Care Mission

By

ÅNDELIG FORLØSNING

Vanligvis settes ordet i Det Nye Testamente i forbindelse med forsoningen og rettferdiggjørelsen. Det greske ordet som brukes er : apolytrosis. Det vi forløses fra er synden og djevelsens makt.
I Det Gamle Testamente brukes ordet i forbindelse med flere ting, slik som:
Løskjøpingsrett og plikt i forbindelse med eiendom, 3 Mos 25,23 osv.
Rett og plikt til å gifte seg med gjenlevende enker,   5 Mos 25,5.
Ruts bok kan leses i denne forbindelse.
Gud brukte sin rett når han forløste Israel fra Egypt.
Vi ser i Det Gamle Testamente at Herren er den enkeltes forløser.Salme 31,6.
Og Israels forløser Sal 71,16.
Forløsningen fra Jes 44,22 osv.Når vi vet at mennesket består av tre ting, nemlig ånd, sjel og legeme, er det greit å forstå at ordet forløsning benyttes også i Bibelen som et ord i forbindelse med det som har med legemet å gjøre, med sjelen å gjøre og med vårt åndsliv å gjøre.Det jeg vil stoppe opp for i dag er den åndelige forløsningen som i første rekke har med den nye fødselen å gjøre. Det er en kjensgjerning at mange har valgt kristendommen som en religion, andre benytter ordet kristen ved å ha valgt en ny livsstil osv.
Men dette har uansett intet med den absolutt nødvendige forløsningen å gjøre.
Den generelle kristenhet i dag har en alt for svak forkynnelse når det gjelder opplevelsen av en ny fødsel.

I enkelte kretser ligger man tett opp til den forkynnelsen man bør ha om disse ting, men den nye fødselen trer ikke i kraft fordi det ikke er åndelig kraft nok i menigheten.
Vi kan benytte et uttrykk som er sagt av Hiskia i Det Gamle Testamente, som har en annen sammenheng, men likevel er talende som et uttrykk i vår forbindelse om de forsamlinger som er uten  ånd og kraft:

Jes 37:3
Barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
Nå er det klart at det ikke er menigheten som skal føde mennesker på nytt, men Herren. Men troen på en ny fødsel kommer gjennom forkynnelsen, og skapes ved den kraften som Gud gir i sin menighet.
Det er den Hellige Ånd som kan formidle alt som Guds ord forteller oss. Uten den Hellige Ånd finnes ingen åpenbaring, og hva sier Bibelen om den situasjonen?
Ord 29:18:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det vi opplever i vår tid er det jeg vil kalle en «livløs kristendom», altså en kristendom uten styring av den Hellige Ånd.
Det er en kjensgjerning at svært mange mennesker som tilhører menigheter i dag, aldri har har opplevd en bibelsk vekkelse. Mange leser gamle bøker om vekkelser som førte mange til frelse og store opplevelser med Jesus. Men selv har de ikke opplevd disse tidene, og har heller ingen bedømmelsesevne når det gjelder de strømninger vi opplever i tiden.
Dette gjør at alt som starter opp av virksomhet, og som har et snitt av underholdningstendenser og noe som pirrer det naturlige og det sjelelige i mennesket, på en måte blir populært og tiltrekkende.
Og på samme måte som kirkesystemene forandrer sin liturgi, for i alle fall å vise folket noe nytt, så forandrer menigheter sine holdninger, sin forkynnelse, sin sangstil, sin bønnetjeneste etc. Og dette skaper en konflikt mellom mennesker i Guds menighet.
Som regel skaper konflikten mer enn to forskjellige grupper i en splittelse.
Noen holder fast på både forkynnelse, sangstil og praksis i menigheten, på grunn av at de vil holde fast på «gamle tradisjoner». Mens andre bygger noe nytt med både et feil grunnlag og uten Åndens åpenbaring.
Begge disse årsakene er feil, og en del mennesker blir stående med et åndelig syn som er basert på den åndelige forløsningen de en gang opplevde i sin frelse.
En forkynner satt en dag i et møte der mange mennesker var med både i forkynnelse og lovsang. Han ble spurt om hvordan han likte seg i den samlingen. Han ga et negativt svar, men samtidig sa han noe som burde vekke oss alle: «Jeg er ikke så musikalsk, og forstår meg ikke så mye på det, men jeg forstår meg litt på ÅND».
Det er nettopp dette som er fakta hos mange som i dag forstår at det er noe fatalt feil i mye av det som serveres på kristenfronten. Mennesker som har opplevd forløsningen, og en ny fødsel, har andre følelser enn det naturlige menneske som kan rives med av et sjelisk følelsesliv, og som ikke har evne til å skille mellom det sjelelige og det åndelige.
Jeg kan selv vende tilbake til opplevelser i mitt liv der jeg opplevde det samme.
Jeg var med i et kirkekor. Vi hadde innøvd en sang som skulle synges med sopran, 2 typer alt, 2 typer tenor og 3 typer bass.
Dagen kom da vi skulle synge den fra galleriet i domkirken i Fredrikstad. Arrangementet var klart med både sangere og mange forskjellige instrumenter.
Det var en lovprisningssang til Gud. Den skulle synges på latin, og jeg husker enda den første linjen: «Soli Deo Gloria!»
Da dirigenten løftet taktstokken, og vi stemte i, kjente jeg en veldig følelse som grep meg fullstendig. Og opplevelsen satt fast i meg lenge etter at sangen var slutt.
Men den dagen jeg opplevde en åndelig forløsning i mitt liv som en kristen, opplevde jeg også at det er en stor forskjell på den følelsen jeg den gangen hadde, og hva den åndelige forløsning ga meg. Jeg opplevde at jeg daglig kunne leve under en åpenbaringshimmel i min tjeneste for Jesus. Jeg kunne være åpen for hans inspirasjon og veiledning også inn i nye tjenester og oppgaver.
Man må finne ut at mange tradisjoner er gode tradisjoner, og at bibelsk lære er noe man ikke skal vike ifra, men samtidig er den åndelige åpenbaringen så nødvendig for å kunne skille mellom det som er menneskelig, sanselig og naturlig konstruert virksomhet, og det som er direkte åpenbart og styrt fra himmelen. Her kommer den helt personlige opplevelsen og livet sammen med Jesus i sentrum.
Det er underlig å se hvordan mennesker som har bekjent seg som troende i mange år likevel viker av fra Bibelens vei og den praksis den Hellige Ånd gir inspirasjon til. Helt tydelig vender mennesker seg til eventyr, og oppfyller på den måten Jesu ord om den siste tiden og hva tegnet skal være.
Vi opplever i våre dager at det kommer stadig nye bølger av både lærdomsvær og etterligninger av det som Bibelen taler om som åndelige ytringer, gaver og tjenester. Mennesker utoper seg selv til menn og kvinner med titler som de selv har tatt seg. Og for å leve opp til sine titler gjør de hva de kan i sin egen kraft for å bevise at de holder mål. Noe av det som blir presentert er så åpenbart feil at man ikke behøver noen spesiell nådegave for å avsløre det, mens andre ting i noen tilfeller kan være vanskelig å avsløre. I alle fall oppmuntrer skriften oss til å være våkne i endetiden, og ta avstand fra ting som ikke stemmer med Guds ord.
Når Jesu disipler spurte om tegnene på endens tid, ga Jesus dem et spesielt svar. Før Jesus forteller dem om krig, jordskjelv, pest osv, sier han dette:
Luk 21:8
Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem!
Du kan også lese mer om dette i Matt 24 og Mark 13.
Både i Matteus og i Markus evangeliet er det en oppfordring til å være våkne i tiden.
Mark 13:37:
Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Mange benytter metoder i sin virksomhet som skal bevise at dette er av Gud, men likevel er det ikke fra Gud. Dette er et tegn i endetiden.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at de kristne skal våkne opp for denne sannhet og vende tilbake til de gamle stier, og gå den veien som fører til det gode.
Det går an å oppleve Jesus på en slik måte at du opplever en åndelig forløsning.
Personlig hadde jeg to helt spesielle opplevelser da jeg var litt over 20 år gammel. Disse opplevelser ga meg innsikt, inspirasjon og utholdenhet i tjenesten Gud kalte meg til. Den åndelige innsikt ble gitt meg på en mirakuløs måte, og opplevelsene tente også mitt indre menneske, så den fikk en brann som jeg forsto skulle bringes videre til mange andre mennesker.
Ved Guds nåde har jeg sett dette fungere, og jeg kan si at disse oppevelser jeg hadde i begynnelsen av min tjeneste for Jesus, har vært et åndelig sted der jeg mange ganger har vendt tilbake for å «salve minnesteinen». Guds  ord formaner oss til ikke å glemme hans velgjerninger, og dem har jeg heller ikke glemt. De er meg en styrke på vandringen.

By

HØSTEN ER STOR OG ARBEIDERNE ER FÅ

Jesus sa: «Høsten er stor»!

Det viktigste arbeidet er å bringe mennesker til frelse. Det er Guds ord sammen med den Hellige Ånd som man behøver for å gå inn i denne tjenesten.Samtidig som Jesus kjente til menneskers åndelige behov, møtte han også deres fysiske behov. Han var i stand til å se de dypeste behovene i deres hjerter. Da Jesus så på mengdene rundt seg, fikk han medfølelse for dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli berørt i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet for menneskene. Han så dem som de var, og han søkte å dele denne innsikt med disiplene sine. Han vil fortsatt dele denne innsikt med deg og meg! Han vil at vi skal se menneskets tilstand på samme måte som han gjør. Han vil at vi skal bli berørt i hjertet, akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er dette jeg vil berøre i dette stykket. Må Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik som han ser dem!

I. V. 36 JESUS SÅ MENNESKENES NØD.

A. Da Jesus så på de tapte menneskene rundt seg, så han dem som de egentlig var. Han var i stand til å se bort fra fasader og deres komplekser som tydelig kunne komme fram. Han så smerten, ensomheten og elendigheten de følte i sine hjerter!

Jesus så et folk som var trette under belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som ble tvunget på dem av mange religiøse ledere. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt, «å bli kastet ned eller kastet ut.» Folk som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt reisemål, folk som levde livet uten hyrder for sine sjeler. Han så et folk som var helt og håpløst fortapt.

B. Vi behøver å se mennesker på samme måte som Jesus ser dem!
Vi kan tenke oss en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

Vi kan tenke oss en annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. Det virker vanskelig for evangeliet å kunne trenge inn når man prøver å fortelle dem om Jesus. Men om du kunne rive bort det de skjuler seg bak i sine liv og se inn i deres hjerter, ville du se folk som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de egentlig er. De behøver å se at det er noen som fortsatt elsker dem, det er personen som kan nå dem og føre dem til Jesus!

C. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fortsatt. Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

II. V. 37 JESUS SÅ MULIGHETEN FOR Å NÅ DEM

A. Jesus så på folkemengdene rundt seg, og han så at «høsten er stor».  Jesus så nok mer enn disiplene gjorde!
Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden! Han lot ingen problem hindre seg, han så bare på mulighetene!

B. Hva ser vi når vi ser på folkene rundt oss?  Ser vi på mennesker med våre naturlige øyne, eller ser vi dem som mennesker som Jesus kan forvandle. Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal kunne nå mennesker i dag!

C. En dag sto Jesus sammen med disiplene utenfor en by i Samaria. Nå var samaritanene et folk som var foraktet av jødene på Jesu tid. Samaritanene var ikke regnet som ekte jøder på grunn av at de hadde giftet seg inn med hedenske mennesker under bortførelsen til Babel. Jesus dro til en samaritansk by og snakket til en syndig kvinne. Han så henne ikke akkurat som hun var, sett med menneskelige øyne,  men som hun kunne bli ved Guds nåde. Han frelste henne og mange samaritanere ble også frelst fordi Jesus så på høsten som overalt er stor. Hans ord til disiplene i Johannes 4: 25-41 er veldig interessant!

D. Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt oss som trenger Jesus! Høsten er virkelig stor. Mange er modne for å plukkes, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans kjærlige øyne.

III. V. 37 JESUS SÅ PROBLEMET MED HØSTARBEIDET

A. Som Jesus så på høsten, anerkjente han også det faktum at det var få arbeidere som jobbet på Faderns felt!

B. Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes de er villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte sine disipler til å følge ham, og lovte å gjøre dem til  «menneskefiskere», Matt. 4: 18-22.
For å fiske må fiskeren  gå dit fisken er: nemlig til vannet! Man må være villig til å gjøre det arbeidet som høsten krever. Ville det ikke vært fint om de grønne bønnene plukket seg selv og stablet seg på verandaen din? Hva om kornet plukket seg selv og kom dit du er? Vel, men det virker ikke på den måten! Å høste din hage, betyr at du må gå inn i hagen og gjøre jobben. Det samme gjelder når vi taler om å bringe mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi vil ikke se en høst før vi går dit hvor de fortapte menneskene lever. (Hag 2:19!) Et arbeide må gjøres, ellers blir høsten aldri sanket inn!

C. Vi må komme til det punktet i våre liv der vi ikke er tilfreds bare med å se at det finnes et høstarbeide, men  å være villige til å gå inn i denne tjenesten både for de fortapte menneskene, og for Jesu skyld. (Salme 126: 5-6) Hvis vi noen gang kommer til å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke være tilfreds med å bare se høsten, men også gå inn og arbeide for å se mennesker frelst.

IV. V. 38 JESUS SÅ HVORDAN HØSTEN KUNNE BRINGES INN

A. Som Jesus snakket om høsten og behovene knyttet til den, fortalte han sine disipler hva de først skulle gjøre: Be! Hvorfor be? Fordi å se at høsten som bringes inn i låven, er Guds arbeid! Ved den Hellige Ånd må Jesus nå inn i menneskers hjerter. Han må vanne frøet av Ordet som er plantet, og han må kaste nådens solskinn på det fortapte hjerte, ellers vil det aldri bli en høst! Du skjønner, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskes hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for denne høsten.

B. Legg merke til at Jesus ba dem om å be at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de tapte og begynner å be for dem, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skulle, vil Herren arbeide i oss, slik at et ønske blir født i oss for å gå inn i arbeide for høsten. (Vi vil bli som Jesaja – Jes 6: 1-9)!

C. Hvis vi ber, vil han sende arbeidere ut. Men la oss også forstå at disse arbeiderne er oss.
Jeg skriver her til mennesker som er født på nytt, og som er kalt av Herren for å virke for ham. Vi har hver våre oppgaver i Herrens vingård. Når vi ser på de muligheter vi har i de arrangement som vi har er mulighetene til å vinne sjeler mange. Ved siden av at vi på lokale plan er engasjert i møtevirksomhet, har vi også så langt som mulig benyttet oss av de media vi har hatt til rådighet for å spre evangeliet. Jeg tenker på radio, TVsendinger, utsendelse av CDer, DVDer, Care Mission Magazine etc.

Og misjonsvirksomheten som pågår under andre himmelstrøk er vel det som ser ut til å bringe de største resultater, sett med våre øyne. I alle fall satses det for fullt på evangelisering, og vi ser rike resultater.
Her kan alle være med å arbeide i høstarbeidet. La oss benytte våre krefter, vår styrke, våre midler og med hjertets vilje og glede gjøre den gjerning som bringer velsignelse til mange mennesker, og også til oss selv.

By

NÅR VIL ARBEIDET LYKKES?

Dette er jo et brennbart emne, fordi man tilsynelatende ser at mange former for virksomhet lykkes, og har framgang, mens man tydelig ser at det er villfarelser som florerer som avledende fra sannheten i evangeliet.

Uten å nevne navn er det store organisasjoner som arbeider i kristent regi, som ser ut til å ha de beste velsignelser. Hvordan skal man se hva som er Guds velsignelse og hva som er utenfor de grensene?

Dette tema kan være vanskelig å gi et generelt svar på, fordi all kristen virksomhet er «født fram».
Men Guds ord forteller noe om det som blir «født fram».

Først skal vi se på mennesker som har en fødsel som påvirker hele deres tanke og liv:

Joh 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Med dette vil jeg først og fremst pressisere at det er viktig at en kristen virksomhet er ledet av menn som er født av Gud.

Det kjødelige er en benevnelse for det som har med det som er påvirket av djevelen, og manns vilje er en betegnelse for en sanselig og naturlig tenkemåte.

På samme måte vil kristen virksomhet være påvirket av det som «fødte» virksomheten.

Og her må hver og en vurdere denne saken. Er virksomheten «født» av Gud?

Er virksomheten «født» av dyktig menneskelig påvirkning? Er virksomheten «født» ved en djevelsk inspirasjon som rett og slett er kommet for å ødelegge det som er født av Gud.

La oss se på hvordan en virksomhet som er «født» av kjøds vilje fungerer:

Som regel er den en etterligning av det som er født av Gud. Jeg kan også si at det ofte blir en karikatur av det som er født av Gud.

Selv om man befinner seg i en kirke eller et menighetslokale er man ikke fri fra den muligheten at virksomheten kan være styrt av en kjødelig, djevelsk påvirkning. Som en predikant sa en gang: «Satan kan godt finne fram salmenumrene og sette dem på tavla han». Og det er sant. Satan er ikke redd for kjødelige mennesker som er åpne for det verdslige og det som er avvik fra Guds ord. Finner han mennesker som for eksempel aksepterer det som Bibelen ikke aksepterer, da hjelper han den virksomheten for å få flere medlemmer, og også flere penger for å drive videre.

La oss se på hvordan en virksomhet fungerer som er «født» av manns vilje:

Det er en virksomhet med en god hensikt, startet av oppriktige og villige mennesker som vil gjøre sitt beste for å vinne mennesker for Gud. Men det er mennesker som ikke er ledet av Gud, men etter sin egen tanke, og sine egne idèer og den kunnskap de kan ha fra andre sammenheng. Dette blir en form for klubbvirksomhet som bærer preg av kristendom. I disse virksomheter er det vanligvis noen «rike» mennesker som «bærer» virksomheten, og som har det avgjørende ordet i virksomhetens drift. Jeg har lyst til å sette den virksomheten i forbindelse med ordet religiøsitet. Dersom man styrer etter eget hode, og egen tanke og vilje, blir det bare en religion. Religion kan ikke frelse noen. I denne form for virksomhet praktiseres ting som grenser til verdslighet, fordi de tror at hensikten helliger midlet. For å «vinne» ungdom praktiseres ting som fenger ungdom så de kommer inn i lokalet. Og oppfinnelsene er mange. For å vinne alle alderstrinn av mennesker arrangeres andre ting som overhodet ikke har noen sammenheng med sann kristendom.

I de tilfeller jeg har nevnt her kan det også se ut som om visse grupper opplever «velsignelse». Men det er ytelser de får som kan sammenlignes med en vanlig forretningsvirksomhet. Og det er en stadig «tiggekampanje» som må til for å få dette til å gå. Det har ingen ting med Guds velsignelse å gjøre.

La oss se på hvordan en virksomhet fungerer som er født av Gud:

Det er en virksomhet som først og fremst er bygd på Guds ord, og som ikke søker andre kilder som grunnlag for arbeidet. Det er en virksomhet der mennesker er ledet av den Helige Ånd. Det vil si at forkynnelsen og praksis stemmer med Bibelens ord. Det er et faktum at han som føder et menneske på nytt, han er også mektig til å gi disse mennesker et kall som hver og en må gjøre fast for sin egen del. Dette kallet er det viktig å gå inn i, og på denne måten tjene Herren. Det vil gi en velsignelse til det enkelte menneske, og det vil gi en velsignelse til den virksomheten som disse er kalt til å drive.

Det er forferdelig å se hvordan gamle «troende» mennesker så lett lar seg lede bort fra en enfoldig troskap mot Kristus, og begynner å akseptere og også å delta i steder som for lengst har veket av fra sannheten.

Vi beveger oss inn i den siste fasen av denne tidshusholdning, og den er preget av et stort frafall fra sannheten. Den er også preget av en stor villfarelse som fører til at både jøder og hedninger skal falle for det antikristelige regime. Dette er en profeti som kommer til å gå i oppfyllelse, uansett hvordan mennesker vil forsøke å eliminere denne utviklingen. Fordi mennesker blir mer og mer konsentrert om sine egne resurser og evner til å styre, går de feil, og lar seg ikke lede av Gud.

I Det Gamle Testamente ser vi at når det var problemer i landet gikk kongene til profeten for å høre Guds plan og løsning for dem. Men i vår tid går «profetene» til verdslige styresmakter for å høre deres meninger og restriksjoner for å få en verdslig støtte for sitt arbeide. Gjennom registreringer henter de penger fra en verdslig stat, og jeg bruker å kalle dette en «uførhets trygd».

Vi behøver mer enn noen gang å være våkne for det som skjer i tiden. Det er stadig nye tegn som forteller oss at vi går mot en meget vanskelig tid, men samtidig er vi oppmuntret til å rette vårt hode opp for vår forløsning stunder til.

Vi opplever stadig større kriger. Det er riker mot riker, folk mot folk. Vi opplever at hyppigere ødeleggelser skapes av naturkreftene. Vi opplever hyppigere jordskjelv, og vi har i det sise sett at de nærmer seg Rom.

En dag skal det åndelige Babylon forgå på en time, og enda flere av de profetiske budskap bli oppfylt.

Det gjelder å se Guds hånd iblant oss. Han gjør fortsatt tegn og under og hjelper sine barn til deres rett.

Gud er i sannhet mektig til å styrke både deg og meg til ikke å bli brikker i et djevelsk spill i endetiden, og heller ikke i menneskelige, sanselige idèer som vil feile og ikke kunne stå for Gud. Men la oss være sikre på at vi befinner oss i et arbeidet som Gud selv har «født», og at virksomheten også fungerer som et arbeide som er drevet av Gud ved den Hellige Ånd. Guds ledelse i vårt personlige liv og i den virksonhet vi er med i, er mest viktig for å oppnå det som i sannhet er GUDS VELSIGNELSE.

By

HVORDAN BLE EN NY SKAPNING?

Hvordan ble en ny skapning?

2Kor 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Bli født på nytt:
Joh 3:3
Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Bli født av vann og Ånd:
Joh 3:5
Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

Bli renset i Jesu blod:
1 Joh 1:7
Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Vandre i et nytt liv:
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et ytt liv.

Bli i Kristus:
2 Kor 5:17
Derfor; om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Fri fra synd og tjene Gud:
Rom 6:22
Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.

Være ikledd Kristus:
Gal 3:27
For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

Oppreist fra dåpsgraven:
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

Lydig for Bibelens lære
Rom 6: I7-18
17. Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.
18. Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.

 

Hva betyr det at en kristen er en ny skapning.

Svar: Den nye skapningen er beskrevet i

2Kor 5:17
Derfor om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

«Ordet» derfor «refererer oss tilbake til vers 14-16 der Paulus forteller oss at alle troende har dødd med Kristus og ikke lenger lever for seg selv. Våre liv er ikke lenger verdslige, de er nå åndelige. Vår «død» er den gamle syndens natur som ble naglet til korset med Kristus. Det ble begravet med ham, og akkurat som han ble oppreist av Faderen, er vi oppreist for å «vandre i et ytt liv.»

Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

For å forstå den nye skapningen må vi først forstå at det faktisk er skapt av Gud. Johannes 1:13 forteller oss at denne nye fødselen ble fremmet av Guds vilje.

Joh 1:13
De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Vi arver ikke den nye naturen, og vi bestemte oss heller ikke for å gjenskape oss på nytt, og heller ikke pynter Gud på vår gamle natur, han skapte noe helt nytt og unikt. Den nye skapningen er helt ny, kommet av intet, akkurat som hele universet ble skapt av Gud, ex nihilo, fra ingenting. Kun Skaperen kunne oppnå en slik prestasjon.

For det andre er «det gamle forbi. Det «gamle» refererer til alt som er en del av vår gamle natur-naturlige stolthet, kjærlighet til syden, avhengighet av gjerninger, og våre tidligere meninger, vaner og lidenskapen.

Det vi elsket er fjernet, spesielt den høyeste kjærligheten til sjølvtillit og med det selvrettferdighet, selv-forfremmelse og selvjustering. Den nye skapningen ser ut mot Kristus i stedet for innad mot seg selv. De gamle ting døde, ble naglet til korset med vår syndige natur.

Sammen med at det gamle forsvant kom det nye. Gamle, døde ting erstattes med nye ting, fulle av livet og Guds herlighet. Den nyfødte sjelen gleder seg over Guds ting og vender ryggen til verdens og kjødets ting. Våre formål, følelser, ønsker og forståelser er friske og forskjellige. Vi ser verden annerledes. Bibelen ser ut til å være en ny bok, og selv om vi kanskje ha lest det før, er det en skjønnhet om det som vi aldri så før. Det er nye følelser mot alle mennesker, en ny form for kjærlighet mot familie og venner, en ny medfølelse også for fiender, og en ny kjærlighet for hele menneskeheten. De tingene vi en gang elsket, avskyr vi nå. Den synd vi en gang holdt fast på, ønsker vi nå å sette bort for alltid. Vi «avskyr det gamle mennesket med sine gjerninger»

Kol 3.-9
Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger;

Ef 4:24
Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

Er man en synder når man er en ny skapning?

Guds ord taler om den som synder, og sier:

1Joh 3:85
Den som gjør synd, er av djevelen.

En synder er et menneske som begår synd. Som en ny skapning er vi ikke lenger syndene. Og det er først når vi ser dette at vi ser NÅDEN.

På grunn av Adams arvelige tendenser til å kunne falle i synd står vi i fare for å falle.

Men Bibelen forteller oss at 1 Joh 2:1 : Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Jesus døde for oss mens vi enda var syndere:

Rom 5.:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Rom 5:19:
For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.

Vi er nå befriet fra synd og det har ikke lenger makt over oss (Romerne 6: 6-7).
6. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
7. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

By

Å SÅ GDS ORD

Matt 13:3—9
3.  Se, en såmann gikk utfor å så.
4 . Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5.  Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp. fordi det ikke hadde dyp jord.
6.  Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 . Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8.  Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre fall, noe seksti foll, og noe tretti fall.
9.  Den som har Ører, han høre!

Av alle Jesu lignelser er dette en av de mest kjente. Den er laget for å lære sannheten om at bare et forberedt hjerte kan og vil motta evangeliets budskap. Evangeliet kommer til hver type mennesker, men bare de som er klare til å ta imot det når det kommer, skal bli frelst og produsere frukt til Guds ære. Siden det er sant, svarer denne lignelsen flere spørsmål vi har om forkynnelse, og hvorfor noen mennesker blir frelst og andre ikke.

Vl spør ofte: «Hvordan kan en fortapt person høre et budskap som det og ikke bli frelst?» Jordsmonnet i deres hjerte var ikke skikkelig forberedt.

Den viktigste ting i dette avsnittet dreier seg om hvilke type jord det finnes i den enkelte person.

Men jeg ønsker å fokusere på Såmannen. Jeg ønsker å se på denne personen som følger i hans fotspor, går inn i sitt felt, og begynner å så. Jeg tror det er noen sammenligninger som kan trekkes mellom Såmannen i denne lignelsen, og de som tar budskapet om evangeliet inn i verdens åker. Når jeg leser dette og tenker denne tanken, tror jeg det er oppmuntring, utfordring og hjelp for alle som ønsker å være med å så evangeliets frø.

1. V. 3 Såmannens oppdrag for frøet.

A. Såmannen har ett ønske når han går inn i åkeren sin for å få sæden i jorda. Han ønsker å få en høst når den tiden kommer.

B. Gud gir oss ikke evangeliet bare for å frelse oss. Han ville ikke gi oss evangeliet for at vi bare skulle holde det inne i oss selv. men han ville gi oss såkorn så vi kunne så det ut til andre. Haggai 2: 19.

C. Guds vilje med frøet av evangeliet er at det skal såes inn i verdens åker med den herlighet som det har i seg. Jesus selv har befalt oss å bringe det ut: Mark 16:15; Matt. 28: 19-20; Apostlenes gjerninger 1 : 8.

D. Er det et kall til deg om å få evangeliet inn i verdens åker? Hvis det er, så gjør det. Hvis det ikke er det, så gå til Jesus og be inntil han legger dette kallet på ditt hjerte!

11. V. 4—8 Såmannens metode.

A. Når du leser disse versene, ser du at denne såmannen kaster sin sæd inn i feltet. Han kaster kom over alt. Han sender det vidt og bredt. Han ønsker å være sikker på at hver kvadratmeter av feltet har blitt dekket av frø. Han ønsker en stor avling, så han kaster frø overalt!

B. Det bør være fremgangsmåten også med vår såing. Herrens ordre er klar: 

  • Vl skal «gå»! Hvor skal vi dra? » Til hele verden», Mark 16:15. Ingen sted er utenfor grensene. Ingen folkegruppe er utenfor grensene. Vi skal gå overalt og fortelle alle! (Merk: Vektleggingen av ordet » gå» i både Mark 16:15 og Matt 28: 19 er «som du går» Vår vandring er en livsstil. Vi skal være levende brev og forkynne evangeliets budskap når vi går gjennom livet, 2. Kor. 3: 1-3.)

Dette innebærer at vi trenger å leve rett i den verden vi lever i.

  • Vl skal «fortelle»! Mark 16:15 sier «forkynne». Matt. 28:19 sier «lær». Hva skal vi fortelle en tapt verden? Skal vi skryte av menigheten vår? Eller av predikanten?
    Nei! Vi skal fortelle en fortapt og døende verden om Jesus Kristus og hva han gjorde for syndere. Vi skal gå inn i denne verden, og vi skal fortelle mennesker om evangeliet! Hva er vårt budskap? Vi skal fortelle dem hva Jesus gjorde for syndere, 1. Kor. 15: 3-4. Vi skal fortelle dem hva Jesus har gjort for oss, 1 Tim. 1:12-15. (OBS:.. Denne saken handler ikke bare om livsstil. Du må åpne munnen og snakke! ordet «forkynne» betyr «å være en herold, publisere, å forkynne.» .
  • ‘ Vi skal fortelle alle – «. Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen» Mark 16:15, vi burde sørge for at alle i hver sirkel av våre liv hører evangeliet fra våre lepper. Det spiller ingen rolle hvem de er, hva de gjør og hvordan de lever, hvor de bor, hvilken hudfarge de har etc. Hvis de er et levende meme?” Så trenger de å høre evangeliet, og det er vår plikt å fortelle dem! Noen folk Vitner aldri fordi de alltid venter på at Ånden vil «lede dem», eller for å si til dem at de skal fortelle noen om Jesus. Men, når han sa » gå! «, snakket han til deg! Du VII aldri gjøre en feil ved å fortelle en fortapt sjel om Jesus!

Vi skal alle være involvert i å fortelle. ( Matt. 28,19) Evangeliet er et budskap som kan bringes ut av barn og voksne! Det er ikke bare for forkynnere og evangelister, men det er en befaling som gjelder for alle Guds barn. Hvis du har blitt frelst, da har du et budskap å dele ut.

C. Jeg tror at nivået av høsten vi mottar Vil tilsvare direkte til mengden av frø Vl sår på marken. Ønsker du at menigheten skal vokse? Da sår du! Ønsker dua å se mennesker frelst? Da sår du! Ønsker du å være involvert i Guds rikes arbeide. Da sår du evangeliets frø overalt i alle typer jord, og han vil gi vekst, 1 Kor. 3: 6-8.

111. V. 4-9 Såmannens mål for suksess.

A. Når vi leser denne lignelsen, blir det tydelig at denne samann mistet noe av sin sæd. Noe av det falt på jord som hadde vært uforberedt og frøet produserte ingen frukt. Men var derfor Såmannens arbeide en fiasko? Nei, han lykkes i sitt arbeid, fordi han oppfylte sitt kall. Hans oppgave var å så frøet, og det er hva han gjorde!

Han hadde ingen kontroll over jorda, og han hadde ingen kontroll over hvor mye frukt hver plante produserte. Han var vellykket på grunn av to sannheter:

1. Han sådde ut all sæden.
2. Han sådde i hele sitt felt.

B. Som en såmann av evangeliets frø, er ikke du og jeg ansvarlig for den type jord vår sæd faller i. Vi kan ikke engang vurdere tilstanden til jorden, fordi vi ikke kan se inn i hjertet av den, 1 Sam. 16: 7. Tre av de fire jordsmonn i denne lignelsen så bra ut på overflaten. Legg merke til:

1 . Den harde jord — v. 4, 19 – «veikanten» refererer til de smale stiene som gikk ved siden av og gjennom feltene. Jorden på dem var blitt så hard som betong fra føttene til de reisende som hadde gått på dem. Når frøet falt på en slik sti, kunne ikke jorden ta imot frøet og det ble liggende åpent, bare for å bli slukt av himmelens fugler.

Vi blir fortalt at dette taler om personer som hører evangeliet, men som ikke «forstår det». Det vil si, de kan ikke koble sammen evangeliet og sitt eget liv. Kanskje de er gjennomsyret av synd og nekter å tro. Kanskje de er sløve og kalde mot det som er av Gud, og nekter å høre. Kanskje de har forherdet sine hjerter i årevis mot kallet av evangeliet og som en sti tråkket ned i århundrer, har de blitt hardhjertede!

Uansett hva deres behov er, er de hardhjertede og frøet av evangeliet kan ikke forenes med jorden i deres hjerte. Når dette skjer. vil djevelen og hans undersåtter snappe bort evangeliets frø ved å avlede tankene og hjelpe personen til å bli enda mer forherdet mot Gud. Denne personen har et hjerte som ikke er forberedt på et verk av nåde som fører til frelse.

2. Steinet jord– v 5-6,. 20-21 – Steingrunn er vanlig i Israel. Ofte vil det være et frembrudd av kalkstein dekket av et tynt lag med matjord. Denne jorda ser Ut som den er klar til å bli sådd. Denne bakken ser bra ut og produktiv, og frø som blir sådd her vil spire og raskt vokse opp til en lovende plante. Men, fordi det Ikke er dyp jord, visner det og dør når solen skinner på det, og det bærer ingen frukt.

Denne typen jord taler om hjertet som gir en følelsesmessig reaksjon på forkynnelsen av evangeliet. Kanskje denne personen hørte evangeliet og sa: «Det er det jeg trenger!» Eller, kanskje de kommer fordi en venn kom. De kan også vise tegn til liv i Herren, men da deres opplevelser ikke slår ut som de trodde de ville, visner de raskt bort og forsvinner! De visner bort fra den radikale forkynnelsen om Kristus og korset, Matt. 16:24. Dette er folk som følger med et stykke, for en kort tid, og deretter ender opp tilbake i verden. Var de frelst? Nei! Hvordan vet vi det med sikkerhet? lngen frukt!

3. Den torn fulle jord – v. 7, 22 – Denne jorda ser ut som den er klar til å bli sådd også, men under overflaten er det levende røtter og frø av torner og ugress. Når frøet faller her, våkner det fort til liv og gir alle indikasjoner på at det blir en god avling. Men begynner den samme bakken å produsere torner og ugress som allerede var der, vil denne planten visne og dø uten å produsere noe frukt i det hele tatt.

Dette er et bilde av et hjerte som prøver å ha nytte av evangeliet mens de fortsatt klamrer seg til torner av synd. Uten en bevisst pause fra det gamle livet i synd har denne personen ikke en sjanse for å bli frelst. Frøet av evangeliet kan ikke overleve å produsere frukt i et hjerte fylt med andre ting. Jesus sa at det var bekymringer i verden og jakten på jordisk rikdom som skapte katastrofe for denne type jord.

Denne typen person begynner bra, men forsvinner snart, og blir kvalt ut av synden og verden. Var de frelst? Nei! Hvordan vet vi med sikkerhet? Ingen frukt!

4. Den gode jord — v 8;. 23 – Endelig falt noen frø i godjord. Denne bakken hadde blitt jobbet med og forberedt. Den hadde blitt pløyd og dyrket, og den var klar til å motta frøet når det gjaldt. Frøet spiret i hjertet og begynte å vokse. Når det nådde modenhet, begynte det å produsere frukt som brakte ære og vinning til bonden.

Dette er et bilde av hjertet som har blitt pløyd dypt etter Guds Ord. Det er et bilde av et hjerte som har blitt dyrket og forberedt ved Guds nåde. Når frøet av evangeliet treffer denne type hjerte, spirer det, vokser opp og bærer frukt til Guds ære.

Bare et slikt hjerte viser den slags liv som virkelig kan kalle seg frelst!

(Den eneste forskjellen mellom disse typer jord var frukten. Bare god jord produserte frukt! Hvis du er frelst, vil du oppleve å «bære frukt». Fordi du blir i Jesus, vil han gi sin frukt i livet ditt, Joh 15: l-8).

C. Vi kan altså kaste våre frø i jord som er uforberedt, men vi er kalt til å kaste frøet ut og legge innhøstingen i Herrens hender. Tross alt, er han «høstens herre»,

Matt. 9:38.

Når vi har sådd evangeliets sæd inn i feltet av denne verden, og når vi har sådd feltet så fullstendig som mulig, har vi gjort det vi har blitt befalt å gjøre. Hva om vi aldri leder en sjel til Jesus personlig? Jeg tror virkelig at noen mennesker er såmenn, noen vanner det som er sådd og andre høster. Fra tid til annen kan du få så, varme og høste. Andre ganger bare en av disse tre ting. Vår plikt er ikke å ergre oss over resultatene.

Visste du at det aldri vil bli en høst med mindre frøene er sådd i bakken? Bonden kan ha den mest fruktbare jord, det beste av såkorn og de beste intensjoner, men om han aldri kommer ut i feltet og sår frøene, vil ingen avling bli høstet inn.

Vi kan se en her og der bli frelst av nåde, men vi vil aldri se skårer komme til Jesus før vi går hvor de er, og forteller dem om Jesus. Må Gud hjelpe oss å se innhøstingen gjennom hans øyne.

Joh 4: 35-38. Alt som teller er å oppfylle misjonsbefalingen og fortelle en fortapt verden om en kjærlig Gud.

Som misjonsvirksomhet ser vi store muligheter for å så ut sæden der mennesker er mottagelig for evangeliet. Ledet av Herren styrer vi kursen både med prosjekter og midler på en slik måte at flest mulig kan bli ledet til Jesus og bli reddet for tid og evighet.

Jeg vil ikke bruke det uttrykket å si at vi kan sitte hjemme og sende ut «sted fortredere» i Afrika, for hver og en av oss har et ansvar for å virke også i vår egen by og vårt eget land. Men det er også en hemmelighet at hver sjel har like stor verdi for Gud, uansett hvilket land og verdensdel man bor i. Og en dag skal vi få lønn for de sjeler som er vunnet på grunn av våre bønner, vår økonomiske støtte, vårt praktiske arbeide og vår forkynnelse. Bibelen forteller oss at de som har ført mange til rettferdighet skal skinne som stjerner evindelig og alltid.

Dan 12:3b:
– – de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.

av ODDVAR LINKAS

Å så Guds ord

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 3 2019