Care Mission

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

By

ÅNDELIG FORLØSNING

Vanligvis settes ordet i Det Nye Testamente i forbindelse med forsoningen og rettferdiggjørelsen. Det greske ordet som brukes er : apolytrosis. Det vi forløses fra er synden og djevelsens makt.
I Det Gamle Testamente brukes ordet i forbindelse med flere ting, slik som:
Løskjøpingsrett og plikt i forbindelse med eiendom, 3 Mos 25,23 osv.
Rett og plikt til å gifte seg med gjenlevende enker,   5 Mos 25,5.
Ruts bok kan leses i denne forbindelse.
Gud brukte sin rett når han forløste Israel fra Egypt.
Vi ser i Det Gamle Testamente at Herren er den enkeltes forløser.Salme 31,6.
Og Israels forløser Sal 71,16.
Forløsningen fra Jes 44,22 osv.Når vi vet at mennesket består av tre ting, nemlig ånd, sjel og legeme, er det greit å forstå at ordet forløsning benyttes også i Bibelen som et ord i forbindelse med det som har med legemet å gjøre, med sjelen å gjøre og med vårt åndsliv å gjøre.Det jeg vil stoppe opp for i dag er den åndelige forløsningen som i første rekke har med den nye fødselen å gjøre. Det er en kjensgjerning at mange har valgt kristendommen som en religion, andre benytter ordet kristen ved å ha valgt en ny livsstil osv.
Men dette har uansett intet med den absolutt nødvendige forløsningen å gjøre.
Den generelle kristenhet i dag har en alt for svak forkynnelse når det gjelder opplevelsen av en ny fødsel.

I enkelte kretser ligger man tett opp til den forkynnelsen man bør ha om disse ting, men den nye fødselen trer ikke i kraft fordi det ikke er åndelig kraft nok i menigheten.
Vi kan benytte et uttrykk som er sagt av Hiskia i Det Gamle Testamente, som har en annen sammenheng, men likevel er talende som et uttrykk i vår forbindelse om de forsamlinger som er uten  ånd og kraft:

Jes 37:3
Barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
Nå er det klart at det ikke er menigheten som skal føde mennesker på nytt, men Herren. Men troen på en ny fødsel kommer gjennom forkynnelsen, og skapes ved den kraften som Gud gir i sin menighet.
Det er den Hellige Ånd som kan formidle alt som Guds ord forteller oss. Uten den Hellige Ånd finnes ingen åpenbaring, og hva sier Bibelen om den situasjonen?
Ord 29:18:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det vi opplever i vår tid er det jeg vil kalle en «livløs kristendom», altså en kristendom uten styring av den Hellige Ånd.
Det er en kjensgjerning at svært mange mennesker som tilhører menigheter i dag, aldri har har opplevd en bibelsk vekkelse. Mange leser gamle bøker om vekkelser som førte mange til frelse og store opplevelser med Jesus. Men selv har de ikke opplevd disse tidene, og har heller ingen bedømmelsesevne når det gjelder de strømninger vi opplever i tiden.
Dette gjør at alt som starter opp av virksomhet, og som har et snitt av underholdningstendenser og noe som pirrer det naturlige og det sjelelige i mennesket, på en måte blir populært og tiltrekkende.
Og på samme måte som kirkesystemene forandrer sin liturgi, for i alle fall å vise folket noe nytt, så forandrer menigheter sine holdninger, sin forkynnelse, sin sangstil, sin bønnetjeneste etc. Og dette skaper en konflikt mellom mennesker i Guds menighet.
Som regel skaper konflikten mer enn to forskjellige grupper i en splittelse.
Noen holder fast på både forkynnelse, sangstil og praksis i menigheten, på grunn av at de vil holde fast på «gamle tradisjoner». Mens andre bygger noe nytt med både et feil grunnlag og uten Åndens åpenbaring.
Begge disse årsakene er feil, og en del mennesker blir stående med et åndelig syn som er basert på den åndelige forløsningen de en gang opplevde i sin frelse.
En forkynner satt en dag i et møte der mange mennesker var med både i forkynnelse og lovsang. Han ble spurt om hvordan han likte seg i den samlingen. Han ga et negativt svar, men samtidig sa han noe som burde vekke oss alle: «Jeg er ikke så musikalsk, og forstår meg ikke så mye på det, men jeg forstår meg litt på ÅND».
Det er nettopp dette som er fakta hos mange som i dag forstår at det er noe fatalt feil i mye av det som serveres på kristenfronten. Mennesker som har opplevd forløsningen, og en ny fødsel, har andre følelser enn det naturlige menneske som kan rives med av et sjelisk følelsesliv, og som ikke har evne til å skille mellom det sjelelige og det åndelige.
Jeg kan selv vende tilbake til opplevelser i mitt liv der jeg opplevde det samme.
Jeg var med i et kirkekor. Vi hadde innøvd en sang som skulle synges med sopran, 2 typer alt, 2 typer tenor og 3 typer bass.
Dagen kom da vi skulle synge den fra galleriet i domkirken i Fredrikstad. Arrangementet var klart med både sangere og mange forskjellige instrumenter.
Det var en lovprisningssang til Gud. Den skulle synges på latin, og jeg husker enda den første linjen: «Soli Deo Gloria!»
Da dirigenten løftet taktstokken, og vi stemte i, kjente jeg en veldig følelse som grep meg fullstendig. Og opplevelsen satt fast i meg lenge etter at sangen var slutt.
Men den dagen jeg opplevde en åndelig forløsning i mitt liv som en kristen, opplevde jeg også at det er en stor forskjell på den følelsen jeg den gangen hadde, og hva den åndelige forløsning ga meg. Jeg opplevde at jeg daglig kunne leve under en åpenbaringshimmel i min tjeneste for Jesus. Jeg kunne være åpen for hans inspirasjon og veiledning også inn i nye tjenester og oppgaver.
Man må finne ut at mange tradisjoner er gode tradisjoner, og at bibelsk lære er noe man ikke skal vike ifra, men samtidig er den åndelige åpenbaringen så nødvendig for å kunne skille mellom det som er menneskelig, sanselig og naturlig konstruert virksomhet, og det som er direkte åpenbart og styrt fra himmelen. Her kommer den helt personlige opplevelsen og livet sammen med Jesus i sentrum.
Det er underlig å se hvordan mennesker som har bekjent seg som troende i mange år likevel viker av fra Bibelens vei og den praksis den Hellige Ånd gir inspirasjon til. Helt tydelig vender mennesker seg til eventyr, og oppfyller på den måten Jesu ord om den siste tiden og hva tegnet skal være.
Vi opplever i våre dager at det kommer stadig nye bølger av både lærdomsvær og etterligninger av det som Bibelen taler om som åndelige ytringer, gaver og tjenester. Mennesker utoper seg selv til menn og kvinner med titler som de selv har tatt seg. Og for å leve opp til sine titler gjør de hva de kan i sin egen kraft for å bevise at de holder mål. Noe av det som blir presentert er så åpenbart feil at man ikke behøver noen spesiell nådegave for å avsløre det, mens andre ting i noen tilfeller kan være vanskelig å avsløre. I alle fall oppmuntrer skriften oss til å være våkne i endetiden, og ta avstand fra ting som ikke stemmer med Guds ord.
Når Jesu disipler spurte om tegnene på endens tid, ga Jesus dem et spesielt svar. Før Jesus forteller dem om krig, jordskjelv, pest osv, sier han dette:
Luk 21:8
Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem!
Du kan også lese mer om dette i Matt 24 og Mark 13.
Både i Matteus og i Markus evangeliet er det en oppfordring til å være våkne i tiden.
Mark 13:37:
Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Mange benytter metoder i sin virksomhet som skal bevise at dette er av Gud, men likevel er det ikke fra Gud. Dette er et tegn i endetiden.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at de kristne skal våkne opp for denne sannhet og vende tilbake til de gamle stier, og gå den veien som fører til det gode.
Det går an å oppleve Jesus på en slik måte at du opplever en åndelig forløsning.
Personlig hadde jeg to helt spesielle opplevelser da jeg var litt over 20 år gammel. Disse opplevelser ga meg innsikt, inspirasjon og utholdenhet i tjenesten Gud kalte meg til. Den åndelige innsikt ble gitt meg på en mirakuløs måte, og opplevelsene tente også mitt indre menneske, så den fikk en brann som jeg forsto skulle bringes videre til mange andre mennesker.
Ved Guds nåde har jeg sett dette fungere, og jeg kan si at disse oppevelser jeg hadde i begynnelsen av min tjeneste for Jesus, har vært et åndelig sted der jeg mange ganger har vendt tilbake for å «salve minnesteinen». Guds  ord formaner oss til ikke å glemme hans velgjerninger, og dem har jeg heller ikke glemt. De er meg en styrke på vandringen.

By

HØSTEN ER STOR OG ARBEIDERNE ER FÅ

Jesus sa: «Høsten er stor»!

Det viktigste arbeidet er å bringe mennesker til frelse. Det er Guds ord sammen med den Hellige Ånd som man behøver for å gå inn i denne tjenesten.Samtidig som Jesus kjente til menneskers åndelige behov, møtte han også deres fysiske behov. Han var i stand til å se de dypeste behovene i deres hjerter. Da Jesus så på mengdene rundt seg, fikk han medfølelse for dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli berørt i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet for menneskene. Han så dem som de var, og han søkte å dele denne innsikt med disiplene sine. Han vil fortsatt dele denne innsikt med deg og meg! Han vil at vi skal se menneskets tilstand på samme måte som han gjør. Han vil at vi skal bli berørt i hjertet, akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er dette jeg vil berøre i dette stykket. Må Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik som han ser dem!

I. V. 36 JESUS SÅ MENNESKENES NØD.

A. Da Jesus så på de tapte menneskene rundt seg, så han dem som de egentlig var. Han var i stand til å se bort fra fasader og deres komplekser som tydelig kunne komme fram. Han så smerten, ensomheten og elendigheten de følte i sine hjerter!

Jesus så et folk som var trette under belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som ble tvunget på dem av mange religiøse ledere. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt, «å bli kastet ned eller kastet ut.» Folk som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt reisemål, folk som levde livet uten hyrder for sine sjeler. Han så et folk som var helt og håpløst fortapt.

B. Vi behøver å se mennesker på samme måte som Jesus ser dem!
Vi kan tenke oss en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

Vi kan tenke oss en annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. Det virker vanskelig for evangeliet å kunne trenge inn når man prøver å fortelle dem om Jesus. Men om du kunne rive bort det de skjuler seg bak i sine liv og se inn i deres hjerter, ville du se folk som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de egentlig er. De behøver å se at det er noen som fortsatt elsker dem, det er personen som kan nå dem og føre dem til Jesus!

C. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fortsatt. Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

II. V. 37 JESUS SÅ MULIGHETEN FOR Å NÅ DEM

A. Jesus så på folkemengdene rundt seg, og han så at «høsten er stor».  Jesus så nok mer enn disiplene gjorde!
Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden! Han lot ingen problem hindre seg, han så bare på mulighetene!

B. Hva ser vi når vi ser på folkene rundt oss?  Ser vi på mennesker med våre naturlige øyne, eller ser vi dem som mennesker som Jesus kan forvandle. Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal kunne nå mennesker i dag!

C. En dag sto Jesus sammen med disiplene utenfor en by i Samaria. Nå var samaritanene et folk som var foraktet av jødene på Jesu tid. Samaritanene var ikke regnet som ekte jøder på grunn av at de hadde giftet seg inn med hedenske mennesker under bortførelsen til Babel. Jesus dro til en samaritansk by og snakket til en syndig kvinne. Han så henne ikke akkurat som hun var, sett med menneskelige øyne,  men som hun kunne bli ved Guds nåde. Han frelste henne og mange samaritanere ble også frelst fordi Jesus så på høsten som overalt er stor. Hans ord til disiplene i Johannes 4: 25-41 er veldig interessant!

D. Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt oss som trenger Jesus! Høsten er virkelig stor. Mange er modne for å plukkes, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans kjærlige øyne.

III. V. 37 JESUS SÅ PROBLEMET MED HØSTARBEIDET

A. Som Jesus så på høsten, anerkjente han også det faktum at det var få arbeidere som jobbet på Faderns felt!

B. Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes de er villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte sine disipler til å følge ham, og lovte å gjøre dem til  «menneskefiskere», Matt. 4: 18-22.
For å fiske må fiskeren  gå dit fisken er: nemlig til vannet! Man må være villig til å gjøre det arbeidet som høsten krever. Ville det ikke vært fint om de grønne bønnene plukket seg selv og stablet seg på verandaen din? Hva om kornet plukket seg selv og kom dit du er? Vel, men det virker ikke på den måten! Å høste din hage, betyr at du må gå inn i hagen og gjøre jobben. Det samme gjelder når vi taler om å bringe mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi vil ikke se en høst før vi går dit hvor de fortapte menneskene lever. (Hag 2:19!) Et arbeide må gjøres, ellers blir høsten aldri sanket inn!

C. Vi må komme til det punktet i våre liv der vi ikke er tilfreds bare med å se at det finnes et høstarbeide, men  å være villige til å gå inn i denne tjenesten både for de fortapte menneskene, og for Jesu skyld. (Salme 126: 5-6) Hvis vi noen gang kommer til å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke være tilfreds med å bare se høsten, men også gå inn og arbeide for å se mennesker frelst.

IV. V. 38 JESUS SÅ HVORDAN HØSTEN KUNNE BRINGES INN

A. Som Jesus snakket om høsten og behovene knyttet til den, fortalte han sine disipler hva de først skulle gjøre: Be! Hvorfor be? Fordi å se at høsten som bringes inn i låven, er Guds arbeid! Ved den Hellige Ånd må Jesus nå inn i menneskers hjerter. Han må vanne frøet av Ordet som er plantet, og han må kaste nådens solskinn på det fortapte hjerte, ellers vil det aldri bli en høst! Du skjønner, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskes hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for denne høsten.

B. Legg merke til at Jesus ba dem om å be at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de tapte og begynner å be for dem, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skulle, vil Herren arbeide i oss, slik at et ønske blir født i oss for å gå inn i arbeide for høsten. (Vi vil bli som Jesaja – Jes 6: 1-9)!

C. Hvis vi ber, vil han sende arbeidere ut. Men la oss også forstå at disse arbeiderne er oss.
Jeg skriver her til mennesker som er født på nytt, og som er kalt av Herren for å virke for ham. Vi har hver våre oppgaver i Herrens vingård. Når vi ser på de muligheter vi har i de arrangement som vi har er mulighetene til å vinne sjeler mange. Ved siden av at vi på lokale plan er engasjert i møtevirksomhet, har vi også så langt som mulig benyttet oss av de media vi har hatt til rådighet for å spre evangeliet. Jeg tenker på radio, TVsendinger, utsendelse av CDer, DVDer, Care Mission Magazine etc.

Og misjonsvirksomheten som pågår under andre himmelstrøk er vel det som ser ut til å bringe de største resultater, sett med våre øyne. I alle fall satses det for fullt på evangelisering, og vi ser rike resultater.
Her kan alle være med å arbeide i høstarbeidet. La oss benytte våre krefter, vår styrke, våre midler og med hjertets vilje og glede gjøre den gjerning som bringer velsignelse til mange mennesker, og også til oss selv.

By

BILDEVEVEN

JESUS VÅR YPPERSTEPREST

Joh 11:49-52
49 Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting!
50 Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne.
51 Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket,
52 og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Disse anklagene handlet om saker som ville skille kristne jøder og vantro jøder. Disse kan  bli kilden til jødisk fiendtlighet mot evangeliet og menigheten.
Forfatteren av hebreerbrevet bekrefter at «den nye pakt» vil erstatte den «gamle (mosaiske) pakt», og ikke bare det, men også de jødiske prestenes tjeneste og rituelle religiøse systemer.
På den ene side er et tidligere bud satt til side fordi det er svakt og unyttig,  for loven gjorde ingenting fullkomment. På den annen side innføres et bedre håp, som gjør at vi kan nærme oss Gud.
Heb 7:18-19
18 Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig.
19 Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.Heb 8:6-7
6 Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
7 For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.Noen av de hebraiske kristne møtte denne konflikten mellom Det Gamle og Det Nye Testamente, og noen ble fristet til å «falle bort» eller «falle tilbake» til jødedommen. Og det å  «falle tilbake» for dem, må ha skjedd for å unngå forfølgelse av de lovkyndige jødene. Men å falle bort fra på den måten betød det samme som å fornekte den nye pakt i Jesu blod.Jeg vil denne gang peke på hvor overlegent Kristi prestedømme er i forhold til det Aronittiske prestedømme i Det Gamle Testamente.
En slik yppersteprest
Heb 7:26-28
26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene,
27 en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.
28 For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
Her skal vi se forskjellen mellom yppersteprestens gammeltestamentlige tjeneste (det Aronittiske presteskapet), og den nytestamentlige yppersteprestens tjeneste (Kristus).
Kristus
Er ubesmittet av synd og har dermed ikke behov for å ofre for sin synd
Har en himmelsk tjeneste (7:26)
Ble ett offer, en gang for alle (7:27)
Ofret seg selv som syndoffer (7:27)
Utnevnt av guddommelig ed (7:28)
Har blitt gjort fullkommen for alltid (7:28)
Aronittiske yppersteprester
Var forpliktet til å ofre for sine egne synder (7:27, se også 5: 1-3)
Hadde en jordisk tjeneste (7: 27-28)
Ofret daglige offer (7:27)
Ofret dyr og fulgler m.m (7:27)
Utnevnt etter forfedre (7:28)
Var langt fra fullkomne, og kunne ikke lede mennesker  til fullkommenhet (7:11, 27-28)
Hovedpunktet
Heb 8:1-2
1 Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene,
2 en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.I motsetning til Aron og hans etterkommere, som var jordiske prester med alle de begrensninger som det innebar, er Sønnen vår himmelske yppersteprest, med alle fordelene som det bringer.

By

GÅ OPP I FJELLET OG HENT TØMMER

Haggai 1:8
Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren.

Først skal vi se litt på historie.

Haggai var en profet som virket i Jerusalem på perserkongen Darius` tid, etter at jødene kom hjem fra Babel. Han gikk i rette med dem fordi de ikke hadde reist Herrens tempel. På grunn av at de ikke hadde bygd Herrens tempel hadde de ingen velsignelse over sitt arbeide. Profeten Haggai oppmuntret dem til å gå igang med å bygge templet, og deretter tar de fatt på arbeidet.

Hva betyr dette?

Det er viktig at man ikke bare hører Guds røst, men også gjør hva han kaller oss til.

Det er også viktig at man benytter rette materialer. Og her ligger en fin hemmelighet. Oppfordringen var å hente  materialer fra fjellet.

Fjellet, klippen, høyden, er Kristus og åpenbaringsstedet.

Veldig ofte hører mennesker Guds røst om at man skal være med å bygge «templet», altså i vår tid «Guds menighet og dens funksjoner».

Ofte tenker man også menneskelig og

velger å finne menneskelige metoder for å gjøre en jobb. Ofte benytter man personlige naturlige egenskaper. Det vil si at når man for eksempel er en god forretningsmann, benytter han sin forretningsproffesjon også i en tjeneste som skal være åndelig.

Her lærer vi av profeten Haggai at kvalifikasjoner og de rette materialer får vi på fjellet, sammen med Jesus.

Tilbake til historien hos profeten Haggai.

En måned senere talte Herren igjen. Da så han to menn som hadde vært på fjellet. Det var Josva og Serubabel.

Blant folket var det samtidig veldig mye prat om hvor herlig det hadde vært i gamle dager, og om at det var så mye bedre da.

De så på den ytre konstruksjonen av det nye templet og sammenlignet med det game templet, og så kom deres uttalelser:

Haggai 2:3
Er det ennå noen igjen av dere som har sett dette hus i dets første herlighet? Og hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingen ting i deres øyne?

Gud har gitt oss en oppmuntring til å se tilbake på herlige opplevelser, og han har sagt i sitt eget ord at vi ikke skal glemme alle hans velgjerninger. Vi har også en historie om Jakob i Det Gamle Testamentet, som vendte tilbake til Betel og salvet minnesteinen han hadde reist fra den gang han møtte Gud der.

Men om minnenes melodi blir en spore til å tenke at Guds herlighet og muligheter til å gjøre noe nytt, er begrenset på grunn av den fasaden det nye «templet» har, da kan vi miste motet, og lett komme inn i både en forkynnelse, og faktisk også menneskelige konstruerte profetier som peker på fortiden og framtiden, uten at man fokuserer på at Gud er nuets Gud. I dag hjelper Herren. Man profeterer da om framtidige vekkelser og store ting som skal skje, milioner bli frelst osv.

De er ingen feil å ha gode framtdsvisjoner, men det er viktig at vi også lever og arbeider i nuet, og ser hva Gud gjør i oss, for oss og gjenom oss i dag.

Tilbake til profeten Haggai

Gud oppmuntrer de to som har vært på fjellet.

Haggai 2:4-7
4 Men vær nå frimodig, Serubabel! sier Herren. Vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du som er yppersteprest! Vær frimodig, alt folk i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
5 Det paktens ord jeg gav dere da dere drog ut av Egypt, skal stå fast. Min Ånd skal bo iblant dere. Frykt ikke!
6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7 Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.

Vi kan ta med enda et skriftsted som forteller at det er om å gjøre for oss å stige så høyt opp som mulig, og at dette vil inspirere oss til å prise Gud fordi vi får se ham.

Jes 40:9
Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!

Det betyr:

Vi skal rope med fryd, uten å ha menneskefrykt. Vi skal ha et budskap som skal hjelpe folket, og vi skal peke på løsningen og si: «Se, der er deres Gud!»

Vi ser hvordan Herren tar seg av sine.

Jes 40:10-11
10 Se, Herren Herren kommer med velde, og hans arm råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
11 Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.

Det fjell vi skal stige opp på i første rekke er det som ligger like utenfor Jerusalem, nemlig Golgata.

Der hentes inspirasjon, og vi ser grunnlaget for det som er oss overgitt. Vi ser fundamentet for vårt liv, for vår forkynnelse og vår tjeneste.

Vi ser at gjennom Jesu død har vi fått liv og kraft til å tjene ham.

I Det Gamle Testamente hadde de Sinai å stige opp på. Der fikk de loven på steintavlene, og der møtte Gud Moses. Men Sinai var et fjell som hadde frykten i seg. Folket kunne ikke nærme seg fjellet når Gud var der, for da ville de dø. Og når vi leser i Det Nye Testamente så beskriver hebreerbrevets forfatter dette på denne måten:

Heb 12:18-21
18 – – – – – – et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm,
19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!
21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver.

