Care Mission

By

DEN TREFOLDIGE IDENTITETEN TIL BARNET SOM BLE FØDT I BETLEHEM

Historien om Jesus er herlig. Ingen annen historie i Bibelen taler så tydelig om Guds kraft og hensikt. Bare det at  Guds Sønn steg ned fra himmelens evighet og til en tid på jorden. Det er nesten ufattelig. Jeg leste om hyrdene som av nåde fikk budskapet om Jesu fødsel. Jeg leste om englene –  de må ha undret seg da Jesus steg ned og fikk en menneskeskikkelse. Jeg leste alle disse tingene, og det er mer enn tankene mine kan forstå.

Når jeg ser på Jesus og at han ble sendt til verden for å bringe frelse til hele menneskeslekten blir min takknemlighet så stor og jeg kan ikke forstå fullt ut hans kjærlighet. Men Guds ord er sant, og det som sies om Jesus taler sitt tydelige språk som vi ikke behøver å legge noe til, og selvfølgelig skal vi heller ikke trekke  noe fra. Her går vi direkte til Bibelen og leser dette.

Jeg minner om engelens ord som ble uttalt  da han åpenbarte seg for hyrdene på Judeas åsside den kvelden.
Luk 2:9-12
9 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Englenes ord er fylt av herlighet. Det handler om et lite barn som er født i Betlehem. Vi skal se på den tredoble identiteten til ham som ble født i Betlehem. Legg merke til hva engelen hadde å si om hvem dette barnet var.

FRELSER – Tittelen om hans aksept av syndere.
Dette barnets oppdrag var ikke å frelse de velstående, eller de rettferdige. Han kom for å frelse synderen Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Han kom for de som ingen andre brydde seg om.
Mark 2:17
Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

Som frelser gjorde Jesus tre viktige ting for synderen:
Vi blir akseptert i ham.
Ef 1:5
I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd,
Vi er utfridd i ham – Befridd fra syndens straff.
Åp 1:5
Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod,
Vi er bevart i ham – De som Jesus frelser blir mottatt.
Joh 6:37
Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.
Takk Gud, Jesus kom ikke som dommer, men som frelser.
Joh 3:17
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.MESSIAS – (det er KRISTUS)- Tittelen for vår adgang til Gud.
Dette barnet kom til å gjøre mer enn å gi enkeltpersoner frelse. Han kom for å gi oss tilgang til den allmektige Guds nærvær.
Gjennom Jesus kan vi:
Nærme oss Faderen.
Heb 4:16
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.
Jesus er den eneste tilgangsmuligheten.
1Tim 2:5
For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
Bønn i Jesu Kristi navn som besvares av Faderen.
Joh 16:23
Og på den dag skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn.
Navnet «Kristus» refererer til Jesus som den «salvede yppersteprest.» I denne sammenheng henvender han seg til Faderen på våre vegne. Han gjør dette på to måter:
Han taler med Faderen på våre vegne.
Heb 7:25
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.
Han fører vår sak for Guds trone.
1Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

HERRE – Tittelen for myndighet.
Da engelen kalte Jesus Herre, henviste han til en som skulle ha  absolutt kontroll.
Denne tittelen på vår Herre er en påminnelse til enhver kristen om at Jesus Kristus skal være den absolutte autoriteten i våre liv. Vi skal tillate ham å lede oss på alle områder i livet.
Rom 12:1-2
1 Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.
2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

Guds krav om total lydighet er ikke for mye å be om. Han vet at sann kjærlighet alltid vises ved lydighet mot ham.
Vi må vi huske at årsaken til at vi er frelst er på grunn av et lite barn født inn i denne verden for over 2000 år siden. Det barnet var ingen vanlig baby. Som frelser er han verdig vår tilbedelse. Som Kristus er han verdig vår overgivenhet. Som Herre er han verdig vår lydighet. Som Jesus er han verdig alt vi kan gi ham.

By

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Personer i forbindelse med Jesu fødsel

Matt 1+2
Det er flere menn som i stor grad er en del av historien om Jesu fødsel i Matteusevangeliet. Fra noen av dem lærer vi negative, og fra noen lærer vi positive ting.

Josef – en pålitelig mann
Ikke et hvilket som helst menneske kunne man stole på for å være verge for Guds Sønn! Legg merke til tre egenskaper som gjør Josef til en pålitelig mann. 

  1. Han var rettferdig. 
  2. Han var medfølende. 

Matt 1:18-19
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. Ikke villig til å avsløre det han trodde var Marias synd, men han ville skille seg i stillhet.

  1. Han var lydig. 

Matt 1:20-25
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige And.
21 Hun skal fode en senn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Matt 2:13-15
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en dram og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt. 15 Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.

Matt 2:19-23
19 Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt
20 og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er dede.
21 Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.
22 Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea efter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Herodes – en slu mann med onde hensikter
Herodes ønsket at vise menn skulle finne Jesusbarnet og rapportere tilbake til ham. Han sa at han ønsket å tilbe ham, men han ønsket å drepe ham.

Legg merke til hans handling overfor barna i Betlehem.
Matt 2:4-8
4 Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten:
6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem noye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.
8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det.

Matt 2:16-18
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En rest ble hørt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

Folket i Jerusalem
Da Herodes ble urolig, ble også hele Jerusalem urolig. Sannsynligvis var det fordi da Herodes var urolig, plaget han andre. Men å være plaget ville også være en indikasjon på vantro.

Hvor var gleden over at Israels Messias ble født?
Matt 2:1-3
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.
3 Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham.

Når det er vantro er det problemer!
Heb 11:6
Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Hyrdene på Betlehemsmarken
Luk 2:8 8-9
8 Der var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord
9 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.

Hyrder var ikke av de velstående og mest populære mennesker på den tiden. Men disse var de første som fikk bud om Jesu fødsel. Budskapet ble ikke gitt til templet og de skriftlærde, men til enkle mennesker. Det var kan hende dette som først gjorde dem redde. De hadde ikke forventet et slikt besøk.

Luk 2:10-12
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det fodt dere en frelser, som er Messias, Herren-i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. 

Himmelen ga dem den freden de behøvde i denne situasjonen. I Stedet ble det glede både for dem og for alt folket. Budskapet fremhevet at han som hadde forlatt himmelens herlighet nå åpenbarte seg i et barn som ble født i en stall.

Luk 2:15-19
15 Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
16 De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17 Da de hadde sett der, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn
18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
19 Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

1: De reagerte med en gang på budskapet, de skyndte seg, forlot sine dyr og dro avsted for å se dette som hadde hendt.

2: De fant det de søkte etter.

3: De vitnet om hva de hadde opplevd.

4: Deres vitnesbyrd ble en stadfestelse i Marias hjerte.

De vise menn, takknemlige menn

  1. Takknemlige for å få se Jesus. 

Matt 2:1-2
1 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem.
2 De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham.

  1. De ønsket å tilbe. 
  2. De ønsket å gi. 

Matt 2:11
De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

  1. De var villige til å adlyde Gud. 

Matt 2:12
Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.

Josefs drømmer
I likhet med Josef i Det Gamle Testamente, var også denne Josefi Det Nye Testamente en drømmer. Gud snakket ofte med Josef gjennom drømmer.

Drømmen som ga ham fred.
Matt 1:19-25
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Det var en drøm som dempet Josefs frykt for å gifte seg med Maria, som var gravid.

Drømmen som ga ham beskyttelse.
Matt 2:13-18
13 Da de var dratt bort, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: Stå opp, ta barnet og dets mor med deg og flykt til Egypt! Bli der til jeg sier fra til deg. For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.
14 Han stod da opp, tok barnet og dets mor om natten, og drog av sted til Egypt.
15 Der ble han til Herodes var ded, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.
16 Da Herodes så at han var blitt narret av vismennene, ble han meget vred. Han sendte folk og lot drepe alle guttebarn i Betlehem og alle bygdene i omegnen, de som var to år eller yngre, i samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden.
17 Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia, som sier:
18 En røst ble hørdt i Rama, gråt og stor klage. Rakel gråt over sine barn og ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.

Drømmen om trygt å kunne reise tilbake til Israel.
Matt 2:19-21
19 Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,
20 og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er dede.
21 Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land.

Drømmen som skulle oppfylle profetiene.
Matt 2:22-23
22 Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea.
23 Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer.

Josef ble ledet tilbake til Nasaret på grunn av drømmen.
Dette var oppfyllelse av profetier.

Josef, en spesiell mann i historien om Jesu fødsel
Vi hører mye om jomfruen, englene, hyrdene og vismennene.
Alle disse kan selvfølgelig betraktes som «de spesielle», på en måte, på grunn av deres roller i historien om Jesu fødsel. Vi har imidlertid en tendens til å glemme Guds tjener, Josef, som tappert tjente sin Gud.

Han var en åndelig mann.
Han var en kjærlig og følsom mann
Fire ganger får vi beskjed om at Gud talte til Josef i en drøm.
Han var åpen overfor Guds ledelse i sitt liv.
Han var en underordnet mann 

Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Josef gjorde rett og slett som Gud ba ham.

Englebesøk
Matteus 1 og Lukas 1

Engler spilte en viktig rolle i hendelsene som skjedde før Kristi død. De leverte spesielle meldinger.

Sakarias og Elisabet var barnløse.
Engelen så ut til å kunngjøre at Gud ville gi et barn til dette gudfryktige paret. Dette var Guds bestemmelse for deres behov, og også Guds tilbud om oppfylte profetier.
Malaki profeterte at døperen Johannes skulle komme.
Mal 3:1
Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg. Brått skal han komme til sitt tempel, Herren som dere søker, paktens engel som dere stunder etter. Se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.

Engelen viste seg for Maria med et stort budskap om løfter. Hun ville være mor til Guds lovede Messias.

Josef var urolig over graviditeten til den lovede bruden. Engelen forklarte Josef situasjonen og ga ham fred.

Spesielle kvinner
I slektsforskningen til Herren Jesus i Matteus 1 er det fire spesielle kvinner nevnt. De er selvfølgelig spesielle på grunn av at de er inkludert i vår Herres slektsliste. Men de er også spesielle fordi de minner oss om hvilke typer mennesker vår Herre mottar.

Tamar – den glemte kvinnen
Matt 1:3
Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar. Peres fikk Hesron..

Ifølge skikken skulle Tamar ha en ektemann blant sin døde manns familie. Selv om Juda lovet Tamar en mann, holdt han ikke løftet. Hun ble glemt med vilje! 

Se historien i 

  1. Mosebok 38. 

Mange føler at de er glemt. Imidlertid døde Herren Jesus for alle og glemte ingen! På en spesiell måte har han ikke glemt eller forlatt dem som har stolt på ham som frelser.
Heb 13:5
For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Rut, en hedensk kvinne
Matt 1:5
Salmon fikk sønnen Boas med Rahab. Boas fikk Obed med Rut. Obed fikk Isai.

Ruts bok i Det Gamle Testamentet forteller om denne kvinnen som ble født som utlending. Først og fremst satte hun sin lit til Herren, Israels Gud.
Rut 1:16-18
16 Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
17 Hvor du dør, vil jeg de, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg
18 Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det.

Senere giftet hun seg med Boas.

Akkurat som Gud mottok denne fremmede kvinnen i sin Sønns slektsliste mottar Gud de som er fremmede for menighet eller kristendom inn i hans familie. Man trenger ikke bli oppdratt i menigheten for å bli mottatt i Guds familie. Det er et spørsmål om tro.
Joh 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjods vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Batseba
Matt 1:6
Isai ble far til kong David. David fikk Salomo med Urias hustru.(Batseba). 

David og Batseba begikk ekteskapsbrudd! Mannen hennes fikk dø i kamp. Imidlertid var det tilgivelse for David og Batseba. Historien deres finnes i 2. Samuel 11-12.
Som kristne kan vi falle i synd. Selv om Gud ikke aksepterer synd kan man alltid få tilgivelse. (1.Johannes 1: 8-2:2)

Maria, den trofaste kvinnen.
Matt 1:16
Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus fodt, han som kalles Messias.

Maria var en synder akkurat som andre mennesker! Imidlertid var hun en kvinne med stor tro og enestående karakter (Lukas 1: 26-38).

Vi kristne trenger å huske at trofasthet er en egenskap som er behagelig for Gud
2 Kor 4:2
Vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke fram med list. Heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds åsyn til alle menneskers samvittighet.

Undervisning før fødsel
Matteus 1: 18-25, Lukas 1:26-38

Når par forventer sin første baby, går de ofte på før-fødselsundervisning. Gud ga Josef og Maria undervisning før Jesu fødsel.

Maria:
Lyttet til hva engelen sa

Lærte
Luk 1:34-37
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.

Trodde
Luk 1:38
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg efter ditt ord! – Og engelen forlot henne.

Josef:
Matteus 1: 18-25

Rettferdig
Mart 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. 

Mottagelig
Matt 1:20
Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.

Lydig
Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus

Josefs åndelige vekst
Matteus 1: 18-25

Josef, stefaren til Jesus, ble testet av Gud gjennom Marias graviditet. I dette avsnittet lærer vi hvordan prøvelser i våre liv vil hjelpe oss å «vokse opp», som Josef gjorde.

Gud tillater situasjoner i våre liv fordi disse kan styrke oss.
Det kan være overraskende situasjoner,
Det kan lære oss mer.
Gud sendte og engel for å vises noe for Josef.
Gud har sendt sitt ord og Hellige Ånd for å støtte oss.

Innblanding
Matteus 1: 18-25

Marias dilemma
Matt 1:18-19
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.
19 Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet. 

Hun var gravid på grunn av den Hellige Ånds gjerning. Lukas 1:26-38

Josef var klar til å skille seg fra henne. Maria var uskyldig, men kunne ikke bevise det.

Guds forsvar
Matt 1:20-23
20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.
21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten:
23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.

Guds engel grep inn for å forklare Marias graviditet for Josef.
Josefs avhengighet Matt 1:24-25 24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han forte sin hustru hjem til seg. 25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.
Josef trengte dette for at han skulle kunne gjøre som han ble fortalt av Gud.

En baby på vei
Matteus 1: 18-25

Et mirakel
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommer sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.

Maria ble gravid gjennom Guds Hellige Ånds gjerning.

Jes 7:14
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel».

Luk 1:34-35
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av тапn?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

En misforståelse
Matt 1:19
Josef, hennes mann, var rettferdig, han ville ikke føre skam over henne og ville skille seg fra henne i stillhet.

Josef trodde selvfølgelig at Maria var skyldig i utroskap.

En trolovelse var et seriøst engasjement. Selv om paret ikke hadde kommet sammen fysisk, ble de ansett som gift.
Josef tenkte på å gi henne en skilsmisse i stillhet, i stedet for å skade henne offentlig. Legg merke til at han var en rettferdig mann.

Josef blir fortalt at Maria er gravid ved Guds And, og at hans navn vil være Jesus. (Vers 20-21) Vi får vite at alt dette ble gjort for å oppfylle Skriftene. (Vers 22-23)

Ekteskap
Matt 1:24-25
24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg.
25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Legg merke til troen og lydigheten til Josef.

Josefs dilemma
Matteus 1: 18-25

Det har skjedd før! Det vil skje igjen! En forlovet ung dame blir funnet å være gravid av noen andre enn hennes tiltenkte ektemann. I dette tilfellet er den unge damen Maria, som var gravid på grunn av Guds Ånds gjerning. Du kan forestille deg hvor såret Josef, som ser ut til å være en gudfryktig mann, må ha følt seg.

Josefs forvirring
Josef skjønte ikke at Den Hellige Ånd var ansvarlig for graviditeten.
Han vurderte alternativene sine, den viktigste var skilsmisse. I disse dager ble forlovede ansett som «gift» selv før de ennå ikke bodde sammen. I tilfelle ekteskapsbrudd var det mulighetene for steining eller en stille skilsmisse. Josef, «en rettferdig mann», vurderte hva slags alternativer han hadde.

Josef fikk beskjed om ikke å frykte for å ta Maria som sin hustru. Engelen som viste seg for Josef, forklarte at graviditeten var et resultat av Den Hellige Ånds gjerning. Barnets navn ble gitt som «Jesus» fordi han ville frelse sitt folk. (Vers 20-21) Vers 22-23 forteller oss at alle disse tingene skjedde i oppfyllelse av profetiene. (Jesaja 7:14)

Josef trodde engelens budskap.
Josef handlet straks for å gjøre som han fikk beskjed om.

Ved å se på disse personer som jeg har nevnt i dette heftet lærer vi å ikke bli en Herodes, men å komme inn i rekken av de som av nåde ble brukt av Herren på en helt spesiell måte. 

La oss være lydige – og ikke bare lytte til Guds ord, men bli en ordets gjører.

By

Med Jesu fødsel gikk det således til

Dette heftet inneholder en del teologi og kan for mange synes innviklet og vanskelig, men jeg skal forsøke å skrive så enkelt som mulig. og dele inn i avsnitt så det blir enklere å gripe det som i alle fall jeg synes er både viktig og inspirerende å vite. Jeg ber om at Herren skal velsigne deg mens du leser, og gi deg glede i ditt hjerte fordi alt er gjort så underfullt fra Guds side når det gjelder grunnlaget for din og min frelse.

GUD
Først vil jeg slå fast at vi tror på EN Gud bestående av tre personer, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. De blir kalt personer fordi alle har personlige egenskaper. Det er også tydelig fra flere steder i Bibelen at de er forskjellige personer som kan åpenbare seg hver for seg eller også samtidig.

Da Gud skapte mennesket fastslo han at det var flere enn en person i Gud:
1 M 1:26-27 
26 Da sa Gud: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. —- 
27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 

Gud sier OSS. Noen lærer at det var engler han snakket til, men det var det ikke. Hadde det vært det da hadde det stått at vi var skapt i englenes bilde. Jeg vil også ta med et skriftsted fra Det Nye Testamente før vi går videre.

Det er fortellingen om Jesu dåp.
Matt 3:16-17 
16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpner seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham, 
17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag. 

Her ser vi at alle tre er representert ved Jesu dåp. Jesus sto i vannet, den Hellige And kom over ham i en dues skikkelse, og Faderens røst lød fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede>>

DEN HELLIGE ÅND
Den Hellige Ånd er annerledes enn de andre personer i Gud. Han krever ingen tilbedelse, men er der for å peke på Faderen og på Jesus som skal tilbes og lovprises. Derfor er det fullstendig feil når man i dag ser og hører at mennesker tilber den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd er en formidler fra Gud og til mennesker, og også fra mennesker til Gud.

Jesus sa:
Joh 16:14: 
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. 

Rom 8:26: 
Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. 

Vi kunne benyttet mange flere skriftsteder, men vi går videre.

JESU FØDSEL
Jesu fødsel er et mysterium for mange, men jeg vil gjerne ta opp dette tema og ut fra Guds eget ord formidle flere store hemmeligheter som er skjult i Bibelen når det gjelder Jesu fødsel. Jeg er klar over at vi ser og forstår stykkevis så lenge vi er i denne verden, men når Guds ord blir levendegjort ved den Hellige Ånd kan vi oppleve å se noe mer inn i Guds råd og beslutninger.

Vi vet at Jesus er sann Gud og han var et sant menneske, uten synd fordi han er en person i guddommen. At han var uten synd mens han vandret på jorden betyr ikke bare at han ikke gjorde noen synd, men det betyr at han ikke kunne synde. Mennesker fristet ham og djevelen fristet ham, på samme måte som israels folk fristet Gud i ørkenen. Men det hjelper jo ikke å friste, når den man frister ikke kan fristes. Om du vil sjekke om denne vurderingen stemmer med skriften kan jeg gi deg et skriftsted:
Jak 1:13: 
Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. 

Det er Guds fullkommenhet som åpenbares ved denne egenskapen. Når vi leser om englene i himmelen så finner vi straks ut at de var gjenstand for å bli fristet av det onde. Satan, som var en lysets engel, ble fristet og falt, og engler ble fristet i Jareds dager og falt. Paulus sier at dersom det kommer en engel fra himmelen og forkynner et annet evangelium, han skal være forbannet.

Menneskeslekten kom alle sammen under synd ved Adams fall. Denne synden trengte igjennom til alle mennesker.

Nå skal vi gå inn i enda et spørsmål man kan stille i forbindelse med den synden som vi arvet fra Adam. Hvorfor står det ikke at vi arvet Evas synd? Hun var jo den første som falt, og deretter falt Adam. Her ligger en veldig hemmelighet. Når det gjelder spørsmålet om synd, går denne arven gjennom mannskjønn. Og her har vi flere skriftsteder som kan bekrefte dette. Vi tar i alle fall med oss det som står i
1 Pet 1:18: 
For dere vet at der ikke var med forgjengelige ting, med selv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, 

Synd ofrene i Det Gamle Testamente var alltid hannkjønn. Fra Adam ble synden båret videre i menneskeslekten, og alle var fortapt og uten Gud.
Gjennom årtusener fikk mennesker mulighet til å nærme seg Gud og finne nåde. Mennesker fikk mulighet til å følge sin samvittighet, men de trådte over grensene og kunne ikke tekkes Gud. De fikk mulighet til å vandre bare på Herrens løfter som han ga til hele menneskeslekten, men til og med i den situasjonen greide de ikke å tekkes Gud. Gud uttok et folk, nemlig Israel. De ble Guds folk, og han satte lover for dem som de skulle følge, og dermed også bli rettferdige. Men de greide det ikke. Det bud som ble gitt for at de skulle få hvile, ble det budet som var mest vanskelig å holde.

HVA OG HVEM KUNNE FRELSE MENNESKESLEKTEN?
Det Gamle Testamentet forteller om mange syndoffer som ble båret fram. Hvert år på den store forsoningsdagen (3 Mos 16) bar ypperstepresten først blodet av sitt eget syndoffer inn i det aller helligste. Deretter bar han blodet av folkets syndoffer inn i det aller helligste. Fordi han hadde synd, selv om han var yppersteprest, måtte han gå to ganger inn i helligdommen. Først for seg selv, og så for hele folket. Gud kunne se gjennom hele himmelen, og kanskje se litt ekstra på de fine serafer og overengler som er der. Men han kunne ikke bruke noen av dem for å frelse menneskene. De var alle skapt med en mulighet til å kunne fristes og falle. Guds ansikt vendte seg mot han som fra tidenes morgen sammen med den Hellige Ånd også hadde vært med når hele skaperverket skulle komme tilsyne.

Denne personen blir av kong Nebukadnesar kalt en gudesønn som gikk inne i ildovnen sammen med de tre menn som han hadde kastet inn der.
Dan 3:25: 
Han tok da igjen til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem. Og Den fjerde ser ut som en gudesønn. 

Han ble kalt en gudesønn, og han er mange ganger kalt «paktens engel» osv.
Det var han som måtte sendes til jorden for å frelse mennesker, fordi han var uten synd. Vi kan benytte Peters ord om ham som er skrevet i
Apg 2:22: 
Israelittiske menn, her disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. 

Det var Faderen som utpekte denne gudesønnen for å bli sendt til jorden for å frelse syndere. Men vi skal også ha med oss at det var også hans egen vilje som gjorde at han steg ned og gjorde denne gjerningen:
Fil 2:6-8 
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et rover bytte å være Gud lik, 
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden-ja, døden på korset. 

Faderens og gudesønnens plan var den samme, og deres vilje var den samme. Gud, Faderen ofret sin Sønn, og Sønnen ville være dette offer!
Joh 3:16 
For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

HVA SKJEDDE DA JESUS SKULLE FØDES INN I VERDEN?
Gud hadde utpekt ham i himmelen. Jesus var villig til å stige ned og bli en person som ble født inn i verden som et fullkomment menneske.
På samme måte som Gud utpekte gudesønnen for å stige ned, utpekte han også en ung jomfru, Maria, for å føde Jesus.
Når det gjelder Marias unnfangelse var dette et åndelig og fysisk mirakel. Faderens sæd måtte plasseres i Marias liv. Den Hellige Ånd som er en formidler av alt guddommelig, bragte Faderens sæd til Maria. Og det skjedde slik engelen Gabriel hadde sagt til henne.

Maria hadde stått sperrende når engelen fortalte at hun skulle føde en sønn. Hun trodde budskapet, men hun forsto ikke hvordan det kunne skje:
Luk 1:34-35 
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? 
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

VAR JESUS HALVVEIS GUD OG HALVVEIS MENNESKE?
Jesus var ikke noe halvveis. Han var sann Gud. Han var uten synd, og kunne ikke synde fordi han var født av Gud.
I Bibelen er det en spesiell beskrivelse av Jesus da han ble født:
Heb 10:5: 
Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. 

Jesus hadde fullstendig guddommelig natur, og det var intet kjødelig og det vi kaller menneskelig i ham.
For oss er situasjonen annerledes. Bibelen sier om oss som er født på nytt:
2 Pet 1:4: 
han har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur etter at dere har flykter bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,

Som mennesker ble vi alle født med Adams synd. Men slik var det ikke med Jesus. Dette skal vi snart komme tilbake til.
Det er forkynnere som står fram og sier at Jesus hadde Adams nedarvede synd. Og på grunn av den bekjennelsen lærer de også at vi ved våre egne anstrengelser kan bli lik Jesus. Dersom det var sant at han hadde Adams nedarvede natur ville han ikke kunne frelse noen. Og dersom vi ved egne gjerninger skulle kunne bli lik Jesus da ville det vært unødvendig for Jesus & de på sitt kors.

Jeg skal gjerne gi deg det skriftstedet som blir så fullstendig mistolket:
Rom 8:3: 
For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, 

Og de påstår at det finnes bibeloversettelser som sier: «synden i sitt kjød» Men dette skriftstedet forteller ikke om noen synd i Jesu kjød.
Det forteller om synden i vårt kjød.
Jesus måtte ta på seg kjøtt og blod og bli som et menneske.
Heb 9:22 
Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. 

Heb 10:20:
Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, der er hans kjød. 

Her leser vi at et legeme måtte ofres, og blod måtte bli utgytt, og det var dette Jesus gjorde. Det var også dette som skriften taler om i Rom 8,3. Det var Jesus som seiret over synden da han gav sitt kjød, sitt legeme.

JOMFRUFØDSEL
Det er ufattelig at enkelte i dag forsøker å fornekte jomfrufødselen. Bibelens budskap er klart:
Jes 7:14: 
Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.

Bibelen lærer tydelig at Jesus ble unnfanget i en jødisk jomfrus morsliv ved en overnaturlig befruktning formidlet av den Hellige Ånd, helt uten en jordisk menneskelig far.
Vi ser dette også av følgende skriftsteder:
Luk 1:31-35 
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? 
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg. og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

JESUS UTEN SYND
Bibelen lærer oss at Jesus var uten synd. Ikke bare at han ikke gjorde synd, men at han var uten Adams syndige natur.
Som en fullkommen person uten synd var han også udødelig.
Han døde fordi han tok vår synd på seg og måtte dø.
Jesus var av Adams slekt, men hadde ikke Adams natur.

Det bekrefter at synd ikke overføres gjennom kjødet. Det overføres gjennom blodet og ikke gjennom kjødet. Selv om Jesus var av Davids ætt kunne dette ikke gjøre ham til en synder.
Gud har skapt alle mennesker på jorden med det samme blod. Syndig arvelighet overføres gjennom blodet og ikke gjennom kjedet. Selv om Jesus fikk sitt kjød, sin kropp, fra en syndig slekt (gjennom Maria), kunne han likevel være syndfri så lenge ikke blodet av denne syndige menneskeslekten kom inn i hans årer. Gud måtte finne en måte hvor Jesus kunne være helt menneskelig etter kjødet og likevel ikke ha blodet av den syndige menneskeheten. Det problemet ble løst i og med jomfrufødselen.

OPPRINNELSEN TIL BLODET
Det er nå kjent at blodet som strømmer i et ufødt barns arterier og årer, ikke kommer fra moren, men produseres i selve fosterets kropp bare etter befruktningen av mannens sperme. Et ubefruktet egg kan aldri utvikle blod siden det kvinnelige egget ikke i seg selv inneholder elementene som er essensielle for produksjonen av dette blodet. Det er først etter at mannens sæd har kommet inn i egget at blodet kan utvikle seg.

LIVET I BLODET
Livet er i blodet ifølge Skriften, for Moses sier:
3 M 17:11 
For kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt dere det på alteret til å gjøre soning for deres sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det. 

3 M 17:14 
For blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det. Derfor sa jeg til Israels barn: Dere skal ikke ete blod av noe kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjott. Hver den som eter det, skal utryddes.

I King James Version oversettes ordet som er brukt for «sjelen, med «livet»
Dette både i vers 11 og 14.
KJV: For the life of the flesh (is) in the blood:

INTET BLOD FRA EN MOR
Når situasjonen er slik vi nå har skrevet er det ikke mulig at en enkelt dråpe blod skulle overføres fra en mor til det foster som utvikles i hennes livmor.
Det jeg nå skriver om dette tema er fastslått av vitenskapen. Moren gir fosteret (det ufødte utviklings-spedbarnet) næringsstoffer til oppbyggingen av den lille kroppen i hennes liv, men alt blodet som dannes i den lille kroppen, dannes i selve fosteret og er et resultat av den mannlige sæd.

JESU UNNFANGELSE
Bibelen lærer tydelig at Jesus ble unnfanget i en jødisk jomfru mors-liv ved en overnaturlig overføring av Guds sæd ved den Hellige Ånd, helt uten påvirkning av en menneskelig far. Dette lærer Bibelen så tydelig at det er ingen tvil om dette for de troende.

VITENSKAPENS VITNESBYRD
Det er mulig at det er noen skeptikere som leser dette heftet. Men for dere vil jeg trekke fram hva vår tids vitenskapsmenn sier om denne saken. Og dette er pålitelige kilder:
I Howells lærebok om fysiologi, andre utgave, sidene 885 og 886, leser vi:
«For å forstå de generelle funksjoner er det tilstrekkelig å huske at morkaken består i det vesentlige av vaskulære chorioniske papiller fra fosteret (det ufødte barnet) badet i de store blodårene til moderens moder membran.
Fostrets og morens blod KOMMER IKKE I FAKTISK KONTAKT. De er separert fra hverandre av veggene i de føtal blodkarene og epitel lagene av chorioniske villaer.»

Eller la meg sitere fra Williams ‘Practice of Obstetrics, tredje utgave, side 133:
«Det føtale blodet i karene til de chorioniske delene HAR INGEN TILGANG TIL BLOOD i det mellomrom, som er synlig fra en annen ved dobbeltlaget av korionisk epitel.»

Og fra side 136 av samme anerkjente lærebok: «Vanligvis er det ingen kommunikasjon mellom føtale blod og mors blod.»

Nå til fordel for de av dere som kan være sykepleiere, la meg sitere fra en lærebok som er kjent for deg. Henvisning fra «Sykepleierens håndbok om obstetriker» av Louise Zabriskie, R.N., Femte utgave, side 75:
«Når blodsirkulasjonen begynner i fosteret, forblir det separat og ikke påvirket av morens blod. Alt av mat og avfallsmateriale som formidles mellom fosteret og moren, må passere gjennom blodkarets vegger fra en sirkulasjon til den andre.»

GUDDOMMELIG BLOD
At den Hellige Ånd formidlet Guds sæd til Maria var eneste måten en jomfrufødsel kunne skje. Maria bidro til at Jesu legeme kom av «Davids ætt etter kjødet).
Den Hellige Ånd bidro til Jesu blod. Det var et syndløst blod. Det var guddommelig blod. Det er et dyrt blod fordi det aldri har vært noe annet blod som det.

USKYLDIG BLOD
Judas benytter dette uttrykket etter at han hadde forrådt Jesus:
Matt 27:4 
Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Jesus var uskyldig. Han ble prøvd i alt i likhet med oss men var uten synd. 

Heb 4:15: 
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. 

Han så ut som oss andre mennesker, men han hadde et guddommelig, syndfritt blod.
Som et resultat biologisk hadde han GUDDOMMELIG OG SYNDFRITT BLOD. Fordi dette blodet er syndfritt, er det –

UFORGJENGELIG BLOD
Fordi Jesu blod er syndfritt er det også uforgjengelig.
Selv om Jesus var død i tre dager og tre netter så ikke hans legeme tilintetgjørelse. Fordi han var uten synd, kunne han ikke holdes i døden.
Joh 10:17: 
Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Han ga sitt liv frivillig og han kunne ta det igjen. Han oppsto ved sin egen kraft fordi døden ikke hadde noe krav i ham. 

Heb 13:20: 
Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde,

HVA MED OSS OG GUDS SÆD
Vi kan videreføre tanken om Guds sæd. Og vi konsentrerer oss da om Guds ord:
Luk 8:11:
Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. 

Jesus kom som en såmann som skulle bringe Guds levende ord til en fallen menneskeslekt.
Det er når dette ordet blir levende at det skaper en ny fødsel i et menneske.
Da formes en ny skapning i menneskets indre. Og Bibelen kaller den for Kristus i oss.
Paulus skriver om dette flere ganger i sine brev, og her er noe av det han skriver:
Gal 2:20: 
Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv men Kristus lever i meg. Det liv jeg nd lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. 

Det er virkeligheten av at Kristus har tatt bolig i oss som gjør at vi har håp om herlighet i himmelen.
Kol 1:27: 
For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.

ET SKRIFTSTED SOM FORTELLER OM VÅR RENSELSE FRA SYND
1 Joh 1:7: 
Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 

Her er det ikke tale om et blod som er kommet fra et menneske, men fra Gud. Ved dette blodet blir vi frelst. Det er eneste vei til frelse.

JESUS HADDE GUDDOMMELIG NATUR
VI HAR FÅTT DEL I GUDDOMMELIG NATUR
Jesus var fullkommen og hadde ingen arvelige egenskaper fra Adam. Derfor kan vi si om ham at han fullstendig hadde guddommelig natur.
Som mennesker har vi nedarvet en natur fra Adams fall. Men når vi mottar Jesus og blir født på nytt får vi også del i en annen natur, nemlig den guddommelige:
2 Pet 1:4: 
og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten, 

Dette gjør at det finnes to forskjellige naturer som kjemper i mennesket, selv om vi er frelst. Men i den grad vi blir fylt av den Hellige Ånd hengis vi til å fortrenge og vinne over Adams natur, og gi rom for den guddommelige natur som også er født i oss.

KAN VI SYNDE NÅR VI HAR DEL I GUDDOMMELIG NATUR?
Svaret er ja. Men Gud har ordnet en løsning dersom vi skulle falle i synd:
1 Joh 2:1: 
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 

Vi må ikke synde og skal ikke synde, men dersom vi synder da har vi Jesus à gå til.

ET VANSKELIG SKRIFTSTED SOM MANGE TOLKER FEIL
1 Joh 3:9: 
Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 

Dette skriftsted har fått mange mennesker til å gi opp, fordi de ikke greide å tilfredsstille Guds krav. Depresjoner og fortvilelse er kommet når man ser på seg selv og den utilstrekkelighet som vi ofte ser.
Men det er kan hende greit å se på hvem dette skriftstedet taler om?

HVEM ER DET SOM IKKE KAN SYNDE?
La meg stille deg et spørsmål: Hvem er det som ikke kan synde, fordi han er født av Gud.
Svaret er JESUS.

Vi har nettopp lest om hvordan han ble unnfanget og født.
Den som det skrives om i dette verset er den nye skapningen som er født i oss, altså Jesus Kristus. Han som Paulus skrev om som bodde i ham, og som levde ut sitt liv gjennom Paulus.
Jesus er født inn i hjertet til hvert menneske som er født på nytt. Han som bor i oss kan ikke synde.
Men vårt kjød kan p.g.a Adams synd ta overhånd og føde synd.
Men den nye skapningen kan ikke synde, fordi den er født av Gud ved Guds sæd.

DEN STØRSTE GAVE TIL MENNESKESLEKTEN
Jesus er den største gave til menneskeslekten
Intet menneske har kunnet gi en så stor og rik gave.
Med alle menneskelige anstrengelser, med all den beste intelligens og forutsetninger, med all rikdom og makt, har ingen kunnet gi en så stor gave.

JESUS BLE FØDT
Både Bibelen og historien forøvrig forteller at Jesus ble født.
Han kom som et menneske, fordi han skulle frelse en fallen menneskeslekt.
Han ble født under fattige menneskelige kår for at det skulle være vitterlig at han kom for å frelse alle mennesker uansett om de var høyt eller lavt på rangstigen. Han ble født av en jomfru fordi hans guddommelige blod skulle være istand til å frelse fra synd.
Han uttømte sitt blod til døden, han ofret sitt liv som menneske for å føre mennesker tilbake til Gud.

GUDS BUDSKAP TIL HVERT MENESKE
Guds budskap kom til hyrder som var på Betlehems marker og holdt nattevakt over sin hjord. Budskapet om at en frelser var født fylte hele deres hjerte og sinn og skapte en lengsel etter å få se denne frelseren.
De startet øyeblikkelig sin vandring for å få se denne frelseren. Det står ikke hvordan de fant ham, men det står at de kom til stallen og fikk møte Messias som et nyfødt barn, svøpt og liggende i en krybbe.
Og da de hadde funnet barnet fortalte de om alt det som var talt til dem om dette barnet. Og det har nok vært flere tilstede enn hyrdene der i stallen, for det står i Luk 2, 18 at ALLE som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
Men for Marias del var dette en veldig stadfestelse på det engelen Gabriel hadde fortalt henne da han bebudet Jesu fødsel. Så hun nøyde seg ikke bare med å høre på hyrdene og undre seg, men hun gjorde noe mer med de ord hun hørte:
Luk 2:19 
Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.

Må Gud velsigne oss alle til å gjemme ordet om Jesus Kristus i våre hjerter.

Han er kommet til verden for å frelse alle de som vil ta imot ham i tro i sitt hjerte.
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

La Jesus være midtpunkt i ditt liv.

La han være i sentrum i hverdag og i fest.

La ham alltid få bo i ditt hjerte som en fullkommen Kristus.

La hans liv prege ditt liv.

Da kan du få det samme vitnesbyrd som Paulus:

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

 

By

LØVEN OG LAMMET

LØVEN OG LAMMET

Ap 5:1-7
1 Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Der var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.
2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Og der var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.
4 Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, David’s rotskudd, har seiret. Han kan åpne boken og de sju segl på den.
6 Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammer kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.

Johannes hadde blitt løftet opp til himmelen.
En henrykkelse måtte til for at Johannes skulle kunne gripe noe av det profetiske perspektiv som Gud ville gi ham.
Idag ser vi forkynnere stå fram med ganske spesielle budskap når det gjelder både Israel, endetiden, bortrykkelsen, Jesu komme på Oljeberget osv.
Mange bærer fram tanker fra sitt eget hode og man finner at det de sier ikke stemmer med Guds ord. Man river enkelte skriftsteder ut fra sin sammenheng og på en måte fører de fram en lære som er et eget produkt.
Men la oss se hvordan Johannes fikk se himmelen. Han ser Gud sitte på en høy trone. Han ser himmelen som en rettssal.
Den gammeltestamentlige tiden med Guds dom både over nasjoner, folk og enkeltindivider var forbi. Nådens år var kommet og Jesus kom ikke for å dømme verden: 

Joh 3:17
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

I nådens tid utføres ikke Guds og Lammets vrede over verden. Det som rammer mennesker for ulydighet, synd og ved ikke å velge Jesus som sin frelser og ikke ønsker Herrens beskyttende mur omkring seg, gjør at Satan får fri adgang til å bringe sine plager. Dette kan gjelde enkelt personer, men også folk og land.
Men etter at Jesus har hentet sin brud ved bortrykkelsen vil det komme en tid for Guds vrede. Det er dette Johannes fikk se, og hvordan denne vrede kommer til å ramme jorden og de som blir igjen på den etter at Jesus har hentet sine.

Johannes får se hvordan Gud forbereder seg på å utøse sin vrede over jorden.
Bokrullen som Johannes fikk se var full av opplysninger om hvordan Guds vrede kommer til å vise seg på jorden i den tidsperioden.

Midt i dette ser vi at himmelen er fylt med Guds ære.
Da kommer Lammet inn i bildet som den eneste som er verdig til å åpne bokrullen og seglene på den.
Når Johannes ser Lammet i den situasjonen ser han samtidig hva dette Lam har gjort for at du og jeg skulle bli frelst.
Ap 5:6
Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det er lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.

En av de eldste bekrefter Lammets rett til å åpne bokrullen.
Samtidig har han da retten til å dømme jorden.
Johannes ble tatt til himmelen for at han skulle se hva som ville skje på jorden.
Men åpenbaringen gir oss hele veien et syn på Lammet, altså Jesus, som den sentrale person i himmelen. Han er sentrum for oppmerksomhet. Jeg tror himmelen vil være et strålende sted.
Vi skal se Abraham, Moses, Paulus og alle de hellige som er der, men himmelens hovedperson er Jesus.
Vi skal nå se Jesus på hans rettmessige sted; forherliget og opphøyet i himmelen.

Den hemmelige bokrullen.
Kapitlet begynner med å fortelle at Gud holder en bok.
En bokrull. Denne bokrullen var forseglet med 7 segl.
Kan vi løse hemmeligheten med den rullen?

Innholdet i bokrullen:
v.2-4: En mann.   Jorden.   5:9-10:Forløsning

Ap 5:9-10
9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

Jesus kjøpte oss fra jorden med sitt blod. A forstå forløsning er viktig for å forstå Guds store plan for tidene. Alt han gjør og noen gang har gjort, er knyttet til hans frelsesarbeid.
Jeg vil ta fram en historie fra Bibelen som kan klargjøre noe av det som forløsningen innebærer.
Mange kristne leser lite eller ingenting i Det Gamle Testamente. Men for å kunne forstå forløsningen må vi se tilbake til Det Gamle Testamente. I den perioden kunne tre ting bli innløst:

  1. En slave kunne bli innløst – Hvis en mester mistet en tjener, kunne han betale en innløsningspris og kjøpe den tjeneren tilbake. (III. Det var det Jesus gjorde da Han kom for å dø på korset for oss. 

Gal 4:4-5
4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, fodt av en kvinne, født under loven,
5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår. 

1 Pet 1:18-19
18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene,
19 men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. 

1 Kor 6:20
Dere er dyrt kjøpt! La da legemer være til ære for Gud!

  1. En hustru kunne bli innløst – Hvis en kvinne ble etterlatt som enke uten uten at hun hadde noe guttebarn, kunne en nær slektning til hennes døde mann innløse henne og hennes ektemanns arv ved å betale en innløsningspris. Dette er sett i Ruts bok, da Boas betalte prisen for å innfri Rut og hennes døde manns arv. 

Rut 4:9-10
9 Da sa Boas til de eldste og hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt av No’omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Også moabittkvinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet meg til hustru for å oppreise den avdødes navn på hans arvedel, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og i hans hjemsteds port. Det er dere vitner på i dag. 

På samme måte døde Jesus på korset for å innløse en brud til seg selv.
Ef 5:25-27
25 Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den
26 for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet,
27 slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.

  1. Land kunne bli innløst – Hvis en mann mistet landet han hadde blitt gitt som en arv, kunne han kjøpe sin eiendom tilbake ved å betale en innløsningssum. 

Denne sannheten er demonstrert i Jeremia 32. Jeremias onkel hadde mistet et stykke eiendom. Jeremias fetter kommer til ham når han er i fengsel, og han ber Jeremia om å kjøpe tilbake eiendommen, vers 8. Jeremia gjør dette og registrerer transaksjonen på en rulle og forsegler den.
Jer 32:8-11
8 Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til meg i vaktgården etter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har rett til å løse den inn. Kjøp den! – Da forstod jeg at det var Herrens ord.
9 Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, syften sekel sølv
10 Jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vinter, og jeg veide sølvet i vektskåler.
11 Så tok jeg kjøpe brevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene 

Jeg har lest at disse dokumentene ble skrevet på en rull. Der ville de registrere opplysninger knyttet til innløsningen på begge sider av rullen. På innsiden ville de skrive årsaken til at landet ble tapt. På utsiden ville de skrive innløsningsbetingelsene.

Det vi vitner om i Ap. 5 er den himmelske versjonen av hva mennene gjorde i gammeltestamentlig tid. Legg merke til at boken Gud holder er skrevet på begge sider. Den er skrevet og forseglet.
Da Jesus døde på korset, døde han ikke bare for oss, han døde også for en ødelagt skapelse. 

Rom 8:22-23
22 For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer.
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 

Når mennesket syndet i Eden kom synden inn i universet. Mennesket falt den dagen, og Guds skaperverk kom under en tragisk forbannelse.
Da Gud skapte Adam og plasserte ham i Edens hage ga Gud mennesket herskermakt over hele skapelsen. 

1M 1:27-28
27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden. 

Da mennesket falt ga det bort sitt herredømme og Satan ble denne verdens gud.

2Kor 4:4
For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

Da Gud sendte Jesus for å forløse menneskeheten på korset, løste Jesu blod falne syndere. Men det var og er også tilstrekkelig til å bryte syndens bånd over skapelsen. Den siste Adam (Jesus) kjøpte tilbake alt den første Adam mistet.

På innsiden av rullen er den tragiske historien om synd, tragedie, død, fiasko og nederlag. På utsiden er vilkårene for innløsning. Hvis vi kunne lese disse betingelsene, ville vi finne at forløseren må være en som er villig til å innløse og en som er verdig til å innløse.

Himmelen hadde en forløser.
En engel spør det viktige spørsmålet, «Hvem er verdig til å åpne boken?» Spørsmålet er dette: «Hvem er moralsk egnet til å lese teksten til denne rullen og å utføre alt som er nødvendig for å innløse jorden?»

Engelen sa ikke: «Hvem er villig til å åpne boken?» Det har vært mange menn ned gjennom tidene som var mer enn villige, men de klarte ikke. Flere enn en hersker har bestemt seg for at han ville herske over jorden.

Alexander den store erobret den kjente verden da han var 33 år, og gråt fordi det ikke var flere land å erobre. Han løste ikke inn verden; han forlot den verre enn han fant den!
Før ham så Nebukadnesar seg selv som den største herskeren noensinne. Han var heller ikke verdig til å ta herredømme. Julius Cæsar, Napoleon Bonaparte, Adolf Hitler og mange andre var mer enn villige til å herske over jorden, men de var ikke verdige.
Snart vil det framstå en demonbesatt mann kalt antikrist. Han vil komme langt nærmere enn noen annen dødelig mann for å herske over verden. Men til slutt vil han bare ødelegge verden. Han vil også bevise at han er uverdig til å kunne herske over alle.

Et søk ble gjort gjennom hele universet etter en mann som er verdig til å ta boken og åpne den. De kunne søke under jorden og på jorden, og i hele himmelen. Men ingen var verdige til å åpne boken!
Det var ingen hellig i himmelen, ikke Abraham, Moses, David eller Paulus som var funnet verdig. Gabriel, Mikael og alle englene i himmelen var ikke verdige til å ta den boken. Ingen som bor på jorden, ingen konge, ingen president, ingen hersker, ingen milliardær, ingen politiker, ingen forsker, ingen predikant, ingen var verdig til å ta boken. Ingen i helvete, ingen demon, ingen dømt synder, ikke Satan, var verdig til å ta den boken.

Resultatene av dette søket –
Når søkeresultatene blir offentliggjort, skjer noe i himmelen som trolig aldri hadde skjedd før eller siden: Johannes brøt ut i gråt!
Det er to ord som brukes til å gråte i det nye testamente. Den ene er brukt i Johannes 11:35, der Bibelen sier, «Jesus gråt.» Det ordet refererer til «stille gråt». Jesus sto der ved Lasarus’ grav og han gråt i stillhet. 

Det andre ordet brukes når Jesus gråt over Jerusalem, Lukas 19:41. Dette ordet refererer til «ukontrollert skrik i nød.» Det er den typen gråt som et lite barn gjør når dets lille hjerte er ødelagt. Det er den slags gråt du ser når noen mister en elsket uventet. Det er åpen, uhemmet gråt! Det er det samme ordet som er brukt om Johannes gråt i dette verset. Johannes er i himmelen og han gråter høyt fordi ingen er verdig å åpne boken, eller til og med å se på den. 

Hvorfor gråter Johannes? Han vet hva den boken representerer. Han vet at hvis ingen kan åpne boken, er skapelsen dømt til å føle syndens virkninger i en hel evighet. Johannes tårer representerer tårene fra hele menneskeheten siden mennesket falt i Eden. Johannes gråter for oss alle!

En storslått frelser.
Ap 5:5-7
5 Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seirer. Han kan åpne boken og de sju segl på den.
6 Og jeg så – og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, stod det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.
7 Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.

I disse versene skal vi møte den som er verdig til å åpne boken.
Johannes gråter, men en av de eldste kommer til ham og gir ham noen oppmuntrende nyheter. Han ber Johannes om å tørke tårene og stoppe gråten, fordi det var funnet en som er verdig til å åpne boken.
Legg merke til disse ord: «Jeg så, og se…» Da peker han, Johannes, på Jesus! Det er budskapet som menigheten har forkynt i 2000 år, «Ikke gråt – men se!!!.» Uansett problemet er Jesus løsningen! Se på Jesus og han vil møte ditt behov!
Dersom vi virkelig er istand til å se hva Jesus ønsker å vise oss vil vår gråt stilne og håp, trøst og inspirasjon komme inn i våre hjerter.

En sterk leve.
Når Johannes hører tittelen løven av «Judas stamme», vet han straks at Jakob fortalte sine 12 sønner at Messias skulle komme fra Juda stamme. 

1M 49:8-10
8 Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sonner bøye seg.
9 En ung love er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg – han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem før vekke ham?
10 Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.

Denne personen er også kalt «Davids rotskudd». Denne tittelen gjenspeiler både menneskeheten og guddommen til Messias som skulle komme.
Da Jesus kom til denne verden, og hevdet å være Messias, oppfylte han ikke det jødiske folks forventninger. I stedet for å frelse jødene fra deres trelldom i en stor militær seier og etablere Himmelens Rike på jorden, gikk Jesus rundt å helbredet, forkynte og utførte mirakler. Som et resultat avviste jødene ham og deres Messias og korsfestet løven av «Judas stamme, og Davids rotskudd >>
Når Johannes hører om Jesus i himmelen, er han beskrevet som en mektig løve og som en konge og som kongenes konge. Så er Jesus beskrevet som en erobrende løve.

Et korsfestet lam.
Når Johannes snur seg for å se denne mektige, seirende Løven, ser han et «lam likesom slaktet». Ordet «lam» betyr «et lite lam». Da Johannes så opp forventet han å se en stor og mektig løve. Det han så i stedet var et lite lam.
Selvfølgelig er denne scenen innpakket i jødisk symbolikk også. Med dette bildet av det lille lammet» blir vi påminnet om påskelammet.
I 2. Mosebok ble Israels folk beordret å velge et perfekt lam, et uten flekk og lyte.
 I det lille døde lam ble israelittene gitt et kraftbilde av hva Herren skulle gjøre på EN dag.
Han skulle sende en forløser inn i verden. Og som den familien ville drepe sitt lille lam, ville Gud ofre sin Sønn på Golgata kors.
Men det var på korset at himmelen vant den største seieren av alle! Vi blir fortalt at Løve-Lammet har «seiret». Fordi Jesus er et Lam betyr det ikke at Han er svak! Jesus har seiret over all fiendens velde.

Han seiret over Satan da han ble fristet i ørkenen: Matt. 4:1-11. (Satan trodde Jesus skulle falle.)
Han seiret i Getsemane-hagen, Matt. 26:38-44. (Satan trodde Jesus ville mislykkes!)
Han seiret på korset, Joh 19:30. (Satan trodde Jesus skulle dø og tape slaget!)
Han seiret da han stod opp fra de døde, Matt. 28: 1-8! (Satan trodde Jesus var ferdig!)

    Satan trodde han hadde beseiret Jesus da Jesus døde på korset. Helvete må ha feiret da den ødelagte, blødende, Jesu kropp ble fjernet fra det korset og plassert i den lånte graven. I tre dager må helvetes demoner og djevler ha feiret i glede da de trodde at Satan hadde seiret over Jesus.
Dette slaktede Lammet sto.
Det er det eneste døde lam som kan stå!
Da Jesus steg opp til Himmelen, blir vi fortalt at Han satte seg ved Guds høyre hånd, 

Heb 1:3
Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. 

Han satte seg ned fordi hans arbeid med å forløse syndere var fullført. Nå står han fordi hans arbeid med å frelse jorden skal begynne! Dette Lammet har syv øyne – Han er allvitende. Ingenting kan skjules for hans blikk.

En fullkommen Herre
Lammet tar boken ut av Guds hånd. Når han gjør det, bryter himmelen ut i en takkesang. Himmelen vet at Jesus er i ferd med å gjøre løvenes arbeid og frelse jorden og hele skaperverket fra Satans trelldom og fra syndens følger. Han er i ferd med å fullføre sitt forløsningverk.
En dag i himmelen vil Lammet ta bokrullen som er forseglet med syv segl ut av Faderens hånd. När Han gjør det, vil det signalisere begynnelsen av enden for synd og for Satan.
Den dagen vil Jesus motta den herlighet han har blitt nektet av verden i så lang tid. Han vil bli vist å være verdig tilbedelse og regjere og herske over hele skapelsen.
Jesus er seierherren! De som kjenner Ham som sin Frelser, er også vinnere. Når Jesus står, tar bokrullen og åpner den; skal vi stå der og vi vil glede oss og Han tar makten.

Hvem er Jesus for deg?
Han vil bli en løve som kommer til å dømme deg en dag hvis det er hva du vil at Han skal være. Eller, Han vil være et Lam som tok dine synder og kan redde din sjel.
Jeg er glad jeg kjenner Lammet!
Og fordi jeg gjør det, vil jeg aldri møte løven! Hva med deg?

By

ÅPENBARINGEN OM HVEM JESUS ER

Ordet «åpenbaring» er ikke så ofte benyttet i rett sammenheng. Det er noen ganger blitt et sleng-uttrykk, men det er et meget viktig ord i Bibelen. Det handler egentlig om noe man som en kristen skal ha som viser og overbeviser den enkelte om hvem Jesus er.
Jeg skal hente fram et skriftsted som vi skal se litt på og høste både forståelse og åndelig resultat av for den enkelte av dere som griper dette og lar det bli en himmelgitt opplevelse som gir livet mål og mening.
En dag spurte Jesus sine disipler: «Hvem sier folk at menneskesønnen err?»  De svarte at noen sier døperen Johannes, andre Elias, Jeremias eller en av profetene.
Det er da Jesus stiller spørsmålet direkte til dem:
«Men dere, hvem sier dere at jeg er?»
Matt 16:16 -19
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Dette er et hovedskriftsted som blir benyttet av den katolske kirke som mener at Peter var den første paven. Han fikk nøklene til himlenes rike, og fikk makt til å løse og binde. Og på Peter ville Jesus bygge sin menighet.
Denne oppfatning er totalt feilaktig, og har ført mange mennesker vill.
Jesus taler om en klippe som menigheten skulle bygges på. Peter betyr ikke klippe, slik mange sier. Men det betyr klippestein, del hugget ut av klippen.
Bibelen taler jo om Jesus som klippen. Det gjør den i forbilder fra Det Gamle Testamente, og også i det Nye Testamente.
Vi kan også ha dette i vårt hjerte og sinn når dette skriftstedet skal forklares. Peters bekjennelse av Jesus som Messias, den levende Guds Sønn, var en åpenbaring som ikke mennesker kunne ha gitt ham. Man kan lære dette på en bibelskole eller i en undervisning i menigheten, men man må ha en opplevelse av åpenbaring for at det skal bli virkelig i den troendes liv, og man kan gripe det, forstå det med sine åndelige sanser, og handle på denne åpenbaringen i et helt nytt liv som er født fram ved Guds ord og den Hellige Ånd. Denne åpenbaringen om Jesus er klippen som den nytestamenltige menighet er bygd på.
Jeg vil også gjerne ta fram det siste verset en gang til:
Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
I første omgang ser det ut til at det mennesker finner på  å akseptere her på jorden, er himmelen tvunget til å akseptere. Dette kan jo ende opp i de største tragedier, og det gjør det også i mange tilfeller.
Men jeg kan huske Jac Coe forkynte Guds ord og kom inn på dette skriftstedet. Han nevnte grunntekster og også andre oversettelser som gjorde dette skriftstedet klart. Dette var som følger: «Det du binder på jorden skal først være bundet i himmelen, og det du løser på jorden skal først være løst i himmelen.»
Selv om ikke ordet «først» er nevnt i vår Bibel, kan man likevel forstå skriftstedet på denne måten.
Det er meget nødvendig når kristne veiledere gir mennesker undervisning og råd og hjelp at de ikke finner sine egne løsninger og trøster mennesker med det, men at de henter sin informasjon fra Guds ord som er tydelig på hva som er bundet i himmelen og løst i himelen, og dermed veileder mennesker inn under Guds plan og vilje. Det blir som en bønn i Fader Vår: «Skje din vilje på jorden så som i himmelen.»
Åpenbaringen av hvem Jesus er innebefatter den åndelige opplevelsen av å kjenne ham som Guds Sønn. Som den allvitende, allmektige, som er mektig til  å gjøre alt.
Du kan vite hvem Jesus er fordi du har lest om ham og hørt om ham, men uten åpenbaring gir det ingen resultat i ditt liv:
Ord 29:18b:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det er ved åpenbaring av Jesus det glade buskap kan forkynnes rett:
Gal 1:11-12
11 Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12 Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Ånden hadde åpenbart  hvem Jesus er, da Simeon ble drevet til templet for å se Jesus:
Luk 2:26:
Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
Når det gjelder åpenbaringen om hvem Jesus er så formidler Ånden denne åpenbaringen:
Ef 3:4-6
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
Det var ved åpenbaringen av Jesus  evangeliet fra begynnelsen av var bragt ut til alle mennesker.
Dersom Jesus blir åpenbart for deg vil du se Guds nåde:
2Tim 1:10
Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,
Tit 3:4-5
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
Heb 9:26b:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Heb 9:28:
så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
1Joh 1:2-3
2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss –
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
1Joh 3:8b:
Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.
Gjennom disse skriftsteder ser du hvordan menneskers liv ble forvandlet og fortsatt kan bli forvandlet dersom det skjer en åpenbaring om hvem Jesus er og hva han er mektig til å gjøre.
Jeg er glad jeg kan vitne om at jeg forkynner en Jesus som er åpenbart for mitt hjerte og som har gitt meg en ny fødsel av vann og ånd.

By

BILDEVEVEN

JESUS VÅR YPPERSTEPREST

Joh 11:49-52
49 Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting!
50 Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne.
51 Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket,
52 og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Disse anklagene handlet om saker som ville skille kristne jøder og vantro jøder. Disse kan  bli kilden til jødisk fiendtlighet mot evangeliet og menigheten.
Forfatteren av hebreerbrevet bekrefter at «den nye pakt» vil erstatte den «gamle (mosaiske) pakt», og ikke bare det, men også de jødiske prestenes tjeneste og rituelle religiøse systemer.
På den ene side er et tidligere bud satt til side fordi det er svakt og unyttig,  for loven gjorde ingenting fullkomment. På den annen side innføres et bedre håp, som gjør at vi kan nærme oss Gud.
Heb 7:18-19
18 Et tidligere bud blir altså gjort ugyldig, fordi det er svakt og unyttig.
19 Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud.Heb 8:6-7
6 Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
7 For hadde den første pakt vært mangelfri, så hadde det ikke vært grunn til å søke plass for en annen.Noen av de hebraiske kristne møtte denne konflikten mellom Det Gamle og Det Nye Testamente, og noen ble fristet til å «falle bort» eller «falle tilbake» til jødedommen. Og det å  «falle tilbake» for dem, må ha skjedd for å unngå forfølgelse av de lovkyndige jødene. Men å falle bort fra på den måten betød det samme som å fornekte den nye pakt i Jesu blod.Jeg vil denne gang peke på hvor overlegent Kristi prestedømme er i forhold til det Aronittiske prestedømme i Det Gamle Testamente.
En slik yppersteprest
Heb 7:26-28
26 For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene,
27 en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.
28 For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.
Her skal vi se forskjellen mellom yppersteprestens gammeltestamentlige tjeneste (det Aronittiske presteskapet), og den nytestamentlige yppersteprestens tjeneste (Kristus).
Kristus
Er ubesmittet av synd og har dermed ikke behov for å ofre for sin synd
Har en himmelsk tjeneste (7:26)
Ble ett offer, en gang for alle (7:27)
Ofret seg selv som syndoffer (7:27)
Utnevnt av guddommelig ed (7:28)
Har blitt gjort fullkommen for alltid (7:28)
Aronittiske yppersteprester
Var forpliktet til å ofre for sine egne synder (7:27, se også 5: 1-3)
Hadde en jordisk tjeneste (7: 27-28)
Ofret daglige offer (7:27)
Ofret dyr og fulgler m.m (7:27)
Utnevnt etter forfedre (7:28)
Var langt fra fullkomne, og kunne ikke lede mennesker  til fullkommenhet (7:11, 27-28)
Hovedpunktet
Heb 8:1-2
1 Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene,
2 en som gjør prestetjeneste ved helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.I motsetning til Aron og hans etterkommere, som var jordiske prester med alle de begrensninger som det innebar, er Sønnen vår himmelske yppersteprest, med alle fordelene som det bringer.

By

5 TALLET

5 tallet

2M 27:1
Du skal lage et alter av akasietre. Det skal være fem alen langt og fem alen bred, firkantet skal alteret være og tre alen høyt.

Bredden og lengden på dette syndoffer alter skulle være 5 alen. Dette forteller om hva dette alteret ble bygd for, og hva det skulle bringe til folket. Det skulle bære offer dyret som skulle fjerne synden for hele folket. Alteret forteller om Guds hensikt med syndofferet. Korset forteller oss om Guds hensikt med Jesu død.

FEMTALLET er NÅDENS tall.

1: Faderen

2: Sønnen

3: Den Hellige Ånd

4: Skapelsen

5: Forløsningen

Tallet 4 er et bilde på VERDEN. Det representerer menneskets svakhet og hjelpesløshet.

Men tallet 4 + 1 er et bilde på en guddommelig styrke som fullkommengjør det som er svakt.

Det er mange varianter av å gi hjelp:

1: Hjelper vi de fattige er det kalt for medmenneskelighet.

2: Hjelper vi de som ikke greier å be om hjelp kaller vi det miskunnhet.

3: Hjelper vi lidende mennesker kaller vi det medfølelse. 4: Hjelper vi de som ikke greier å forandre sitt liv kaller vi det tålmodighet.

5: Men hjelp til de som er uverdige kaller vi NÅDE.

Var det noen spesiell årsak til at Gud skulle rettferdiggjøre oss?

Rom 3:24
Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.

Pakten som Gud gjorde med mennesker (v/ Abraham) ved ofringer ble stadfestet ved 5 forskjellige offer.

1M 15:9
Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge

Når vi leser om David som skulle slå kjempen Goliat, tok David med seg 5 steiner i hyrdetasken sin.

Når alt som skulle brukes i helligdommen skulle innvies ved å bli salvet, skulle salveoljen settes sammen av 5 forskjellige bestanddeler.

2M 30:23-25
23. Ta krydder av fineste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydderkanel halvparten så mye, to hundre og femti sekel, og av krydderkalmus to hundre og femti sekel,
24. og av kassia fem hundre sekel etter helligdommens vekt, og en hin oliven olje.

25. Av det skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salve. Det skal være en hellig salvingsolje

Tallet 5 peker også på de sår som Jesus fikk for deg og meg i forsoningsverket på Golgata. Et sår i hver hånd 1 sår i hver fot 1 sår i siden der det rant ut blod og vann. At blod og vann var skilt fra hverandre bekrefter at Jesus døde av et brustent hjerte.

Påskemåltidet og brødsbrytelsen. Når man studerer hvordan jødene holdt påskemåltidet finner vi at de drakk 4 beger med vin blandet med vann.

Dette gjorde de som:

1: En takk for påskelammet som en Guds gave.

2: Respekt for lammets lidelse, men også den herlighet det bragte (derfor er daddel og fiken nevnt).

3: Den tilgivende kraften i lammet.

4: Takknemlighet for måltidet.

Når Jesus spiste påskelammet sammen med sine disipler står det noe veldig fint:

1 Kor 11:25
Likeså tok han også kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker den, til minne om meg!

Når alle de andre 4 beger var tømt bragte Jesus det FEMTE beger som bekreftet den NÅDE han ville gi til alle mennesker

Gud ønsker at alle skal motta den nåde som er oss gitt i Jesus Kristus, og hans kall går fortsatt ut til mennesker av alle ætter og stammer. Guds nåde dekker ALLE mennesker, men vi må motta den, og bli født på nytt.

By

GAVENES HØYTID

Julen er ofte nevnt som «gavenes høytid». Det er en kjennsgjerning at foretningslivet når sitt høydepunkt i denne sesongen. Alt fra høsten av bugner det av utstillinger og tilbud av varer som er fokusert på julen.

De fleste tenker lite på den største gave som noen gang er blitt gitt, nemlig Jesus. Han var fra begynnelsen av hos Gud og han var Gud.

Joh 1:1-2
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.

På jorden levde en menneskeslekt som på grunn av syndefallet i Edens hage var uten håp og redning. Israel ble utvalgt som Guds folk, og fikk Det Gamle Testamentets lover som de kunne følge, og de fikk de forskjellige muligheter til ofringer av dyr etc. Og dette var mange offer, og et spesielt offer en gang i året for hele folket. Men Israels folk var altså de eneste som hadde denne muligheten. Og man behøvde et offer som kunne bringe frelse til alle mennesker. Et offer som taler bedre enn alle Det Gamle Testamentets ofringer som egentlig bare var forbilder på det virkelige offer som Gud skulle gi oss.

Heb 9:26:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Det er vanskelig å tale om Jesu fødsel uten også å tale om ham som et offer for våre synder. Hans lengsel etter å kunne utfri menneskeslekten fra synden og Satans velde var så stor at han var villig til å forlate sin stilling i himmelen, og bli født inn i verden som et menneske av kjøtt og blod.

Fil 2:6-9:
6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,
7 men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.
9 Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn,
Hans død ble vårt liv. Han måtte få del i et legeme og han måtte ha blod. Blodet skulle rense oss fra all synd, og vi skulle helliges ved hans legeme.

Heb 10:9-10:
9 Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast.
10 Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
Og her har vi også et skriftsted der både blodet og Jesu kjød (hans legeme) er nevnt.
Heb 10:19-20
19 Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.

I sin kjærlighet til oss gjorde Jesus alt dette. Han gikk noen år her på jorden og viste oss Faderens vilje. Han gjorde vel, helbredet syke, ga hungrige brød og ga håp til de hjelpeløse, og ved sitt Golgataverk fullbragte han en frelse for alle de som tar imot ham ved troen i sitt hjerte.

Når vi tenker på misjon, og det arbeidet vi er aktive i, da er dette en videreføring av Jesu gjerning. Han som ba oss å forkynne evangeliet til fattige, og å ta oss av enker og farløse. Ved den Hellige Ånd er vi blitt ledet inn i denne tjenesten.

Som sanne troende behøver vi å tenke på vår oppgave i denne verden. Herren ser hvilke ressurser vi har til å kunne gi mennesker som er i nød en hjelp som kan lede til både frelse og også dekke noen av de sosiale behov de har.

Når vi ser  på Jesus som ga absolutt alt, ja sitt eget liv, for at vi skulle bli frelst, da skal vi også stille opp for å gjøre hans vilje mens vi er i denne verden.

Vil vi gjøre noe for Jesus, må vi gjøre det imot dem han ber oss å hjelpe. Vi tar med oss et skriftsed om dette:
Matt 25:34-40:
34 Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
36 Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.

Vi vil gå inn i de oppgaver Herren legger foran oss !

By

TRE BUDSKAP I FORBINDELSE MED JESU FØDSEL

Det er feriesesong for mange mennesker, men faktisk en av de mest deprimerende tider på året. Faktisk er selvmordsprosenten  høyere i desember måned  enn på noe annet tidspunkt i løpet av året.
Det er viktig at vi  ikke konsentrerer oss så mye om trær og dekorasjoner. Det handler ikke engang om familier og fester og moro. Det gjelder absolutt ikke julenissen, snømenn, alver og reinsdyr. Det handler om Jesus og ham alene!

Så for bare noen få minutter i dag, la oss legge vår verden bak oss og besøke den lille byen Betlehem. La Jesus skape rett holdning og stemning for oss og vårt hjem.
Natten da Ordet  ble kjød og tok bolig iblant oss er et av de største øyeblikkene i menneskets historie. Det var en natt med enorme mirakler og store velsignelser. Det var natten da Jesus kom til verden for å leve og til slutt dø. Selv om denne historien er 2000 år gammel, er det fortsatt så frisk for meg som om dette var første gang jeg noen gang hadde hørt det.

La oss besøke Betlehem igjen i dag og merke at da Maria fødte Jesus inn i denne verden, var det også noen hilsener som ble gitt.
1: Et budskap om en himmelsk kjærlighet. En hilsen om fred.
Luk 2:10-14
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
13 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.

Den himmelske kjærligheten forkynte et budskap
v.10a  Frykt ikke. En beroligende melding – (ikke vær redd)  Jesus fjerner frykt! Han har overvunnet  Satan, han har gitt liv, osv.

v.10b-11 Et budskap om frelse .
Et Godt budskap, stor glede, til alle (universal), og til deg (personlig).

Titler gitt til Jesus:
1. Frelser – Det taler om Jesus som det syndoffer han skulle bli for oss på Golgata.

2. Kristus – Den salvede, Guds Sønn. Det forteller om Ham som oppfyllelsen av alle løftene og profetiene som begynner i Edens hage.                         
Herren – suveren Gud! Den som skal tjenes, tilbedes og elskes!

Jesus kalles Frelser! Ikke et eksempel eller en lærer, men en Frelser! Hvis vårt største behov hadde vært informasjon, ville Gud ha sendt en lærer. Hvis vårt største behov hadde vært teknologi, ville Gud ha sendt en forsker. Hadde vårt største behov vært penger, ville Gud ha sendt en økonom. Hvis vårt største behov hadde vært militært, ville Gud ha sendt en soldat. Hvis vårt største behov var for rettferdighet hadde Gud sendt en dommer. Men vårt største behov var tilgivelse og forløsning, og derfor sendte Gud en Frelser!

v.12 A: Et budskap som  peker på  veien til Jesus.
Guds Ord peker på veien!
Betlehem betyr Brødhus – det var et passende sted for livets brød å bli født!
Han er det levende brød som er kommet ned fra himmelen for å gi verden liv.

v.13-14 Englenes budskap – englene lovpriste sin  skaper!
De lovpriste Gud og forkynte fred til mennesker.
Det romerske imperium forsøkte å  gi verden fred fra krig, men Jesus kom for å gi mennesker fred med Gud.
Joh 14:27
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!

Fil 4:6
Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

2: Et budskap fra ydmyke hyrder som forkynte det englene hadde talt til  dem.
Luk 2:15-20
15 Og det skjedde, da englene var faret opp fra dem til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss.
16 De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
17 Da de hadde sett det, fortalte de om det ord som var talt til dem om dette barn.
18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
19 Men Maria tok vare på alle disse ord og grunnet på dem i sitt hjerte.
20 Hyrdene vendte så tilbake, og de priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, slik det var blitt sagt dem.

Hyrdene ble ansett som sosialt utstøtte. Deres yrke gjorde dem urene, og fordi   de gjennom lange perioder ikke kunne komme til templet, var de forhindret fra å bli rene.
Men det var nettopp slike Jesus kom for:
Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Mark 2:17
Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

De var sannsynligvis mennene som voktet og passet  lammene som ble ofret i tempelet.
Fra den siden sett var det helt rett at de ville være de første som fikk møte Guds lam!

v.15-16 Et budskap om lydighet.
De fulgte budskapet de mottok. Mennesker må handle på  himmelens budskap!
Husk budskapet til kvinnen som møtte Jesus ved Jakobs brønn. Hun sprang inn i byen og ropte:
Joh 4:29
Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?
De dro ut til ham, hørte hans budskap og tok imot ham.

Har du handlet på evangeliets budskap? Har du mottatt Jesus som din Frelser?

Evangeliet er enkelt:
Apg 16:31
De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!
Rom 10:13
For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Joh 6:47
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!

V.17-18:  Et budskap om muligheter. De sprer ordet om Jesus! Et eksempel for alle kristne! Tent i brann for å fortelle andre om Jesus!

Det er Jesu befaling.
Mark 16:15; Matt 28: 19-20; Apg 1: 8.)

V.20: Et overveldende budskap.
Når disse mennene kom tilbake til sauene sine, fortsatte de sikkert med det samme yrke. Men deres hjerter hadde forandret seg! Disse mennene kom tilbake med hjerter fulle av lovprisning til Herren. Hvilken forskjell Jesus gjør! Hans store hensikt er å forandre syndere til hellige, og han fullfører dette gjennom sin nådes kraft.

Ef 2:8-10
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
9 Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

2Kor 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Hvis du kjenner ham, da husk at din situasjon kan være dårlig, men din Gud er stor!
Lær å prise ham midt i dine problemer, og Herren vil lønne det.

Rom 8:18
For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.

3: Budskapet til innehaveren av herberget.
Luk 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Det er ingen ond hensikt som er nevnt. Men hvor mange ville stenge en gravid kvinne ute i natten?
Det forteller om et  hardt hjerte i denne eieren.
Det er en historie om en liten gutt som het Tom. Hans mamma ba aftenbønn med ham om kvelden og hadde fortalt ham om den natten da Jesus ble født i en stall fordi det ikke var rom i herberget. Og hun fortalte at det var viktig å gi Jesus plass i livet sitt. Da sa Tom: «Han kan få rommet mitt!»

Eieren av herberget hadde et trist budskap: «Jeg har ikke plass for deg.»
Ingen plass til Jesus.

Har du plass til ham i ditt liv? Legg til side hva som er i veien for å  åpne døren og lukke ham inn i ditt hjerte.

Stenger du ham ute er det et sorgens budskap for deg.
Ingen Jesus, intet håp,
Uten Jesus er det ikke noe håp, ingen fremtid og intet liv.
Men lukker du ham inn får du kjenne Jesus, du får liv og håp.
Joh 14:6
Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Et budskap om en adskillelse.
Eieren av herberget åpnet ikke sin dør for Jesus. Det kan også ha holdt ham borte fra å kjenne evig liv. Å være uten Jesus, er å være uten liv og å være uten himmelen.
1Joh 5:12
Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

By

DEN HIMMELSKE MAJESTEN

av oddvar Linkas

Heb 12:18-20
18 For dere er ikke kommet til et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm,
19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!

Jesus er mellommannen for en ny pakt:
Heb 12:22-24
22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader,
23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

Først blir vi vist et bilde av det mørke Sinai, og deretter av det solbelyste Sion som et nådens fjell. Selv om ikke vi trenger å frykte for en fortærende ild, er Gud likevel en fortærende ild. Gud er den samme.

Mange har forsøkt å beskrive Gud som annerledes i Det Nye Testamente enn det han var i Det Gamle Testamente, men vi vet at han er den samme. Mange ganger har mennesker glemt den gudsfrykt som skulle prege alle de som går inn i hans nærhet. I Det Gamle Testamentet kan vi lese om den forbannelsen som kom over mennesker som ikke hadde respekt for Gud og hans nærhet. Stedet vi står på er hellig grunn, og det er viktig å stå der uten å oppleve dom.

Sju fortellinger som beskriver resultatet av en feil framtreden for Gud og Guds verk:

1: Nadab og Abihu:
3M 10:1-3
1 Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.
2 Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrensåsyn.
3 Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På den som står meg nær, vil jeg hellige meg og for alt folkets åsyn vil jeg herliggjøre meg. Og Aron tidde.

2: Korah, Datan og Abiram:
4M 16:1-35
1 Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med seg.
2 De stod fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utvalgt til ledere, aktede menn.
3 De flokket seg sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nå får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor skal da dere opphøye dere over Herrens menighet?
4 Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.
5 Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: I morgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til seg. Den som han utvelger, vil han la komme nær til seg.
6 Gjør nå dette: Ta dere ildkar, både Korah og hele hans flokk,
7 og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn i morgen. Og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Nå får det være nok, dere Levis barn!
8 Og Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levis barn!
9 Er det for lite for dere at Israels Gud har utskilt dere fra Israels menighet for å la dere komme nær til seg, så dere skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?
10 Han har latt deg komme nær til, og med deg alle dine brødre, Levis barn. Og nå vil dere også ha prestedømmet!
11 Det er mot Herren du og hele din flokk gjør opprør. For hva er Aron, siden dere knurrer mot ham?
12 Så sendte Moses bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke.
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du til og med vil gjøre deg til hersker over oss?
14 Du har slett ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie. Tenker du at du kan synkverve dette folket? Vi kommer ikke.
15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem! Ikke en eneste blant dem har jeg gjort noe ondt.
16 Så sa Moses til Korah: I morgen skal du og hele din flokk stille dere fram for Herrens åsyn, både du og de andre og Aron.
17 Og dere skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og dere skal bære hver sitt ildkar fram for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar. Du og Aron skal også ta hver sitt ildkar.
18 Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem. Og de stilte seg ved inngangen til sammenkomstens telt. Det samme gjorde Moses og Aron.
19 Og Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
21 Skill dere ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.
22 Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Blir du vred på hele menigheten fordi om én mann synder?
23 Da talte Herren til Moses og sa:
24 Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!
25 Så stod Moses opp og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.
26 Han talte til menigheten og sa: Gå bort fra disse ugudelige menns telt! Rør ikke ved noe av det som hører dem til, for at dere ikke skal bli revet bort for alle deres synders skyld!
27 Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig. Men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.
28 Og Moses sa: På dette skal dere kjenne at det er Herren som har sendt meg til å gjøre alle disse gjerninger, og at jeg ikke gjør dem av egen drift:
29 Dersom disse mennesker dør på samme måte som alle andre mennesker, eller om de blir hjemsøkt på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt meg.
30 Men dersom Herren gjør noe som ikke har hendt før – dersom jorden
lukker opp sitt gap og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet dere at disse menn har foraktet Herren.
31 Med det samme han hadde talt disse ord, revnet jorden under dem.
32 Jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres boliger og alt det folk som tilhørte Korah, og alt det de eide.
33 De fór levende ned i dødsriket med alle sine. Jorden skjulte dem, og de omkom og ble utryddet av menigheten.
34 Hele Israel som stod rundt omkring dem, flyktet da de hørte deres skrik. De sa: Jorden kunne sluke oss også!
35 Og det fór ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret fram røkelsen.

3: Filisterne som tok Herrens ark:
1Sam 5:1-12
1 Filistrene tok Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asdod.
2 Der tok filistrene Guds ark og førte den inn i Dagons hus og stilte den opp ved siden av Dagon.
3 Da folket i Asdod stod opp tidlig neste dag, se, da var Dagon falt ned – med ansiktet mot jorden foran Herrens ark. De tok Dagon og satte ham på hans plass igjen.
4 Men da de stod opp tidlig neste morgen, se, da var Dagon falt ned med ansiktet til jorden foran Herrens ark, og Dagons hode og begge hendene hans lå avhogd ved dørterskelen, bare kroppen var tilbake av Dagon.
5 Derfor er det at Dagons prester og alle som går inn i Dagons hus, like til denne dag ikke trår på Dagons dørterskel i Asdod.
6 Og Herrens hånd lå tungt på Asdods folk. Han ødela dem og slo dem med byller, både i selve Asdod og i bygdene omkring.
7 Da Asdods menn så at det gikk slik, sa de: Israels Guds ark skal ikke bli hos oss, for hans hånd ligger hårdt på oss og på Dagon, vår gud.
8 De sendte bud og samlet alle filistrenes høvdinger hos seg og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark bli flyttet til Gat! Så flyttet de Israels Guds ark dit.
9 Men etter at de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen og voldte stor forferdelse. Han slo byens folk, fra den minste til den største, så det brøt ut byller på dem.
10 Da sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, da skrek ekronittene: De har flyttet Israels Guds ark hit til meg for å drepe meg og mitt folk.
11 Og de sendte bud og samlet alle filistrenes høvdinger og sa: Send Israels Guds ark bort! La den komme tilbake på sin plass, så den ikke skal drepe meg og mitt folk! For det var kommet dødsangst over hele byen. Herrens hånd lå meget tungt på den.
12 De menn som ikke døde, ble slått med byller, og skriket fra byen steg opp til himmelen.

4: Betsemes menn:
1Sam 6:19-20
19 Men Herren slo noen av mennene i Betsemes fordi de hadde sett inn i Herrens ark – sytti mann av folket slo han. Og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket i hjel.
20 Og mennene i Betsemes sa: Hvem kan holde stand for Herrens, denne hellige Guds åsyn? Og til hvem skal han dra opp fra oss?

5: Ussa:
2Sam 6:1-11
1 David samlet igjen alt utvalgt mannskap i Israel – tretti tusen mann.
2 Og David og alt folket som var hos ham, brøt opp og drog fra Ba’ale- Juda* for å føre Guds ark opp derfra, den som er kalt med Navnet – med Herrens, hærskarenes Guds navn, han som troner over kjerubene**.
3 De satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen. Og Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vognen.
4 Og de førte Guds ark bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen, og fulgte med den, og Ahjo gikk foran arken.
5 Og David og hele Israels hus lekte for Herrens åsyn til all slags strengelek av sypresstre, både sitarer og harper og trommer og bjeller og cymbler.
6 Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut og tok fatt i Guds ark, for oksene var blitt ustyrlige.
7 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa. Gud slo ham fordi han handlet overilet, så han døde der ved Guds ark.
8 Men David ble ille til mote, fordi Herren hadde slått Ussa ned. Derfor er dette stedet blitt kalt Peres-Ussa* like til denne dag.
9 Den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan skulle Herrens ark kunne komme inn til meg?
10 Og David ville ikke flytte Herrens ark opp til seg i Davids stad, men lot den føre bort til gittitten Obed-Edoms hus.
11 Herrens ark ble stående i gittitten Obed-Edoms hus i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus.

6: Ussia, Juda konge:
2Krøn 26:16-21
16 Men da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret.
17 Presten Asarja gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, modige menn.
18 De trådte fram mot kong Ussia og sa til ham: Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er viet til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir deg ikke til ære for Gud Herren.
19 Da ble Ussia vred. Han holdt et røkelseskar i hånden og ville nettopp til å brenne røkelse. Men da hans vrede brøt løs mot prestene, brøt det ut spedalskhet i hans panne, mens han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkofferalteret.
20 Da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham raskt bort derfra, og selv skyndte han seg også å komme ut, for Herren hadde slått ham.
21 Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam stod for kongens hus og dømte landets folk.

7: Belsasar, Babels konge:
Dan 5:1-9
1 Kong Belsasar* holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og drakk vin for deres øyne.
2 Da vinen smakte Belsasar, befalte han at de skulle hente karene av sølv og gull som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne
drikke av dem.
3 De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og stein.
5 I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev.
6 Da skiftet kongen farge, og hans tanker skremte ham. Han ble slapp i hoftene, og knærne slo mot hverandre.
7 Og kongen ropte med høy røst at de skulle hente åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne. Så tok han til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skriften og sier meg hva tydningen er, han skal bli
kledd i purpur og få et gullkjede om halsen, og i makt skal han være den tredje i riket.
8 Alle kongens vismenn kom nå inn. Men de var ikke i stand til å lese skriften eller å gi kongen tydningen.
9 Da ble kong Belsasar meget forferdet og blek, og hans stormenn var helt rådløse.

De hentet Daniel og Daniel tydet:
Dan 5:13-30
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til ham: Er du den Daniel, en av de jødiske fangene som kongen, min far, førte hit fra Juda?
14 Jeg har hørt om deg at Guds Ånd er i deg, og at det hos deg er funnet opplysning og innsikt og høy visdom.
15 Nå er vismennene og åndemanerne blitt ført inn til meg for å lese denne skriften og kunngjøre meg tydningen. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr.
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og oppklare vanskelige spørsmål. Kan du nå lese denne skriften og la meg vite hva den betyr, så skal du bli kledd i purpur og få et gullkjede om halsen, og i makt skal du være den tredje i riket.
17 Da tok Daniel til orde og sa, der han stod for kongen: Dine gaver kan du selv beholde, og dine belønninger kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle ham hva den betyr.
18 Konge! Den Høyeste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten.
19 På grunn av den makt Gud hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk og stammer og tungemål for ham. Hvem han ville, slo han i hjel, hvem han ville, lot han leve, hvem han ville, opphøyet han og hvem han ville, fornedret han.
20 Men da hans hjerte opphøyet seg, og hans ånd ble stolt så han opptrådte overmodig, ble han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
21 Han ble utstøtt fra menneskenes barn. Hans hjerte ble som et dyrehjerte, og hos villeslene var hans bolig. Gress måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg ble hans legeme vætt, inntil han sannet at Den Høyeste Gud råder over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.
22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23 Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus har de brakt deg. Du og dine stormenn og dine hustruer og medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein – de som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand. Men den Gud som har din livsånde i sin hånd, og som råder over alle dine veier, ham har du ikke æret.
24 Derfor ble denne hånd sendt fra ham og denne skriften skrevet.
25 Og dette er den skrift som ble skrevet her: mene, mene, tekel, ufarsin.
26 Dette er tydningen av ordene: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.
27 Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.
28 Peres: Delt er ditt rike og gitt til mederne og perserne.
29 Da gav Belsasar sitt påbud, og de kledde Daniel i purpur og hengte et
gullkjede om hans hals, og ropte ut at han i makt skulle være den tredje* i riket.
30 Men samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept.
I tre av disse tilfeller handler det om å ofre røkelse. Tre har å gjøre med arken. En har å gjøre med lysestaken. Filisterne ble slått med sott – Ussia med spedalskhet som ledet til død. I alle de andre tilfeller endte det med død.

Nadab og Abihi:
Nadab og Abihu var muligens de første som døde i ørkenen. Da de forlot Egypten var det ingen syke iblant dem. De var sterke og friske da de begynte reisen. Og Bibelen forteller oss i 2 Mos.38 og 4 Mos 1, at de var tilsammen 603.550 den første dagen i den andre måned i det andre år. Levittene var ikke inkludert i opptellingen. Nadab og Abihu var Arons sønner og sto mest nær Moses og Aron.

De hadde sett Gud:
2M 24:1
1 Til Moses sa han: Stig opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste. Og dere skal tilbe på avstand.
2M 24:9-11
9 Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste dit opp.
10 Og de så Israels Gud. Under hans føtter var det likesom et gulv av gjennomsiktig safirsten, klart som selve himmelen.
11 Han løftet ikke sin hånd mot de fremste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk.
På tross av hva de hadde opplevd med Gud, gjorde de bare noen måneder etter noe som var forbudt, og de døde for Herrens åsyn. Nadab og Abihu hadde blitt innsatt som prester. De hadde blitt kledd i de fine prestedraktene. De hadde vært med å bringe de forskjellige offer fram i tabernaklet. De mottok Guds velsignelse sammen med Moses og Aron. De hadde vært vitne til hvordan ilden falt på alteret:
3M 9:23-24:
23 Deretter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt. Og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.
24 Det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Og hele folket så det, og de ropte høyt av glede og falt ned på sitt ansikt.
Plutselig forandret ting seg. Vi vet ikke sikkert hva deres synd besto i, men det kan se ut til at det har med falskhet og drikking å gjøre.
3M 10:9-10
9 Vin eller sterk drikk skal verken du eller dine sønner drikke når dere går inn i sammenkomstens telt, for at dere ikke skal dø – det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt –
10 så dere kan gjøre forskjell mellom hellig og vanhellig, mellom urent og rent,
De ofret i alle fall fremmed ild. Det er mulig at de tilsatte en røkelse som var deres eget produkt.

Det var strengt forbudt:
2M 30:9
Dere skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret. Dere skal heller ikke ofre brennoffer eller matoffer der, og dere skal ikke helle ut drikkoffer på det.
Gudstjenesten hadde blitt en vane for dem, og de hadde ingen gudsåpenbaring i sin tjeneste. Da ble det ikke så nøye med hvordan de holdt gudstjenesten og hva de blandet den opp med.

Korah, Datan og Abiram:
Korah, Datan og Abiram i 4 Mos 16 er en helt spesiell historie. Korah var ikke fornøyd med den tjenesten Gud hadde gitt ham og hans familie. Han ville også ha prestetjenesten. Da Moses kalte på Gud for at han skulle utføre dom, nektet Datan og Abiram å stille seg ved inngangen til tabernaklet. De ble stående utenfor sine egne telt. Men der åpnet jorden seg og slukte dem levende. Pa samme måte omkom også Korah og hans familie. Opprøret mot Moses og Aron ble fulgt av en hård dom. 14.700 mennesker døde. Opprøret begynte med EN mann, men alled disse mennesker kom under dommen.
De neste tre fortellingene har med arken å gjøre. Dommen falt over filisterne da de førte arken til sitt land.
Dommen falt over mennene i Bestsemes da de tok av lokket på arken og så inne i arken. Dommen falt over Ussa som rørte ved arken.

Litt om Dagon:
Dagon var en gud som var formet som en fisk. Legg merke til at arken var tre dager i Dagons hus, og dagon falt og ble ødelagt. Jonas var tre dager i fiskens buk. Vi vet at Jonas er et bilde på Jesus som var 3 dager i graven. Disse ting er paralelleer som kan sammenliknes på mange vis. Arken hadde vært 20 år i Abinadabs hus.

Skriften på veggen:
Den siste fortellingen i lista er om Belsasar. Han prøvde å dekorere veggen med fine ting fra Jerusalems tempel. Men en hånd viste seg over lysestaken. Kongen hadde benyttet de hellige kar for å selv bli opphøyet. Herren hadde helliget disse kar så de skulle være tjene mennesker som søkte Gud. Disse kar er forbilder på Jesus som skulle gjøre en fullkommen prestetjeneste:
Heb 7:23-25
23 Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette.
24 Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid.
25 Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.

Det er bare en måte å kunne komme inn i denne nåde på:
Heb 10:22
Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.
Aron er et bilde på ypperstepresten som på den store forsoningsdagen gikk inn i detaller helligste med ekte røkelse og med ekte ild.
3M 16:12-13
12 Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn, og han skal fylle sine hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget.
13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen som er over vitnesbyrdet*, for at han ikke skal dø.

Vi har et eksempel i Det Nye Testamente der en prest ofrer røkelse. Det er presten Sakarias:
Luk 1:8-11
8 Så skjedde det, da turen var kommet til hans skift, og han gjorde prestetjeneste for Gud,
9 at det falt på ham ved loddtrekning – slik skikken var i prestetjenesten –å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse.
10 Hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
11 Da viste en Herrens engel seg for ham, han stod på høyre side av røkofferalteret.
Jesaia skriver om det året da Ussia døde:
Jes 6:1:
I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet.
Når lysestaken plasseresw i Babels konges palass, blir det bare ødeleggelse og død. Arken må være på sin rette plass. Vi kan også til slutt ta med oss en tanke i forbindelse med Samuel. Han lå i helligdommen hvor Guds ark var. Han pusset lampene – og Herrens røst kom til ham.

Da var lampene, lysestaken på rett plass, og Gud kunne åpenbare seg.

Lydavisa 3-2021

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »