Care Mission

By

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Matt 1+2
Det er flere menn som i stor grad er en del av historien om Jesu fødsel i Matteusevangeliet. Fra noen av dem lærer vi negative, og fra noen lærer vi positive ting.

Josef – en pålitelig mann
Ikke et hvilket som helst menneske kunne man stole på for å være verge for Guds Sønn! Legg merke til tre egenskaper som gjør Josef til en pålitelig mann. 

  1. Han var rettferdig. 
  2. Han var medfølende. 

Matt 1:18-19
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. Ikke villig til å avsløre det han trodde var Marias synd, men han ville skille seg i stillhet.

  1. Han var lydig. 

Matt 1:20-25
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige And.
21 Hun skal fode en senn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Matt 2:13-15
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en dram og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.

Matt 2:19-23
19 Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt
20 og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er dede.
21 Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.
22 Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea efter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Herodes – en slu mann med onde hensikter
Herodes ønsket at vise menn skulle finne Jesusbarnet og rapportere tilbake til ham. Han sa at han ønsket å tilbe ham, men han ønsket å drepe ham.

Legg merke til hans handling overfor barna i Betlehem.
Matt 2:4-8
4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem noye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.

Matt 2:16-18
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En rest ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

Folket i Jerusalem
Da Herodes ble urolig, ble også hele Jerusalem urolig. Sannsynligvis var det fordi da Herodes var urolig, plaget han andre. Men å være plaget ville også være en indikasjon på vantro.

Hvor var gleden over at Israels Messias ble født?
Matt 2:1-3
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.

Når det er vantro er det problemer!
Heb 11:6
Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Hyrdene på Betlehemsmarken
Luk 2:8 8-9
8 Der var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord
9 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.

Hyrder var ikke av de velstående og mest populære mennesker på den tiden. Men disse var de første som fikk bud om Jesu fødsel. Budskapet ble ikke gitt til templet og de skriftlærde, men til enkle mennesker. Det var kan hende dette som først gjorde dem redde. De hadde ikke forventet et slikt besøk.

Luk 2:10-12
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det fodt dere en frelser, som er Messias, Herren-i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. 

Himmelen ga dem den freden de behøvde i denne situasjonen. I Stedet ble det glede både for dem og for alt folket. Budskapet fremhevet at han som hadde forlatt himmelens herlighet nå åpenbarte seg i et barn som ble født i en stall.

Luk 2:15-19
15 Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
16 De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17 Da de hadde sett der, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn
18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
19 Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

1: De reagerte med en gang på budskapet, de skyndte seg, forlot sine dyr og dro avsted for å se dette som hadde hendt.

2: De fant det de søkte etter.

3: De vitnet om hva de hadde opplevd.

4: Deres vitnesbyrd ble en stadfestelse i Marias hjerte.

De vise menn, takknemlige menn

  1. Takknemlige for å få se Jesus. 

Matt 2:1-2
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.

  1. De ønsket å tilbe. 
  2. De ønsket å gi. 

Matt 2:11
De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

  1. De var villige til å adlyde Gud. 

Matt 2:12
Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.

Josefs drømmer
I likhet med Josef i Det Gamle Testamente, var også denne Josefi Det Nye Testamente en drømmer. Gud snakket ofte med Josef gjennom drømmer.

Drømmen som ga ham fred.
Matt 1:19-25
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Det var en drøm som dempet Josefs frykt for å gifte seg med Maria, som var gravid.

Drømmen som ga ham beskyttelse.
Matt 2:13-18
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt.
15 Der ble han til Herodes var ded, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En røst ble hørdt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

Drømmen om trygt å kunne reise tilbake til Israel.
Matt 2:19-21
19 Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,
20 og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er dede.
21 Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.

Drømmen som skulle oppfylle profetiene.
Matt 2:22-23
22 Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Josef ble ledet tilbake til Nasaret på grunn av drømmen.
Dette var oppfyllelse av profetier.

Josef, en spesiell mann i historien om Jesu fødsel
Vi hører mye om jomfruen, englene, hyrdene og vismennene.
Alle disse kan selvfølgelig betraktes som «de spesielle», på en måte, på grunn av deres roller i historien om Jesu fødsel. Vi har imidlertid en tendens til å glemme Guds tjener, Josef, som tappert tjente sin Gud.

Han var en åndelig mann.
Han var en kjærlig og følsom mann
Fire ganger får vi beskjed om at Gud talte til Josef i en drøm.
Han var åpen overfor Guds ledelse i sitt liv.
Han var en underordnet mann 

Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Josef gjorde rett og slett som Gud ba ham.

Englebesøk
Matteus 1 og Lukas 1

Engler spilte en viktig rolle i hendelsene som skjedde før Kristi død. De leverte spesielle meldinger.

Sakarias og Elisabet var barnløse.
Engelen så ut til å kunngjøre at Gud ville gi et barn til dette gudfryktige paret. Dette var Guds bestemmelse for deres behov, og også Guds tilbud om oppfylte profetier.
Malaki profeterte at døperen Johannes skulle komme.
Mal 3:1
Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter. Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.

Engelen viste seg for Maria med et stort budskap om løfter. Hun ville være mor til Guds lovede Messias.

Josef var urolig over graviditeten til den lovede bruden. Engelen forklarte Josef situasjonen og ga ham fred.

Spesielle kvinner
I slektsforskningen til Herren Jesus i Matteus 1 er det fire spesielle kvinner nevnt. De er selvfølgelig spesielle på grunn av at de er inkludert i vår Herres slektsliste. Men de er også spesielle fordi de minner oss om hvilke typer mennesker vår Herre mottar.

Tamar – den glemte kvinnen
Matt 1:3
Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar. Peres fikk Hesron..

Ifølge skikken skulle Tamar ha en ektemann blant sin døde manns familie. Selv om Juda lovet Tamar en mann, holdt han ikke løftet. Hun ble glemt med vilje! 

Se historien i 

  1. Mosebok 38. 

Mange føler at de er glemt. Imidlertid døde Herren Jesus for alle og glemte ingen! På en spesiell måte har han ikke glemt eller forlatt dem som har stolt på ham som frelser.
Heb 13:5
For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Rut, en hedensk kvinne
Matt 1:5
Salmon fikk sønnen Boas med Rahab. Boas fikk Obed med Rut. Obed fikk Isai.

Ruts bok i Det Gamle Testamentet forteller om denne kvinnen som ble født som utlending. Først og fremst satte hun sin lit til Herren, Israels Gud.
Rut 1:16-18
16 Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg de, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg
18 Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det.

Senere giftet hun seg med Boas.

Akkurat som Gud mottok denne fremmede kvinnen i sin Sønns slektsliste mottar Gud de som er fremmede for menighet eller kristendom inn i hans familie. Man trenger ikke bli oppdratt i menigheten for å bli mottatt i Guds familie. Det er et spørsmål om tro.
Joh 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjods vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Batseba
Matt 1:6
Isai ble far til kong David. David fikk Salomo med Urias hustru.(Batseba). 

David og Batseba begikk ekteskapsbrudd! Mannen hennes fikk dø i kamp. Imidlertid var det tilgivelse for David og Batseba. Historien deres finnes i 2. Samuel 11-12.
Som kristne kan vi falle i synd. Selv om Gud ikke aksepterer synd kan man alltid få tilgivelse. (1.Johannes 1: 8-2:2)

Maria, den trofaste kvinnen.
Matt 1:16
Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus fodt, han som kalles Messias.

Maria var en synder akkurat som andre mennesker! Imidlertid var hun en kvinne med stor tro og enestående karakter (Lukas 1: 26-38).

Vi kristne trenger å huske at trofasthet er en egenskap som er behagelig for Gud
2 Kor 4:2
Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.

Undervisning før fødsel
Matteus 1: 18-25, Lukas 1:26-38

Når par forventer sin første baby, går de ofte på før-fødselsundervisning. Gud ga Josef og Maria undervisning før Jesu fødsel.

Maria:
Lyttet til hva engelen sa

Lærte
Luk 1:34-37
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.

Trodde
Luk 1:38
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg efter ditt ord! – Og engelen forlot henne.

Josef:
Matteus 1: 18-25

Rettferdig
Mart 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. 

Mottagelig
Matt 1:20
Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.

Lydig
Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Josefs åndelige vekst
Matteus 1: 18-25

Josef, stefaren til Jesus, ble testet av Gud gjennom Marias graviditet. I dette avsnittet lærer vi hvordan prøvelser i våre liv vil hjelpe oss å «vokse opp», som Josef gjorde.

Gud tillater situasjoner i våre liv fordi disse kan styrke oss.
Det kan være overraskende situasjoner,
Det kan lære oss mer.
Gud sendte og engel for å vises noe for Josef.
Gud har sendt sitt ord og Hellige Ånd for å støtte oss.

Innblanding
Matteus 1: 18-25

Marias dilemma
Matt 1:18-19
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. 

Hun var gravid på grunn av den Hellige Ånds gjerning. Lukas 1:26-38

Josef var klar til å skille seg fra henne. Maria var uskyldig, men kunne ikke bevise det.

Guds forsvar
Matt 1:20-23
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.

Guds engel grep inn for å forklare Marias graviditet for Josef.
Josefs avhengighet Matt 1:24-25 24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han forte sin hustru hjem til seg. 25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.
Josef trengte dette for at han skulle kunne gjøre som han ble fortalt av Gud.

En baby på vei
Matteus 1: 18-25

Et mirakel
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommer sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.

Maria ble gravid gjennom Guds Hellige Ånds gjerning.

Jes 7:14
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel».

Luk 1:34-35
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av тапn?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

En misforståelse
Matt 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Josef trodde selvfølgelig at Maria var skyldig i utroskap.

En trolovelse var et seriøst engasjement. Selv om paret ikke hadde kommet sammen fysisk, ble de ansett som gift.
Josef tenkte på å gi henne en skilsmisse i stillhet, i stedet for å skade henne offentlig. Legg merke til at han var en rettferdig mann.

Josef blir fortalt at Maria er gravid ved Guds And, og at hans navn vil være Jesus. (Vers 20-21) Vi får vite at alt dette ble gjort for å oppfylle Skriftene. (Vers 22-23)

Ekteskap
Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Legg merke til troen og lydigheten til Josef.

Josefs dilemma
Matteus 1: 18-25

Det har skjedd før! Det vil skje igjen! En forlovet ung dame blir funnet å være gravid av noen andre enn hennes tiltenkte ektemann. I dette tilfellet er den unge damen Maria, som var gravid på grunn av Guds Ånds gjerning. Du kan forestille deg hvor såret Josef, som ser ut til å være en gudfryktig mann, må ha følt seg.

Josefs forvirring
Josef skjønte ikke at Den Hellige Ånd var ansvarlig for graviditeten.
Han vurderte alternativene sine, den viktigste var skilsmisse. I disse dager ble forlovede ansett som «gift» selv før de ennå ikke bodde sammen. I tilfelle ekteskapsbrudd var det mulighetene for steining eller en stille skilsmisse. Josef, «en rettferdig mann», vurderte hva slags alternativer han hadde.

Josef fikk beskjed om ikke å frykte for å ta Maria som sin hustru. Engelen som viste seg for Josef, forklarte at graviditeten var et resultat av Den Hellige Ånds gjerning. Barnets navn ble gitt som «Jesus» fordi han ville frelse sitt folk. (Vers 20-21) Vers 22-23 forteller oss at alle disse tingene skjedde i oppfyllelse av profetiene. (Jesaja 7:14)

Josef trodde engelens budskap.
Josef handlet straks for å gjøre som han fikk beskjed om.

Ved å se på disse personer som jeg har nevnt i dette heftet lærer vi å ikke bli en Herodes, men å komme inn i rekken av de som av nåde ble brukt av Herren på en helt spesiell måte. 

La oss være lydige – og ikke bare lytte til Guds ord, men bli en ordets gjører.

By

Med Jesu fødsel gikk det således til

Dette heftet inneholder en del teologi og kan for mange synes innviklet og vanskelig, men jeg skal forsøke å skrive så enkelt som mulig. og dele inn i avsnitt så det blir enklere å gripe det som i alle fall jeg synes er både viktig og inspirerende å vite. Jeg ber om at Herren skal velsigne deg mens du leser, og gi deg glede i ditt hjerte fordi alt er gjort så underfullt fra Guds side når det gjelder grunnlaget for din og min frelse.

GUD
Først vil jeg slå fast at vi tror på EN Gud bestående av tre personer, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. De blir kalt personer fordi alle har personlige egenskaper. Det er også tydelig fra flere steder i Bibelen at de er forskjellige personer som kan åpenbare seg hver for seg eller også samtidig.

Da Gud skapte mennesket fastslo han at det var flere enn en person i Gud:
1 M 1:26-27 
26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. —- 
27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 

Gud sier OSS. Noen lærer at det var engler han snakket til, men det var det ikke. Hadde det vært det da hadde det stått at vi var skapt i englenes bilde. Jeg vil også ta med et skriftsted fra Det Nye Testamente før vi går videre.

Det er fortellingen om Jesu dåp.
Matt 3:16-17 
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpner seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham, 
17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag. 

Her ser vi at alle tre er representert ved Jesu dåp. Jesus sto i vannet, den Hellige And kom over ham i en dues skikkelse, og Faderens røst lød fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede>>

DEN HELLIGE ÅND
Den Hellige Ånd er annerledes enn de andre personer i Gud. Han krever ingen tilbedelse, men er der for å peke på Faderen og på Jesus som skal tilbes og lovprises. Derfor er det fullstendig feil når man i dag ser og hører at mennesker tilber den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er en formidler fra Gud og til mennesker, og også fra mennesker til Gud.

Jesus sa:
Joh 16:14: 
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 

Rom 8:26: 
Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. 

Vi kunne benyttet mange flere skriftsteder, men vi går videre.

JESU FØDSEL
Jesu fødsel er et mysterium for mange, men jeg vil gjerne ta opp dette tema og ut fra Guds eget ord formidle flere store hemmeligheter som er skjult i Bibelen når det gjelder Jesu fødsel. Jeg er klar over at vi ser og forstår stykkevis så lenge vi er i denne verden, men når Guds ord blir levendegjort ved den Hellige Ånd kan vi oppleve å se noe mer inn i Guds råd og beslutninger.

Vi vet at Jesus er sann Gud og han var et sant menneske, uten synd fordi han er en person i guddommen. At han var uten synd mens han vandret på jorden betyr ikke bare at han ikke gjorde noen synd, men det betyr at han ikke kunne synde. Mennesker fristet ham og djevelen fristet ham, på samme måte som israels folk fristet Gud i ørkenen. Men det hjelper jo ikke å friste, når den man frister ikke kan fristes. Om du vil sjekke om denne vurderingen stemmer med skriften kan jeg gi deg et skriftsted:
Jak 1:13: 
Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. 

Det er Guds fullkommenhet som åpenbares ved denne egenskapen. Når vi leser om englene i himmelen så finner vi straks ut at de var gjenstand for å bli fristet av det onde. Satan, som var en lysets engel, ble fristet og falt, og engler ble fristet i Jareds dager og falt. Paulus sier at dersom det kommer en engel fra himmelen og forkynner et annet evangelium, han skal være forbannet.

Menneskeslekten kom alle sammen under synd ved Adams fall. Denne synden trengte igjennom til alle mennesker.

Nå skal vi gå inn i enda et spørsmål man kan stille i forbindelse med den synden som vi arvet fra Adam. Hvorfor står det ikke at vi arvet Evas synd? Hun var jo den første som falt, og deretter falt Adam. Her ligger en veldig hemmelighet. Når det gjelder spørsmålet om synd, går denne arven gjennom mannskjønn. Og her har vi flere skriftsteder som kan bekrefte dette. Vi tar i alle fall med oss det som står i
1 Pet 1:18: 
For dere vet at der ikke var med forgjengelige ting, med selv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, 

Synd ofrene i Det Gamle Testamente var alltid hannkjønn. Fra Adam ble synden båret videre i menneskeslekten, og alle var fortapt og uten Gud.
Gjennom årtusener fikk mennesker mulighet til å nærme seg Gud og finne nåde. Mennesker fikk mulighet til å følge sin samvittighet, men de trådte over grensene og kunne ikke tekkes Gud. De fikk mulighet til å vandre bare på Herrens løfter som han ga til hele menneskeslekten, men til og med i den situasjonen greide de ikke å tekkes Gud. Gud uttok et folk, nemlig Israel. De ble Guds folk, og han satte lover for dem som de skulle følge, og dermed også bli rettferdige. Men de greide det ikke. Det bud som ble gitt for at de skulle få hvile, ble det budet som var mest vanskelig å holde.

HVA OG HVEM KUNNE FRELSE MENNESKESLEKTEN?
Det Gamle Testamentet forteller om mange syndoffer som ble båret fram. Hvert år på den store forsoningsdagen (3 Mos 16) bar ypperstepresten først blodet av sitt eget syndoffer inn i det aller helligste. Deretter bar han blodet av folkets syndoffer inn i det aller helligste. Fordi han hadde synd, selv om han var yppersteprest, måtte han gå to ganger inn i helligdommen. Først for seg selv, og så for hele folket. Gud kunne se gjennom hele himmelen, og kanskje se litt ekstra på de fine serafer og overengler som er der. Men han kunne ikke bruke noen av dem for å frelse menneskene. De var alle skapt med en mulighet til å kunne fristes og falle. Guds ansikt vendte seg mot han som fra tidenes morgen sammen med den Hellige Ånd også hadde vært med når hele skaperverket skulle komme tilsyne.

Denne personen blir av kong Nebukadnesar kalt en gudesønn som gikk inne i ildovnen sammen med de tre menn som han hadde kastet inn der.
Dan 3:25: 
Han tok da igjen til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. Og Den fjerde ser ut som en gudesønn. 

Han ble kalt en gudesønn, og han er mange ganger kalt «paktens engel» osv.
Det var han som måtte sendes til jorden for å frelse mennesker, fordi han var uten synd. Vi kan benytte Peters ord om ham som er skrevet i
Apg 2:22: 
Israelittiske menn, her disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. 

Det var Faderen som utpekte denne gudesønnen for å bli sendt til jorden for å frelse syndere. Men vi skal også ha med oss at det var også hans egen vilje som gjorde at han steg ned og gjorde denne gjerningen:
Fil 2:6-8 
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rover bytte å være Gud lik, 
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden-ja, døden på korset. 

Faderens og gudesønnens plan var den samme, og deres vilje var den samme. Gud, Faderen ofret sin Sønn, og Sønnen ville være dette offer!
Joh 3:16 
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

HVA SKJEDDE DA JESUS SKULLE FØDES INN I VERDEN?
Gud hadde utpekt ham i himmelen. Jesus var villig til å stige ned og bli en person som ble født inn i verden som et fullkomment menneske.
På samme måte som Gud utpekte gudesønnen for å stige ned, utpekte han også en ung jomfru, Maria, for å føde Jesus.
Når det gjelder Marias unnfangelse var dette et åndelig og fysisk mirakel. Faderens sæd måtte plasseres i Marias liv. Den Hellige Ånd som er en formidler av alt guddommelig, bragte Faderens sæd til Maria. Og det skjedde slik engelen Gabriel hadde sagt til henne.

Maria hadde stått sperrende når engelen fortalte at hun skulle føde en sønn. Hun trodde budskapet, men hun forsto ikke hvordan det kunne skje:
Luk 1:34-35 
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? 
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

VAR JESUS HALVVEIS GUD OG HALVVEIS MENNESKE?
Jesus var ikke noe halvveis. Han var sann Gud. Han var uten synd, og kunne ikke synde fordi han var født av Gud.
I Bibelen er det en spesiell beskrivelse av Jesus da han ble født:
Heb 10:5: 
Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. 

Jesus hadde fullstendig guddommelig natur, og det var intet kjødelig og det vi kaller menneskelig i ham.
For oss er situasjonen annerledes. Bibelen sier om oss som er født på nytt:
2 Pet 1:4: 
han har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur etter at dere har flykter bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,

Som mennesker ble vi alle født med Adams synd. Men slik var det ikke med Jesus. Dette skal vi snart komme tilbake til.
Det er forkynnere som står fram og sier at Jesus hadde Adams nedarvede synd. Og på grunn av den bekjennelsen lærer de også at vi ved våre egne anstrengelser kan bli lik Jesus. Dersom det var sant at han hadde Adams nedarvede natur ville han ikke kunne frelse noen. Og dersom vi ved egne gjerninger skulle kunne bli lik Jesus da ville det vært unødvendig for Jesus & de på sitt kors.

Jeg skal gjerne gi deg det skriftstedet som blir så fullstendig mistolket:
Rom 8:3: 
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, 

Og de påstår at det finnes bibeloversettelser som sier: «synden i sitt kjød» Men dette skriftstedet forteller ikke om noen synd i Jesu kjød.
Det forteller om synden i vårt kjød.
Jesus måtte ta på seg kjøtt og blod og bli som et menneske.
Heb 9:22 
Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. 

Heb 10:20:
Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, der er hans kjød. 

Her leser vi at et legeme måtte ofres, og blod måtte bli utgytt, og det var dette Jesus gjorde. Det var også dette som skriften taler om i Rom 8,3. Det var Jesus som seiret over synden da han gav sitt kjød, sitt legeme.

JOMFRUFØDSEL
Det er ufattelig at enkelte i dag forsøker å fornekte jomfrufødselen. Bibelens budskap er klart:
Jes 7:14: 
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.

Bibelen lærer tydelig at Jesus ble unnfanget i en jødisk jomfrus morsliv ved en overnaturlig befruktning formidlet av den Hellige Ånd, helt uten en jordisk menneskelig far.
Vi ser dette også av følgende skriftsteder:
Luk 1:31-35 
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? 
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

JESUS UTEN SYND
Bibelen lærer oss at Jesus var uten synd. Ikke bare at han ikke gjorde synd, men at han var uten Adams syndige natur.
Som en fullkommen person uten synd var han også udødelig.
Han døde fordi han tok vår synd på seg og måtte dø.
Jesus var av Adams slekt, men hadde ikke Adams natur.

Det bekrefter at synd ikke overføres gjennom kjødet. Det overføres gjennom blodet og ikke gjennom kjødet. Selv om Jesus var av Davids ætt kunne dette ikke gjøre ham til en synder.
Gud har skapt alle mennesker på jorden med det samme blod. Syndig arvelighet overføres gjennom blodet og ikke gjennom kjedet. Selv om Jesus fikk sitt kjød, sin kropp, fra en syndig slekt (gjennom Maria), kunne han likevel være syndfri så lenge ikke blodet av denne syndige menneskeslekten kom inn i hans årer. Gud måtte finne en måte hvor Jesus kunne være helt menneskelig etter kjødet og likevel ikke ha blodet av den syndige menneskeheten. Det problemet ble løst i og med jomfrufødselen.

OPPRINNELSEN TIL BLODET
Det er nå kjent at blodet som strømmer i et ufødt barns arterier og årer, ikke kommer fra moren, men produseres i selve fosterets kropp bare etter befruktningen av mannens sperme. Et ubefruktet egg kan aldri utvikle blod siden det kvinnelige egget ikke i seg selv inneholder elementene som er essensielle for produksjonen av dette blodet. Det er først etter at mannens sæd har kommet inn i egget at blodet kan utvikle seg.

LIVET I BLODET
Livet er i blodet ifølge Skriften, for Moses sier:
3 M 17:11 
For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det. 

3 M 17:14 
For blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det. Derfor sa jeg til Israels barn: Dere skal ikke ete blod av noe kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjott. Hver den som eter det, skal utryddes.

I King James Version oversettes ordet som er brukt for «sjelen, med «livet»
Dette både i vers 11 og 14.
KJV: For the life of the flesh (is) in the blood:

INTET BLOD FRA EN MOR
Når situasjonen er slik vi nå har skrevet er det ikke mulig at en enkelt dråpe blod skulle overføres fra en mor til det foster som utvikles i hennes livmor.
Det jeg nå skriver om dette tema er fastslått av vitenskapen. Moren gir fosteret (det ufødte utviklings-spedbarnet) næringsstoffer til oppbyggingen av den lille kroppen i hennes liv, men alt blodet som dannes i den lille kroppen, dannes i selve fosteret og er et resultat av den mannlige sæd.

JESU UNNFANGELSE
Bibelen lærer tydelig at Jesus ble unnfanget i en jødisk jomfru mors-liv ved en overnaturlig overføring av Guds sæd ved den Hellige Ånd, helt uten påvirkning av en menneskelig far. Dette lærer Bibelen så tydelig at det er ingen tvil om dette for de troende.

VITENSKAPENS VITNESBYRD
Det er mulig at det er noen skeptikere som leser dette heftet. Men for dere vil jeg trekke fram hva vår tids vitenskapsmenn sier om denne saken. Og dette er pålitelige kilder:
I Howells lærebok om fysiologi, andre utgave, sidene 885 og 886, leser vi:
«For å forstå de generelle funksjoner er det tilstrekkelig å huske at morkaken består i det vesentlige av vaskulære chorioniske papiller fra fosteret (det ufødte barnet) badet i de store blodårene til moderens moder membran.
Fostrets og morens blod KOMMER IKKE I FAKTISK KONTAKT. De er separert fra hverandre av veggene i de føtal blodkarene og epitel lagene av chorioniske villaer.»

Eller la meg sitere fra Williams ‘Practice of Obstetrics, tredje utgave, side 133:
«Det føtale blodet i karene til de chorioniske delene HAR INGEN TILGANG TIL BLOOD i det mellomrom, som er synlig fra en annen ved dobbeltlaget av korionisk epitel.»

Og fra side 136 av samme anerkjente lærebok: «Vanligvis er det ingen kommunikasjon mellom føtale blod og mors blod.»

Nå til fordel for de av dere som kan være sykepleiere, la meg sitere fra en lærebok som er kjent for deg. Henvisning fra «Sykepleierens håndbok om obstetriker» av Louise Zabriskie, R.N., Femte utgave, side 75:
«Når blodsirkulasjonen begynner i fosteret, forblir det separat og ikke påvirket av morens blod. Alt av mat og avfallsmateriale som formidles mellom fosteret og moren, må passere gjennom blodkarets vegger fra en sirkulasjon til den andre.»

GUDDOMMELIG BLOD
At den Hellige Ånd formidlet Guds sæd til Maria var eneste måten en jomfrufødsel kunne skje. Maria bidro til at Jesu legeme kom av «Davids ætt etter kjødet).
Den Hellige Ånd bidro til Jesu blod. Det var et syndløst blod. Det var guddommelig blod. Det er et dyrt blod fordi det aldri har vært noe annet blod som det.

USKYLDIG BLOD
Judas benytter dette uttrykket etter at han hadde forrådt Jesus:
Matt 27:4 
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Jesus var uskyldig. Han ble prøvd i alt i likhet med oss men var uten synd. 

Heb 4:15: 
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 

Han så ut som oss andre mennesker, men han hadde et guddommelig, syndfritt blod.
Som et resultat biologisk hadde han GUDDOMMELIG OG SYNDFRITT BLOD. Fordi dette blodet er syndfritt, er det –

UFORGJENGELIG BLOD
Fordi Jesu blod er syndfritt er det også uforgjengelig.
Selv om Jesus var død i tre dager og tre netter så ikke hans legeme tilintetgjørelse. Fordi han var uten synd, kunne han ikke holdes i døden.
Joh 10:17: 
Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Han ga sitt liv frivillig og han kunne ta det igjen. Han oppsto ved sin egen kraft fordi døden ikke hadde noe krav i ham. 

Heb 13:20: 
Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde,

HVA MED OSS OG GUDS SÆD
Vi kan videreføre tanken om Guds sæd. Og vi konsentrerer oss da om Guds ord:
Luk 8:11:
Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. 

Jesus kom som en såmann som skulle bringe Guds levende ord til en fallen menneskeslekt.
Det er når dette ordet blir levende at det skaper en ny fødsel i et menneske.
Da formes en ny skapning i menneskets indre. Og Bibelen kaller den for Kristus i oss.
Paulus skriver om dette flere ganger i sine brev, og her er noe av det han skriver:
Gal 2:20: 
Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg. Det liv jeg nd lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. 

Det er virkeligheten av at Kristus har tatt bolig i oss som gjør at vi har håp om herlighet i himmelen.
Kol 1:27: 
For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.

ET SKRIFTSTED SOM FORTELLER OM VÅR RENSELSE FRA SYND
1 Joh 1:7: 
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 

Her er det ikke tale om et blod som er kommet fra et menneske, men fra Gud. Ved dette blodet blir vi frelst. Det er eneste vei til frelse.

