Care Mission

By

MANNEN SOM IKKE DELTE MED SEG

Leser vi i Lukas 16:19-31 blir vi kjent med historien om den rike mann og Lasarus.De fleste av oss kjenner denne historien, men dersom du ikke gjør det så slå opp din bibel og les.
I forbindelse med denne hendelsen vil jeg fortelle om noe som skjedde i Buchuresti i Romania. Der finnes et av de største og mest overdådige palasser i verden. Det har imponerende hager, store ballsaler og bankettsaler med massive lysekroner og dyre tepper. Det tok mange år for å bygge, og en betydelig del av Romanias penger og tusenvis av arbeidere ble satt inn for å fullføre dette stedet. Alt dette \skjedde i et av verdens fattigste land. Det ble bygd for å være den private boligen til den komunistiske diktatoren Nicolae Ceausescu. For å sikre palasset ble mange hjem og foretninger konfirskert
og ødelagt. Likevel over den nye plaza fra palasset kunne man se de fattige hus til fattigfolket i Buchuresti.
Diktatoren besluttet å sette opp fasader av attraktive bygninger (ingen hele bygninger, bare fasader), slik at han ikke måtte se på de fattige stedene.Det kan være uvbehagelig å se på andres lidelser.
Når vi er friske foretrekker vi ikke å se på de syke.
Når vi er rike kan vi velge å unngå dem som er fattige.
Når vi er unge kan vi ønske å unngå de gamle.
Når vi er komfortable liker man ofte ikke å være sammen med mennesker som har det ondt.Jesus fortalte en historie. Den taler kraftig og ubehagelig.
1: Det første vi skal legge merke til er hendelsene i og rundt huset til den rike mann.
2: Det andre vi skal legge merke til er en tid senere der vi ser skillelinjen mellom himmel og helvete.

Jesus sier:

Luk 16:19
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.
I Jesu historie nevnes ikke den rike mannens navn. Vanligvis kjenner vi navnene til de rike, men ikke navnet på de fattige. I Jesu historie er den fattige mannen kjent ved navn, og den rike mann er kjent av sin rikdom. Det er en interessant kontrast. Den rike mann gikk i veldig dyre klær. Purpur og fint lin  var så kostbare at det ville ha tatt et år eller mer av den vanlige arbeidstakers lønn å kjøpe bare et antrekk. Han hadde ikke disse klær bare for komfort. Han kledde seg bevisst så andre kunne se at han var rik.
Han levde i luksus hver dag, mer bokstavlig betyr det at han gledet seg ved dette daglig. Det flotteste koldtbord med den mest eksotiske mat var tilgjengelig. Dette v ar hans daglige rutine. Enkelt sagt bodde denne mannen i den øvre enden av den økonomiske stigen. Han var meget velstående, og levde livsstilen til de rike og berømte.
Jesus kritiserer ikke hans rikdom. Faktisk fordømmer ikke Jesus hans livsstil. Han kunne ha gjort det. Noen vil si at han burde ha gjort det. Men, det var ikke poenget som Jesus hadde. Det hadde å gjøre med den rike mannens forhold til Lasarus.En fattig mann
Luk 16:20-21
20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21 Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.
Det er ingen forklaring på hvorfor en mann var så rik, mens den andre var så fattig og elendig.Det er bare slik det var. Vi prøver ofte å forklare dette ved å si at «det er fordi noen jobbet hardt og andre fungerte ikke i det hele tatt» eller «en arvet penger, og en annen ble født i fattigdom». Jesus sier ikke hvorfor, han er mer opptatt av hva vi gjør enn hvordan situasjonen er oppstått.
«Lasarus» er den latinske formen av det hebraiske navnet «Eleasar» som betyr «Gud e rmin hjelp». Sannsynligvis var det mange dager da han ikke følte at Gud var hans hjelper. Han var syk, dekket av sår. Tenk deg å ha en hudsykdom over hele kroppen. Sykdommen gjorde at Lasarus var for svak til å holde unna løshunder som insisterte på å slikke hans sår.

Hjemløs, hjelpeløs og sulten lengtet Lasarus etter noen smuler fra den rikes bord. På den tiden spiste man ikke med kniv og gaffel. Folk spiste med fingrene (i mange deler av verden spiser folk fortsatt med fingrene). Den svært rike  brukte brødbiter til å tørke hendene med og etter å ha spist kastet han brødbitene unna. Det var slike smuler Lasarus håpet å få spise.

Dette er et portrett av de ekstremt rikeste og de aller fattigste. det er høyder av luksus og dyp elendighet.
Synden til den rike mannen var ikke at han var rik. Han nektet ikke den fatige å plukke smulene heller. Han jaget ham ikke bort fra sitt hjem. Han gjorde ikke livet mer surt. Han gjorde ikke Lasarus fattig eller syk i første omgang. Men den rike mannen gjorde noe galt. Hva var det?  Han gjorde ingen ting! Hans synd var at han ikke brydde seg.

Hadde den rike mann vært her i dag ville han trolig ikke kjenne noen fattige mennesker. Det ser ut til at alle har det bra – hans øyne ville være lukket for nøden.
Han er ikke mot de fattige. Han tenker bare ikke på det. Han tar ikke signalet. Han bryr seg ikke. Han gjør ingen ting.Nå skal vi gå et skritt videre. Jeg nevnte at det andre vi skulle legge merke til var:
Skillelinjen mellom himmel og helvete.Vi går litt fram i tid. Begge menn døde. Døden kommer både til fattige og rike. Før eller senere vil alle dø.
Når Bibelen ble skrevet ble ordet «hades» brukt. Først senere fikk oversettere oversatt ordet med «helvete». Hades var stedet for de døde, graven, død. Døden er delt i to deler. Det ene er stedet for pine for den urettferdige. Det andre er stedet for glede for de rettferdige.

Den rike mann våknet i elendighet.
Etter døden hadde rollene snudd seg. Den rike mann som levde i luksus var nå i elendighet. Han er fattig, plaget og i konstant elendighet. Han lengter etter en dråpe vann fra Lasarus` finger for å kjøle tungen og lette sin smerte selv om det bare var for et sekund eller to.

Han ser alt annerledes nå. Han kjenner Lasarus ved navn. Han ønsker en kontakt med den mannen han knapt hadde lagt merke til mens han var i live.
Lasarus svarer ikke. Abraham, far til det jødiske folk, snakket i stedet. Han forklarte at det var for sent. Lasarus kan ikke hjelpe ham. Deres skjebner etter døden ble fastlagt før de døde. Det er for sent.
Den en gang så rike mann gjør en annen forespørsel, ikke for seg selv, men for sine fem brødre som fortsatt bodde i sin fars hjem. «Send Lasarus til min fars hus. La ham advare dem».
Abraham forteller at de er blitt advart gjennom Guds ord, men at de ikke ville høre.Den fattige mann i luksus.
I skarpest kontrast er Lasarus som en gang var fattig, nå i en luksustilværelse. Han ville ikke ønske å gå  tilbake. Han er sammen med Abraham, de troendes far.
Angivelig kunne Lasarus ikke engang høre den andre mannens ord. Vi vet ikke engang hva som skjedde med den en gang rike mann. Men Lasarus som en gang var syk er nå frisk, som en gang var fattig er nå rik, som en gang hadde hunder til sine venner er nå venn med Abraham.Denne historien har gitt meg en god undervisning.
Jeg håper at den også kan lære deg noe.
Vi skal til slutt reflektere litt over noen punkter i forbindelse med det jeg har nevnt her.

1: Har jeg personlig omsorg for andre fattige, syke, elendige og trengende?
2: Vår situasjon og våre valg i denne tiden kobles i denne historien til evigheten og tilgværelsen der.Vår evige skjebne på den andre siden av døden avhenger av de valg vi gjør i dette livet.
3: Vi har allerede en tilstrekkelig informasjon. Gud har fortalt oss i Bibelen alt det vi behøver å vite om hvordan vi lever i dag og forbereder oss for evigheten.
4: Elsk din neste. Kjenn deres navn. Se deres behov, og hjelp dem.
Når jeg har skrevet om disse ting betyr det ikke at vi på noen måte kan kjøpe oss frelse ved å være med å gi til de fattige. Frelse får vi bare gjennom troen på det Jesus har gjort for oss på Golgata og ved å ta imot dette.
Men vår frelse gir oss muligher til å vise kjærlighet og omsorg for andre mennesker.
Det kommer nemlig en lønningsdag i himmelen. Og de gjerninger vi har gjort i tro, og med glede i Guds rike, de skal bli belønnet. Her, mens vi enda lever, kan vi samle oss skatter i himmelen der møll og rust ikke tærer, og der ingen tyver bryter inn for å stjele.
Dette er en fin appell som vi kan sette i forbindele med misjonsarbeidet som vi er med om. Husk at den største gleden vi kan ha er å gjøre andre gla.
Gud velsigne deg.

By

HØSTEN ER STOR OG ARBEIDERNE ER FÅ

Jesus sa: «Høsten er stor»!

Det viktigste arbeidet er å bringe mennesker til frelse. Det er Guds ord sammen med den Hellige Ånd som man behøver for å gå inn i denne tjenesten.Samtidig som Jesus kjente til menneskers åndelige behov, møtte han også deres fysiske behov. Han var i stand til å se de dypeste behovene i deres hjerter. Da Jesus så på mengdene rundt seg, fikk han medfølelse for dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli berørt i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet for menneskene. Han så dem som de var, og han søkte å dele denne innsikt med disiplene sine. Han vil fortsatt dele denne innsikt med deg og meg! Han vil at vi skal se menneskets tilstand på samme måte som han gjør. Han vil at vi skal bli berørt i hjertet, akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er dette jeg vil berøre i dette stykket. Må Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik som han ser dem!

I. V. 36 JESUS SÅ MENNESKENES NØD.

A. Da Jesus så på de tapte menneskene rundt seg, så han dem som de egentlig var. Han var i stand til å se bort fra fasader og deres komplekser som tydelig kunne komme fram. Han så smerten, ensomheten og elendigheten de følte i sine hjerter!

Jesus så et folk som var trette under belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som ble tvunget på dem av mange religiøse ledere. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt, «å bli kastet ned eller kastet ut.» Folk som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt reisemål, folk som levde livet uten hyrder for sine sjeler. Han så et folk som var helt og håpløst fortapt.

B. Vi behøver å se mennesker på samme måte som Jesus ser dem!
Vi kan tenke oss en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

Vi kan tenke oss en annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. Det virker vanskelig for evangeliet å kunne trenge inn når man prøver å fortelle dem om Jesus. Men om du kunne rive bort det de skjuler seg bak i sine liv og se inn i deres hjerter, ville du se folk som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de egentlig er. De behøver å se at det er noen som fortsatt elsker dem, det er personen som kan nå dem og føre dem til Jesus!

C. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fortsatt. Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

II. V. 37 JESUS SÅ MULIGHETEN FOR Å NÅ DEM

A. Jesus så på folkemengdene rundt seg, og han så at «høsten er stor».  Jesus så nok mer enn disiplene gjorde!
Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden! Han lot ingen problem hindre seg, han så bare på mulighetene!

B. Hva ser vi når vi ser på folkene rundt oss?  Ser vi på mennesker med våre naturlige øyne, eller ser vi dem som mennesker som Jesus kan forvandle. Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal kunne nå mennesker i dag!

C. En dag sto Jesus sammen med disiplene utenfor en by i Samaria. Nå var samaritanene et folk som var foraktet av jødene på Jesu tid. Samaritanene var ikke regnet som ekte jøder på grunn av at de hadde giftet seg inn med hedenske mennesker under bortførelsen til Babel. Jesus dro til en samaritansk by og snakket til en syndig kvinne. Han så henne ikke akkurat som hun var, sett med menneskelige øyne,  men som hun kunne bli ved Guds nåde. Han frelste henne og mange samaritanere ble også frelst fordi Jesus så på høsten som overalt er stor. Hans ord til disiplene i Johannes 4: 25-41 er veldig interessant!

D. Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt oss som trenger Jesus! Høsten er virkelig stor. Mange er modne for å plukkes, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans kjærlige øyne.

III. V. 37 JESUS SÅ PROBLEMET MED HØSTARBEIDET

A. Som Jesus så på høsten, anerkjente han også det faktum at det var få arbeidere som jobbet på Faderns felt!

B. Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes de er villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte sine disipler til å følge ham, og lovte å gjøre dem til  «menneskefiskere», Matt. 4: 18-22.
For å fiske må fiskeren  gå dit fisken er: nemlig til vannet! Man må være villig til å gjøre det arbeidet som høsten krever. Ville det ikke vært fint om de grønne bønnene plukket seg selv og stablet seg på verandaen din? Hva om kornet plukket seg selv og kom dit du er? Vel, men det virker ikke på den måten! Å høste din hage, betyr at du må gå inn i hagen og gjøre jobben. Det samme gjelder når vi taler om å bringe mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi vil ikke se en høst før vi går dit hvor de fortapte menneskene lever. (Hag 2:19!) Et arbeide må gjøres, ellers blir høsten aldri sanket inn!

C. Vi må komme til det punktet i våre liv der vi ikke er tilfreds bare med å se at det finnes et høstarbeide, men  å være villige til å gå inn i denne tjenesten både for de fortapte menneskene, og for Jesu skyld. (Salme 126: 5-6) Hvis vi noen gang kommer til å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke være tilfreds med å bare se høsten, men også gå inn og arbeide for å se mennesker frelst.

IV. V. 38 JESUS SÅ HVORDAN HØSTEN KUNNE BRINGES INN

A. Som Jesus snakket om høsten og behovene knyttet til den, fortalte han sine disipler hva de først skulle gjøre: Be! Hvorfor be? Fordi å se at høsten som bringes inn i låven, er Guds arbeid! Ved den Hellige Ånd må Jesus nå inn i menneskers hjerter. Han må vanne frøet av Ordet som er plantet, og han må kaste nådens solskinn på det fortapte hjerte, ellers vil det aldri bli en høst! Du skjønner, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskes hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for denne høsten.

B. Legg merke til at Jesus ba dem om å be at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de tapte og begynner å be for dem, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skulle, vil Herren arbeide i oss, slik at et ønske blir født i oss for å gå inn i arbeide for høsten. (Vi vil bli som Jesaja – Jes 6: 1-9)!

C. Hvis vi ber, vil han sende arbeidere ut. Men la oss også forstå at disse arbeiderne er oss.
Jeg skriver her til mennesker som er født på nytt, og som er kalt av Herren for å virke for ham. Vi har hver våre oppgaver i Herrens vingård. Når vi ser på de muligheter vi har i de arrangement som vi har er mulighetene til å vinne sjeler mange. Ved siden av at vi på lokale plan er engasjert i møtevirksomhet, har vi også så langt som mulig benyttet oss av de media vi har hatt til rådighet for å spre evangeliet. Jeg tenker på radio, TVsendinger, utsendelse av CDer, DVDer, Care Mission Magazine etc.

Og misjonsvirksomheten som pågår under andre himmelstrøk er vel det som ser ut til å bringe de største resultater, sett med våre øyne. I alle fall satses det for fullt på evangelisering, og vi ser rike resultater.
Her kan alle være med å arbeide i høstarbeidet. La oss benytte våre krefter, vår styrke, våre midler og med hjertets vilje og glede gjøre den gjerning som bringer velsignelse til mange mennesker, og også til oss selv.

By

ADVARSEL MOT INSPIRASJON FRA BABYLON

Min hensikt med dette stykke er å vekke mennesker opp for den utglidning og avsporing som mer og mer får fotfeste innen kristen virksomhet. Det som skjer er påvirket av onde villfarende ånder som er beskrevet i Bibelen som meget aktive i endens tid. For å få med en nødvendig bakgrunn forsøker jeg å gjøre den så enkel og kort som mulig, men den vil trenge litt plass. Bakgrunnen er nemlig Babylon og det som oppsto der i forbindelse med Nimrod.

Alle som leser sin Bibel kjenner til navnet Nimrod. Det var mannen som bygde Babels tårn, og som fikk oppleve at Gud steg ned og ødela hans verk, og forvirret menneskenes tungemål.
Nimrod hadde en hustru som het Semiramis,  hun ble også mor til en gutt som het Tammus.  Semiramis ble tilbedt som «guds mor» og en «fruktbarhetsgudinne» fordi hun måtte være ekstremt fruktbar for å føde alle hedenske inkarnatiske guder som representerte Nimrod. Hvor Nimrod er «solguden», er Semiramis «månegudinnen». Hun ble tilbedt over hele verden ved hver av de titlene som er knyttet til Nimrods tilbedelse, i tillegg til mange titler som er unike for seg selv. For eksempel, de respektive greske og romerske navnene som brukes til tilbedelse av Semiramis inkluderer: Afrodite og Venus, kjærlighetens gudinne, Artemis og Diana, gudinnen til jakt og fødsel, Athena og Minerva, gudinnen til håndverk, krig og visdom, Demeter og Ceres , gudinnen til voksende ting, Gaea og Terra, symbol på den fruktbare jorden, Hera og Juno, beskytteren av ekteskap og kvinner, som var søster og hustru til Zevs i gresk mytologi, og kona til Jupiter i romersk mytologi; Hestia og Vesta, gudinnen til ilden, pluss Rhea eller Ops, som var kone og søster til den greske gud Kronos.

Mor og Sønn tilbedelse
Semiramis ble opprinnelig innlemmet i den hedenske babylonske treenigheten som ånd eller frø av den guddommelige sønn i mors liv. Med tiden ble faren Nimrod imidlertid nesten oversett og tilbedt bare som den gudinkarnatiske sønnen i sin mors armer. Faderen ble med andre ord usynlig og ble ikke lenger tilbedt, mens moren med den gudinkarnatiske sønnen i sine armer ble den store gjenstand for tilbedelse. Tallrike babylonske monumenter viser gudinnenes mor Semiramis med sin sønn i armene. Denne tilbedelsen av mor og barn spredte seg gjennom den kjente verden, og ga forskjellige navn på de forskjellige språkene i verden. Gamle tyskere tilba jomfruen Hertha med barn i armene. Skandinaverne kalte henne Disa avbildet med barn. Den egyptiske moren og barnet ble tilbedt som Isis med spedbarnet Osiris eller Horus sittende på morens fang. I India ble mor og barn kalt Devaki og Krishna, og også Isi og Iswara som de er tilbedt til i dag. I Asia var de kjent som Cybele og Deoius; i hedensk Roma, som Fortuna og Jupiter-Puer, eller Jupiter, gutten; I Hellas, som Ceres, den store moren med baby ved hennes bryst, eller som Irene, gudinnen til fred, med gutten Plutus i armene hennes.

Og her skal du få litt historie om hvordan denne babylonske kulturen ble blandet inn med kristendom. Det skjedde gjennom det katolske systemet. Julius Cæsar ble  overhode for den romerske gren av den babylonske kulten i år 63 f. Kr. Andre menn fortsatte i hans fotspor. Men i år 367 e. Kr.  kom et overhode som het Gratian, og han  nektet denne kulten fordi han så at det var en avgudsdyrkelse. Så skjedde det at Damasus ble biskop i den kristne kirke i Rom i år 378 e. Kr.  Da ble babylonisme akseptert og innført i den kristne kirke.  Hedningetempel ble resstaurert, hedenske ritualer ble innført, helgener, relikvier, bekjennelse til prestene, tegn og kors, hedenske festivaler og helligdager. Litt etter litt ble den babylonske kulten en del av kristen tilbedelse.
Det som er alvorlig her er at dette systemet bærer med seg åndsmakter fra avgrunnen som etter hvert mer og mer har kommet inn og i dag preger mange kristne menigheter. Uten at mennesker har vært klar over det er de blitt gjenstand for demoner som har invadert menigheter og arbeider med sitt ødeleggende virke.

Det er viktig å se at kristendommen i vår tid er svært påvirket av dette systemet og østens mystikk. Dette drar med seg okkulte retninger, og en stilart blant de troende som mer og mer er preget av verden og de verdslige tendenser. New Age med sine mange retninger i forbindelse med bl.a. meditasjon, mantra etc. er med på å bringe okkultisme og påvirkning av onde ånder inn i de kristne  rekker.

Bildet av en mor med barn i sine armer var fast forankret i det hedenske sinnet. Når kristendommen dukket opp på scenen ble disse statuer og malerier bare omdøpt og tilbedt som jomfru Maria med sin gudinkarnatiske sønn Jesus. Således kom den hedenske moren og barnet inn i kristendommen som den romersk-katolske tilbedelse av Maria med spedbarnet Jesus.
Vi skal se på en fortelling hos profeten Daniel.

Daniel 5:1-4
1 Kong Belsasar* holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og drakk vin for deres øyne.
2 Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3 De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.

Av dette avsnittet forstår vi at respekten for den levende Gud ikke var tilstede. De arrangerte festligheter som rett og slett vanæret den levende Gud, og det ble som en bespottelse som kom under dom.
Vi skal i alle fall legge merke til èn ting: «Daniel var ikke med i dette selskapet».
Vår tid er fullt av religiøse foretak som i Guds øyne er motbydelige og avskrekkende. Storhetstanken, tittelbestrebelser,  personlig økonomisk vinning, respektløshet overfor de hellige ting. Til og med evangelister og Herrens tjenere som en gang tjente Gud av hele sitt hjerte er innkalt til kongens festligheter . De som var Guds salvede kar, satt istand for å tjene den levende Gud, er nå midt i Babylons festligheter. Der blir de vanhelliget  og benyttet til ting som er imot Guds plan og tanke.
Men midt i selskapet skjer det noe uventet. Festen blir avbrutt av en hånd som kommer til syne like over de redskap som var hentet fra templet i Jerusalem.

Daniel 5 – 5 osv.
Belsasar som var midt i en stemning og beruset av vinen, han fikk se en skrift som han ikke forsto. Mene, mene, tekel, ufarsin.

Her er en veldig hemmelighet. Verden og Guds fiender forstår ikke Herrens skrift eller røst. Det har vi flere bevis på i Bibelen. Det er derfor de behøver noen til å tolke den. Og du ser at det var helt umulig for uinnvidde mennesker å stå fram og tolke det som var skrevet.
I en slik situasjon er det bare to ting å velge mellom: La Guds ord bli der uten å bli forstått, eller hente noen som kan forstå seg på det som hører Guds ånd til. I denne situasjon var det Daniel som ble hentet.
Han hadde intet godt budskap å gi Belsasar. Han sto ikke fram og klappet Belsasar på skulderen og lovte ham den største vekkelse man noen gang hadde sett. Nei, han talte som Guds ord, og det ble en dom over Belsasar og hans rike. Alt gikk i oppløsning og Belsasar døde.
Hvordan skal vi forholde oss til alt vi ser i disse dager som ikke stemmer med Guds ord og som har gudfryktighetens skinn i seg mens kraften er totalt borte? Skal vi tie og si at alt er like bra? Skal vi begynne å diskutere og sloss med disse retningene? Skal vi la være å si dem sannheten?
Jeg tror svaret er veldig enkelt. Vi skal ikke akseptere all form for kristendom som like bra. Vi skal heller ikke sloss og diskutere med de som gjør urett. Vi skal forkynne sannheten og la det bli opp til enhver å lytte og å motta den.
Vi har ofte hørt uttrykket at Gud elsker ikke synden, men han elsker synderen. På samme måte har jeg tro for å si det i dette tilfellet. La oss elske menneskene som er bundet i alle disse former for avvik fra sannheten, men la oss hate frafallet, erstatningene og synden. La oss ha en forkynnelse som en klar basun i denne tiden.

By

VIL TROEN FINNES PÅ JORDEN I ENDETIDEN

Vi opplever i våre dager at evangeliet blir spredt rundt i hele verden. På grunn av de mange muligheter for å bringe evangeliet ut opplever etter hvert alle folkeslag å få hørt evangeliet. Samtidig ser vi at mye av det som serveres på det religiøse marked ikke føder en levende og gudgitt tro. Vi skal ta et blikk på de tidsalder som har svunnet, og sammenligne dem med tider vi lever i og tid som kommer. Vi begynner med skriftstedet som overskrifter er hentet fra.

Luk 18:8
Jeg sier dere: Han skal skynde seg å  hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

FØRST EN OVERSIKT OVER TIDSALDRE OG HVORDAN DE ENDTE:

1 : USKYLDIGHETENS TIDSALDER:

Begynte i et fredfullt Eden.

l.Mos.3:23-24: Avsluttet med Adam og Evas fall. (3.900 f.Kr.)

2: SAMVITTIGHETENS TIDSALDER:

Begynte med at Adam og Eva be kledd i klær av Gud selv.

1 .Mos.6: l-7: Avsluttet med ugudelighet og vannflom i Noah’s dager. (2348 f.Kr.)

TIDSALDEREN FOR MENNESKELIG STYRE:

Fra dagen da Noah og hans sønner kom ned til en ny verden .

1.Mos.11 :4: Avsluttet med at folket ville gjøre seg et navn og bygget Babels tårn. ( 2247 f.Kr.)

4:LØFTETS TIDSALDER:

Begynte etter Noahs tid med Guds løfte til Abraham som var til alle som tror.

1.Mos.50:26 Avslutet med en kiste i Egypt. (Den døde Josef.) 1635 f.Kr.)

5: LOVENS TIDSALDER:

Begynte med at Gud førte fram Moses for folket.

Gud ga Israel forskjellige lover:

Morallover: 2.Mos. 19-20.

Sivile lover: 2.Mos.20-23 .

Seremonielle lover:2.Mos.25-31.

Matt.26:3-4. 27:20  Avsluttet med at Jesus ble korsfestet fordi de ikke ville tro.

(29 e.Kr. Da er det beregnet 4 års feilmargin i tidsregning.)

6: NÅDENS TIDSALDER:

Begynte med at Jesus brakte frelse til alle som ville tro på ham.

Matt.24:24+28. 2.Tim.3: 1-5: Vil avslutte med at mennesket vender seg bort fra troen, og skjøgen (det katolske systemet) som rir på dyret (verdensrikene) vil forføre de som bor på jorden. Og hvor jødene har samlet seg i sitt land ditt vil ørnene (hedningefolkene, rovfuglene) komme.

7: TUSENÅRSRIKET:

Begynner med en fred og en harmoni som skaper sunnhet og høy levealder.

Åp.20:7- 10: Avslutter med at Satan slipper løs og forfører folkeslagene ved jordens fire hjørner.

 

ER DET DA NOE HÅP OM AT TROEN SKAL FINNES I ENDENS TID?

Avslutningen av uskyldighetens tidsalder:

1 Mos 3:15
Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.

Etter Adams og Evas fall gikk de ut av hagen med et løfte om at en forløser skulle komme.

Kain, Abel og Set; ble født.

Avslutningen av samvittighetens tidsalder:

1 Mos 6:8
Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Da ugudeligheten rådet i Noahs dager var det en rettferdig mann som fant nåde for Herrens øyne. Han ble reddet i arken ( arken er et bilde på Kristus).

Åvslutningen av tidsalderen for meneskelig styre:

1 Mos 11.:9-.10
9. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10. Dette er Sems slektshistorie: Sem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksjad to år etter vannflommen.

1 Mos 12:1-2
1. Og Herren sa til Abram: Dra bort fia ditt land og din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
2. Jeg vil gjør deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjør ditt navn stort og du skal bli en velsignelse.

Da Babels tårn ble bygget fantes Sems slekt som skulle fortsette å føre fram Abraham og senere også Jesus.

Avslutningen av løftets tidsalder:

1 Mos 50:24-25
24. Josef sa til brødrene sine: Jeg dør; men Gud skal visselig se til dere og føre dere ut av dette landet til det landet han med ed lovte Abraham, Isak og Jakob.
25. Så tok Josef ed av Israels sønner og sa: Gud skal vísselig se til dere, og da skal dere føre mine ben opp herfra.

Et bud om at Josefs ben skulle tas med den dagen de forlot Egypt. Dette skjedde.

2 Mos 13: 19

Og Moses tok Josefs ben med seg. For Josef hadde tatt en ed av Israel barn og sagt: Gud skal visselig se til dere, og da skal dere føre mine ben med der opp herfra.

 

Avslutningen av lovens tid:

Joh 12:24
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør bærer det mye frukt.

Joh 16:7+13-16
7. Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
13. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
14. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
15. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.
16. Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg.

Et løfte om frelse for dem som tror, både av jøder og hedninger.

Avslutningen av nådens tid:

1 Tess 4.- 16-18
16. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.
17. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp I skyer; opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi alltid være sammen med Herren.
18. Trøst da hverandre med disse ordene.

Evakueringen av de som holdt ut inntil enden : Vår tids Enok (menigheten) som blir rykket bort før Noah (jøden) etter Jakobs trengsel blir reddet.

Avslutningen av tusenårsriket:

Åp 20; 10-15
10. Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også Dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.
11. Jeg så en stor; hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.
12. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13. Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
15. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Satan kastes i ildsjøen der dyret og den falske profet er. De som er innskrevet i livets bok blir frelst.

Det Nye Testamentet ha 10 forskjellige ord som alle er oversatt med TRO.

Og det ordet som er benyttet i Luk.18:8 er: «Nomizó» og betyr anse som skikk og bruk – sed – skikk.

Luk 18.’8
Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne tror på jorden?

Det peker altså på om den kristne tror lenger finnes blant folk som sed, skikk og bruk og de kristne moralnormer lenger finnes blant folk i verden. Selv o m dette mer og mer blir borte i verden så finnes det fortsatt noen som tror til sjelens frelse:

Hebr 10:39
Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelenes frelse.

Og her har ordet tro en annen betydning. Det er det greske ordet «Pistis» som betyr tro, tillit, troskap, overbevisning. Og dette folk som som eier denne tro vil Jesus snart kommer for å hente.

By

OMSORG FOR SJELER

Matt 9:36—38
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor; men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Bibelen eren bok fylt med mening og velsignelse. Men noen avsnitt er svært bekymringsfulle. F or eksempel, sier David i

Sal 1 42.15
Det er ikke noen som spør etter min sjel.

Jeg tror det er bokstavelig talt milliarder i vår verden lik ham, som intet menneske bryr seg om. Jeg kan si at millioner lever i denne verden uten noen til å be for dem, fortelle dem om Jesus eller

å gi dem et vitnesbyrd om Jesus. Dessverre er det mange kristne som er frelst som likevel ikke bryr seg om sjelene til de fortapte. For en kontrast til Jesus Kristus! Det var hans omsorg for sjeler som brakte ham fra himmelen til jorden, som motiverte hans virke.

Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Mark 10:45
For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv a’ tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

I dette avsnittet så Jesus på folket som hadde samlet seg rundt ham for å oppleve mirakler. Som han så på de hjelpeløse, håpløse, og lidende mennesker så Jesus fire ting som fikk ham til å vise inderlig medynk med disse menneskene.

l. Jesus sa at han selv var utsendt FRA GUD

A. At folket var utenfor folden (ingen samfunn)

B. De var borte fra hyrden (ingen veiledning eller beskyttelse)

C. De var borte fra hjemmet (ingen komfort eller hvile)

D. De var borte fra der de burde ha vært

Ef2:12
Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede. for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden.

E. Kristne trenger å forstå at denne verden er borte fra Gud!

Den gode hyrde søker de fortapte.

Luk 15:4
Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?

ll . v. 36 JESUS så deres fordervelse i SYND

Han ble grepet av medlidenhet fordi disse menneskene gikk fortapt under en tung belastning av synd –

Ef 2. 1-3
1 Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder:
2 I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter; den ånd som nå er virksom i vantroens barn.
3 Også vi vandret alle blant dem i var kjøds lyster, og vi gjorde kjedets og tankenes vilje. Vl var av naturen vredens barn likesom de andre.

Legg merke til verdens synd! Vi er omgitt av menn og kvinner som er i stand til absolutt alt du kan tenke deg! Noen vil kanskje si: «ikke jeg!» Vær forsiktig!

1 Kor 10:12
Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!

Disse fordervede mennesker trenger å bli nådd av en medfølende kristen sjelevinner!

lll . Jesus så deres skjebne l HELVETE.

Han kunne se enden fra begynnelsen.

Han visste at uten ham, ville de alle være fortapt.

Jesus ønsker ikke at noen skal gå til helvete!

Kristne trenger samme visjon! Hvis vi virkelig tror på helvete som vi sier vi gjør det, så hvorfor forteller vi ikke flere mennesker om Jesus?

Selv mennesker i helvete er bekymret for fortapelsen –

Luk 16: 27-31.
Se deg rundt i menigheten! Det er folk rundt deg som vil dø og gå til helvete. Vil de dø uten at du har vitnet for dem?

Esek 33:8
Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! — og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

lV. Jesus så fortvilelsen uten hyrde.

De var uten hyrde!

De er uten den velsignelse som de frelste har: Bønn, vennskap, fred, glede, hvile, tilfredshet. etc. Dette er ting den tapte verden ikke vet noe om.

Vår plikt som troende er å fortelle dem

om Jesus!

V. v.37-38

Jesus sendte sine disipler for å skape en forandring.

Jesus plasserer tre ansvar på skuldrene til sitt folk.

1 : Se høsten! lnnse at ikke alle er frelst er og millioner står på kanten av evig fortapelse! Vi må også se at innhøstingen bare venter på å bli hentet! Vi vil aldri høste dersom vi ikke går inn i feltet!

Mark  6: 15
Og han sa til dem: Gå uti all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!

2: Føle for de ufrelste. «Be derfor.» Dette er en oppfordring til å være berørt, og tynget over situasjonen for den fortapte.

3: Evangelisere — Det er ikke nok å se behovet, det er heller ikke nok å be for de fortapte og være bekymret for deres sjeler. Jesus ønsker at hver enkelt av oss gjør en tjeneste ved å evangelisere.

Apg 1. 8
Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både I Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Guds plan er at hans folk bærer den gode nyheten til en døende verden. Vår jobb er den største verden noen gang har kjent. Hvis vi kan vinne en for Gud, da har vi endret evigheten for noen.

Sal 126:5-6
5 De som sår med gråt, skal høste med fryderop.
6 De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.

Tiden er kort, arbeiderne få, og høsten er rikelig og klar.

Vil du gjøre din del?

Dette er misjon! Dette er å vinne sjeler for himmelen.

av ODDVAR LINKAS

Omsorg for sjeler

 

By

PROFETIER OM DE SISTE DAGER

av Oddvar Linkas

De siste dager begynte med tiden for den nytestamentlige menighet. Peter slår dette fast ved sin tale på pinsefestens dag:

Apg 2:17
Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord.Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.

De siste dager begynte med en ytgydelse av Den Hellige Ånd. Denne kraft gir mennesker mulighet til å kunne fungere og leve et liv i seier over alt det onde. Ofte setter vi fokus på Israel, jordskjelv, etc. Det er tydelige endetidstegn som er forutsagt. Men det er mange andre ting som også er med å bekrefte tiden vi lever i. Vi skal ta for oss en del av dem:

Mer krig og uro:
Joel 2:7+9-10
7 Som helter løper de av sted. Som krigsmenn stiger de opp på murene. Hver av dem drar fram sin vei og bøyer ikke av fra sine stier.
9 De farer omkring i byen, de løper på muren, de trenger inn i husene, som tyver stiger de inn gjennom
vinduene.
10 Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne* sortner og stjernene slutter å skinne.
Matt 24:6-7
6 Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.
7 For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.

Ekstrem materialisme:
2Tim 3:1-2
1 Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.
2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, Menigheter vil si at de er rike,
men Jesus advarer:
Åp 3:17
Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken,

Lovløshet:
2Tim 3:2-4
2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,
3 uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode,
4 svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.

Stor kunnskap:
Dan 12:4
Og du, Daniel: Gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal fare omkring, og kunnskapen
skal bli stor.

Frafall fra kristen tro:
2Tess 2:3
La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske*åpenbares, fortapelsens sønn.
2Tim 3:5
5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra.
2Pet 3:3-4
3 Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster
4 og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse.

Intens demonisk aktivitet:
1Tim 4:1-3
1 Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer.
3 Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot
med takk av dem som tror og har lært sannhetenå kjenne.

Samling av politikk, økonomi og religioner:
Åp 13:4-8
4 De tilbad dragen, fordi den hadde gitt dyret makt. Og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det?
5 Det ble gitt det en munn som talte store og bespottelige ord. Og det ble gitt det makt tilå holde på i førtito måneder.
6 Det åpnet sin munn til spott mot Gud – til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen.
7 Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hvert folkeslag.
8 Alle som bor på jorden, skal tilbe det, hver den som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt.
Åp 13:16-17
16 Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne,
17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn.
Les også Åp. 17 og 18.

Forkaster Gud:
Sal 2:2-3
2 Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

Blasfemi:
2Pet 3:3
3 Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster
Jud 18
For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster.

Abnorm seksulalitet.
Rom 1:25-32
25 De byttet bort Guds sannhet mot løgnen ogæret og dyrket skapningen framfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen.
26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et
som er mot naturen.
27 På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse.
28 Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
29 De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid, svik og
falskhet. De ble ryktemakere,
30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige, storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre,
31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, ubarmhjertige.
32 De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare
slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.

Satantilbedelse:
Åp 9:20
Men resten av menneskene, de som ikke ble drept ved disse plager, omvendte seg likevel ikke fra sine henders verk, så de sluttet å tilbe de onde ånder og avgudsbildene av gull og sølv og kobber, av stein og tre – de som verken kan se eller høre eller gå.
Åp 13:11+15
11 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn, likesom et lam, men talte som en drage.
15 Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes.

Falske profeter og Antikrist kommer:
Matt 24:5
For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.
Matt 24:11
Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.
2Pet 2:1-2
1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
2 Mange vil komme tilå følge dem på deres skamløse ferd, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,

Falske håp om fred:
1Tess 5:1-3
1 Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere.
2 Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
3 Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en
kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna.

Store politiske og religiøse omveltninger i Israel:
Matt 24:32-34
32 Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær.
33 Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren.
34 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.

Hvem seirer i denne tiden?
Den som har mottatt Jesus i sitt hjerte og er blitt født på nytt vil en dag gå seirende ut av tiden:
Matt 10:22:
Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
Den som følger Jesus og blir fylt av Den Hellige Ånds kraft får oppleve det som det profetisk tales om når det gjelder de frelste:
Ord 31:25:
Kraft og verdighet er hennes klær, og hun ler av den kommende tid.

I dag gjelder det deg som leser dette. Om du ikke er frelst så åpne ditt hjerte nå og be Jesus ta bolig i deg. Be til Jesus og si: «Jesus frels meg! Jesus kom inn i mitt hjerte og forvandle du mitt liv. La meg bli ledet av deg i dette livet og la meg oppleve den himmel som du har beredt for alle de som tar imot deg!»
Gud velsigne deg til å ta et avgjort standpunkt for Jesus og bli reddet for tid og evighet.

By

BILDER PÅFALSKE LÆRE

av Oddvar Linkas

Jeg vil ta fram fem illustrasjoner fra Det Gamle Testamente, og benytte disse fortellingene for å belyse falsk lære. Hvorfor falsk lære oppstår og hvorfor mange ønsker å holde seg til den.

Fortellingen om Adams fall:

1M 3:1-7
1 Men slangen* var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?
2 Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen,
3 men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere.
4 Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø!
5 Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.
6 Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.
7 Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

Satan var alt en fallen engel. Han kom som en slange. Han sådde tvil i Evas hjerte. Da eva spiste av treet så det ikke ut til at hun døde. Da ble også Adam åpen for å smake. Begges øyne ble åpnet da Adam spiste av treet.

De så sin nakenhet. Istedet for å søke Gud i sin nød, valgte de fikenbladet. Dette fikenblad er et bilde på en falsk religion. Istedetfor å akseptere Guds ord og at man ikke kan frelse seg selv, dekker man seg til med unnskyldninger, pynter på det utvendige, det kan se fint ut, men det skjuler en skam. Det skjuler en synd som har skilt dem fra Gud.

Kains offer:

1M 4:3-5
3 Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.
4 Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer,
5 men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg.
Kain og Abel hadde samme utgangspunkt. Men de bragte forskjellige offer. Kain bar fram noe han selv hadde dyrket. Han ofret noe som var av jorden. Abel ofret noe som hadde liv. Han ofret noe som hadde blod. Han ofret ved en åpenbaring om det som skulle komme. Det ser ut til at dette å ofre, og det å gjøre seg selv fortjent til frelsen er en tanke som ligger dypt i mennesket.

Det ser også ut til at Kain var den første av de to brødrene som lot tanken bli til handling. Han ville vise at han hadde noe å by på. Abel visste nok ikke selv at han ofret det rette og på rett måte, men han handlet drevet av Guds Ånd, og gjorde det rette. Men i denne handlingen viste Abel for all framtid at det offer som tekkes Gud er det som bærer blodet med seg. Det var enda i de tidlige tidsaldrene, men lovens tid skulle komme og mange tusen lam skulle ofres i Israel. Alle disse offer var forbilder på det Lammet som ble slaktet på Golgata, og som bragte deg og meg frelse.

Nimrods tårn:

1M 11:1-9
1 Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
2 Det skjedde, da de drog fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.
3 De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.
5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.
7 Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.
8 Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9 Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Satans inspirasjon til kjødelige mennesker. Ønsket om å bli stor – ja enda større enn Gud. Et opprør mot Gud som skapte dem. Tidsalderen der mennesket selv styrte, endte med Babels forvirring. Tårnet står som symbol for menneskelig styre og herskermakt.

Vår tid er full av aktiviteter og virksomheter som foredler selve mennesket. Og det ligger en djevel på lur i den saken – nemlig at menneskety selv vil prestere, styre og herske. Dette var et opprør mot Gud. Det endte med forskjellige språk. Det endte med forvirring og den ene forsto ikke det den andre sa.

Falsk religion skaper forvirrende lære og forvirrende tale. Falsk religion skaper en åndelig spredning, mens man i sitt frafall egentlig tror at det man holder på med skal samle.

Arons gullkalv:

2M 32:1-4
1 Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt – vi vet ikke hva det er blitt av ham.
2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som hustruene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem!
3 Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem.
4 Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!

Moses var på fjellet sammen med Josva. Moses fikk beskjed om tabernaklet, og ofringene, forsoningen, prestetjenesten og alt som skulle til for at Gud skulle lede folket gjennom ørkenen. 40 dager var de borte, og den Aron som Gud hadde utvalgt til yppersteprest lot seg lede til å svikte sitt kall og sin tjeneste, og vike av fra Guds vei. Han skapte en Gud av det de hadde med seg fra Egypten.

Å blande gudstjenesten med gull fra egypten gir en falsk religion. Ved en slik blanding kommer ikke den virkelige Gud fram, men bare en gullkalv som man ser på og til slutt tilber som sin religion. Hvor mange er det ikke som er blitt opptatt av fine bygg, store arrangemang, noe som glitrer i menneskers øyne. De blander sin gudsdyrkelse med gull fra egypten.

Jesabels lære:

Elias innbyr vranglærerne til et oppgjør på Karmelfjellet:
1Kong 18:19
Men send nå bud og la hele Israel komme sammen til meg på Karmel-fjellet, og likeså de fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiser ved Jesabels bord! Jesabel Abkabs hustru førte sitt liv som en skjøge.

Hun drev med mange trolldomskunster.
2Kong 9:22
Da Joram fikk øye på Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Han svarte: Hvordan kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel driver på med sitt horeliv og sine mange trolldomskunster? Det var Jesabel som Elias rømte for da hun truet med å ta hans liv.

Jesabelreligionen vil drepe alle Guds profeter.
1Kong 19:2
Da sendte Jesabel en budbærer til Elias med disse ord: Gudene la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv.
1Kong 18:13:
Har ingen fortalt min herre hva jeg gjorde den gang Jesabel drepte Herrens profeter? Da gjemte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

Jesabel la falske råd opp for å stjele Nabots vingård.
1Kong 21:2-19
2 Akab talte med Nabot og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den til grønnsakhage! For den ligger tett ved mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i stedet for den, eller om du så synes, vil jeg gi deg så mye i penger som den er verd.
3 Men Nabot svarte: Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg min fedrearv!
4 Så gikk Akab hjem, mismodig og harm for det svaret jisre’elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi deg min fedrearv! Og han la seg på sengen og vendte ansiktet bort, og ville ikke ha mat.
5 Da kom hans hustru Jesabel inn til ham, og hun spurte: Hvorfor er du så mismodig at du ikke vil ha mat?
6 Han svarte: Jeg talte med jisre’elitten Nabot og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du heller vil det, så gir jeg deg en annen vingård i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg min vingård.
7 Da sa hans hustru Jesabel til ham: Nå får du vise at du er konge over Israel! Stå opp, ta til deg mat og vær vel til mote! Jeg skal sørge for at du får jisre’elitten Nabots vingård.
8 Så skrev hun et brev i Akabs navn og satte segl på det med hans signetring. Hun sendte brevet til de eldste og fornemste som bodde i den samme byen som Nabot.
9 I brevet skrev hun: Lys til en faste og la Nabot sitte øverst blant folket.
10 La så to kjeltringer sitte midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen! Før ham så ut og stein ham i hjel.
11 Og mennene i byen, de eldste og stormennene i byen hans, gjorde det Jesabel hadde sendt bud til dem om, slik som det var skrevet i det brevet hun hadde sendt dem.
12 De lyste til en faste og lot Nabot sitte øverst blant folket.
13 Så kom to kjeltringer og satte seg midt imot ham, og de vitnet mot Nabot så folket hørte det, og sa: Nabot har bannet Gud og kongen! Og de førte ham utenfor byen og steinet ham i hjel.
14 Så sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er blitt steinet og er død.
15 Med det samme Jesabel hørte at Nabot var blitt steinet og var død, sa hun til Akab: Stå opp og ta jisre’elitten Nabots vingård i eie, den som han ikke ville la deg få for penger! For Nabot lever ikke lenger, han er død.
16 Da Akab hørte at Nabot var død, stod han opp og ville gå ned til jisre’elitten Nabots vingård og ta den i eie.
17 Men Herrens ord kom til tisbitten Elias, og det lød så:
18 Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria. Nå er han i Nabots vingård. Han er gått dit ned for å ta den i eie.
19 Og du skal tale slik til ham: Så sier Herren: Har du nå både myrdet og arvet? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod!

Hvordan gikk det med Jesabel?
Jehu var Josafats sønn, og han er kjent for å ha gjort ende på hele Akabs familie,
2Kong 9:30-37
30 Så kom Jehu til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet seg på hodet og så ut gjennom vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre i hjel?
32 Men han så opp mot vinduet og sa: Hvem holder med meg? Hvem? Da så to-tre hoffmenn ut gjennom vinduet.
33 Han ropte: Kast henne ned! Og de kastet henne ned, og blodet sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned.
34 Så gikk han inn. Da han hadde ett og drukket, sa han: Sørg for at denne forbannede kvinnen blir begravet! Hun er jo kongedatter.
35 Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hodeskallen og føttene og hendene.
36 De kom tilbake og fortalte ham det. Da sa han: Dette er det ord som Herren talte gjennom sin tjener tisbitten Elias da han sa: På Jisre’els mark skal hundene ete opp kroppen til Jesabel.
37 Liket av Jesabel skal bli som møkk på jorden på Jisre’els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.
Det framstår en profet som heter Mika. Han var kjent for å aldri tale slik folkønsket han skulle tale. Nå mått Israel dra ut i strid, og Akab forhørte seg hos Mika om hvordan striden ville gå:
1Kong 22:28
Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk!
Akab ville ikke lytte til profetens røst. Det er typisk for all vranglære.
1Kong 22:30
Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forkle meg og så gå i striden. Men du kan ta på deg dine vanlige klær! Så forkledde Israels konge seg og gikk i striden.
1Kong 22:31-38
31 Men kongen i Syria hadde befalt sine trettito høvedsmenn for stridsvognene: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, bare mot Israels konge.
32 Da nå høvedsmennene for stridsvognene så Josafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josafat i et høyt rop.
33 Og da høvedsmennene for stridsvognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham igjen.
34 Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels konge mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til sin vognstyrer: Snu og før meg ut av hæren! Jeg er såret.
35 Men striden ble stadig hårdere denne dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen, mot syrerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land!
37 Slik døde kongen, og de førte ham til Samaria og begravde ham der.
38 Da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene blodet hans mens skjøgene badet seg der, etter det ord som Herren hadde talt.

Det ser ut til at Jesus minnes det Jesabel gjorde i Det Glamle Testamentets tid. Nå sammenligner han menigheten i Tyatira som en gruppe mennesker som er kommet inn under innflytelse av samme ånd.

Åp 2:20
Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019