjøre. Men spørsmålet mitt idag er Hva er du redd for?

En av de reality-TV-programmene som nylig har kommet ut har ideen om å få folk til å gjøre ting de er redde for, som å la ansiktene dekkes av insekter som biter, svømmer i iskaldt vann eller spise ting som er veldig ekkelt.

Uansett hva din frykt er grunnet i, og hva du forsøker å gjøre for å vinne over den, så skal vi se på en modig mann som Bibelen forteller om. Dene mann er nemlig Nehemia.

Nehemia har forlatt hovedstaden i Persia, og jobben sin som kongens munnskjenk og høyre hånd, og er i Jerusalem for å rekonstruere murene. v Vi ser på oppgaven med å gjenoppbygge, og vi oppdager at dette ikke var en enkel oppgave. Men det vi også oppdager er at Nehemia ikke er en som gir opp.

Så han lærer oss at vi må ha mot til å konfrontere frykt.
Men spørsmålet vi stiller i dag er hvordan vi konfronterer frykt?
Når vi tror på Jesus, hvordan overvinner vi frykten?
Vi finner i svaret i Neh 4: 1-23, fem prinsipper å leve etter som vil hjelpe oss med å lykkes med å konfrontere frykt.

Det første prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at konflikt er uunngåelig.
Det vi lærer med en gang er at Sanballat og hans angrep er alvorlige. Nehemias planer vil forstyrre lønnsomheten og ødelegge deres økonomiske overherredømme.

Så deres reaksjon lærer oss at … 
1 Den troende må være villig til å høre den personlige fornærmelsen.
Ser du, vi må få litt tykk hud.
Og det hadde også disse arbeiderne, for beskyldningene kom.
De fortalte at de var svake for å være trofaste og overgitt til Gud.
Det er ingen seier uten krigføring; det er ingen mulighet uten motstand; det er ingen seier uten årvåkenhet. For hver gang Guds folk sier: «La oss stå opp og bygge,» sier Satan, «La meg stå opp og kjempe imot.»

2: Den troende vet at hans tro på Gud vil bli latterliggjort. Dette opplevde de troende i Jerusalem.
De ble spottet og gjort narr av.
De ble fortalt at deres innsats var absurd og latterlig.
Når denne typen ting skjer, er det lett å begynne å tro dem:
Men i sin egen frustrasjon visste Nehemia hva han skulle gjøre!

3: Det andre prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at bønn er absolutt nødvendig
Den troende kjemper kampen på kne for Jesus.
De fleste vil stå klar til å krangle og slå tilbake. Men det gjorde ikke Nehemia.
Han fulgte rådet i
Ord 26:4
Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik!

I stedet demonstrerer Nehemia at når det kommer konflikt og frykten slår til, er det på tide å be.
Det er på tide å be fordi det i realiteten er et angrep mot Gud. Så la han håndtere det.
Du må forstå at Nehemia ikke skjuler hvordan han har det. Han er ærlig i hvordan han har det.

Han tar bare problemet fram.
Fraværet av nidkjærhet er et mest alarmerende symptom, og tilstedeværelsen av indignasjon kan være bra. For hvis vi ser på fiendens angrep er det et angrep ikke bare mot oss som mennesker, men imot Guds verk.
Den troende vet at fiendenes angrep vil komme på en slik måte at vi vil gi opp.
Tidspunktet for angrepet er strålende. Det er en avgjørende tid. Muren er bare halvbygd. Men hemmeligheten bak suksessen blir nevnt her … «Vi bygde muren.»

Dette lærer oss i å ikke bruke tid med kritikere. Når du vet hva Gud har kalt deg til, holder du deg til oppgaven.

Den troende må forberede seg på bygging og kamp.
Da Sanballat og hans kamerater oppdager at deres opprinnelige fornærmelser ikke holdt byggherrene i Jerusalem i sjakk, trapper de opp trusselen. De forbereder seg på kamp. Og beskrivelsen er veldig tydelig for oss. De har omringet Jerusalem. Men legg merke til den todelte løsningen. Legg merke til bønnen, og legg merke til arbeidet. De ba og satte vakt. 

De levde slik det står i
Jak 4.7
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.

Det tredje prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at fortvilelse er forståelig.
Den troende kan bli utbrent av oppgavens enorme størrelse.
Ser du, den forrige løsningen var ikke slutten på Nehemias problemer. Arbeidet med det nye prosjektet har gjort at de er slitne. Tretthet har begynt, og de føler seg frustrerte.
Det som virkelig plager dem, er mursteinene. Overalt de går er det ødelagte steiner, uttørket mørtel, skitt og rusk. Det var søppel overalt. Det fikk dem til å miste perspektiv.

For å fortsette vanskelighetene sørger Sanballat og vennene hans for at ordet kommer ut.
De har tenkt å drepe for å stoppe arbeidet. Den troende kan bli distrahert og lammet av angrepstrusselen.

Fiendene ønsket at de skulle tro at det ikke var noen mulighet til å unnslippe.

Det fjerde prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at enhet er viktig. Folket stilte seg opp. Å bli drept var ikke det de meldte seg på.
Det viser oss noe om iboende visjoner.
Det er alltid detaljer i en visjon som mangler fordi vi ikke vet alt som kommer til å skje.
Det vil alltid oppstå noe uventet. Jeg setter pris på hvordan Nehemia takler det. Han tar hensyn til byggherrens bekymringer og frykt. Han reviderer planen og gjør det praktiske. Han forsterker de svake stedene der fienden mest sannsynlig vil angripe.

Den troende skal oppmuntres av sannheten om Gud.
Nehemia erkjenner at visjonen for et gjenoppbygd Jerusalem egentlig er en åndelig sak. Det er ikke noe mindre. Han ville ha satt pris på apostelen Paulus’ ord i
Rom 8:31 …
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

De trenger ikke være redde. Hvorfor? Alt de trengte å gjøre var å regne med Herren. Jeg liker dette fordi Nehemia ikke snakker om umuligheten av oppgaven. Han gir ikke æren til sine fienders makt. I stedet krever han en ny fokus. De skal huske Guds kjærlighet. De skal huske Guds kraft. Han er en fantastisk Gud, som er god, pålitelig og trofast.

Den troende er villig til å bli en del av løsningen. Og i prosessen oppdaget de nok en gang at dette ikke bare var en fysisk sak. Det var åndelig. De visste at Gud kjempet for dem!

Det femte prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt, er grunnlag for en sikker seier.
Den troende må være bevisst om arbeidet. Vet du hvorfor? Fordi det er Satans mål å skremme deg og få deg til å slutte! Så når vi er slitne og frustrerte, er det på tide å få fokus tilbake, slik at vi kan fortsette arbeidet.

Legg merke til hvordan Nehemias’menn arbeidet.
De var avhengige av Gud, og de gjorde alt de kunne, til og med dobbelt plikt. De var på oppdrag fra Gud. Og de viser oss som eksempel.

Den troende er på vakt. Vi blir bedt om å stå for en åndelig virksomhet. Dette er ikke for halvhjertede! Vi tåler vanskeligheter for Herrens skyld. Det er slik at vi kan si hva apostelen Paulus sa:
2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Det var en veldig spesifikk grunn til at bygningsarbeiderne klarte å konfrontere frykten.
Det er rett og slett dette …
Gud er uovervinnelig. Dette er virkeligheten. Når Gud er i det, er det ingen grunn til å frykte.

Hvordan gikk det med byggingen i Jerusalem?
Fiendene angrep aldri. Deres svakhet viste seg når Guds plan ble fulgt. De var egentlig ikke istand til å kjempe mot Herren. Byggingen fortsatte. Og deres fienders svakhet ville gi bygningsarbeiderne enda mer frimodighet i fremtiden da de husket at Gud har omsorg for sitt verk.

Men den tristeste virkeligheten er at visjon ofte dør på grunn av kritikernes holdninger, enten kritikerne er ondskapsfulle eller velmenende. Frykten setter inn, og det gjør også lammelse. Nehemia nektet å gi etter for kritikken eller frykten.

Har Gud gitt deg en visjon? Har Gud kalt deg? Gud har en tjeneste for alle troende.
Gud har bedt deg om å ikke gi opp din hellige ambisjon. Og i prosessen, husk fiendens formål. Han jobber ikke for deg, men mot deg. Hvis du ikke elsker Jesus, vil han hindre deg i å ha et forhold til ham. Og hvis du elsker Jesus, så vil fienden hindre deg i å dele det med andre. Når vi velger Guds agenda, invaderer vi fiendens territorium. Det kommer ikke til å være enkelt. Likevel må vi ha mot til å konfrontere frykt.

De som vil konfrontere frykten, og gå videre uansett konsekvens, vil oppleve Guds velsignelse over sitt liv.

Konfronter frykten, og bygg muren uansett om konflikt er uunngåelig, og siden vi gjør Guds arbeid, kan vi tåle fornærmelser og latterliggjørelse.

Konfronter frykten, og bygg muren uansett, fordi vi vet hvor styrken vår er. Den er ikke i hvem vi er og hva vi gjør, men i hvem Gud er; og hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?

Konfronter frykten, og bygg muren uansett … fordi vi ikke gjør dette alene; Gud har gitt oss noen å samarbeide med; så bli oppmuntret, ikke vær motløs, vær våken, ikke distrahert; ha for øye å oppfylle Herrens plan gjennom deg.

Så gir jeg deg et skriftsted til slutt i dette lille heftet:
Fil 2:13:
For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.