Men i Det Nye Testamente er det gjennom Jesu verk på Golgata åpnet vei til et annet fjell, nemlig Sions berg.

Dette flettet er symbolet på et indre liv i Ånden. Et liv etter en ny fødsel. Her er frykten borte fordi vi har fått vår synd forlatt og vi er satt med Kristus i himmelen.

Heb 12:22-24
22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader,
23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

På denne måten hentet Peter, Jakob og Johannes kraft til tjeneste, og kraft til å lide og også til å dø for evangeliet om Jesus. Jesus tok dem med seg opp på et fjell:

Matt 17:1-8
1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.
2 Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.
5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.
7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!
8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.

De dro ned av fjellet med åndelige materialer.

Også Jesus gikk ofte opp i jellet, og når han skulle gi folket en preken som vi kaller bergprekenen, gikk han også opp i fjellet. På samme måte som Moses ga folket Guds bud i Det Gamle Testamentets tid, stiger Jesus opp i fjellet for å gi folket Det Nye Testamentets bud.

Matt 5:1
Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og hans disipler kom til ham.

Jesus går opp på fjellet.

Himmelen er åpen, og hans stemme kunne høres da han ga dem bergprekenen.

Jeg vil til slutt vise deg forskjellen mellom Sinai og Sions berg.

SINAI
Gir et budskap om et jordisk rike.

SION
Gir budskap om et himmelsk rike.

SINAI
forteller om jordiske støttespillere

SION
forteller om himmelens engler

SINAI
gir budskap om frelse ved loven.

SION
gir budskap om frelse av nåde.

SINAI
forteller om dommeren.

SION
forteller om Jesus, frelseren.

SINAI
taler om Abels blod som taler om hevn,

SION
taler om Jesu blod og nåde.

SINAI
forteller om ofringer av mange dyr.

SION
fortelle om Jesu blod som det sanne offer.

 

Les igjen

Hebr. 12:18- 24
Gjør deg klar, og stig opp på fjellet! Stig opp på et høyt fjell – – .

Det vil gi deg et utsyn og en ledelse i ditt liv og tjeneste. Det vil gi deg muligheter og velsignelse i din tjeneste for Gud.

Vil du stige opp?

By

HVORDAN BLE EN NY SKAPNING?

Hvordan ble en ny skapning?

2Kor 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Bli født på nytt:
Joh 3:3
Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Bli født av vann og Ånd:
Joh 3:5
Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

Bli renset i Jesu blod:
1 Joh 1:7
Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Vandre i et nytt liv:
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et ytt liv.

Bli i Kristus:
2 Kor 5:17
Derfor; om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Fri fra synd og tjene Gud:
Rom 6:22
Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.

Være ikledd Kristus:
Gal 3:27
For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

Oppreist fra dåpsgraven:
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

Lydig for Bibelens lære
Rom 6: I7-18
17. Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.
18. Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.

 

Hva betyr det at en kristen er en ny skapning.

Svar: Den nye skapningen er beskrevet i

2Kor 5:17
Derfor om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

«Ordet» derfor «refererer oss tilbake til vers 14-16 der Paulus forteller oss at alle troende har dødd med Kristus og ikke lenger lever for seg selv. Våre liv er ikke lenger verdslige, de er nå åndelige. Vår «død» er den gamle syndens natur som ble naglet til korset med Kristus. Det ble begravet med ham, og akkurat som han ble oppreist av Faderen, er vi oppreist for å «vandre i et ytt liv.»

Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

For å forstå den nye skapningen må vi først forstå at det faktisk er skapt av Gud. Johannes 1:13 forteller oss at denne nye fødselen ble fremmet av Guds vilje.

Joh 1:13
De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Vi arver ikke den nye naturen, og vi bestemte oss heller ikke for å gjenskape oss på nytt, og heller ikke pynter Gud på vår gamle natur, han skapte noe helt nytt og unikt. Den nye skapningen er helt ny, kommet av intet, akkurat som hele universet ble skapt av Gud, ex nihilo, fra ingenting. Kun Skaperen kunne oppnå en slik prestasjon.

For det andre er «det gamle forbi. Det «gamle» refererer til alt som er en del av vår gamle natur-naturlige stolthet, kjærlighet til syden, avhengighet av gjerninger, og våre tidligere meninger, vaner og lidenskapen.

Det vi elsket er fjernet, spesielt den høyeste kjærligheten til sjølvtillit og med det selvrettferdighet, selv-forfremmelse og selvjustering. Den nye skapningen ser ut mot Kristus i stedet for innad mot seg selv. De gamle ting døde, ble naglet til korset med vår syndige natur.

Sammen med at det gamle forsvant kom det nye. Gamle, døde ting erstattes med nye ting, fulle av livet og Guds herlighet. Den nyfødte sjelen gleder seg over Guds ting og vender ryggen til verdens og kjødets ting. Våre formål, følelser, ønsker og forståelser er friske og forskjellige. Vi ser verden annerledes. Bibelen ser ut til å være en ny bok, og selv om vi kanskje ha lest det før, er det en skjønnhet om det som vi aldri så før. Det er nye følelser mot alle mennesker, en ny form for kjærlighet mot familie og venner, en ny medfølelse også for fiender, og en ny kjærlighet for hele menneskeheten. De tingene vi en gang elsket, avskyr vi nå. Den synd vi en gang holdt fast på, ønsker vi nå å sette bort for alltid. Vi «avskyr det gamle mennesket med sine gjerninger»

Kol 3.-9
Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger;

Ef 4:24
Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

Er man en synder når man er en ny skapning?

Guds ord taler om den som synder, og sier:

1Joh 3:85
Den som gjør synd, er av djevelen.

En synder er et menneske som begår synd. Som en ny skapning er vi ikke lenger syndene. Og det er først når vi ser dette at vi ser NÅDEN.

På grunn av Adams arvelige tendenser til å kunne falle i synd står vi i fare for å falle.

Men Bibelen forteller oss at 1 Joh 2:1 : Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Jesus døde for oss mens vi enda var syndere:

Rom 5.:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Rom 5:19:
For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.

Vi er nå befriet fra synd og det har ikke lenger makt over oss (Romerne 6: 6-7).
6. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
7. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

By

HERREN VIL KOMME DEG I MØTE

Herren vil komme deg i møte

Har vi noe å lære av hva mennesker som vandret med Gud har opplevd før oss?

I Salme 59,11 står dette uttrykket at «Gud vil møte meg med sin miskunnhet >>

Man vil alltid møte situasjoner der man virkelig behøver et slikt møte med Gud. Når jeg tenker på Abraham som forlot farshuset og satte kurs mot løfteslandet ville denne ferden vært umulig uten at han hadde møtt Gud på en spesiell måte.

Reisen var ikke startet på grunn av eventyrlyst eller for å bli rik. Han levde nemlig i en meget – på den tid – moderne by, og hadde det sikkert materielt godt. Men det var på grunn av at han møtte Gud at han bega seg i vei. Av dette lærer vi at når Gud kaller deg, da møter han deg på en måte som gjør deg sikker, og du behøver ikke å eksperimentere for å finne ut hva som er din oppgave. Du behøver heller ikke å lytte til brødre og søstre som tror de har fått en tanke om hvilken oppgave du skal gå inn i. Du må selv møte Gud. Går vi til en person som het Jakob finner vi historien om himmelstigen. Jakob hadde flyktet for sin bror Esau. Han var redd at Esau ville ta hans liv. Gud møter ham ved å vise ham en himmelstige og engler som stiger opp og ned på den. Han våkner av sin søvn og sier at Herren er på dette sted og jeg visste det ikke.

Av dette lærer vi at det går an å være så opptatt av problemer, farer, familiefeider etc. at man ikke ser Herren. Englene var tilstede, det forstår vi fordi det står at de steg opp (altså var de nede) og de steg ned igjen (for å bli nede). Herren er nær, og du behøver å se det. Og når det gjelder Jakob så åpenbarte Gud seg igjen for ham:

IM 35:9-10
9. Gud åpenbarte seg atter for Jakob da han kom fra Mesopotamia, og han velsignet ham.

10. Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.

I sin fortvilelse hadde han båret sitt gamle navn, som bekreftet hans svakhet, men nå fikk han et seiersnavn, nemlig Israel, som betyr Guds kjempe. Kan hende du også behøver et nytt navn. Det står at han har kalt deg ved navn, og sagt at du hører ham til. Men Åpenbaringsboken forteller oss også at vi har et nytt navn som er skrevet på en hvit stein. Og det er bare vi som kjenner dette navnet. Denne opplevelse med et møte med Gud er nemlig helt personlig, og er en åndelig opplevelse som gjør at vi handler etter vår «nye identitet» som verden ikke kjenner.

Vi husker hvordan Moses vokste opp i Egypten. Han ble som en sønn av Faraos datter. Men en dag slo han ihjel en egypter og måtte rømme for sitt liv. Noen ganger gjør mennesker ting som gjør at man må flykte bort fra en vanskelig situasjon. Ofte blir det mange år i ensomhet og usikkerhet. Og vi vet at for Moses’ del ble det 40 år i et ørkenområde der han gjette småfe hos Jetro sin svigerfar i Midian, og det var nær fjellet Horeb. Da han kom til det fjellet fikk han møte Gud i en brennende tornebusk. Dette møte gjorde en forvandling i livet til Moses. I sin fortvilelse hadde han ikke engang kunnet håpe på at Gud ville møte ham på denne måten. Det er blitt sagt at i disse førti år i ørkenen spurte ikke Moses etter Gud, men til slutt spurte Gud etter Moses.

Kan du befinne deg i denne situasjonen?
Har du gitt opp?
Spør du ikke lenger etter å komme tilbake til herlige opplevelser med Jesus?

Opplevelsen ved den brennende tornebusken resulterte i at Moses brøt opp fra Midians ørken og vendte tilbake til Egypt og fikk stå ansikt til ansikt med Farao igjen. Denne gang som en kjempe som skulle bli redskapet for å føre hele Guds folk ut fra trelldommen i Egypt og helt til løfteslandet. Herren kan forvandle ditt liv fullstendig. Han kan igjen ta hånd om deg og bruke deg i sin tjeneste. For ingenting er umulig for Gud.

Vi tenker på den unge gutten Josva, han som fulgte Moses over alt. Han var med Moses på fjellet og han var hos Moses i sammenkomstens telt osv. Han hadde ingen tanke på å kunne bli som Moses eller å kunne overta den tjenesten Moses hadde. Det eneste han var opptatt av var å være sammen med noen som vandret med Gud og hadde Guds velsignelse over sitt liv. Men da Moses hadde ledet Israels folk til grensen av Kanaans land åpenbarte Gud seg for Josva. Gud møtte Josva. Og hva sa han? Jeg tar med skriftstedet i forkortet form:

Jos 1:1-5
1. Da Herrens tjener Moses var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener:

2. Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi Israels barn.

5. Ingen skal kunne stå seg mot deg alle ditt livs dager. Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Tenk hvilket løfte, og tenk hvordan Gud møtte Josva med en hilsen som ga ham styrke til å ta de store oppgavene som lå foran. Les Josvas bok og se hvordan Josva ledet dem gjennom kriger og problemer helt til landet var inntatt.

Skal jeg minne deg om David også? Denne unge gutten som var for ung til å gå i striden mot filisterne. Det eneste han kunne gjøre var å reise til sine brødre med mat. Da han kommer og får se Goliat som kommer fram og tilbyr en nærkamp med en av mennene i Israels hær, kjenner han nidkjærhet for Gud og sitt folk. Gud åpenbarte for David at han hadde vært tilstede og hjulpet ham til å kjempe både mot løve og bjørn, og Davids mot vokste. Han gikk imot Goliat og vant seier. Kan hende vi behøver at Gud møter oss og minner oss om hva han har gjort for oss når vi sto i de hardeste kamper i livet.

Han sviktet oss ikke, men førte oss igjennom. Kan hende denne påminnelse også vil få vårt mot til å vokse så vi blir stridsdyktige midt i en tid da onde åndskrefter mer og mer reiser seg mot de som har tatt sin tilflukt til Herren. Om du er liten, om andre ikke regner så mye med deg, om de kanskje heller ber deg å vende hjem fra slagmarken, så husk at Guds røst i ditt hjerte kan bli så sterk at du ikke på noen måte kan svikte det han kaller deg til. Vi kunne benyttet hele Det Nye Testamentets fortellinger for å benytte den samme vinklingen på historiene som vi nå har gjort.

Vi kunne minne om da Jesus kalte disiplene for å følge ham. Legg merke til hvordan enkle ord fra hans munn fikk dem til å bryte opp fra fiskebåten og fiskegarnene og følge Jesus. Den samme Jesus talte til tollere og sa: «Følg meg». Og de sto straks opp, forlot pengekassen og jobben sin og fulgte Jesus.

Jeg kjenner ikke din situasjon. Jeg vet ikke om dine tanker, problemer, ressurser eller andre ting. Men jeg vet at han som møtte disse mennesker som jeg har nevnt her i dette stykke, han vil også møte deg og forvandle ditt liv.

By

VEIEN TIL FRELSE

Veien til frelse

Frelse har en begynnende fase, når du mottar Jesus som din personlige frelser i ditt hjerte.

Frelse har en bevarende fase, når du hele livet opplever hans beskyttelse og nåde.

Frelse har en avsluttende fase, fordi det står at den som holdet ut inntil enden skal bli frelst.

Dette betyr at dersom vi har mottatt Jesus i vårt hjerte og lever i dette, kan vi alltid bekjenne oss som frelst.

I dette stykke tar jeg fram ting som Jesus og de første apostler vektla i sin forkynnelse om frelse i alle dens faser.

Det er bare en vei til frelse

A: Å FØLGE JESUS

Joh 8:24
Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.

Jesus sa at han er den eneste vei til frelse

Joh 14:6
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Hva sa Jesu apostler?
La oss lese hva Peter sa:

Apg 4: I2
Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Hva sa apostelen Johannes?

1Joh 2:23
Hver den som fornekter Sønnen, har heller ikke Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også Faderen.

Vi kan også ta med oss hva Paulus sier:

2 Tess 1:8
Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over de som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium.

Det er bare èn vei til frelse, og det er gjennom Jesus!

Både Jesus og hans apostler var veldig klare i sitt budskap om dette.

Hva med de som tror at det er mange veier til frelse?

De må stille seg spørsmålet om hvem som lyver.

Løy Jesus da han sa at ingen kommer til Faderen ute gjennom ham?

Joh 14:6
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Løy hans apostler da de lærte at frelse kommer bare gjennom Jesus?

Apg 4:12
Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.

Dersom det er mange veier til frelse da var Jesus og hans apostler løgnere.

Om du mener at de løy bør du vurdere om Jesus døde forgives.

Var ikke Jesu lidelse og død på koret nødvendig?

Hvorfor dø for våre synder dersom det finnes andre veier til frelse?

Hvorfor lide en uutholdelig smerte på korset hvis det ikke var nødvendig?   

Dersom vi bekjenner oss som kristne da må vi tro at det er bare èn vei til frelse, og det er gjennom Jesus! La oss gå igjennom evangeliets frelsesplan, veien til frelse.

Veien til frelse

B: VI MÅ HØRE EVANGELIET

1 : For troen kommer av å høre Guds ord.

Rom 10:17
Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører; og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.                  

2: Av denne grunn sendte Jesus sine apostler og evangelister.

Apg 10:42-43
42. Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde.
43. Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.

Har du hørt evangeliet om Jesus Kristus?

Vi må tro på Jesus som Guds Sønn:

Joh 3:16
For så ha Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv

Vi må to på Jesus som et soningsoffer som Gud tilbyr oss for synder.

1Joh 4:9-10
9. Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham.
10. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder

Jesu blod gir forløsningen, syndenes forlatelse.

Ef 1: 7
I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.

Stoler du på Jesus og hans offerdød for deg?

Vi må omvende oss fra våre synder

For Jesus kommer til å dømme verden:

Apg  I7:30-31
30. Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder; at de skal omvende seg.

31. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet.

Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.

Vi må vende om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud.

Apg 26:18
for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.

Ellers vil vi gå fortapt:

Luk 13:3
Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten.

Vi må bekjenne Jesus som Herre i vårt liv dersom vi ønsker at Jesus skal bekjenne oss for sin Far i himmelen:

Matt 10:32-33
32. Derfor; hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.
33. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.

Har du bekjent at Jesus er Kristus, Guds Sønn?

En dåp i vann er en viktig del i ditt liv med Jesus

Mark 16:15-16
15. Og han sa til de: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!
16. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror; skal bli fordømt.

Du skal oppreises med Kristus fra døden til et nytt liv:

Rom  6:3-7
3. Ellers vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
4.  Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv
5. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.

6. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slave under synden.
7. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

Har du blitt døpt til Kristus med bibelsk dåp, med full neddykkelse?

Vi må være trofaste mot Jesus

Å lære av ham som hans disipler:

Matt 28:19-20
19. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler;  idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd navn,
20. og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Å bli lik ham som vårt forbilde:

Luk 6:40
En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester.

Å være trofast mot ham, selv til døden:

Åp 2:10
Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone.

By

HEMMELIGHETEN. MED DE TO HENDER

Sal 23:1-6
1 En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.
3 Han styrker min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.
6 Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Salme 23  er kalt for hyrdesalmen og er skrevet av David for ca. 3000 år siden. Salmen forteller om en personlig berøring. Og de uttrykkene som brukes er:
Han lar meg – – –
Han leder meg – –
Du er med meg – – –

Når vi leser salme 23 er det ET får som beskriver forholdet mellom hyrden og fåret.

Fra et avsnitt i Johannesevangeliet skal vi se hvordan hyrden beskriver sitt forhold til fårene:

Joh 10:27-30
27 Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.
28 Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29 Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
30 Jeg og Faderen er ett.

Noen bruker hendene bare for å fekte og forklare hva de mener. Andre bruker hendene til noe som har større verdi. Jesus forteller oss om hvor trygge vi er i hans hånd. Ingen kan rive oss ut. Ikke mennesker, ikke Satans demoner. Og så legger Jesus oss over i Faderens hånd, og den dekker oss.

Jes 49:2
Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult meg i sin hånds skygge.

Han, altså Herren, har skjult meg i sin hånds skygge.
Dette er profetisk om Messias, og også om Israel. I en ond og vanskelig verden er også vi skjult med Kristus i Gud. Mange opplever ensomhet. En følelse av å være alene, uten kontakt med noen, uten hjelp, uten omsorg osv. Men det er EN som alltid vil stille opp for deg. En som har gitt deg et underfullt løfte:

Heb 13:5
Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Herren er min hyrde:

Før Jesus kan bli din hyrde, må han bli din Frelser. Han er en herlig hyrde for oss som er frelst. Om du ikke er frelst vil salmen bli slik:
Herren er ikke min hyrde – jeg mangler alt. Han lar meg ikke ligge i grønne enger og leder meg ikke til hvilens vann. Han styrker ikke min sjel, og jeg vandrer ikke på rettferdighetens stier. Om jeg skal vandre i dødsskyggens dal frykter jeg for ondt, for du er ikke med meg, og din kjepp og stav trøster meg ikke. Du dekker ingen bord for meg foran mine fiender. Du salver ikke mitt hode med olje og mitt beger flyter ikke over. Bare uro og ondt etterjager meg alle mitt livs dager, og jeg bor ikke i Herrens hus.

Jesus kaller på de ufrelste. Han kaller dem ved en enkel forkynnelse om nødvendigheten av å tilhøre ham, og å eie ham som en hyrde.

Joh 6:37
Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.

Kom til Jesus i dag.
Du vil oppleve en fred som overgår all forstand.

By

GAVENES HØYTID

Julen er ofte nevnt som «gavenes høytid». Det er en kjennsgjerning at foretningslivet når sitt høydepunkt i denne sesongen. Alt fra høsten av bugner det av utstillinger og tilbud av varer som er fokusert på julen.

De fleste tenker lite på den største gave som noen gang er blitt gitt, nemlig Jesus. Han var fra begynnelsen av hos Gud og han var Gud.

Joh 1:1-2
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.

På jorden levde en menneskeslekt som på grunn av syndefallet i Edens hage var uten håp og redning. Israel ble utvalgt som Guds folk, og fikk Det Gamle Testamentets lover som de kunne følge, og de fikk de forskjellige muligheter til ofringer av dyr etc. Og dette var mange offer, og et spesielt offer en gang i året for hele folket. Men Israels folk var altså de eneste som hadde denne muligheten. Og man behøvde et offer som kunne bringe frelse til alle mennesker. Et offer som taler bedre enn alle Det Gamle Testamentets ofringer som egentlig bare var forbilder på det virkelige offer som Gud skulle gi oss.

Heb 9:26:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Det er vanskelig å tale om Jesu fødsel uten også å tale om ham som et offer for våre synder. Hans lengsel etter å kunne utfri menneskeslekten fra synden og Satans velde var så stor at han var villig til å forlate sin stilling i himmelen, og bli født inn i verden som et menneske av kjøtt og blod.

Fil 2:6-9:
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
9 Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn,
Hans død ble vårt liv. Han måtte få del i et legeme og han måtte ha blod. Blodet skulle rense oss fra all synd, og vi skulle helliges ved hans legeme.

Heb 10:9-10:
9 Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast.
10 Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
Og her har vi også et skriftsted der både blodet og Jesu kjød (hans legeme) er nevnt.
Heb 10:19-20
19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

I sin kjærlighet til oss gjorde Jesus alt dette. Han gikk noen år her på jorden og viste oss Faderens vilje. Han gjorde vel, helbredet syke, ga hungrige brød og ga håp til de hjelpeløse, og ved sitt Golgataverk fullbragte han en frelse for alle de som tar imot ham ved troen i sitt hjerte.

Når vi tenker på misjon, og det arbeidet vi er aktive i, da er dette en videreføring av Jesu gjerning. Han som ba oss å forkynne evangeliet til fattige, og å ta oss av enker og farløse. Ved den Hellige Ånd er vi blitt ledet inn i denne tjenesten.

Som sanne troende behøver vi å tenke på vår oppgave i denne verden. Herren ser hvilke ressurser vi har til å kunne gi mennesker som er i nød en hjelp som kan lede til både frelse og også dekke noen av de sosiale behov de har.

Når vi ser  på Jesus som ga absolutt alt, ja sitt eget liv, for at vi skulle bli frelst, da skal vi også stille opp for å gjøre hans vilje mens vi er i denne verden.

Vil vi gjøre noe for Jesus, må vi gjøre det imot dem han ber oss å hjelpe. Vi tar med oss et skriftsed om dette:
Matt 25:34-40:
34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.

Vi vil gå inn i de oppgaver Herren legger foran oss !

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019