Care Mission

By

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

Den korte Ruts bok i Bibelen er historien om hvordan en hedensk jente som het Rut kom for å bli en del av israels paktsfolk. Vi ser hvordan denne unge kvinnen forfølges av nåde og bringes ut av sin elendige tilstand. Dette er en historie om forløsning, kjærlighet, nåde og håp.

I disse første syv versene av Ruts bok blir vi introdusert til familien til en mann som heter Elimelek, som levde under dommernes dager, vers 1. Det er den triste historien om en mann som velger å gå bort fra Guds plan for sitt liv. Som et resultat av sin beslutning, betaler han og hans familie en veldig høy pris.
Vi blir fortalt at Elimelek tar familien med til et sted som heter Moab. Moab lå rett over Jordanelven, øst for det lovede landet. Der bodde folk som tilbad hedenske guder. Moabittene var etterkommerne til en mann som heter Moab, som var sønn av et insest forhold mellom Lot og hans døtre, 1 Mos. 19: 30-38. De var et stolt folk, kjent for sin lovløshet, umoral og brutale vold, 3 Mos. 18: 24-25; Salme 60: 8. De angrep og sto imot Israel, og de forsøkte å ødelegge Guds folk under Israels ørkenvandring, 4 Mos. 23-25;
5 Mos. 23: 3-6. Dette var et folk som var imot Gud og hans veier. I Salme 60:10 sier Gud dette, «Moab er mitt vaskefat . . .» Denne setningen betyr at de var en foraktet ting, sammenlignet med et kar som inneholder vann som skal brukes av slaver for å vaske føttene til en erobrende helt. Gud sier at de er ingenting, og at de vil bli redusert til den laveste form for slaveri! Likevel var de et folk som kunne blitt frelst hvis de omvendte seg fra sine synder.

Det er denne foraktede og onde nasjonen som Elimelek flytter sin familie til. Her ser vi et bilde av den personen som frivillig vender tilbake fra Guds ting og betaler en forferdelig pris.

Vi skal se på omstendighetene som de rømte fra:
Det var en tredobbelt hungersnød i landet.

A. En materiell hungersnød i landet – Vers 1 beskriver situasjonen som Elimelek og hans familie opplevde. Vi blir fortalt at det var «hungersnød i landet». En hungersnød er en forlenget mangel. En tid når maten er i alvorlig mangel. Mens det var mangel på mat i landet på den tiden, var det ikke den eneste hungersnød som Israels folk møtte.

B. En moralsk hungersnød i landet – Vers 1 forteller oss at denne historien foregår under dommernes tid. Folkets holdning i disse dager er oppsummert i det siste verset i Dommernes bok 21:25. Det kan best beskrives som en tid med turbulens og sosial omveltning. Det var dager merket av lovløshet, avgudsdyrkelse, falsk religion, tyveri, drukkenskap, homoseksualitet, seksuell perversjon, vold, nasjonal splittelse, borgerkrig og ekstrem vantro. Dager om hvem vi kan si at det var ikke så annerledes enn de dagene vi befinner oss i.

C. En misjonær hungersnød i landet – Ofte brukte Gud hungersnød i det gammeltestamentlige tidsrom som et verktøy for disiplin. Da hans folk gikk bort fra ham, ville han nå ut til dem for å kalle dem tilbake til seg selv ved å sende en hungersnød, 5 Mos. 11: 16-17. 2 Krøn. 7: 13-14.
Ofte når vi går gjennom dette livet, vil Gud sende disse hungersnødsopplevelsene for oss også. Det kan ta form av en økonomisk hungersnød. Det kan være en fysisk hungersnød hvor fred og velvære vil bli borte. Det kan være en åndelig hungersnød når himmelen blir som kobber, og Herren virker veldig langt unna. Uansett hvilken form det tar, er det en hungersnød i livet ditt. Guds hensikt i disse tider er ikke å drive deg bort fra ham, men det er å trekke deg nærmere ham. Åp 3:19, 2 Kor 12: 9. Hvordan du reagerer på din hungersnødserfaring avgjør om det blir en tid for velsignelse i livet ditt eller en tid med ødeleggelse.

En tid for farlige valg
Som vi vil se i disse versene, reagerte Elimelek ikke riktig på hva Herren gjorde i hans liv. Legg merke til tre feil han og hans familie gjorde under denne hungersnødopplevelsen.

A. De valgte å forlate det lovede landet – Vers 1 forteller oss at denne mannen gjorde en bevisst beslutning om å forlate «Betlehem-Juda» for å dra til Moabs land. Navnet «Betlehem» betyr «Brødhus». For tiden levde ikke dette stedet opp til navnet sitt. Det var ikke noe brød i «Brødhuset» . Men mens det geografiske stedet ikke klarte å leve opp til navnet sitt, var det også det samme med Elimelek! Hans navn betyr «Min Gud er Konge.» Hvis det hadde vært sant om denne mannen, ville han ha visst at problemet ikke ville vare evig og at Gud ville ha tatt vare på sitt folk. Tross alt hadde Elimelek en nærtstående person som het Boas. Han bodde i Betlehem og syntes å gjøre det ganske bra til tross for hungersnøden, Rut 2: 1. Imidlertid valgte Elimelek å forlate sin arv i det lovede landet og dra bort til et land hvor Gud ikke ville velsigne ham.
Dette er noe som gjentas utallige ganger i Guds familie! Her er en person som bekjenner seg å være en «kristen». Men når en hungersnød kommer i deres liv, legger de skylden på Gud. Kanskje fikk de det ikke som de ville i menigheten. Kanskje det oppsto en prøvelse i livet deres, og de så ingen løsning. Kanskje de opplevde en finanskrise og ga også Gud skylden for den. De begynte å elske verden mer enn de elsket Herren. Uansett årsak valgte de å gå ut av det lovede landet av Guds velsignelse og å gå ut i verden for å leve livet på sine egne vilkår. Det er et ord for den typen av oppførsel: «Frafall»! Jeg er redd for at flere troende er i den stillingen selv om de ikke er villige til å innrømme det.

