Care Mission

By

HVORDAN SKAL DETTE GÅ TIL

Det første skriftsted vi tenker på i denne sammenheng er da engelen Gabriel kom til Maria og bebudet Jesu fødsel.

Luk 1:34:
Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?

Maria så på det som skulle skje som menneskelig sett helt umulig. Sakarias hadde også fått beskjed av den samme engelen som hadde gitt ham bud om døperen Johannes`fødsel. Sakarias hadde sagt de samme ord:

Luk 1:18:
Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er kommet langt opp i årene.

Sakarias hadde spurt i vantro, og derfor måtte han bli stum helt til Johannes ble født.
Maria spurte ikke i vantro, men hun ville  vite Guds hemmelighet. Hun fikk vite det, og ble Guds redskap til å føde Jesus inn i tiden.
Det neste skriftsted jeg vil nevne er om en lovkyndig som sto fram og fristet Jesus.

Luk 10:25-26
Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?

Jesus pekte på hvor viktig det er å lese skriften på rett måte. Vi ser at mennesker som ikke har gudsåpenbaring ofte tolker skriften feil og fører både seg selv og andre på villspor. Guds ord taler tydelig om nødvendigheten av å ha den Hellige Ånd som opplyser og åpenbarer skriften for den troende.

Han sa en dag følgende: «Det er defor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft». Det er så nødvendig å kjenne både skriftene  og Guds kraft. Da leser man Guds ord med et åndelig blikk og ser et guddommelig lys som forteller om hvilke muligheter vi har i evangeliet om Jesus.

Går vi til siste kapittel i Lukas evangeliet finner vi enda et sted der ordet «hvordan» er nevnt. Og i denne forbindelsen er det nevnt at Jesus åpenbarer seg for to menn fra Emmaus.

Luk 24:35:
De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Her taler de om sitt møte med Jesus mens de var i en fortvilet situasjon. De hadde gått og samtalt med ham på veien. De hadde hørt ham fortelle fra Det Gamle Testamentets skrifter at Messias skulle komme og at han skulle lide og dø osv. Men deres øyne ble holdt igjen. De kjente ham ikke.
De hadde  kommet inn i sitt hus i Emmaus. Jesus satt der sammen med dem, og når de skulle spise sammen tok Jesus brødet og brøt det. Da forteller Bibelen at deres øyne ble åpnet og de kjente ham igjen.

Vi forstår mange ganger ikke hvordan vi skal kunne utføre de oppgaver Gud gir oss, og på hvilken måte ting skal skje. Vi studerer med vår menneskelige, sanselige forstand og legger på en måte en plan for hvordan hver ting skal skje. Men Gud går sin egen vei. Han vil bare at vi skal ha et hjerte som sier JA til ham når han kaller oss. Vi må gjerne spørre om hvordan ting skal skje, men vi må aldri spørre i vantro. For alt han sier vil han gjøre og langs hele vår troesvandring må vi stadig erkjenne:

Jes 26:12:
Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

Mange ganger har jeg både sagt og skrevet at jeg har opplevd at min vei sammen med Jesus er blitt til mens jeg har vandret. Jeg har kjent mitt kall, men ikke sett veien langt foran meg. Jeg har sett utfordringer og ofte sett etter muligheter uten å se at de ligger så nær meg. Jeg  har bedt mine bønner om ledelse i mitt liv og om å få se noe av det Gud i sin nåde vil åpenbare i tjenesten han har kalt oss til. Jeg har sett Herrens vei stykke for stykke, samtidig som jeg har sett himmelmålet i horisonten.

Jeg tror det er viktig at man legger bort all vantro og spørsmål om «hvordan ting skal skje». Det Gud har lovet vil skje. Han går sin egen vei uten å spørre mennesker om deres tanker eller planer. Det er nemlig ikke slik at vi skal legge en hel del med planer og så gå inn for Guds åsyn og be ham om å følge med oss og hjelpe oss i det vi har funnet på. Nei, det er vi som skal følge hans plan og gjøre hans vilje. Bibelen sier at han vil legge gjerninger foran oss på vår vandring for at vi skal gå i dem.

Særlig når det gjelder misjonsarbeidet har jeg fått se disse ting klart. Gang etter gang har Herren vist meg ting, og han har fortalt meg ting som har vært helt umulig å tenke skulle bli virkelighet. Det har bare vært en måte å finne det ut på og det har vært å følge Jesus på den veien han viste meg i hvert enkelt tilfelle. Det gjorde at jeg fikk oppleve det ene miraklet etter det andre. Og når jeg ser meg tilbake kan jeg undre meg og se at han gjorde ting foran meg som gjorde at mine øyne ble åpnet. Jeg kjente ham igjen, og jeg sa: «Ja, Jesus, dette er deg, dette er hva du ville åpenbare gjennom mitt liv».

Når jeg skriver stykker som dette må jeg si at det er med stor ydmykhet innfor Jesus at jeg kan se meg tilbake og fortelle mine medmennesker at alle mine «hvordan» er blitt besvart av han som talte. Han sto bak sine løfter. Han sviktet ikke sitt eget ord. Han forlot meg ikke i ensomhet med alle mine «hvordan». Nei, han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Han svikter aldri sitt ord, men står bak ordet med et JA og et AMEN.

Når jeg også i disse dager står foran oppgaver som Herren tydelig har lagt på mitt hjerte er det godt å ha prøvd denne Guds vei før. Det gjør at motet vokser og troen festes til hans ord og løfter.
Tillitsforholdet til Jesus blir så godt og sikkert, og du behøver ikke å frykte, men bare gå i hans fotspor i hans tjeneste. Fordi man gang etter gang ser Herrens arm utrakt og ser hvordan han legger ting til rette og ting blir fullført, ser man også med en sterkere visshet framover mot nye oppgaver og mål.

Han lar ingen av oss komme på skam.
Skulle du være en av dem som stadig stiller spørsmål til Herren om «hvordan» alt skal gå til og «hvordan» han vil skape en løsning for deg, da vil jeg be deg om å endre på dette spørsmålet. Jeg vil oppmuntre deg til å tro hvert ord av det han har sagt, og legge ut på Guds løfter av hele ditt hjerte. Se deg ikke engstelig omkring. Han er din Gud. Han vil holde deg oppe med sin rettferds høyre hånd, og lede deg til en herlig seier over de problemer og vanskeligheter som du menneskelig sett synes er umulige. Husk at intet er umulig for Gud, og alt er mulig for den som tror.

Rekk ut din troeshånd og grip Guds løfter. Gå ut på det løftene har fortalt deg, og du skal se at de holder. Gud er ikke som et menneske. Mennesker kan skuffe, og de kan gå bort fra sine løfter og ting de har sagt. Men Herren er annerledes. Han svikter aldri.

Når vi nå går videre med Herren i nye oppgaver vet vi at han fortsatt er der for å fullføre de gjerninger han selv har begynt. Derfor kan vi løfte våre hoder, vi kan se over menneskelige umuligheter og inn i guddommelige muligheter. Mange har undret seg over den raske ekspansjon og vekst som Care Mission har fått se i sitt misjonsarbeide, men hemmeligheten ligger nettopp i dette som jeg har fosøkt å formidle til deg i dette lille stykket. Resultatet er kommet på grunn av vårt tillitsforhold til Gud og hans kall. Vi fulgte ham skritt for skritt på veien, og han åpnet muligheter for oss som vi aldri selv hadde sett. Vi har sett hans mange under, og kan ikke tvile.

Enda en gang skal vi se Guds herlighet åpenbart i den virksomhet Jesus kalte oss til, og vi skal oppleve at den ilden som en gang ble tent i vårt indre alltid skal få brenne der.

By

HØSTEN ER STOR OG ARBEIDERNE ER FÅ

Jesus sa: «Høsten er stor»!

Det viktigste arbeidet er å bringe mennesker til frelse. Det er Guds ord sammen med den Hellige Ånd som man behøver for å gå inn i denne tjenesten.Samtidig som Jesus kjente til menneskers åndelige behov, møtte han også deres fysiske behov. Han var i stand til å se de dypeste behovene i deres hjerter. Da Jesus så på mengdene rundt seg, fikk han medfølelse for dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli berørt i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet for menneskene. Han så dem som de var, og han søkte å dele denne innsikt med disiplene sine. Han vil fortsatt dele denne innsikt med deg og meg! Han vil at vi skal se menneskets tilstand på samme måte som han gjør. Han vil at vi skal bli berørt i hjertet, akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er dette jeg vil berøre i dette stykket. Må Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik som han ser dem!

I. V. 36 JESUS SÅ MENNESKENES NØD.

A. Da Jesus så på de tapte menneskene rundt seg, så han dem som de egentlig var. Han var i stand til å se bort fra fasader og deres komplekser som tydelig kunne komme fram. Han så smerten, ensomheten og elendigheten de følte i sine hjerter!

Jesus så et folk som var trette under belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som ble tvunget på dem av mange religiøse ledere. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt, «å bli kastet ned eller kastet ut.» Folk som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt reisemål, folk som levde livet uten hyrder for sine sjeler. Han så et folk som var helt og håpløst fortapt.

B. Vi behøver å se mennesker på samme måte som Jesus ser dem!
Vi kan tenke oss en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

Vi kan tenke oss en annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. Det virker vanskelig for evangeliet å kunne trenge inn når man prøver å fortelle dem om Jesus. Men om du kunne rive bort det de skjuler seg bak i sine liv og se inn i deres hjerter, ville du se folk som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de egentlig er. De behøver å se at det er noen som fortsatt elsker dem, det er personen som kan nå dem og føre dem til Jesus!

C. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fortsatt. Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

II. V. 37 JESUS SÅ MULIGHETEN FOR Å NÅ DEM

A. Jesus så på folkemengdene rundt seg, og han så at «høsten er stor».  Jesus så nok mer enn disiplene gjorde!
Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden! Han lot ingen problem hindre seg, han så bare på mulighetene!

B. Hva ser vi når vi ser på folkene rundt oss?  Ser vi på mennesker med våre naturlige øyne, eller ser vi dem som mennesker som Jesus kan forvandle. Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal kunne nå mennesker i dag!

C. En dag sto Jesus sammen med disiplene utenfor en by i Samaria. Nå var samaritanene et folk som var foraktet av jødene på Jesu tid. Samaritanene var ikke regnet som ekte jøder på grunn av at de hadde giftet seg inn med hedenske mennesker under bortførelsen til Babel. Jesus dro til en samaritansk by og snakket til en syndig kvinne. Han så henne ikke akkurat som hun var, sett med menneskelige øyne,  men som hun kunne bli ved Guds nåde. Han frelste henne og mange samaritanere ble også frelst fordi Jesus så på høsten som overalt er stor. Hans ord til disiplene i Johannes 4: 25-41 er veldig interessant!

D. Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt oss som trenger Jesus! Høsten er virkelig stor. Mange er modne for å plukkes, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans kjærlige øyne.

III. V. 37 JESUS SÅ PROBLEMET MED HØSTARBEIDET

A. Som Jesus så på høsten, anerkjente han også det faktum at det var få arbeidere som jobbet på Faderns felt!

B. Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes de er villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte sine disipler til å følge ham, og lovte å gjøre dem til  «menneskefiskere», Matt. 4: 18-22.
For å fiske må fiskeren  gå dit fisken er: nemlig til vannet! Man må være villig til å gjøre det arbeidet som høsten krever. Ville det ikke vært fint om de grønne bønnene plukket seg selv og stablet seg på verandaen din? Hva om kornet plukket seg selv og kom dit du er? Vel, men det virker ikke på den måten! Å høste din hage, betyr at du må gå inn i hagen og gjøre jobben. Det samme gjelder når vi taler om å bringe mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi vil ikke se en høst før vi går dit hvor de fortapte menneskene lever. (Hag 2:19!) Et arbeide må gjøres, ellers blir høsten aldri sanket inn!

C. Vi må komme til det punktet i våre liv der vi ikke er tilfreds bare med å se at det finnes et høstarbeide, men  å være villige til å gå inn i denne tjenesten både for de fortapte menneskene, og for Jesu skyld. (Salme 126: 5-6) Hvis vi noen gang kommer til å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke være tilfreds med å bare se høsten, men også gå inn og arbeide for å se mennesker frelst.

IV. V. 38 JESUS SÅ HVORDAN HØSTEN KUNNE BRINGES INN

A. Som Jesus snakket om høsten og behovene knyttet til den, fortalte han sine disipler hva de først skulle gjøre: Be! Hvorfor be? Fordi å se at høsten som bringes inn i låven, er Guds arbeid! Ved den Hellige Ånd må Jesus nå inn i menneskers hjerter. Han må vanne frøet av Ordet som er plantet, og han må kaste nådens solskinn på det fortapte hjerte, ellers vil det aldri bli en høst! Du skjønner, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskes hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for denne høsten.

B. Legg merke til at Jesus ba dem om å be at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de tapte og begynner å be for dem, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skulle, vil Herren arbeide i oss, slik at et ønske blir født i oss for å gå inn i arbeide for høsten. (Vi vil bli som Jesaja – Jes 6: 1-9)!

C. Hvis vi ber, vil han sende arbeidere ut. Men la oss også forstå at disse arbeiderne er oss.
Jeg skriver her til mennesker som er født på nytt, og som er kalt av Herren for å virke for ham. Vi har hver våre oppgaver i Herrens vingård. Når vi ser på de muligheter vi har i de arrangement som vi har er mulighetene til å vinne sjeler mange. Ved siden av at vi på lokale plan er engasjert i møtevirksomhet, har vi også så langt som mulig benyttet oss av de media vi har hatt til rådighet for å spre evangeliet. Jeg tenker på radio, TVsendinger, utsendelse av CDer, DVDer, Care Mission Magazine etc.

Og misjonsvirksomheten som pågår under andre himmelstrøk er vel det som ser ut til å bringe de største resultater, sett med våre øyne. I alle fall satses det for fullt på evangelisering, og vi ser rike resultater.
Her kan alle være med å arbeide i høstarbeidet. La oss benytte våre krefter, vår styrke, våre midler og med hjertets vilje og glede gjøre den gjerning som bringer velsignelse til mange mennesker, og også til oss selv.

By

EN LEVENDE TRO

Guds ord forteller oss at det går an å ha en død tro, og den skaper ingen resultater. Men det står faktisk også at du kan ha en levende tro, og den skaper det den nevner, den gir både åndelige og timelige resultater.

I dette stykke vil jeg snakke om betydningen av å gjøre en bestemt innsats i alt vi er involvert i, både åndelig og naturlig. Bestemmelsen er en nødvendig del av vår åndelige ferd i vår vandring med Herren. Vi vil ikke nå vårt mål uten denne.

Du kan ha rikelig med visjon, innsikt og formål, men uten å ta beslutninger vil ikke din tjeneste lykkes. Dersom din visjon og årsaken til din tanke mislykkes, må din vilje tre til for å holde deg i gang midt i en doblet usikkerhet.
Ord 4:23-27:
23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.
24 Hold deg fra svikefulle ord, og la falske lepper være langt fra deg.
25 La dine øyne se bent fram og la dine øyelokk vende rett fram for deg.
26 Gi akt på den sti din fot skal gå, og la alle dine veier være rette.
27 Bøy ikke av til høyre eller til venstre, vend din fot fra det onde!

Bestemmelsesdefinisjon.
Bestemmelse er den indre styrke og styrke av karakter – å være disiplinert er å være sterke og flittige med hensyn
til de muligheter og krav man stilles overfor. Det er viktig å avgjøre definitivt og fast, og å komme til en beslutning.

Bestemmelse handler om i tro å handle på det du tror på, ellers vil du miste synet av hvilken vei du går på.

Uten bestemmelse finner vi oss selv kastet om både hit og dit og slå rundt oss i blinde når fienden kommer mot oss. Men både vi selv og andre vil se at vi handler feil i forhold til den tro som vi bare bekjenner at vi har.
Vi må ha indre styrke, og styrke i vår karakter å forbli konsekvent, sterk og flittig uansett om situasjoner ser håpløse ut.
Besluttsomhet er en viktig del av vår åndelige funksjon.
1Kor 16:13
Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke!
Ef 6:13
Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Det som vi må innse, dersom vi ikke eier en levende tro, er at djevelen får en spesiell makt over fordi han er mer fast bestemt på å holde oss fra å gå videre i Gud enn vi er.

Eksempelet på Manasse og Kana’anittene. Gud hadde gitt alle Israels stammer befaling om å gå inn i det lovede land og å drive alle sine innbyggere ut. Han ikke bare beordret dem, men lovet dem at han ville hjelpe dem.
Jos 1:9
Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.

Med dette løftet skulle Israels barn gå fremover og overvinne alle innbyggerne i det lovede land. Vi finner at det
skjedde ikke i alle tilfeller, på grunn av beslutningen av å la kanaàneerne bli boende i landet, altså at de faktisk aksepterte et «samarbeide» med de som skulle skilles ut.

Jos 17:12-13
12 Men Manasses barn klarte ikke å innta disse byene, og det lyktes kana’aneerne å bli boende der i landet.
13 Da Israels barn senere ble sterkere, gjorde de kana’aneerne arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.

Årsaken til at Manasses barn ikke kunne drive kana’anittene helt ut av landet var fordi de manglet vilje til å gjøre det.
Kana’anittene var mer fast bestemt på å holde seg der
enn Manasse stamme var på å drive dem ut.

Gjennom en besluttsom innsats skal vi drive våre fiender ut. Hvor mange av oss gir djevelen plass, fordi vi mangler vilje til å drive ham helt ut av våre liv? Gud har gitt oss makt til å beseire fienden.

Luk 10:19
Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere.

Alle har vi festninger i våre liv som fienden prøver å innta ved en bestemt innsats. Saken som vi må være klar over er at vi må ha en bestemt og beluttsom innsats mot fienden. Vi må vite at han som er med oss er større enn han som er med fienden.

1Joh 4:4
Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
Fienden gir ikke opp så lett. Han skremmer, så derfor må du innse at det skal en bestemt innsats til for å beseire ham. Vi kjemper mot makter, mot krefter, mot herskerne i mørket i denne tidsalderen, mot åndelige krefter som vil bryte ned både vår åndelige og timelige tilstand, og gjøre oss uvirksomme for Gud.

Ef 6:12-13
12 For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Man må ha besluttsomhet på mange områder: Ekteskap, barn, arbeidsplasser, næringsliv, osv.
Har du den indre guddommelige styrke  for å være konsekvent, sterk og aktiv?
Uten besluttsomhet vil du finne deg direkte kastet hit og dit og du vil være desperat når fienden kommer. Når du føler at du er presset vil du reagere på en måte som er motstridende til hva du virkelig tror.

1Pet 5:8-9
8 Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.
Guds rike utvides gjennom besluttsomhet.
Vi finner eksempel på dette når det gjelder Salomo og hans besluttsomhet for å bygge templet.

2Krøn 2:1
Salomo tenkte nå på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for seg selv til kongebolig.

Riket som ble etablert under Salomos regjeringsperiode var det største og mest herlige av alle kongerikene på jorden.
Jeg er sikker på at Salomo hadde sine hindringer som han møtte underveis. Men han var fast bestemt på å fullføre oppgaven han hadde fått. Han hadde den indre styrke for å kunne gjøre en bestemt innsats.
Vi må også fungere for å tjene i Guds rike.

Kan hende du har opplevd mange nederlag, tilbakeslag, motløshet og andre hindringer, men vi må være som apostelen Paulus som sa:
Apg 20:24
Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.

Det er nødvendig å ta beslutninger. Det er godt å kunne stille seg fram modig og uberørt av de hindringer man ser foran seg.
Vi må ikke la noe skremme oss fra å fullføre vår tjeneste. Vår kamp er å overvinne fysiske hindringer og tilbakeslag.
Her må man gripe en levende tro. Vit at alle vellykkede personer har måttet kjempe  i motganger. Men vi må aldri overgi oss til motløshet uansett hvilke hindringer vi konfronteres med.

Jeg har skrevet dette stykke for å oppmuntre alle sanne troende til å ikke gi opp uansett om man kan møte vanskeligheter. Vi har Jesus som vil hjelpe oss igjennom og som selv fører sin sak om bare vi er lydige og stiller oss fram til tjeneste for ham. En levende tro er en tro med gjerninger. Troens gjerninger! Man handler selv om man menneskelig talt ikke kan se noen løsninger. Gud gir oss «nye øyne», eller en øyensalve så vi kan se de muligheter han legger i vår vei.

By

Å SÅ GDS ORD

Matt 13:3—9
3.  Se, en såmann gikk utfor å så.
4 . Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5.  Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp. fordi det ikke hadde dyp jord.
6.  Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 . Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8.  Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre fall, noe seksti foll, og noe tretti fall.
9.  Den som har Ører, han høre!

Av alle Jesu lignelser er dette en av de mest kjente. Den er laget for å lære sannheten om at bare et forberedt hjerte kan og vil motta evangeliets budskap. Evangeliet kommer til hver type mennesker, men bare de som er klare til å ta imot det når det kommer, skal bli frelst og produsere frukt til Guds ære. Siden det er sant, svarer denne lignelsen flere spørsmål vi har om forkynnelse, og hvorfor noen mennesker blir frelst og andre ikke.

Vl spør ofte: «Hvordan kan en fortapt person høre et budskap som det og ikke bli frelst?» Jordsmonnet i deres hjerte var ikke skikkelig forberedt.

Den viktigste ting i dette avsnittet dreier seg om hvilke type jord det finnes i den enkelte person.

Men jeg ønsker å fokusere på Såmannen. Jeg ønsker å se på denne personen som følger i hans fotspor, går inn i sitt felt, og begynner å så. Jeg tror det er noen sammenligninger som kan trekkes mellom Såmannen i denne lignelsen, og de som tar budskapet om evangeliet inn i verdens åker. Når jeg leser dette og tenker denne tanken, tror jeg det er oppmuntring, utfordring og hjelp for alle som ønsker å være med å så evangeliets frø.

1. V. 3 Såmannens oppdrag for frøet.

A. Såmannen har ett ønske når han går inn i åkeren sin for å få sæden i jorda. Han ønsker å få en høst når den tiden kommer.

B. Gud gir oss ikke evangeliet bare for å frelse oss. Han ville ikke gi oss evangeliet for at vi bare skulle holde det inne i oss selv. men han ville gi oss såkorn så vi kunne så det ut til andre. Haggai 2: 19.

C. Guds vilje med frøet av evangeliet er at det skal såes inn i verdens åker med den herlighet som det har i seg. Jesus selv har befalt oss å bringe det ut: Mark 16:15; Matt. 28: 19-20; Apostlenes gjerninger 1 : 8.

D. Er det et kall til deg om å få evangeliet inn i verdens åker? Hvis det er, så gjør det. Hvis det ikke er det, så gå til Jesus og be inntil han legger dette kallet på ditt hjerte!

11. V. 4—8 Såmannens metode.

A. Når du leser disse versene, ser du at denne såmannen kaster sin sæd inn i feltet. Han kaster kom over alt. Han sender det vidt og bredt. Han ønsker å være sikker på at hver kvadratmeter av feltet har blitt dekket av frø. Han ønsker en stor avling, så han kaster frø overalt!

B. Det bør være fremgangsmåten også med vår såing. Herrens ordre er klar: 

  • Vl skal «gå»! Hvor skal vi dra? » Til hele verden», Mark 16:15. Ingen sted er utenfor grensene. Ingen folkegruppe er utenfor grensene. Vi skal gå overalt og fortelle alle! (Merk: Vektleggingen av ordet » gå» i både Mark 16:15 og Matt 28: 19 er «som du går» Vår vandring er en livsstil. Vi skal være levende brev og forkynne evangeliets budskap når vi går gjennom livet, 2. Kor. 3: 1-3.)

Dette innebærer at vi trenger å leve rett i den verden vi lever i.

  • Vl skal «fortelle»! Mark 16:15 sier «forkynne». Matt. 28:19 sier «lær». Hva skal vi fortelle en tapt verden? Skal vi skryte av menigheten vår? Eller av predikanten?
    Nei! Vi skal fortelle en fortapt og døende verden om Jesus Kristus og hva han gjorde for syndere. Vi skal gå inn i denne verden, og vi skal fortelle mennesker om evangeliet! Hva er vårt budskap? Vi skal fortelle dem hva Jesus gjorde for syndere, 1. Kor. 15: 3-4. Vi skal fortelle dem hva Jesus har gjort for oss, 1 Tim. 1:12-15. (OBS:.. Denne saken handler ikke bare om livsstil. Du må åpne munnen og snakke! ordet «forkynne» betyr «å være en herold, publisere, å forkynne.» .
  • ‘ Vi skal fortelle alle – «. Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen» Mark 16:15, vi burde sørge for at alle i hver sirkel av våre liv hører evangeliet fra våre lepper. Det spiller ingen rolle hvem de er, hva de gjør og hvordan de lever, hvor de bor, hvilken hudfarge de har etc. Hvis de er et levende meme?” Så trenger de å høre evangeliet, og det er vår plikt å fortelle dem! Noen folk Vitner aldri fordi de alltid venter på at Ånden vil «lede dem», eller for å si til dem at de skal fortelle noen om Jesus. Men, når han sa » gå! «, snakket han til deg! Du VII aldri gjøre en feil ved å fortelle en fortapt sjel om Jesus!

Vi skal alle være involvert i å fortelle. ( Matt. 28,19) Evangeliet er et budskap som kan bringes ut av barn og voksne! Det er ikke bare for forkynnere og evangelister, men det er en befaling som gjelder for alle Guds barn. Hvis du har blitt frelst, da har du et budskap å dele ut.

C. Jeg tror at nivået av høsten vi mottar Vil tilsvare direkte til mengden av frø Vl sår på marken. Ønsker du at menigheten skal vokse? Da sår du! Ønsker dua å se mennesker frelst? Da sår du! Ønsker du å være involvert i Guds rikes arbeide. Da sår du evangeliets frø overalt i alle typer jord, og han vil gi vekst, 1 Kor. 3: 6-8.

111. V. 4-9 Såmannens mål for suksess.

A. Når vi leser denne lignelsen, blir det tydelig at denne samann mistet noe av sin sæd. Noe av det falt på jord som hadde vært uforberedt og frøet produserte ingen frukt. Men var derfor Såmannens arbeide en fiasko? Nei, han lykkes i sitt arbeid, fordi han oppfylte sitt kall. Hans oppgave var å så frøet, og det er hva han gjorde!

Han hadde ingen kontroll over jorda, og han hadde ingen kontroll over hvor mye frukt hver plante produserte. Han var vellykket på grunn av to sannheter:

1. Han sådde ut all sæden.
2. Han sådde i hele sitt felt.

B. Som en såmann av evangeliets frø, er ikke du og jeg ansvarlig for den type jord vår sæd faller i. Vi kan ikke engang vurdere tilstanden til jorden, fordi vi ikke kan se inn i hjertet av den, 1 Sam. 16: 7. Tre av de fire jordsmonn i denne lignelsen så bra ut på overflaten. Legg merke til:

1 . Den harde jord — v. 4, 19 – «veikanten» refererer til de smale stiene som gikk ved siden av og gjennom feltene. Jorden på dem var blitt så hard som betong fra føttene til de reisende som hadde gått på dem. Når frøet falt på en slik sti, kunne ikke jorden ta imot frøet og det ble liggende åpent, bare for å bli slukt av himmelens fugler.

Vi blir fortalt at dette taler om personer som hører evangeliet, men som ikke «forstår det». Det vil si, de kan ikke koble sammen evangeliet og sitt eget liv. Kanskje de er gjennomsyret av synd og nekter å tro. Kanskje de er sløve og kalde mot det som er av Gud, og nekter å høre. Kanskje de har forherdet sine hjerter i årevis mot kallet av evangeliet og som en sti tråkket ned i århundrer, har de blitt hardhjertede!

Uansett hva deres behov er, er de hardhjertede og frøet av evangeliet kan ikke forenes med jorden i deres hjerte. Når dette skjer. vil djevelen og hans undersåtter snappe bort evangeliets frø ved å avlede tankene og hjelpe personen til å bli enda mer forherdet mot Gud. Denne personen har et hjerte som ikke er forberedt på et verk av nåde som fører til frelse.

2. Steinet jord– v 5-6,. 20-21 – Steingrunn er vanlig i Israel. Ofte vil det være et frembrudd av kalkstein dekket av et tynt lag med matjord. Denne jorda ser Ut som den er klar til å bli sådd. Denne bakken ser bra ut og produktiv, og frø som blir sådd her vil spire og raskt vokse opp til en lovende plante. Men, fordi det Ikke er dyp jord, visner det og dør når solen skinner på det, og det bærer ingen frukt.

Denne typen jord taler om hjertet som gir en følelsesmessig reaksjon på forkynnelsen av evangeliet. Kanskje denne personen hørte evangeliet og sa: «Det er det jeg trenger!» Eller, kanskje de kommer fordi en venn kom. De kan også vise tegn til liv i Herren, men da deres opplevelser ikke slår ut som de trodde de ville, visner de raskt bort og forsvinner! De visner bort fra den radikale forkynnelsen om Kristus og korset, Matt. 16:24. Dette er folk som følger med et stykke, for en kort tid, og deretter ender opp tilbake i verden. Var de frelst? Nei! Hvordan vet vi det med sikkerhet? lngen frukt!

3. Den torn fulle jord – v. 7, 22 – Denne jorda ser ut som den er klar til å bli sådd også, men under overflaten er det levende røtter og frø av torner og ugress. Når frøet faller her, våkner det fort til liv og gir alle indikasjoner på at det blir en god avling. Men begynner den samme bakken å produsere torner og ugress som allerede var der, vil denne planten visne og dø uten å produsere noe frukt i det hele tatt.

Dette er et bilde av et hjerte som prøver å ha nytte av evangeliet mens de fortsatt klamrer seg til torner av synd. Uten en bevisst pause fra det gamle livet i synd har denne personen ikke en sjanse for å bli frelst. Frøet av evangeliet kan ikke overleve å produsere frukt i et hjerte fylt med andre ting. Jesus sa at det var bekymringer i verden og jakten på jordisk rikdom som skapte katastrofe for denne type jord.

Denne typen person begynner bra, men forsvinner snart, og blir kvalt ut av synden og verden. Var de frelst? Nei! Hvordan vet vi med sikkerhet? Ingen frukt!

4. Den gode jord — v 8;. 23 – Endelig falt noen frø i godjord. Denne bakken hadde blitt jobbet med og forberedt. Den hadde blitt pløyd og dyrket, og den var klar til å motta frøet når det gjaldt. Frøet spiret i hjertet og begynte å vokse. Når det nådde modenhet, begynte det å produsere frukt som brakte ære og vinning til bonden.

Dette er et bilde av hjertet som har blitt pløyd dypt etter Guds Ord. Det er et bilde av et hjerte som har blitt dyrket og forberedt ved Guds nåde. Når frøet av evangeliet treffer denne type hjerte, spirer det, vokser opp og bærer frukt til Guds ære.

Bare et slikt hjerte viser den slags liv som virkelig kan kalle seg frelst!

(Den eneste forskjellen mellom disse typer jord var frukten. Bare god jord produserte frukt! Hvis du er frelst, vil du oppleve å «bære frukt». Fordi du blir i Jesus, vil han gi sin frukt i livet ditt, Joh 15: l-8).

C. Vi kan altså kaste våre frø i jord som er uforberedt, men vi er kalt til å kaste frøet ut og legge innhøstingen i Herrens hender. Tross alt, er han «høstens herre»,

Matt. 9:38.

Når vi har sådd evangeliets sæd inn i feltet av denne verden, og når vi har sådd feltet så fullstendig som mulig, har vi gjort det vi har blitt befalt å gjøre. Hva om vi aldri leder en sjel til Jesus personlig? Jeg tror virkelig at noen mennesker er såmenn, noen vanner det som er sådd og andre høster. Fra tid til annen kan du få så, varme og høste. Andre ganger bare en av disse tre ting. Vår plikt er ikke å ergre oss over resultatene.

Visste du at det aldri vil bli en høst med mindre frøene er sådd i bakken? Bonden kan ha den mest fruktbare jord, det beste av såkorn og de beste intensjoner, men om han aldri kommer ut i feltet og sår frøene, vil ingen avling bli høstet inn.

Vi kan se en her og der bli frelst av nåde, men vi vil aldri se skårer komme til Jesus før vi går hvor de er, og forteller dem om Jesus. Må Gud hjelpe oss å se innhøstingen gjennom hans øyne.

Joh 4: 35-38. Alt som teller er å oppfylle misjonsbefalingen og fortelle en fortapt verden om en kjærlig Gud.

Som misjonsvirksomhet ser vi store muligheter for å så ut sæden der mennesker er mottagelig for evangeliet. Ledet av Herren styrer vi kursen både med prosjekter og midler på en slik måte at flest mulig kan bli ledet til Jesus og bli reddet for tid og evighet.

Jeg vil ikke bruke det uttrykket å si at vi kan sitte hjemme og sende ut «sted fortredere» i Afrika, for hver og en av oss har et ansvar for å virke også i vår egen by og vårt eget land. Men det er også en hemmelighet at hver sjel har like stor verdi for Gud, uansett hvilket land og verdensdel man bor i. Og en dag skal vi få lønn for de sjeler som er vunnet på grunn av våre bønner, vår økonomiske støtte, vårt praktiske arbeide og vår forkynnelse. Bibelen forteller oss at de som har ført mange til rettferdighet skal skinne som stjerner evindelig og alltid.

Dan 12:3b:
– – de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.

av ODDVAR LINKAS

Å så Guds ord

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019

Translate »