JESUS HADDE GUDDOMMELIG NATUR
VI HAR FÅTT DEL I GUDDOMMELIG NATUR
Jesus var fullkommen og hadde ingen arvelige egenskaper fra Adam. Derfor kan vi si om ham at han fullstendig hadde guddommelig natur.
Som mennesker har vi nedarvet en natur fra Adams fall. Men når vi mottar Jesus og blir født på nytt får vi også del i en annen natur, nemlig den guddommelige:
2 Pet 1:4: 
og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, 

Dette gjør at det finnes to forskjellige naturer som kjemper i mennesket, selv om vi er frelst. Men i den grad vi blir fylt av den Hellige Ånd hengis vi til å fortrenge og vinne over Adams natur, og gi rom for den guddommelige natur som også er født i oss.

KAN VI SYNDE NÅR VI HAR DEL I GUDDOMMELIG NATUR?
Svaret er ja. Men Gud har ordnet en løsning dersom vi skulle falle i synd:
1 Joh 2:1: 
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 

Vi må ikke synde og skal ikke synde, men dersom vi synder da har vi Jesus à gå til.

ET VANSKELIG SKRIFTSTED SOM MANGE TOLKER FEIL
1 Joh 3:9: 
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 

Dette skriftsted har fått mange mennesker til å gi opp, fordi de ikke greide å tilfredsstille Guds krav. Depresjoner og fortvilelse er kommet når man ser på seg selv og den utilstrekkelighet som vi ofte ser.
Men det er kan hende greit å se på hvem dette skriftstedet taler om?

HVEM ER DET SOM IKKE KAN SYNDE?
La meg stille deg et spørsmål: Hvem er det som ikke kan synde, fordi han er født av Gud.
Svaret er JESUS.

Vi har nettopp lest om hvordan han ble unnfanget og født.
Den som det skrives om i dette verset er den nye skapningen som er født i oss, altså Jesus Kristus. Han som Paulus skrev om som bodde i ham, og som levde ut sitt liv gjennom Paulus.
Jesus er født inn i hjertet til hvert menneske som er født på nytt. Han som bor i oss kan ikke synde.
Men vårt kjød kan p.g.a Adams synd ta overhånd og føde synd.
Men den nye skapningen kan ikke synde, fordi den er født av Gud ved Guds sæd.

DEN STØRSTE GAVE TIL MENNESKESLEKTEN
Jesus er den største gave til menneskeslekten
Intet menneske har kunnet gi en så stor og rik gave.
Med alle menneskelige anstrengelser, med all den beste intelligens og forutsetninger, med all rikdom og makt, har ingen kunnet gi en så stor gave.

JESUS BLE FØDT
Både Bibelen og historien forøvrig forteller at Jesus ble født.
Han kom som et menneske, fordi han skulle frelse en fallen menneskeslekt.
Han ble født under fattige menneskelige kår for at det skulle være vitterlig at han kom for å frelse alle mennesker uansett om de var høyt eller lavt på rangstigen. Han ble født av en jomfru fordi hans guddommelige blod skulle være istand til å frelse fra synd.
Han uttømte sitt blod til døden, han ofret sitt liv som menneske for å føre mennesker tilbake til Gud.

GUDS BUDSKAP TIL HVERT MENESKE
Guds budskap kom til hyrder som var på Betlehems marker og holdt nattevakt over sin hjord. Budskapet om at en frelser var født fylte hele deres hjerte og sinn og skapte en lengsel etter å få se denne frelseren.
De startet øyeblikkelig sin vandring for å få se denne frelseren. Det står ikke hvordan de fant ham, men det står at de kom til stallen og fikk møte Messias som et nyfødt barn, svøpt og liggende i en krybbe.
Og da de hadde funnet barnet fortalte de om alt det som var talt til dem om dette barnet. Og det har nok vært flere tilstede enn hyrdene der i stallen, for det står i Luk 2, 18 at ALLE som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
Men for Marias del var dette en veldig stadfestelse på det engelen Gabriel hadde fortalt henne da han bebudet Jesu fødsel. Så hun nøyde seg ikke bare med å høre på hyrdene og undre seg, men hun gjorde noe mer med de ord hun hørte:
Luk 2:19 
Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

Må Gud velsigne oss alle til å gjemme ordet om Jesus Kristus i våre hjerter.

Han er kommet til verden for å frelse alle de som vil ta imot ham i tro i sitt hjerte.
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

La Jesus være midtpunkt i ditt liv.

La han være i sentrum i hverdag og i fest.

La ham alltid få bo i ditt hjerte som en fullkommen Kristus.

La hans liv prege ditt liv.

Da kan du få det samme vitnesbyrd som Paulus:

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

 

By

LØVEN OG LAMMET

LØVEN OG LAMMET

Ap 5:1-7
1 Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Der var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Og der var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, David’s rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.
6 Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammer kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.

Johannes hadde blitt løftet opp til himmelen.
En henrykkelse måtte til for at Johannes skulle kunne gripe noe av det profetiske perspektiv som Gud ville gi ham.
Idag ser vi forkynnere stå fram med ganske spesielle budskap når det gjelder både Israel, endetiden, bortrykkelsen, Jesu komme på Oljeberget osv.
Mange bærer fram tanker fra sitt eget hode og man finner at det de sier ikke stemmer med Guds ord. Man river enkelte skriftsteder ut fra sin sammenheng og på en måte fører de fram en lære som er et eget produkt.
Men la oss se hvordan Johannes fikk se himmelen. Han ser Gud sitte på en høy trone. Han ser himmelen som en rettssal.
Den gammeltestamentlige tiden med Guds dom både over nasjoner, folk og enkeltindivider var forbi. Nådens år var kommet og Jesus kom ikke for å dømme verden: 

Joh 3:17
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

I nådens tid utføres ikke Guds og Lammets vrede over verden. Det som rammer mennesker for ulydighet, synd og ved ikke å velge Jesus som sin frelser og ikke ønsker Herrens beskyttende mur omkring seg, gjør at Satan får fri adgang til å bringe sine plager. Dette kan gjelde enkelt personer, men også folk og land.
Men etter at Jesus har hentet sin brud ved bortrykkelsen vil det komme en tid for Guds vrede. Det er dette Johannes fikk se, og hvordan denne vrede kommer til å ramme jorden og de som blir igjen på den etter at Jesus har hentet sine.

Johannes får se hvordan Gud forbereder seg på å utøse sin vrede over jorden.
Bokrullen som Johannes fikk se var full av opplysninger om hvordan Guds vrede kommer til å vise seg på jorden i den tidsperioden.

Midt i dette ser vi at himmelen er fylt med Guds ære.
Da kommer Lammet inn i bildet som den eneste som er verdig til å åpne bokrullen og seglene på den.
Når Johannes ser Lammet i den situasjonen ser han samtidig hva dette Lam har gjort for at du og jeg skulle bli frelst.
Ap 5:6
Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det er lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.

En av de eldste bekrefter Lammets rett til å åpne bokrullen.
Samtidig har han da retten til å dømme jorden.
Johannes ble tatt til himmelen for at han skulle se hva som ville skje på jorden.
Men åpenbaringen gir oss hele veien et syn på Lammet, altså Jesus, som den sentrale person i himmelen. Han er sentrum for oppmerksomhet. Jeg tror himmelen vil være et strålende sted.
Vi skal se Abraham, Moses, Paulus og alle de hellige som er der, men himmelens hovedperson er Jesus.
Vi skal nå se Jesus på hans rettmessige sted; forherliget og opphøyet i himmelen.

Den hemmelige bokrullen.
Kapitlet begynner med å fortelle at Gud holder en bok.
En bokrull. Denne bokrullen var forseglet med 7 segl.
Kan vi løse hemmeligheten med den rullen?

Innholdet i bokrullen:
v.2-4: En mann.   Jorden.   5:9-10:Forløsning

Ap 5:9-10
9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

Jesus kjøpte oss fra jorden med sitt blod. A forstå forløsning er viktig for å forstå Guds store plan for tidene. Alt han gjør og noen gang har gjort, er knyttet til hans frelsesarbeid.
Jeg vil ta fram en historie fra Bibelen som kan klargjøre noe av det som forløsningen innebærer.
Mange kristne leser lite eller ingenting i Det Gamle Testamente. Men for å kunne forstå forløsningen må vi se tilbake til Det Gamle Testamente. I den perioden kunne tre ting bli innløst:

  1. En slave kunne bli innløst – Hvis en mester mistet en tjener, kunne han betale en innløsningspris og kjøpe den tjeneren tilbake. (III. Det var det Jesus gjorde da Han kom for å dø på korset for oss. 

Gal 4:4-5
4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, fodt av en kvinne, født under loven,
5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 

1 Pet 1:18-19
18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. 

1 Kor 6:20
Dere er dyrt kjøpt! La da legemer være til ære for Gud!

  1. En hustru kunne bli innløst – Hvis en kvinne ble etterlatt som enke uten uten at hun hadde noe guttebarn, kunne en nær slektning til hennes døde mann innløse henne og hennes ektemanns arv ved å betale en innløsningspris. Dette er sett i Ruts bok, da Boas betalte prisen for å innfri Rut og hennes døde manns arv. 

Rut 4:9-10
9 Da sa Boas til de eldste og hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt av No’omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Også moabittkvinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet meg til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arvedel, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og i hans hjemsteds port. Det er dere vitner på i dag. 

På samme måte døde Jesus på korset for å innløse en brud til seg selv.
Ef 5:25-27
25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den
26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.

  1. Land kunne bli innløst – Hvis en mann mistet landet han hadde blitt gitt som en arv, kunne han kjøpe sin eiendom tilbake ved å betale en innløsningssum. 

Denne sannheten er demonstrert i Jeremia 32. Jeremias onkel hadde mistet et stykke eiendom. Jeremias fetter kommer til ham når han er i fengsel, og han ber Jeremia om å kjøpe tilbake eiendommen, vers 8. Jeremia gjør dette og registrerer transaksjonen på en rulle og forsegler den.
Jer 32:8-11
8 Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til meg i vaktgården etter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har rett til å løse den inn. Kjøp den! – Da forstod jeg at det var Herrens ord.
9 Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, syften sekel sølv
10 Jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vinter, og jeg veide sølvet i vektskåler.
11 Så tok jeg kjøpe brevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene 

Jeg har lest at disse dokumentene ble skrevet på en rull. Der ville de registrere opplysninger knyttet til innløsningen på begge sider av rullen. På innsiden ville de skrive årsaken til at landet ble tapt. På utsiden ville de skrive innløsningsbetingelsene.

Det vi vitner om i Ap. 5 er den himmelske versjonen av hva mennene gjorde i gammeltestamentlig tid. Legg merke til at boken Gud holder er skrevet på begge sider. Den er skrevet og forseglet.
Da Jesus døde på korset, døde han ikke bare for oss, han døde også for en ødelagt skapelse. 

Rom 8:22-23
22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 

Når mennesket syndet i Eden kom synden inn i universet. Mennesket falt den dagen, og Guds skaperverk kom under en tragisk forbannelse.
Da Gud skapte Adam og plasserte ham i Edens hage ga Gud mennesket herskermakt over hele skapelsen. 

1M 1:27-28
27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. 

Da mennesket falt ga det bort sitt herredømme og Satan ble denne verdens gud.

2Kor 4:4
For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

Da Gud sendte Jesus for å forløse menneskeheten på korset, løste Jesu blod falne syndere. Men det var og er også tilstrekkelig til å bryte syndens bånd over skapelsen. Den siste Adam (Jesus) kjøpte tilbake alt den første Adam mistet.

På innsiden av rullen er den tragiske historien om synd, tragedie, død, fiasko og nederlag. På utsiden er vilkårene for innløsning. Hvis vi kunne lese disse betingelsene, ville vi finne at forløseren må være en som er villig til å innløse og en som er verdig til å innløse.

Himmelen hadde en forløser.
En engel spør det viktige spørsmålet, «Hvem er verdig til å åpne boken?» Spørsmålet er dette: «Hvem er moralsk egnet til å lese teksten til denne rullen og å utføre alt som er nødvendig for å innløse jorden?»

Engelen sa ikke: «Hvem er villig til å åpne boken?» Det har vært mange menn ned gjennom tidene som var mer enn villige, men de klarte ikke. Flere enn en hersker har bestemt seg for at han ville herske over jorden.

Alexander den store erobret den kjente verden da han var 33 år, og gråt fordi det ikke var flere land å erobre. Han løste ikke inn verden; han forlot den verre enn han fant den!
Før ham så Nebukadnesar seg selv som den største herskeren noensinne. Han var heller ikke verdig til å ta herredømme. Julius Cæsar, Napoleon Bonaparte, Adolf Hitler og mange andre var mer enn villige til å herske over jorden, men de var ikke verdige.
Snart vil det framstå en demonbesatt mann kalt antikrist. Han vil komme langt nærmere enn noen annen dødelig mann for å herske over verden. Men til slutt vil han bare ødelegge verden. Han vil også bevise at han er uverdig til å kunne herske over alle.

Et søk ble gjort gjennom hele universet etter en mann som er verdig til å ta boken og åpne den. De kunne søke under jorden og på jorden, og i hele himmelen. Men ingen var verdige til å åpne boken!
Det var ingen hellig i himmelen, ikke Abraham, Moses, David eller Paulus som var funnet verdig. Gabriel, Mikael og alle englene i himmelen var ikke verdige til å ta den boken. Ingen som bor på jorden, ingen konge, ingen president, ingen hersker, ingen milliardær, ingen politiker, ingen forsker, ingen predikant, ingen var verdig til å ta boken. Ingen i helvete, ingen demon, ingen dømt synder, ikke Satan, var verdig til å ta den boken.

Resultatene av dette søket –
Når søkeresultatene blir offentliggjort, skjer noe i himmelen som trolig aldri hadde skjedd før eller siden: Johannes brøt ut i gråt!
Det er to ord som brukes til å gråte i det nye testamente. Den ene er brukt i Johannes 11:35, der Bibelen sier, «Jesus gråt.» Det ordet refererer til «stille gråt». Jesus sto der ved Lasarus’ grav og han gråt i stillhet. 

Det andre ordet brukes når Jesus gråt over Jerusalem, Lukas 19:41. Dette ordet refererer til «ukontrollert skrik i nød.» Det er den typen gråt som et lite barn gjør når dets lille hjerte er ødelagt. Det er den slags gråt du ser når noen mister en elsket uventet. Det er åpen, uhemmet gråt! Det er det samme ordet som er brukt om Johannes gråt i dette verset. Johannes er i himmelen og han gråter høyt fordi ingen er verdig å åpne boken, eller til og med å se på den. 

Hvorfor gråter Johannes? Han vet hva den boken representerer. Han vet at hvis ingen kan åpne boken, er skapelsen dømt til å føle syndens virkninger i en hel evighet. Johannes tårer representerer tårene fra hele menneskeheten siden mennesket falt i Eden. Johannes gråter for oss alle!

En storslått frelser.
Ap 5:5-7
5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seirer. Han kan åpne boken og de sju segl på den.
6 Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.

I disse versene skal vi møte den som er verdig til å åpne boken.
Johannes gråter, men en av de eldste kommer til ham og gir ham noen oppmuntrende nyheter. Han ber Johannes om å tørke tårene og stoppe gråten, fordi det var funnet en som er verdig til å åpne boken.
Legg merke til disse ord: «Jeg så, og se…» Da peker han, Johannes, på Jesus! Det er budskapet som menigheten har forkynt i 2000 år, «Ikke gråt – men se!!!.» Uansett problemet er Jesus løsningen! Se på Jesus og han vil møte ditt behov!
Dersom vi virkelig er istand til å se hva Jesus ønsker å vise oss vil vår gråt stilne og håp, trøst og inspirasjon komme inn i våre hjerter.

En sterk leve.
Når Johannes hører tittelen løven av «Judas stamme», vet han straks at Jakob fortalte sine 12 sønner at Messias skulle komme fra Juda stamme. 

1M 49:8-10
8 Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sonner bøye seg.
9 En ung love er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg – han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem før vekke ham?
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.

Denne personen er også kalt «Davids rotskudd». Denne tittelen gjenspeiler både menneskeheten og guddommen til Messias som skulle komme.
Da Jesus kom til denne verden, og hevdet å være Messias, oppfylte han ikke det jødiske folks forventninger. I stedet for å frelse jødene fra deres trelldom i en stor militær seier og etablere Himmelens Rike på jorden, gikk Jesus rundt å helbredet, forkynte og utførte mirakler. Som et resultat avviste jødene ham og deres Messias og korsfestet løven av «Judas stamme, og Davids rotskudd >>
Når Johannes hører om Jesus i himmelen, er han beskrevet som en mektig løve og som en konge og som kongenes konge. Så er Jesus beskrevet som en erobrende løve.

Et korsfestet lam.
Når Johannes snur seg for å se denne mektige, seirende Løven, ser han et «lam likesom slaktet». Ordet «lam» betyr «et lite lam». Da Johannes så opp forventet han å se en stor og mektig løve. Det han så i stedet var et lite lam.
Selvfølgelig er denne scenen innpakket i jødisk symbolikk også. Med dette bildet av det lille lammet» blir vi påminnet om påskelammet.
I 2. Mosebok ble Israels folk beordret å velge et perfekt lam, et uten flekk og lyte.
 I det lille døde lam ble israelittene gitt et kraftbilde av hva Herren skulle gjøre på EN dag.
Han skulle sende en forløser inn i verden. Og som den familien ville drepe sitt lille lam, ville Gud ofre sin Sønn på Golgata kors.
Men det var på korset at himmelen vant den største seieren av alle! Vi blir fortalt at Løve-Lammet har «seiret». Fordi Jesus er et Lam betyr det ikke at Han er svak! Jesus har seiret over all fiendens velde.

Han seiret over Satan da han ble fristet i ørkenen: Matt. 4:1-11. (Satan trodde Jesus skulle falle.)
Han seiret i Getsemane-hagen, Matt. 26:38-44. (Satan trodde Jesus ville mislykkes!)
Han seiret på korset, Joh 19:30. (Satan trodde Jesus skulle dø og tape slaget!)
Han seiret da han stod opp fra de døde, Matt. 28: 1-8! (Satan trodde Jesus var ferdig!)

    Satan trodde han hadde beseiret Jesus da Jesus døde på korset. Helvete må ha feiret da den ødelagte, blødende, Jesu kropp ble fjernet fra det korset og plassert i den lånte graven. I tre dager må helvetes demoner og djevler ha feiret i glede da de trodde at Satan hadde seiret over Jesus.
Dette slaktede Lammet sto.
Det er det eneste døde lam som kan stå!
Da Jesus steg opp til Himmelen, blir vi fortalt at Han satte seg ved Guds høyre hånd, 

Heb 1:3
Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 

Han satte seg ned fordi hans arbeid med å forløse syndere var fullført. Nå står han fordi hans arbeid med å frelse jorden skal begynne! Dette Lammet har syv øyne – Han er allvitende. Ingenting kan skjules for hans blikk.