B. De valgte å leve i et forurenset land.
– Å forlate Israel å gå til Moab var å bryte Herrens klare bud, Jos. 23: 7, 12. Men Elimelek valgte den forbudte veien til Moab. Å forlate sin arv som Elimelek gjorde var å fornekte troen på Gud. Det var en total omvendelse fra Gud til verden. Du ser, for Elimelek og hans familie, forårsaket denne reisen til Moab en total adskillelse fra Guds ting. De kunne ikke tilbe i templet, de kunne ikke bringe sine offer, de kunne ikke holde de fester som var befalt av loven. De var helt isolert fra alt som hadde med Gud å gjøre. Ikke bare det, ved å flytte familien til Moab, eksponerte Elimelek sin familie for ondskap som de ville ha unngått hvis de bodde i Israel. For eksempel giftet begge disse guttene seg med hedenske kvinner. Det er aldri riktig for et Guds barn å gifte seg med en vantro, 2 Kor. 6:14. Disse mennene brøt Guds vilje ved å blande seg med dette hedenske stedet,
Esr 9: 1-2; Neh. 13:23.
Igjen, hvor mange ganger ser vi det samme som gjentas i livene til de som kaller seg Guds barn? Når en troende går bort fra Herrens ting, kan han eller hun muligens ikke tjene Herren som de burde. Men husk at det er ingen måte du kan ha det godt med Herren på så lenge du er skilt fra Guds ting! Når hans hus, hans ord, hans arbeid, hans tilbedelse og hans vilje ikke er prioriteringer i livet ditt, har det ingen ting å si uansett hva du selv sier. Ditt liv forteller at du er borte fra Herren! Hvis du går bort fra Gud, vil du finne deg selv i å gjøre ting du aldri trodde var mulig! Du vil se deg selv involvert i feil forhold og verdslige aktiviteter. Det er en farlig ting å velge verden i stedet for Herren!

C. Velg å bli boende på rette stedet. Denne familien gikk til Moab og der bodde de! Dette kan tyde på at Elimelek og hans familie ikke bare gikk inn i Moab, men at Moab også kom inn i dem. Hvem vet hvor langt inn i Moabs synd og samfunn denne familien ble ført. Jeg er sikker på at da de dro, tenkte de seg at det bare ville vare kort tid. Men dagene ble til uker, uker til måneder og måneder til år. Før de visste det, hadde 10 år gått, og de var lenger vekk fra Herren enn de noen gang kunne ha forestilt seg å være.
Dette er et eksempel på syndens bedrag! Det er mennesker som er i Moab i sitt hjerte, og du kan ikke engang se det! Uansett har de bestemt at Gud og hans plan for sitt liv ikke passer dem. Uansett årsak er de borte fra ham i dag. De trodde aldri at det ville komme så langt det har gjort, eller at de ville bli så lenge i en slik situasjon.

Slik fungerer det. Noen blir fornærmet i en menighet. En liten åndelig hungersnød. Kanskje den personen alltid har vært veldig aktiv og trofast mot Guds ting. Nå er de fornærmet og de forlater den menigheten. Kanskje de ikke er fornærmet, kanskje de «falt» for å gå et annet sted. Det betyr vanligvis at de er på vei til Moab! Uansett, de vandrer rundt og prøver å finne et nytt menighetshjem. Etter en stund finner de en menighet å bosette seg i. De dro til Moab og har aldri kommet tilbake!
Selvfølgelig kan det være slik: Du begynte å tillate små ting i livet ditt som alltid hadde vært helt utenkelig for deg. Før du visste det, gjorde du ting du aldri trodde du ville gjøre igjen.
Før jeg forlater denne tanken , vil jeg minne deg om at det å gå til Moab ikke alltid involverer en faktisk fysisk bevegelse. Det er folk som går regelmessig i menigheten, som betaler sin tiende, som lever et rent, moralsk liv, men de er likevel i Moab. Vi går til Moab åndelig når vi lar vår holdning bli dårlig. Når vi blir kritiske, raske til å finne feil hos andre, men er blind for feilen i våre egne hjerter. Da har vi gått til Moab.
Jeg har kanskje beskrevet din situasjon i dag. Ved å gjøre det er det ikke min hensikt å gni salt i dine sår. Målet mitt er å hjelpe deg med å komme deg ut av Moab og tilbake til «Brødhuset». Noen ganger er den eneste veien for oss å komme oss fra Moab, å bli konfrontert med våre avvik og vårt frafall!

En tid for dødelige konsekvenser
Synd har alltid sterke konsekvenser. Dette var tilfellet i Elimelek og hans families liv også.