En fullkommen Herre
Lammet tar boken ut av Guds hånd. Når han gjør det, bryter himmelen ut i en takkesang. Himmelen vet at Jesus er i ferd med å gjøre løvenes arbeid og frelse jorden og hele skaperverket fra Satans trelldom og fra syndens følger. Han er i ferd med å fullføre sitt forløsningverk.
En dag i himmelen vil Lammet ta bokrullen som er forseglet med syv segl ut av Faderens hånd. När Han gjør det, vil det signalisere begynnelsen av enden for synd og for Satan.
Den dagen vil Jesus motta den herlighet han har blitt nektet av verden i så lang tid. Han vil bli vist å være verdig tilbedelse og regjere og herske over hele skapelsen.
Jesus er seierherren! De som kjenner Ham som sin Frelser, er også vinnere. Når Jesus står, tar bokrullen og åpner den; skal vi stå der og vi vil glede oss og Han tar makten.

Hvem er Jesus for deg?
Han vil bli en løve som kommer til å dømme deg en dag hvis det er hva du vil at Han skal være. Eller, Han vil være et Lam som tok dine synder og kan redde din sjel.
Jeg er glad jeg kjenner Lammet!
Og fordi jeg gjør det, vil jeg aldri møte løven! Hva med deg?

By

Bli en menneskerfisker

Bli en meneskefilker

Matt 9:35-38

35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.

36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.

37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.

38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Jesus sa: «Høsten er stor.» Det er mennesker som behøver å høre evangeliet. Det er et arbeid som skal gjøres. Og en av de største farene ved de moderne menigheter  er at vi ikke ser dette som det viktigste arbeidet. Alt annet kommer før arbeidet med å nå de ufrelste med Guds ord.

Da Jesus hjalp menneskene rundt seg, møtte han deres fysiske behov, men han var i stand til å se utover nettopp det. Jesus var i stand til å se deres dypeste behov. Da Jesus så på mengdene rundt seg hadde han medfølelse med dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli beveget i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet til menneskene rundt seg. Han så situasjonen de var i og han prøvde å dele denne innsikten med disiplene sine. Han ønsker fortsatt å dele denne innsikten med deg og meg! Han vil at vi skal se mennesker slik de virkelig er. Han vil at vi skal bli rørt i hjertet akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er tanken jeg vil poengtere i dette stykket: Å se høsten gjennom Jesu øyne! Måtte Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik han ser dem!

Vers 36 forteller oss at han så at det var tid for høst.

Da Jesus så på de fortvilte menneskene rundt seg, så han dem som de virkelig var. Han var i stand til å se utover fasadene av egenrettferdighet og selvtillit. Han så den smerte, ensomhet og elendighet de følte i hjertene!

Jesus så et folk som var fortvilte, slitne og hjelpeløse på grunn av belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som deres religiøse ledere tvang på dem. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt «å bli kastet eller kastet ut.» Mennesker som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt mål, mennesker som levde livet uten hyrde for sjelene sine. Han så et folk som var fortapt.

Vi trenger å se mengden slik Jesus så dem! Her bor en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Mange slike mennesker bor i disse samfunnene rundt oss. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

En annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og de har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. De virker som motstandere av evangeliet og er ikke åpne mot dem som prøver å fortelle dem om Jesus. Men hvis du kunne rive ned deres «fasade» og kikke inn i sjelen deres, ville du se mennesker som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de virkelig er. Den som kan se dem som de er og fortsatt elske dem, det er personen som kan nå dem for Jesus!

Jeg kunne fortsette å nevne eksempler, men det Jesus virkelig så var slutten på disse menneskers eksistens. Han visste at uten et forhold til ham, var de alle dømt til å gå fortapt i helvete. Det er det vi trenger å se når det gjelder mennesker vi møter på vår vei.  De kan se ut som om de har alt sammen, men de går fortapt dersom de ikke blir frelst ved Guds nåde. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fremdeles. Måtte Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

Vers 37 forteller oss at Jesus så høsten, og han så behovet.

Jesus så på folkemengdene rundt ham og han så en «stor» høst. Jeg er sikker på at alle disiplene så folk presse og skyve seg fram  for å høre Jesu ord. Men Jesus så mer! Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden for å sankes inn! Han så utover deres tilstand og han så et folk som kunne bli frelst, forvandlet og frelst! Han så ikke problemene, bare potensialet og mulighetene!

Hva ser vi når vi ser på menneskene rundt oss? Ser vi syndere fortapt i sin synd? Ser vi mennesker som lever som hunder og ikke bryr seg? Ser vi mennesker som de er, eller ser vi hva Herren kunne gjøre dem til dersom de kom til ham? Det er synet Jesus hadde på tapte mennesker. Han så dem ikke som de var, men som de kunne bli ved Guds nåde! Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal nå mennesker! 

En dag sto Jesus sammen med sine disipler utenfor samaritanernes by. Samaritanerne var et folk som blev foraktet av jødene på Jesu tid. 

I Samaria bodde en mengde jøder som hadde giftet seg med hedninger fra det babylonske fangenskapets tid. Jesus reiste til en samaritansk by og talte med en syndig kvinne. Han så henne ikke bare som hun var, men som hun kunne bli gjennem Guds nåde. Han frelste henne, og mange samaritanere ble også frelst, fordi Jesus så på høsten som stor og rikelig. Hans ord til disiplene til Johannes er veldig interessante! 

Joh. 4,25-41.

Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt omkring som trenger Jesus! Høsten er stor. Mange er modne for valget, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! La Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom Jesu kjærlige øyne.

Jesus peker på et stort problem i vers 37:

Da Jesus så på høsten, innså han at den var stor. Men da han så alle de fortapte mennesker rundt seg, kjente han også igjen et problem: Det var få arbeidere som jobbet på høstmarkene!

Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes å være villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte disiplene sine til å følge ham og lovet å gjøre dem til  «menneskefiskere,» Matt. 4: 18-22. 

For å fiske må man naturligvis dra dit fisken er: Til vannet! De av dere som har en bondegård vet at høsten ikke bare kommer ferdig innsamlet til dere. Dere må komme dere dit, komme dit hvor arbeidet skal gjøres, der innhøstningen skal skje. Ville det ikke være fint hvis de grønne bønnene plukket seg selv og lagret seg på verandaen din? Hva om bygg, hvete og mais plukket seg selv og kom til stedet der du var? Vel, det fungerer ikke slik! Gå til akeren din for å gjøre høstarbeide. Det samme er tilfelle når man bringer mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi ser ikke høsten før vi drar dit de fortapte menneskene bor. Det er et hårdt arbeid, men det må gjøres, ellers blir aldri høsten høstet!

Vi kan absolutt se at mennesker er i åndelig nød i vår tid. Vi bryr oss absolutt om dem og ønsker å se dem frelst av nåde. Måtte vi komme til stedet der vi ikke er fornøyd bare for å se det, men komme til stedet hvor vi er villige til å gå inn  i høstingsarbeidet for Jesus skyld! Hvis vi noen gang kan komme å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke nøye oss bare med å se den, vi vil komme inn og arbeide for å se mennesker frelst. 

Vers 38 forteller oss om muligheten til å kunne være med i tjenesten.

Det finnes en kraft å få for å kunne gjøre høstarbeidet.

Da Jesus snakket om høsten og behovene forbundet med den, sa han til disiplene sine hva de skulle gjøre først: Be! Hvorfor be? For å se at høsten ført inn i laden er Guds verk! Han må berøre  jordens hjerte. Han må trekke ut frøet fra Ordet som er plantet, og Han må kaste nådens solskinn på det tapte hjerte, ellers blir det aldri en høst! Ser du, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskelig hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for høsten.

Legg merke til at Jesus ba dem be om at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de ufrelste og begynner å be for dem som vi skal, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i våre egne hjerter. Hvis vi ber som vi skal, vil Herren arbeide i oss slik at det blir født et ønske om å vandre i åkeren og jobbe for høsten. 

Kan vi se behovet? Hvis vi kan, er utgangspunktet å komme fram for Gud i bønn og stole på at han gjør sitt arbeid i høsten! Hvis vi ber, vil han sende arbeiderne ut. Bare han kan gjøre det, og vi må be over høsten.

Merk deg at Jesus ba dem be  at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en byrde for de fortapte og begynner å be for dem, som vi skal, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skal, vil Herren arbeide i oss, så det vil bli født et ønske om at gå ut på høstmarken og arbeide. 

Kan vi se behovet? Hvis vi kan, er utgangspunktet å komme fram for Gud i bønn og stole på ham at han vil utføre sitt arbeide i høsten! Hvis vi ber sender han arbeiderne ut. Det er oss han vil bruke.

Når jeg tenker på de muligheter Herren har lagt i våre hender for å kunne vinne sjeler for himmelen er jeg så takknemlig i mitt hjerte.

Gud har lagt mange muligheter i våre hender både i forbindelse med møtevirksomhet, misjonsvirksomhet, TVsendinger, litteraturspredning, m.m.m. 

Og nådesøsken som ved Guds nåde stiller opp for å dekke forbønnsbehovet og også de økonomiske behov.

Nådesøsken som også villig gir av sin tid og sine krefter til dugnadsarbeide som gjør at også de mange praktiske oppgaver kan bli dekket.

Vi vil stå påvår post og arbeide mens det er dag.

Samtidig som jeg vil henvende meg til mennesker å be dem å være med i høstarbeidet, vil jeg også selvfølgelig takke alle dere som står skulder til skulder med oss i arbeidet.

Jeg vet at Guds rike velsignelse skal bli dere alle til del.

By

HVA OVERBEVISTE HØVEDSMANNEN?

HVA OVERBEVISTE HØVEDSMANNEN?

Luk 23:32-47
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes.
33 Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.
34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem.
35 Folket stod og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte.
36 Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik.
37 Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv!
38 Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
40 Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom?
41 Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt.
42 Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
44 Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time.
45 Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter.
46 Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud ære og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

Hvilken dyster, elendig scene det må ha vært den dagen utenfor Jerusalem da Jesus Kristus døde for å frelse oss. Det var en dag da hele helvete ble sluppet løs mot Jesus. Det var en dag da de som skulle ha vært hans venner så på at han ble drept. Det var en dag da de fleste av hans egne disipler forlot ham når han skulle dø på korset.
Likevel er det en av de største dagene siden tidenes morgen. For den dagen døde Jesus for våre synder! Jesus Kristus døde som Guds lam, slik at du og jeg kan gå fri! Han døde for å redde syndere! Og venn, han var sikkert omgitt av mange syndere den dagen!

I den mengden som omga hans kors den dagen var syndere, kriminelle, soldater, religiøse mennesker, familie og noen venner. I den mengden var to spesielle menn. Den ene var en kriminell som hadde kommet til Golgata for å bli drept. Den andre var en romersk høvedsmann som hadde kommet til Golgata den dagen for å ta livet av mennesker. Før den dagen var over, ville begge disse mennene være frelst av nåde på grunn av han som døde på det midterste korset.

Jeg vet hvorfor røveren måtte tro. Men har du noen gang tenkt på hva det var som overbeviste høvedsmannen? Noe han så eller hørte den dagen, ble brukt av Guds Ånd til å berøre hans hjerte og å bringe ham til frelse. Jeg vil dele med deg hva jeg synes er noen muligheter til hva det var som berørte høvedsmannens hjerte.

Hva overbeviste høvedsmannen?

I. V. 32-33 VAR DET EN SAMMENSETNING?
A. Bibelen forteller oss at Jesus gikk til korset for å lide og dø som Guds lam, Joh 1:29; 13: 8; . Men den hevder også at han gikk til korset så mildt som et lam går for å bli slaktet, Jes. 53: 7.

B. Denne høvedsmannen hadde sett utallige mennesker dø ved korsfestelse. De fleste av dem var sannsynligvis som de to røvere som ble korsfestet med Jesus den dagen. De fleste døde mens de bannet og skrek i smerte. Han hadde aldri sett noen dø som Jesus døde!

C. Noe om måten Jesus oppførte seg på den dagen, kan ha rørt denne mannens harde hjerte. Berører den ditt hjerte?

II. V. 33 VAR DET HANS KORS?
A. Som nevnt hadde denne mannen sett utallige andre dø denne døden. Ill. Korsets brutalitet! Men Bibelen vil føre oss til å tro at Jesus har lidd mer enn andre, Jes. 52:14. (Merk: alt de hadde gjort med Jesus før korsfestelsen: Spottet, slått, spyttet på, flere forsøk, til og med hele soldatgruppen (ca. 400 – 600)
kjempet mot ham,
Mark 15:16-19
16 Soldatene førte ham da bort, inn i gården – det er borgen – og kalte sammen hele vaktstyrken.
17 Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham.
18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham.

Kanskje denne høvedsmannen aldri hadde sett en annen i en slik forfatning når han ble korsfestet.

B. Kanskje det var tegnet som hang over hans kors,
Luk 23:38
Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

Det bekreftet at han var Messias. Kanskje det var dette utsagnet om identiteten til Jesus som berørte dette menneskets hjerte.

III. V. 34,  HVA VISTE JESUS DA HAN HANG PÅ KORSET?

A. Mens Jesus døde på korset, viste han sin nåde og kjærlighet ved å vise medfølelse for andres behov, og så helt bort fra sitt eget største behov.

1. Han viste medfølelse mot folkemengdene – Under sine timer på korset nådde Jesus ut til dem som var samlet ved korset.

a. Folkemengdene rundt korset spottet og plaget ham mens han hang på korset. Likevel fordømte han dem ikke. Da han åpnet sin munn, var det for å be for dem,
34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.      Hvilken nåde!

b. Han tok selv tid i sine døende timer for å sørge for sin mor Marias  behov.
Joh 19: 26-27. Han elsket henne og sørget for at hun ville bli tatt vare på etter hans død.

2. Han viste medfølelse for de som led straff – v. 39-43 –
a.  Når røveren som hang på Jesu ene side spottet Jesus, ba den andre røveren om hjelp for sin åndelige tilstand  Jesus talte til ham om nåde, kjærlighet og medfølelse. Han lovte denne røveren frelse.  Joh 18:37, Mark 10:45.

b. Var dette det som førte til at høvedsmannen plutselig forkynte sin tro på Jesus Kristus? Var det medfølelsen som Jesus viste? !
Matt 11:28; Rom. 10:13, Åp 22:17 – Han åpner døren for alle som vil!

IV. V. 34, 43, 46  JESU ORD PÅ KORSET.
a. Evangelienes skribenter registrerer for oss at Jesus syv ganger åpnet sin munn og talte mens han var på korset. (Hvor vanskelig dette ville vært for noen andre! Dette avslører betydningen av disse uttalelsene.) Tre av dem er registrert her av Lukas.  Selv om Lukas ikke registrerer dem alle, hørte høvedsmannen dem alle! La oss høre dem.
1. Guddommelig kjærlighet –
Luk 23:34
Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.
2. Tilgivelsens gråt –
Luk 23:43
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
3. Profetisk oppfyllelse –
Matt 27:46
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
4. Omsorg –
Joh 19:26-27
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor!
5. Åndens gråt –
Joh 19:28
– – for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!
6. Seierens rop –
Joh 19:30
Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt!
7. Hans siste ord –
Luk 23:46:
Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Gjennom Bibelen ser vi at ordet sjel blir mye benyttet både som person(er), og som noe som finnes i blodet. Det er også kalt for livet.
I enkelte oversettelser står det at LIVET er i blodet. Sjelen er vår karakter, vilje og forstand.
Enkelte steder ser det ut til at det er den som er evig, men ingen sted er det direkte bekreftet.
Job 12:10:
Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.
Noe som kan benyttes som et profetisk ord om Jesus. David sa:
Sal 31:6: I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Det siste Jesus sa åpenbarte hva i mennesket som er evig eksisterende, hva som aldri skal dø.
Jesus hadde ofret sitt legeme –
Jesus hadde utgydt sitt blod som var hans sjel.
Nå er det bare EN del av mennesket tilbake, og det er ånden.

Jesu siste ord åpenbarte en åndelig hemmelighet. Disiplene GREP dette!
Vi leser om hva Stefanus sa da han ble steinet til døde:
Apg 7:59:
Og de steinet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
b. Sannelig, disse utsagnene fra Herren Jesus berørte hjertet til denne høvedsmannen! Dette var mer enn en vanlig mann som døde. Kanskje det var derfor han ropte at Jesus Kristus er Guds Sønn – Matt. 27:54; Mark 15:39.

c. Jeg vet ikke om Herrens ord var det som berørte denne manns hjerte. Men du ser av alle de tingene Jesus sa mens han var her på jorden, de enkleste ordene fra hans munn kunne ha vært disse: «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» , Matt. 11:28. Eller kanskje det var disse ordene: «Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke.», Joh 7:37. Selvfølgelig er alle hans ord like kraftige og inspirerte. Men de personlige invitasjonene betyr mye for meg!

Konklusjon: Har det vært et øyeblikk i mitt liv da jeg ble konfrontert med og overbevist om sannheten om hvem Jesus Kristus er? Når det øyeblikket kom, valgte jeg å tro på ham? Denne høvedsmannen ble frelst fordi han trodde! Har du tillit til Jesus? Hvis ikke, kan du få det nå! Hvis du har tro på Jesus, tenk tilbake til hva det var som fikk deg til å tro, takk ham for det velsignede øyeblikket da det ble klart at Jesus Kristus vår Frelser og Herre! Han åpner døren for «alle som vil»!

By

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

Det er merkelig å se hvordan ting fungerer i Guds rike. Vi ser ofte at Gud kaller mennesker til sin tjeneste på en meget spesiell måte. Gjennom Bibelen finner vi mange eksempler på at han plukker ut mennesker som har en eller annen jobb, eller er i full aktivitet med noe helt annet. Men det er jo også klart at han som ser at han må ta mennesker ut av et arbeide for å salve noen inn i sin tjeneste på en spesiell måte, han er også innstilt på å gi vedkommende sin velsignelse både timelig og åndelig, så vedkommende kan fullføre sin tjeneste.
Noen mennesker må forlate sin jobb for å tjene Jesus på full tid, mens andre blir kalt til en tjeneste som de kan utføre ved siden av sitt arbeide.
Vi skal i dette stykke se litt på Guds utvelgelse til tjeneste. Vi skal ta fram noen personer som Gud kalte, og se på deres bakgrunn.

(Les mer…)

By

ALDRI HAR NOE MENNESKE TALT SOM DENNE MANN!

Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!

Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!