A. Det var en disiplin i det hjemmet – Før Elimelek startet sammen med sin familie for å flytte til Moab, er det sannsynlig at han allerede hadde flyttet fra Gud i sitt hjerte. Du skjønner, ingen våkner opp en morgen og bestemmer seg for å forlate Gud! Det er en sakte prosess som gjør at den troende flytter lenger vekk fra Herren enn han noensinne kunne ha tenkt seg.
Når en frafallsånd begynner å manifestere seg i livet ditt, vil Gud begynne prosessen med å tale til ditt hjerte. Han kan gjøre det med en fortsatt svak stemme som han gjorde med Elia, 1 Kong 19:12. Eller han kan gjøre det med en profets tordenrøst som han gjorde med David, 2 Sam 12: 7.

B. Det var død i det hjemmet – Til tross for hans forhold til Herren, til tross for Guds velsignelser, til tross for Herrens inngrep i hans familie, flyttet Elimelek til Moab. Det som var en realitet i hans hjerte ble en realitet i hans liv! Etter at han hadde vært der en tid, døde han. Etter en stund døde også hans sønner.
Det er trist, men det er også sant. Du kan ikke rømme fra Gud.

C. Det var nederlag i det hjemmet – No`omi og hennes to svigerdøtre ble ensomme. I det samfunnet var de fattige enker uten barn som kunne forsørge dem. Disse kvinnene ble etterlatt i ensomhet, motløshet og nederlag. På grunn av de valgene de gjorde i livet, ble de tvunget til å betale en forferdelig pris. Alt som No`omi kunne vise til i Moabs land var tre gravsteiner. Alt hun hadde var hennes svigerdøtre, og hun kunne ikke engang sørge for dem. Disse kvinnene var i en desperat tilstand.
Syndens natur gir aldri noe godt til våre liv. Selv om det kan gi litt glede i kjødet på kort sikt, Heb 11:25. På lang sikt er det død, nederlag og motløshet. Hvis du vil ødelegge familien din, ødelegge ditt liv og de du elsker, da kan du bare vandre til Moab og bli der.

En tid med forandring.
Ut av død og nederlag kan vi få et glimt av liv og seier i No`omi’s handlinger.

A. På en eller annen måte hørte No`omi at Herren igjen velsignet sitt folk i Betlehem. I sannhet hadde Gud aldri sluttet å velsigne! Noen kom inn i Moab med den gode nyheten om at Gud velsignet Israel. Dette ga et ønske i hjertet for å dra hjem. Kanskje husket hun hvordan det var å være nær Guds ting. Kanskje husket hun ofrene og tilbedelsen. Kanskje savnet hun det fine samfunnet hun hadde hatt glede av med Guds folk. Uansett hvilke tanker som gikk gjennom hennes hode, våknet hun endelig i Moab og ønsket å dra hjem. Dette er hva som skjedde med den fortapte sønnen, Luk 15:17, «Og da han kom til seg selv.» Da den gutten så hvor han var og hva han gikk glipp av, ville han gå hjem. Slik var det med No`omi.
Før eller senere kommer den tiden for alle som vandrer bort fra Faderens hus. Det kommer en tid da syndens tåke vil fjernes for et øyeblikk, og i det øyeblikk vil man høre Herrens ømme stemme som sier: «Det er brød i huset mitt. Kom hjem!» Det øyeblikket er et avgjørende øyeblikk i livet til personen som er borte fra Herren! Hvis de, som Noomi, vil huske, og vil stå opp og gå tilbake, vil de komme tilbake til stedet med velsignelse og håp.

B. Bibelen sier at hun «Reiste seg og forlot Moabs land» og «Hvorfor gikk hun ut fra stedet der hun var …» No`omi reiste seg og dro tilbake fra Moabs land! Hun opplevde en forandring i hjertet som resulterte i en forandring i handling.
Hvis du er skyldig i å dra bort fra Gud til Moab, må du gjøre hva No`omi gjorde! Kan du huske de tider da Herren møtte din sjel i et åndelig samfunn? Ser du tilbake på et tidspunkt da du var nærmere Herren og tjente ham mer trofast og ivrig enn du gjør i dag? Det er på tide å komme hjem! Det er på tide å bringe den holdningen, det problem, det som er skadet, hva det enn er, for alteret og la Gud få det! Det er på tide å omvende deg fra dine synder og komme hjem til Faderen! Det er på tide å forlate Moabs land, for å komme tilbake til Herren!

C. No`omi reiste seg og vendte tilbake til Judas land. Hun gikk tilbake dit hvor hun burde ha vært hele tiden! Hun dro hjem!
Visste du at Gud aldri frelste deg for at du skulle vandre i synd? Han reddet deg slik at du kunne tilbe ham i ånd og i sannhet. Han frelste deg for at du kunne bli brukt av ham. Å bo i Moab vil berøve din fred og din glede fra deg. Det vil drepe alt i deg som Gud kan bruke til å hjelpe deg og velsigne deg.
Da No`omi dro ut fra Moab, ga hun sitt eget vitnesbyrd,
Rut 1:21
Med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake.
Alle hennes håp, alle hennes drømmer og alt som ble igjen var tre gravsteiner i Moab, som Gud kalte et vaskevannsfat. No`omi forlot tre gravsteiner i Moab, hva vil du legge igjen?

Gud kaller deg til å forlate ditt elendige liv i synden og komme til ham og bli frelst. Du kan tape din sjel! Hvis Herren kaller deg for å bli frelst, kom til ham i dag og la han gi deg frelse, glede og et herlig liv i Betlehem (Brødhuset).

By

KAN ALLE KRISTNE PROFERERE?

I en ellers død religiøs verden er det også vokst fram mange karikaturer av det som er virkelig bibelsk. Noe av det som etter hvert har bredt seg ut gjennom en merkelig forkynnelse er at alle mennesker som er frelst kan profetere. Det er bare å være våken for den  indre stemmen som forteller hva de skal si.
Farene ved denne forkynnelsen er  for det første at den fører mennesker vill, og den utvikler en avart av de sanne profetier. Forkynnere står idag fram og sier at de har vært med å utruste men
nesker til å være profeter. Det høres fint ut, men det er ikke sant. De blir utrustet til å lytte til sitt eget hjertes ønske og håp. Dermed vil disse retningene ganske raskt skape konfliker og problemer i ærlige mennesker som har «gått på» deres påfunn.
For det andre at de er vranglærere på dette så viktige området i den åndelige verden.
Skriftsteder som bl.a. blir benyttet for å fastslå at alle frelste mennesker kan tale
profetisk er f. eks:
4M 11:29:
Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter! Gid Herren ville legge sin Ånd på dem!
Men dette var ord som Moses sa for å forsvare at Eldad og Medad talte profetisk i leiren. Det var altså ikke bare
Moses som talte profetisk. Men det står jo intet om at alle israels folk talte profetisk.
Vi har også en klar illustrasjon av at det var spesielle utvalgte folk som fikk denne gaven, og at det var Gud som gav dem den. Ingen kunne «lære» av mennesker hvordan de skulle profetere.
4M 11:25:
Da steg Herren ned i skyen og talte til ham. Og han tok av den Ånd som var over ham, og la den på de sytti eldste. Og det skjedde da Ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord. Men siden gjorde de det ikke mer.
Dersom man sier seg å være en profet uten at det er den Hellige Ånd som taler gjennom budskapet, da er man en falsk profet.
Det er ingen hemmelighet at det i Det Gamle Testamentets tid var falske profeter.
Og før jeg siterer flere skriftsteder  vil jeg fortelle om en møteserie jeg deltok i  første del av år 2018. Flere forkynnere kom med budskap, og noen med profetisk innhold. En kjent norsk
forkynner bragte sitt budskap om at det i løpet av 2018 skulle komme en vekkelse over Norge som bl.a. ville åpne skoler for kristendomsundervisning, tømme sykehus for syke mennesker fordi de ville bli helbredet osv. Men året 2018 er for lengst gått, og profetien er ikke oppfylt. Hvordan skal man forholde seg til den?
 5M 18:22:
Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.
Esek 22:28:
Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren – enda Herren ikke har talt.
Og dersom vi går til Det Nye Testamente ser vi akkurat det samme skje der: Jesus sa:
Matt 24:11:
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.
2Pet 2:1:
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
1Joh 4:1:
Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.
Når det gjelder påstanden om at alle kan være profeter eller tale profetisk så benyttes også dette skriftstedet:
1Kor 14:31:
For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.
Her taler jo Paulus selvfølgelig til alle de som har gaven til å tale profetisk, og ikke til de som ikke har denne gaven.
I Det Nye Testamente er det helt klart at det er en forskjell på å være en profet, og dette å tale profetisk. Og jeg vil gjerne også ta fram dette.
Først vil jeg vise deg at ikke alle kristne er profeter:
1Kor 12:29:
Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger?
Ef 4:11:
Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,
Så vil jeg også vise deg at ikke alle kristne mennesker kan profetere:
1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
Jeg vil også ta fram et skriftsted som forteller at det er forskjell på å være en profet og det å tale profetisk. Da Paulus var i Filips hus, kom dette tydelig fram. Evangelisten Filip hadde nemlig fire døtre som hadde profetisk tale.
Vi leser:
Apg 21:9-11
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
10 Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.
11 Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.
Dette betyr at en profet har en gudinnsatt tjeneste i menigheten slik at den kan styres ved hans profetiske ord. Og det følger gjerne også med en handling i forbindelse med det en profet taler.
Jeg har valgt ikke å oppgi navn på forkynnere og ledere som befinner seg under rubrikken blant falske og tvilsomme «profeter».  Mitt håp og min bønn er at du som er en ærlig og oppriktig kristen skal få åpne øyne og forstå tegnene i tiden når det også gjelder dette viktige område om profetiske ord. Guds ord sier jo også at for den oppriktige skal det oppgå lys. Så jeg tror at ingen behøver å bli ført vill av disse som lytter til sin egen tanke og sine egne ønsker i stedet for å lytte til den Hellige Ånds røst.Det er mulig at dette stykke virker meget negativt, men det er skrevet for å vekke deg opp for farene i tiden. Mange skal bli ført vill på grunn av disse ting jeg her har nevnt. Blader, bøker, radio og TV er stadig mer åpne for innslag som går i feil retning.
Men la oss som Guds folk søke de åndelige gaver, og som skriften sier, mest etter å tale profetisk. Men husk at det er den Hellige Ånd som deler ut de åndelige gaver og ikke en falsk  forkynner som tar seg en oppgave som Gud aldri har gitt ham, eller henne.

By

ADVARSEL MOT INSPIRASJON FRA BABYLON

Min hensikt med dette stykke er å vekke mennesker opp for den utglidning og avsporing som mer og mer får fotfeste innen kristen virksomhet. Det som skjer er påvirket av onde villfarende ånder som er beskrevet i Bibelen som meget aktive i endens tid. For å få med en nødvendig bakgrunn forsøker jeg å gjøre den så enkel og kort som mulig, men den vil trenge litt plass. Bakgrunnen er nemlig Babylon og det som oppsto der i forbindelse med Nimrod.

Alle som leser sin Bibel kjenner til navnet Nimrod. Det var mannen som bygde Babels tårn, og som fikk oppleve at Gud steg ned og ødela hans verk, og forvirret menneskenes tungemål.
Nimrod hadde en hustru som het Semiramis,  hun ble også mor til en gutt som het Tammus.  Semiramis ble tilbedt som «guds mor» og en «fruktbarhetsgudinne» fordi hun måtte være ekstremt fruktbar for å føde alle hedenske inkarnatiske guder som representerte Nimrod. Hvor Nimrod er «solguden», er Semiramis «månegudinnen». Hun ble tilbedt over hele verden ved hver av de titlene som er knyttet til Nimrods tilbedelse, i tillegg til mange titler som er unike for seg selv. For eksempel, de respektive greske og romerske navnene som brukes til tilbedelse av Semiramis inkluderer: Afrodite og Venus, kjærlighetens gudinne, Artemis og Diana, gudinnen til jakt og fødsel, Athena og Minerva, gudinnen til håndverk, krig og visdom, Demeter og Ceres , gudinnen til voksende ting, Gaea og Terra, symbol på den fruktbare jorden, Hera og Juno, beskytteren av ekteskap og kvinner, som var søster og hustru til Zevs i gresk mytologi, og kona til Jupiter i romersk mytologi; Hestia og Vesta, gudinnen til ilden, pluss Rhea eller Ops, som var kone og søster til den greske gud Kronos.

Mor og Sønn tilbedelse
Semiramis ble opprinnelig innlemmet i den hedenske babylonske treenigheten som ånd eller frø av den guddommelige sønn i mors liv. Med tiden ble faren Nimrod imidlertid nesten oversett og tilbedt bare som den gudinkarnatiske sønnen i sin mors armer. Faderen ble med andre ord usynlig og ble ikke lenger tilbedt, mens moren med den gudinkarnatiske sønnen i sine armer ble den store gjenstand for tilbedelse. Tallrike babylonske monumenter viser gudinnenes mor Semiramis med sin sønn i armene. Denne tilbedelsen av mor og barn spredte seg gjennom den kjente verden, og ga forskjellige navn på de forskjellige språkene i verden. Gamle tyskere tilba jomfruen Hertha med barn i armene. Skandinaverne kalte henne Disa avbildet med barn. Den egyptiske moren og barnet ble tilbedt som Isis med spedbarnet Osiris eller Horus sittende på morens fang. I India ble mor og barn kalt Devaki og Krishna, og også Isi og Iswara som de er tilbedt til i dag. I Asia var de kjent som Cybele og Deoius; i hedensk Roma, som Fortuna og Jupiter-Puer, eller Jupiter, gutten; I Hellas, som Ceres, den store moren med baby ved hennes bryst, eller som Irene, gudinnen til fred, med gutten Plutus i armene hennes.

Og her skal du få litt historie om hvordan denne babylonske kulturen ble blandet inn med kristendom. Det skjedde gjennom det katolske systemet. Julius Cæsar ble  overhode for den romerske gren av den babylonske kulten i år 63 f. Kr. Andre menn fortsatte i hans fotspor. Men i år 367 e. Kr.  kom et overhode som het Gratian, og han  nektet denne kulten fordi han så at det var en avgudsdyrkelse. Så skjedde det at Damasus ble biskop i den kristne kirke i Rom i år 378 e. Kr.  Da ble babylonisme akseptert og innført i den kristne kirke.  Hedningetempel ble resstaurert, hedenske ritualer ble innført, helgener, relikvier, bekjennelse til prestene, tegn og kors, hedenske festivaler og helligdager. Litt etter litt ble den babylonske kulten en del av kristen tilbedelse.
Det som er alvorlig her er at dette systemet bærer med seg åndsmakter fra avgrunnen som etter hvert mer og mer har kommet inn og i dag preger mange kristne menigheter. Uten at mennesker har vært klar over det er de blitt gjenstand for demoner som har invadert menigheter og arbeider med sitt ødeleggende virke.

Det er viktig å se at kristendommen i vår tid er svært påvirket av dette systemet og østens mystikk. Dette drar med seg okkulte retninger, og en stilart blant de troende som mer og mer er preget av verden og de verdslige tendenser. New Age med sine mange retninger i forbindelse med bl.a. meditasjon, mantra etc. er med på å bringe okkultisme og påvirkning av onde ånder inn i de kristne  rekker.

Bildet av en mor med barn i sine armer var fast forankret i det hedenske sinnet. Når kristendommen dukket opp på scenen ble disse statuer og malerier bare omdøpt og tilbedt som jomfru Maria med sin gudinkarnatiske sønn Jesus. Således kom den hedenske moren og barnet inn i kristendommen som den romersk-katolske tilbedelse av Maria med spedbarnet Jesus.
Vi skal se på en fortelling hos profeten Daniel.

Daniel 5:1-4
1 Kong Belsasar* holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og drakk vin for deres øyne.
2 Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3 De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.

Av dette avsnittet forstår vi at respekten for den levende Gud ikke var tilstede. De arrangerte festligheter som rett og slett vanæret den levende Gud, og det ble som en bespottelse som kom under dom.
Vi skal i alle fall legge merke til èn ting: «Daniel var ikke med i dette selskapet».
Vår tid er fullt av religiøse foretak som i Guds øyne er motbydelige og avskrekkende. Storhetstanken, tittelbestrebelser,  personlig økonomisk vinning, respektløshet overfor de hellige ting. Til og med evangelister og Herrens tjenere som en gang tjente Gud av hele sitt hjerte er innkalt til kongens festligheter . De som var Guds salvede kar, satt istand for å tjene den levende Gud, er nå midt i Babylons festligheter. Der blir de vanhelliget  og benyttet til ting som er imot Guds plan og tanke.
Men midt i selskapet skjer det noe uventet. Festen blir avbrutt av en hånd som kommer til syne like over de redskap som var hentet fra templet i Jerusalem.

Daniel 5 – 5 osv.
Belsasar som var midt i en stemning og beruset av vinen, han fikk se en skrift som han ikke forsto. Mene, mene, tekel, ufarsin.

Her er en veldig hemmelighet. Verden og Guds fiender forstår ikke Herrens skrift eller røst. Det har vi flere bevis på i Bibelen. Det er derfor de behøver noen til å tolke den. Og du ser at det var helt umulig for uinnvidde mennesker å stå fram og tolke det som var skrevet.
I en slik situasjon er det bare to ting å velge mellom: La Guds ord bli der uten å bli forstått, eller hente noen som kan forstå seg på det som hører Guds ånd til. I denne situasjon var det Daniel som ble hentet.
Han hadde intet godt budskap å gi Belsasar. Han sto ikke fram og klappet Belsasar på skulderen og lovte ham den største vekkelse man noen gang hadde sett. Nei, han talte som Guds ord, og det ble en dom over Belsasar og hans rike. Alt gikk i oppløsning og Belsasar døde.
Hvordan skal vi forholde oss til alt vi ser i disse dager som ikke stemmer med Guds ord og som har gudfryktighetens skinn i seg mens kraften er totalt borte? Skal vi tie og si at alt er like bra? Skal vi begynne å diskutere og sloss med disse retningene? Skal vi la være å si dem sannheten?
Jeg tror svaret er veldig enkelt. Vi skal ikke akseptere all form for kristendom som like bra. Vi skal heller ikke sloss og diskutere med de som gjør urett. Vi skal forkynne sannheten og la det bli opp til enhver å lytte og å motta den.
Vi har ofte hørt uttrykket at Gud elsker ikke synden, men han elsker synderen. På samme måte har jeg tro for å si det i dette tilfellet. La oss elske menneskene som er bundet i alle disse former for avvik fra sannheten, men la oss hate frafallet, erstatningene og synden. La oss ha en forkynnelse som en klar basun i denne tiden.

By

JESU HIMMELFART

av Oddvar Linkas

Mark 11:23
Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! – og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.

Det Jesus sa og det vi sier inspirert av den Hellige Ånd, vil skje.
Matt 8:8
Men høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir gutten frisk.

Høvedsmannen var vane med at de ordre han ga ble etterfulgt, og han regnet med at det Jesus sa ville skje.
Joh 6:63
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.
Man kan ikke tale etter kjødelige ønsker og begjær, men bare ved direkte guddommelig inspirasjon.
Joh 2:5
Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre.

Maria satte seg selv i en underdanig stilling i forhold til Jesus.
Joh 21:5f
5 Jesus sier da til dem: Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk? De svarte ham: Nei.
6 Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikkeå trekke det opp, så mye fisk var det.

Underet skjedde ikke fordi det var mer fisk på høyre side, men fordi de gjorde som Jesus hadde sagt.
Joh 9:7-11
7 Og han sa til ham: Gå og vask deg i dammen Siloa! – det betyr: utsendt. Han gikk da bort og vasket seg, og kom tilbake seende.
8 Naboene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?
9 Noen sa: Jo, det er han! Andre sa: Nei, men han ligner ham! Han selv sa: Det er meg.
10 De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?
11 Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se.

Ofte må det bli sagt ord som mennesker må handle på og vise at de tror det som er sagt.
Matt 8:3f
3 Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks ble mannen renset for sin spedalskhet.
4 Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke forteller det til noen, men gå og vis deg for presten, og bær fram det offer som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.

Det er viktig å være viss på Guds vilje når ordet blir talt.
Matt 17:27
27 Men for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og for deg!

Jesus er mektig til å skape det som gir resultat av det han sier. Han kan faktisk skape mynten.
Matt 14:28f
28 Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet!
29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus.

Ordet gjorde enten vannflaten sterkere, eller Peter lettere. Gud er mektig til begge deler.
Mark 4:39
39 Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille. Ikke en vanlig reaksjon av at det sluttet å blåse, men bølgene stilnet samtidig.
1Kong 17:1-4
1 Og tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg tjener: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord!
2 Og Herrens ord kom til ham, og det lød så:
3 Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan.
4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravneneå gi deg mat.

Å vite hvilken makt man har som en troende er svært viktig. Her kan man ikke eksprimentere, men handle i full visshet.
Jon 2:11
11 Da talte Herren til fisken, og den spydde Jonas opp på det tørre land.

Makt over fisken i havet.
Joh 11:43f
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!

Makt over døden, enda før oppstandelsen når Jesus kommer igjen.
Apg 9:34
34 Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks stod han opp.

Jesu himmelfart er profetisk forutsagt:
Salme 68,19
Thou hast ascended on high, thou hast led captivity captive: thou hast received gifts for men; yea, for the rebellious also, that the LORD God might dwell among them.
Ef.4,8 a
Du fór opp i det høye, bortførte fanger,

Jesus forutsa også sin himmelfart:
Joh.6,62. Dit han var før.
7,33. Til ham som har sendt meg
14,28. Til Faderen som er større enn Jesus
20,17. Til min far og deres far, til min Gud og deres Gud.
Ap.gj.1,3. 40 dager etter hans oppstandelse.

Jesu himmelfart beskrevet:
Apg 1:9
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.

Fra Oljeberget:
Luk.24,50. Ut imot Betania
Mrk.11,1. Betania ved Oljeberget
Ap.gj.1,12.Oljeberget nær Jerusalem

Mens han velsignet disiplene:
Luk.24,50.

Etter at synden var sonet:
Heb 9:12
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.
Heb 10,12.
Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd.

Triumferende:
Salme 68,19.

Opphøyelse over alle makter og myndigheter:
Luk.24,26. Inn til sin herlighet.
Ef.1,20-21. Herlighetens Far satte ham over makter og myndigheter.
1.Pet.3,22. Ved Guds høyre hånd.

Som forløper for sitt folk:
Hebr.6,19-20.

For å bli vår forbeder:
Rom.8,34. Hebr.9,24.

For å sende den Hellige Ånd:
Joh.16,7. Ap.gj.2,33.

For å motta gaver for menneskene:
Ef.4,8+11.

For å gjøre plass rede for sine:
Joh.14,2.

Hans gjenkomst skal skje på samme måte:

By

BILDER PÅFALSKE LÆRE

av Oddvar Linkas

Jeg vil ta fram fem illustrasjoner fra Det Gamle Testamente, og benytte disse fortellingene for å belyse falsk lære. Hvorfor falsk lære oppstår og hvorfor mange ønsker å holde seg til den.

Fortellingen om Adams fall:

1M 3:1-7
1 Men slangen* var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?
2 Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen,
3 men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.
4 Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!
5 Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.
6 Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.
7 Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

Satan var alt en fallen engel. Han kom som en slange. Han sådde tvil i Evas hjerte. Da eva spiste av treet så det ikke ut til at hun døde. Da ble også Adam åpen for å smake. Begges øyne ble åpnet da Adam spiste av treet.

De så sin nakenhet. Istedet for å søke Gud i sin nød, valgte de fikenbladet. Dette fikenblad er et bilde på en falsk religion. Istedetfor å akseptere Guds ord og at man ikke kan frelse seg selv, dekker man seg til med unnskyldninger, pynter på det utvendige, det kan se fint ut, men det skjuler en skam. Det skjuler en synd som har skilt dem fra Gud.

Kains offer:

1M 4:3-5
3 Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.
4 Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer,
5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg.
Kain og Abel hadde samme utgangspunkt. Men de bragte forskjellige offer. Kain bar fram noe han selv hadde dyrket. Han ofret noe som var av jorden. Abel ofret noe som hadde liv. Han ofret noe som hadde blod. Han ofret ved en åpenbaring om det som skulle komme. Det ser ut til at dette å ofre, og det å gjøre seg selv fortjent til frelsen er en tanke som ligger dypt i mennesket.

Det ser også ut til at Kain var den første av de to brødrene som lot tanken bli til handling. Han ville vise at han hadde noe å by på. Abel visste nok ikke selv at han ofret det rette og på rett måte, men han handlet drevet av Guds Ånd, og gjorde det rette. Men i denne handlingen viste Abel for all framtid at det offer som tekkes Gud er det som bærer blodet med seg. Det var enda i de tidlige tidsaldrene, men lovens tid skulle komme og mange tusen lam skulle ofres i Israel. Alle disse offer var forbilder på det Lammet som ble slaktet på Golgata, og som bragte deg og meg frelse.

Nimrods tårn:

1M 11:1-9
1 Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
2 Det skjedde, da de drog fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.
3 De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.
5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.
7 Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.
8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9 Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Satans inspirasjon til kjødelige mennesker. Ønsket om å bli stor – ja enda større enn Gud. Et opprør mot Gud som skapte dem. Tidsalderen der mennesket selv styrte, endte med Babels forvirring. Tårnet står som symbol for menneskelig styre og herskermakt.

Vår tid er full av aktiviteter og virksomheter som foredler selve mennesket. Og det ligger en djevel på lur i den saken – nemlig at menneskety selv vil prestere, styre og herske. Dette var et opprør mot Gud. Det endte med forskjellige språk. Det endte med forvirring og den ene forsto ikke det den andre sa.

Falsk religion skaper forvirrende lære og forvirrende tale. Falsk religion skaper en åndelig spredning, mens man i sitt frafall egentlig tror at det man holder på med skal samle.

Arons gullkalv:

2M 32:1-4
1 Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som hustruene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem!
3 Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem.
4 Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!

Moses var på fjellet sammen med Josva. Moses fikk beskjed om tabernaklet, og ofringene, forsoningen, prestetjenesten og alt som skulle til for at Gud skulle lede folket gjennom ørkenen. 40 dager var de borte, og den Aron som Gud hadde utvalgt til yppersteprest lot seg lede til å svikte sitt kall og sin tjeneste, og vike av fra Guds vei. Han skapte en Gud av det de hadde med seg fra Egypten.

Å blande gudstjenesten med gull fra egypten gir en falsk religion. Ved en slik blanding kommer ikke den virkelige Gud fram, men bare en gullkalv som man ser på og til slutt tilber som sin religion. Hvor mange er det ikke som er blitt opptatt av fine bygg, store arrangemang, noe som glitrer i menneskers øyne. De blander sin gudsdyrkelse med gull fra egypten.

Jesabels lære:

Elias innbyr vranglærerne til et oppgjør på Karmelfjellet:
1Kong 18:19
Men send nå bud og la hele Israel komme sammen til meg på Karmel-fjellet, og likeså de fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiser ved Jesabels bord! Jesabel Abkabs hustru førte sitt liv som en skjøge.

Hun drev med mange trolldomskunster.
2Kong 9:22
Da Joram fikk øye på Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Han svarte: Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver på med sitt horeliv og sine mange trolldomskunster? Det var Jesabel som Elias rømte for da hun truet med å ta hans liv.

Jesabelreligionen vil drepe alle Guds profeter.
1Kong 19:2
Da sendte Jesabel en budbærer til Elias med disse ord: Gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
1Kong 18:13:
Har ingen fortalt min herre hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da gjemte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

Jesabel la falske råd opp for å stjele Nabots vingård.
1Kong 21:2-19
2 Akab talte med Nabot og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den til grønnsakhage! For den ligger tett ved mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet for den, eller om du så synes, vil jeg gi deg så mye i penger som den er verd.
3 Men Nabot svarte: Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg min fedrearv!
4 Så gikk Akab hjem, mismodig og harm for det svaret jisre’elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi deg min fedrearv! Og han la seg på sengen og vendte ansiktet bort, og ville ikke ha mat.
5 Da kom hans hustru Jesabel inn til ham, og hun spurte: Hvorfor er du så mismodig at du ikke vil ha mat?
6 Han svarte: Jeg talte med jisre’elitten Nabot og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du heller vil det, så gir jeg deg en annen vingård i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7 Da sa hans hustru Jesabel til ham: Nå får du vise at du er konge over Israel! Stå opp, ta til deg mat og vær vel til mote! Jeg skal sørge for at du får jisre’elitten Nabots vingård.
8 Så skrev hun et brev i Akabs navn og satte segl på det med hans signetring. Hun sendte brevet til de eldste og fornemste som bodde i den samme byen som Nabot.
9 I brevet skrev hun: Lys til en faste og la Nabot sitte øverst blant folket.
10 La så to kjeltringer sitte midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen! Før ham så ut og stein ham i hjel.
11 Og mennene i byen, de eldste og stormennene i byen hans, gjorde det Jesabel hadde sendt bud til dem om, slik som det var skrevet i det brevet hun hadde sendt dem.
12 De lyste til en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
13 Så kom to kjeltringer og satte seg midt imot ham, og de vitnet mot Nabot så folket hørte det, og sa: Nabot har bannet Gud og kongen! Og de førte ham utenfor byen og steinet ham i hjel.
14 Så sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er blitt steinet og er død.
15 Med det samme Jesabel hørte at Nabot var blitt steinet og var død, sa hun til Akab: Stå opp og ta jisre’elitten Nabots vingård i eie, den som han ikke ville la deg få for penger! For Nabot lever ikke lenger, han er død.
16 Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og ville gå ned til jisre’elitten Nabots vingård og ta den i eie.
17 Men Herrens ord kom til tisbitten Elias, og det lød så:
18 Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Nå er han i Nabots vingård. Han er gått dit ned for å ta den i eie.
19 Og du skal tale slik til ham: Så sier Herren: Har du nå både myrdet og arvet? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod!

Hvordan gikk det med Jesabel?
Jehu var Josafats sønn, og han er kjent for å ha gjort ende på hele Akabs familie,
2Kong 9:30-37
30 Så kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og så ut gjennom vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre i hjel?
32 Men han så opp mot vinduet og sa: Hvem holder med meg? Hvem? Da så to-tre hoffmenn ut gjennom vinduet.
33 Han ropte: Kast henne ned! Og de kastet henne ned, og blodet sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned.
34 Så gikk han inn. Da han hadde ett og drukket, sa han: Sørg for at denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter.
35 Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen og føttene og hendene.
36 De kom tilbake og fortalte ham det. Da sa han: Dette er det ord som Herren talte gjennom sin tjener tisbitten Elias da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp kroppen til Jesabel.
37 Liket av Jesabel skal bli som møkk på jorden på Jisre’els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.
Det framstår en profet som heter Mika. Han var kjent for å aldri tale slik folkønsket han skulle tale. Nå mått Israel dra ut i strid, og Akab forhørte seg hos Mika om hvordan striden ville gå:
1Kong 22:28
Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Akab ville ikke lytte til profetens røst. Det er typisk for all vranglære.
1Kong 22:30
Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær! Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden.
1Kong 22:31-38
31 Men kongen i Syria hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge.
32 Da nå høvedsmennene for stridsvognene så Josafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josafat i et høyt rop.
33 Og da høvedsmennene for stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen.
34 Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til sin vognstyrer: Snu og før meg ut av hæren! Jeg er såret.
35 Men striden ble stadig hårdere denne dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen, mot syrerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
37 Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og begravde ham der.
38 Da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene blodet hans mens skjøgene badet seg der, etter det ord som Herren hadde talt.

Det ser ut til at Jesus minnes det Jesabel gjorde i Det Glamle Testamentets tid. Nå sammenligner han menigheten i Tyatira som en gruppe mennesker som er kommet inn under innflytelse av samme ånd.

Åp 2:20
Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019

Translate »