Offiserer ble sendt fra yppersteprester og fariseere for å diskutere med Jesus:
Joh 7:45-46
45 Tjenerne kom så tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
46 Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!
Etter alle religiøse prekener i templet kjente folk seg totalt tomme.
Da sto Jesus utenfor templet.
Joh 7:37-39
37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.
Det er viktig å  prioritere rett i sitt kristenliv.
Idag er menigheter fulle av aktiviteter som i grunnen handler lite om det vi kaller kjernen i evangeliet. Menigheter er begynt i «underholdningsbransjen».
Kristne mennesker i vår del av verden er blitt mer opptatt av materielle goder, og er konsentrert om alt som tilhører dette livet, mens det evige livet kommer i bakgrunnen.
Kan hende det er greit å ta med oss de ord som Jesus sa til den rike rådsherren som ville arve evig liv.
Matt 19: 21-22
21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, gå og selg den eier, og gi den til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og segg meg!
22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Jesu ord får oss til å handle.
Han sa til:
– Peter i fiskebåten: Følg meg.
– Sakkeus: Kom ned, i dag skal jeg bli i ditt hus.
– Den lamme mannen ved Betesdadammen:  Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus.
Mange ting kan hindre oss i å følge Jesu ord.
Men velsignelsene vil følge alle som handler etter hans ord.

By

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet. 

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN 

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære. 

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet. 

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord. 

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme. 

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

By

ÅNDELIG FORLØSNING

Vanligvis settes ordet i Det Nye Testamente i forbindelse med forsoningen og rettferdiggjørelsen. Det greske ordet som brukes er : apolytrosis. Det vi forløses fra er synden og djevelsens makt.
I Det Gamle Testamente brukes ordet i forbindelse med flere ting, slik som:
Løskjøpingsrett og plikt i forbindelse med eiendom, 3 Mos 25,23 osv.
Rett og plikt til å gifte seg med gjenlevende enker,   5 Mos 25,5.
Ruts bok kan leses i denne forbindelse.
Gud brukte sin rett når han forløste Israel fra Egypt.
Vi ser i Det Gamle Testamente at Herren er den enkeltes forløser.Salme 31,6.
Og Israels forløser Sal 71,16.
Forløsningen fra Jes 44,22 osv.Når vi vet at mennesket består av tre ting, nemlig ånd, sjel og legeme, er det greit å forstå at ordet forløsning benyttes også i Bibelen som et ord i forbindelse med det som har med legemet å gjøre, med sjelen å gjøre og med vårt åndsliv å gjøre.Det jeg vil stoppe opp for i dag er den åndelige forløsningen som i første rekke har med den nye fødselen å gjøre. Det er en kjensgjerning at mange har valgt kristendommen som en religion, andre benytter ordet kristen ved å ha valgt en ny livsstil osv.
Men dette har uansett intet med den absolutt nødvendige forløsningen å gjøre.
Den generelle kristenhet i dag har en alt for svak forkynnelse når det gjelder opplevelsen av en ny fødsel.

I enkelte kretser ligger man tett opp til den forkynnelsen man bør ha om disse ting, men den nye fødselen trer ikke i kraft fordi det ikke er åndelig kraft nok i menigheten.
Vi kan benytte et uttrykk som er sagt av Hiskia i Det Gamle Testamente, som har en annen sammenheng, men likevel er talende som et uttrykk i vår forbindelse om de forsamlinger som er uten  ånd og kraft:

Jes 37:3
Barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
Nå er det klart at det ikke er menigheten som skal føde mennesker på nytt, men Herren. Men troen på en ny fødsel kommer gjennom forkynnelsen, og skapes ved den kraften som Gud gir i sin menighet.
Det er den Hellige Ånd som kan formidle alt som Guds ord forteller oss. Uten den Hellige Ånd finnes ingen åpenbaring, og hva sier Bibelen om den situasjonen?
Ord 29:18:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det vi opplever i vår tid er det jeg vil kalle en «livløs kristendom», altså en kristendom uten styring av den Hellige Ånd.
Det er en kjensgjerning at svært mange mennesker som tilhører menigheter i dag, aldri har har opplevd en bibelsk vekkelse. Mange leser gamle bøker om vekkelser som førte mange til frelse og store opplevelser med Jesus. Men selv har de ikke opplevd disse tidene, og har heller ingen bedømmelsesevne når det gjelder de strømninger vi opplever i tiden.
Dette gjør at alt som starter opp av virksomhet, og som har et snitt av underholdningstendenser og noe som pirrer det naturlige og det sjelelige i mennesket, på en måte blir populært og tiltrekkende.
Og på samme måte som kirkesystemene forandrer sin liturgi, for i alle fall å vise folket noe nytt, så forandrer menigheter sine holdninger, sin forkynnelse, sin sangstil, sin bønnetjeneste etc. Og dette skaper en konflikt mellom mennesker i Guds menighet.
Som regel skaper konflikten mer enn to forskjellige grupper i en splittelse.
Noen holder fast på både forkynnelse, sangstil og praksis i menigheten, på grunn av at de vil holde fast på «gamle tradisjoner». Mens andre bygger noe nytt med både et feil grunnlag og uten Åndens åpenbaring.
Begge disse årsakene er feil, og en del mennesker blir stående med et åndelig syn som er basert på den åndelige forløsningen de en gang opplevde i sin frelse.
En forkynner satt en dag i et møte der mange mennesker var med både i forkynnelse og lovsang. Han ble spurt om hvordan han likte seg i den samlingen. Han ga et negativt svar, men samtidig sa han noe som burde vekke oss alle: «Jeg er ikke så musikalsk, og forstår meg ikke så mye på det, men jeg forstår meg litt på ÅND».
Det er nettopp dette som er fakta hos mange som i dag forstår at det er noe fatalt feil i mye av det som serveres på kristenfronten. Mennesker som har opplevd forløsningen, og en ny fødsel, har andre følelser enn det naturlige menneske som kan rives med av et sjelisk følelsesliv, og som ikke har evne til å skille mellom det sjelelige og det åndelige.
Jeg kan selv vende tilbake til opplevelser i mitt liv der jeg opplevde det samme.
Jeg var med i et kirkekor. Vi hadde innøvd en sang som skulle synges med sopran, 2 typer alt, 2 typer tenor og 3 typer bass.
Dagen kom da vi skulle synge den fra galleriet i domkirken i Fredrikstad. Arrangementet var klart med både sangere og mange forskjellige instrumenter.
Det var en lovprisningssang til Gud. Den skulle synges på latin, og jeg husker enda den første linjen: «Soli Deo Gloria!»
Da dirigenten løftet taktstokken, og vi stemte i, kjente jeg en veldig følelse som grep meg fullstendig. Og opplevelsen satt fast i meg lenge etter at sangen var slutt.
Men den dagen jeg opplevde en åndelig forløsning i mitt liv som en kristen, opplevde jeg også at det er en stor forskjell på den følelsen jeg den gangen hadde, og hva den åndelige forløsning ga meg. Jeg opplevde at jeg daglig kunne leve under en åpenbaringshimmel i min tjeneste for Jesus. Jeg kunne være åpen for hans inspirasjon og veiledning også inn i nye tjenester og oppgaver.
Man må finne ut at mange tradisjoner er gode tradisjoner, og at bibelsk lære er noe man ikke skal vike ifra, men samtidig er den åndelige åpenbaringen så nødvendig for å kunne skille mellom det som er menneskelig, sanselig og naturlig konstruert virksomhet, og det som er direkte åpenbart og styrt fra himmelen. Her kommer den helt personlige opplevelsen og livet sammen med Jesus i sentrum.
Det er underlig å se hvordan mennesker som har bekjent seg som troende i mange år likevel viker av fra Bibelens vei og den praksis den Hellige Ånd gir inspirasjon til. Helt tydelig vender mennesker seg til eventyr, og oppfyller på den måten Jesu ord om den siste tiden og hva tegnet skal være.
Vi opplever i våre dager at det kommer stadig nye bølger av både lærdomsvær og etterligninger av det som Bibelen taler om som åndelige ytringer, gaver og tjenester. Mennesker utoper seg selv til menn og kvinner med titler som de selv har tatt seg. Og for å leve opp til sine titler gjør de hva de kan i sin egen kraft for å bevise at de holder mål. Noe av det som blir presentert er så åpenbart feil at man ikke behøver noen spesiell nådegave for å avsløre det, mens andre ting i noen tilfeller kan være vanskelig å avsløre. I alle fall oppmuntrer skriften oss til å være våkne i endetiden, og ta avstand fra ting som ikke stemmer med Guds ord.
Når Jesu disipler spurte om tegnene på endens tid, ga Jesus dem et spesielt svar. Før Jesus forteller dem om krig, jordskjelv, pest osv, sier han dette:
Luk 21:8
Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg! og: Tiden er kommet nær! – Gå ikke etter dem!
Du kan også lese mer om dette i Matt 24 og Mark 13.
Både i Matteus og i Markus evangeliet er det en oppfordring til å være våkne i tiden.
Mark 13:37:
Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Mange benytter metoder i sin virksomhet som skal bevise at dette er av Gud, men likevel er det ikke fra Gud. Dette er et tegn i endetiden.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at de kristne skal våkne opp for denne sannhet og vende tilbake til de gamle stier, og gå den veien som fører til det gode.
Det går an å oppleve Jesus på en slik måte at du opplever en åndelig forløsning.
Personlig hadde jeg to helt spesielle opplevelser da jeg var litt over 20 år gammel. Disse opplevelser ga meg innsikt, inspirasjon og utholdenhet i tjenesten Gud kalte meg til. Den åndelige innsikt ble gitt meg på en mirakuløs måte, og opplevelsene tente også mitt indre menneske, så den fikk en brann som jeg forsto skulle bringes videre til mange andre mennesker.
Ved Guds nåde har jeg sett dette fungere, og jeg kan si at disse oppevelser jeg hadde i begynnelsen av min tjeneste for Jesus, har vært et åndelig sted der jeg mange ganger har vendt tilbake for å «salve minnesteinen». Guds  ord formaner oss til ikke å glemme hans velgjerninger, og dem har jeg heller ikke glemt. De er meg en styrke på vandringen.

Lydavisa 1-2021

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »