Care Mission

  • Hjem
  • Bekjentgjørelser
    • Testamentariske gaver til Care Mission
  • Om oss
  • Misjon
    • Viktig orientering om virksomheten i Care Mission.
    • Polen
    • EKSPLOSJON
    • Vil du bli fadder?
      • Fjernadopsjon
      • Faddere!!!
    • BUSIA
      • Møtevirksomhet
      • Skole
      • Barnehjem
      • Prosjekt for enker
    • Kitengela
      • Stadig utvikling i misjonsarbeidet i Kitengela
    • Inn i Uganda!
  • Artikler
    • Magazine
    • Manna
      • Kjærlighet
      • Håp 
      • Glede
      • Livet
      • Hjelp
      • Sorg
      • Bønn
      • Høst
      • Jesu fødsel
    • HVA SIER BIBELEN
      • Komme til troen – Bli omvendt – Og født på nytt
      • Frelse
      • Dåp i vann
      • MENIGHETEN
      • Den Hellige Ånd
      • ET ÅNDSFYLT KRISTENLIV
      • ÅNDELIGE GAVER
      • Bønn
      • Faste
      • Helbredelse
      • HOMOFILI
      • Seiret Jesus på korset?
  • Web TV
    • TV ØST
    • Misjon
    • Bibelundervisning
    • Samtaler
    • Vekkelsesmøter
    • Vitnesbyrd
  • Web Radio
    • Lydavis
    • Bibelundervisning
    • Møter
    • Vekkelsesradioen
  • Salg
    • Bøker og hefter
      • Bøker av Oddvar Linkas
    • CD bestillinger
    • DVD bestillinger
  • Gi en gave
  • Kontakt oss

19. april 2021 By Oddvar Linkas

GUDS HENSIKT MED OSS

1M 1:27:
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
Dette skriftstedet forteller meg ganske mye. Det betyr ikke bare at vi fikk det samme utseende som Gud, men også hans guddommelige natur for å kunne fungere som den skapningen han ønsket at vi skulle være.
Synden kom deretter inn i verden, og Guds bilde ble skadet i mennesket.
Legg merke til hva det står om Adam etter at han hadde falt, og han fikk en sønn:
1M 5:3:
Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set.Gjennom Jesus og hans soningsdød ønsker Gud å føre mennesket tilbake til hans bilde og liknelse.
Mennesket var fra begynnelsen skapt for blant annet å styre og for å arbeide.
1M 2:15-17
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.

Kol 3:23-24
23 Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
24 For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus!

Vi skal se litt på dette tema:
Gud skapte oss for å arbeide, og for å gjøre det med glede.
På grunn av vår synd er arbeid ofte meningsløst og slitsomt. Med triste hjerter ser vi på arbeid som  et nødvendig onde.
Pred 1:2-3
2 Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3 Hva vinning har mennesket av alt sitt strev, som han gjør seg møye med under solen?

Men Kristi verk forløser vårt jordiske verk. Fordi Jesus opphevet forbannelsen som ble lagt på vårt arbeid på grunn av vår synd, kan vårt arbeide enda en gang tjene sitt rette formål.

Som menneske uten Jesus i sitt liv vil man ofte kunne kjenne at alle dager er like. Først kan man glede seg i dette, men etter hvert blir man deprimert. Alt blir meningsløst slik Salomo sa.
Vi går på jobb hver dag, gjør de samme tingene med de samme menneskene og ser de samme resultatene. Innerst inne vet vi at det må være mer i livet enn dette. Og dermed har vi det ikke godt.
Opprinnelig hadde arbeidet vårt mening og resultat. Da Adam og Eva dyrket og voktet hagen fant de en herlig tilfredsstillelse i å tjene Gud og også oppmuntre hverandre til å tjene Gud.

Gjennom Jesu arbeid fornyes vårt arbeid, og igjen får det mening.
Som narturlige mennesker har vi ofte gjort arbeidet meningsløst.
Mennesket blir mer og mer opptatt av jordiske ting og fokuserer på dette. De har et håp om at materielle ting skal kunne gjøre dagene bedre.
De tenker: «Hvis jeg hadde mer penger, mer makt,  mer kunnskap, mer moro, en mer vellykket karriere, bedre muligheter, ville jeg være lykkelig og tilfreds.»
Israels kone, Salomo, hadde alt han noen gang kunne ønske seg. Hans svar på dette er sjokkerende.
Pred 1:2.
Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.Alt var meningsløst for mannen som hadde alt, til og med arbeidet hans. Han ga seg fullstendig til sin rolle som konge, men til slutt bekjente han at i sitt hjerte var det fortvilelse over hans arbeide under solen.

Pred 2:11:
Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møye det hadde kostet meg, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. Det er ikke noen vinning å nå under solen.

Dette Salomos ord gjenspeiles i 1. Mos 3 av «torner og tistler», og ikke 1. Mos 2 om å «arbeide» og «dyrke og vokte» hagen.
Uten synden var arbeid en velsignelse.
Velsignelse er vel neppe det mange vil si når man kommer seg ut av  sengen en mandag morgen for å gå på jobb.
Vår synd har skilt oss fra tilfredsstillelsen som arbeidet skulle bringe oss, delvis fordi vi nå forventer at det skal gi den fullstendige tilfredsstillelse.

Det finnes også disse som vi kaller arbeidsnarkomane. For dem er arbeidet blitt en gud. Og det er like forførende. Arbeid var aldri ment som vår gud. Derfor etterlater avgudsdyrkelsen oss tomme, utilfredse i vår lengsel etter noe som arbeid ikke kan skape. Man ender opp i fortvilelse.

Gud skapte deg og meg til å arbeide. Dette er ikke et nødvendig onde, men en velsignelse. Den eneste måten holdningene til arbeid vil endre seg på, er at vi finner hele meningen og tilfredshet i Gud.
Jesus gjenoppretter verkets betydning. Kristi verk omdirigerer våre hjerter og forløser vårt arbeid.
Enten du tror på Gud eller ikke, du lever, og du har med deg hva han har gitt deg. Han gir gaver til alle: mat, drikke, jobb, venner og familie. Han gir gaver til alle. Men bare Guds barn, bare de som tror på Jesus, får gaven med varig glede. Hvorfor? For hvis vi er konsentrert om Jesus, er vår tilfredshet ikke bundet til noe annet enn ham. Vi kan faktisk glede oss over Guds gode gaver slik de er skapt for å nytes, fordi de er i bane rundt den rette solen – ikke oss selv, men vår Frelser, Jesus Kristus.
Når Kristus er vårt største ønske, blir vårt arbeid en glede fordi vi ikke lenger bruker arbeid som en erstatning for Gud. Dette er grunnen til at Paulus kan si om arbeidet til kolosserne: Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
Med hjertet rettet mot Jesus begynner arbeidet deres å få en ny hensikt. De tjener ikke bare en sjef, får en lønnsslipp eller prøver å finne tilfredsstillelse. De tjener Herren Jesus. Når Kristus er vår største lengsel, tilfører dette alt – til og med praktisk og tungt arbeid – stor mening og hensikt.
Arbeider du som for Herren? Eller opplever du at arbeidet ikke kan tilfredsstille deg?
Det første trinnet for å forløse vårt arbeid er å bli kjent med Kristus. Så kommer vi til å se at vår arbeidsplass nå er vårt misjonsfelt der vi kan reflektere Jesus i våre omgivelser.
Jesu forløsning redder oss fra fortvilelsen ved meningsløst arbeid, fordi vi nå jobber for ham.
Jeg ville gjerne minne deg om at når vi som Guds barn arbeider i Herrens vingård høster vi ikke velsignelse bare i himmelen, men også her på jorden. Ofte tenker vi på velsignelser på en annen måte enn hva Jesus gjør. Men han vet hva du og jeg behøver og det er med disse ting han velsigner oss. Disse velsignelsene kan være både timelige og åndelige.Vi ser spesielt gjennom arbeidet med misjonene at velsignelsene kommer på utenkelige veier. De kommer gjennom ukjente mennesker, gjennom spesielle hendelser, gjennom åpenbaring i Guds ledelse i arbeidet osv. Himmelens Gud vil gi deg og meg arbeidets vesignelse fordi vi er i Kristus.

Filed Under: Artikler Tagged With: Frelse, Guds rike, Kall, NÅDEN, Veien

28. juni 2020 By Oddvar Linkas

ÅNDELIG VEKST ER ET VALG

ÅNDELIG VEKST ER ET VALG
ÅNDELIG VEKST ER ET VALG
Denne gang har jeg valgt å begynne dette magasinet med å peke på noe av det aller viktigste i våre liv som troende, nemlig en åndelig vekst som skal fostre oss og gjøre at vi fra vårt hjerte kan tjene Jesus på en rett og effektiv måte. Det er Jesus som må gjøre dette verket i oss, men vi må være villige og lytte til hans røst dersom den utviklingen som han ønsker i oss skal fungere.
De velsignelser som finnes i Kristus inkluderer ikke bare forløsning, men fornyelse.
Fra vi ble født på nytt og ble døpt i vann opplever vi en vandring i et nytt liv.
Rom 6: 4

En fornyelse som vi får i Kristus innebærer begrepet åndelig vekst.
På samme måte som et sunt fysisk liv er også et sunt åndelig liv er en prosess med vekst.
Dessverre vokser ikke alle kristne åndelig.
Mange har vært kristne i årevis, med liten forandring eller forbedring. De er ikke mer nyttige, men ofte mindre nyttige for Herren enn når de ble frelst. De vokser ikke.

Åndelig vekst er et valg
Det skjer ikke som standard (i motsetning til fysisk vekst). Åndelig vekst (som emosjonell modenhet) skjer bare når vi velger å vokse. Dersom vi ikke tar det valget, og holder oss til det, blir det ingen  åndelig vekst!

En befaling fra Gud.
Misjonsbefalingen  finnes i
Mt 28: 18-20
Jesus befalte apostlene sine å vinne disipler, å døpe dem,
og lære dem å følge alt han befalte.
Og det er et faktum at  lydige elever vokser stadig etter hvert som de lærer og lyde sin Herre.

Omtalt i brevlitteraturen
Peter avslutter sin andre epistel med en kommando om å vokse. 2 Pet 3:18
Vi skal vokse i nåde. Vi skal vokse i kunnskapen om Jesus Kristus
Peter begynner sitt andre brev som beskriver hvordan vi skal vokse.
2 Pet 1: 5-8.
Ved å legge til din tro slike gaver som dyd, kunnskap, selvkontroll osv. og å  være fruktbare, noe som innebærer vekst. Kristne som ikke vokste, ble hardt irettesatt – f.eks. Heb 5: 12-6:
Åndelig vekst er ikke et alternativ, forbeholdt noen få utvalgte kristne. Guds ord befaler oss å vokse! Det burde vi også huske at «Åndelig vekst er et valg»

Ikke en fysisk vekst
Folk vokser fysisk som standard (med mindre det er noen spesiell sykdom etc).  Det kreves ingen innsats fra vår side; vi modnes fysisk om vi vil eller ikke.
Ikke tro at bare fordi du blir eldre, vokser du åndelig!

Åndelig vekst krever en konsentrert innsats.
Jesus sa at det krever arbeidskraft –
jfr. Joh 6:27
Paulus skrev at det krever arbeid,
jfr. Fil 2:12;   3: 13-14
Peter skrev at det krever aktsomhet –
jfr. 2Pe 1: 5,10
I likhet med fysisk helse, krever åndelig vekst regelmessig øvelse – 1Tim 4: 7-8.
Åndelig vekst er ikke lett. Vi må jobbe med det. I dag. I morgen. Bestandig. Men vi kan trøste oss med å vite at åndelig vekst er  et valg.
Valget er støttet av Gud
Mens vi lever i vår frelse gjør Gud et arbeid i oss – Fil  2: 12-13.  Akkurat som han var med oss da vi ble født på nytt.  Tit 3: 5. Gud ønsker å fullføre arbeidet han startet da han reddet oss. Fil 1: 6
Han styrker oss ved sin Ånd i vårt indre menneske – jfr. Ef 3:16.  Han styrker oss med ufattelig kraft som er i oss.
Ef 3:20.  Han gir rustningen så vi kan være sterke i hans kraft.  Ef 6: 10-11
Det er ingen unnskyldning for ikke å vokse, for Kristus styrker oss!  Fil 4:13
Med Gud som vår hjelp er åndelig vekst mulig. Og ikke middelmådig vekst, men åndelig vekst utover de grenser vi kanskje tror hindrer oss! La oss til slutt huske at åndelig vekst er et valg.

VELSIGNET AV GUD

Valget er velsignet av Gud.
Velsignelsene begynner i dette livet.
Når vi vokser i nåde –  2Pet 3:18.
Vi opplever velsignelsene av nåden vi står i, slik som fred med Gud, glede over håp –  Rom 5: 1-2.
Når vi vokser i kunnskapen om Jesus Kristus – jfr. 2Pet 3:18
Vi opplever velsignelsene ved å legge til dyd, kunnskap, selvkontroll osv.
Det skaper et seirende liv, der vi ikke snubler eller faller  2Pet 1:10.  Det er faktisk åndelig vekst som sikrer det «rike liv» som Jesus lovet! – Joh 10:10
Velsignelsene fortsetter i livet som kommer.
Vi vil oppleve en «rikelig inngang» til det evige rike – 2Pet 1:11. På noen måte følger våre gjerninger oss –  Apg 14:13. I det minste vet vi at arbeidet vårt ikke vil være forgjeves! 1 Kor 15:58

Vi samler dette til slutt.
Vi har snakket om vekst; men ikke bare vekst, for ikke all vekst er bra.
Kjærligheten hos mange blir kald –
jfr. 24:12
Det er fare for å bli trett av å gjøre det gode –  Gal 6: 9; 2.Tess 3:13.
Det er fare for å svike Kristus –
1Tim 5:11.
Det er de som blir verre og verre, bedrar og blir bedratt – jfr. 2Tim 3:13. Som veksten av kreftceller, kan feil vekst være dødelig!

Hva slags vekst foregår i våre åndelige liv?
Er det en slags dødelig vekst?
Eller er det en levende type vekst som skaper  kjærlighet, glede og fred, ved å være trofast og fruktbar i vår tjeneste  for Jesus Kristus?
Den ene typen vekst er ofte et resultat av omsorgssvikt, den andre  slags vekst kommer bare når vi tar det riktige     valget!
Dersom vi ønsker å oppleve velsignelsene til riktig type vekst,så glem aldri at «Åndelig vekst er et valg»! Gjør du det riktige valget i dag og hver dag?
Matt 11:28-30
28 Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

Som du ser har jeg bare skrevet henvisninger til forskjellige skriftsteder i forbindelse med dette tema.
Jeg tror at dette tema er et godt tema å ta opp i samtaler og bibelundervisning i ditt eget hjem, i grupper og i menigheter der du er engasjert.

Det er godt når vi forstår hva Guds vilje er med våre liv, og hvilken utvikling han egentlig ønsker at hver av oss skal få oppleve. La oss være åpne, og la oss prioritere rett. Søk Guds rike først!

Filed Under: Artikler Tagged With: Guds rike, NÅDEN, renset

2. januar 2020 By Oddvar Linkas

Guds plan for 2020

Guds plan for 2020

Når 2019 er slutt kan det hende du reflekterer over hva som skjedde de siste 12 månedene. Noen vil fortelle om gode ting, andre vil huske utfordringer, mens andre igjen kan tenke på problemene de måtte møte. Noen vil si: «Det var mitt beste år», mens andre kan si, «det kunne vært bedre». Listen kan fortsette! 

Salme 65 regnes som en nasjonal lovsang og takk til Gud for hans godhet. Den ble tilsynelatende sunget etter at vårregnet kom og frisket opp jorden. Denne sangen var enda mer meningsfylt hvis nasjonen hadde vært gjennom en spesielt dårlig tørkesesong. 

La oss se på Guds fordeler er over det nye året. 

La oss nå se på ordene i
Sal 65:11-14
11 Du vannet dens furer, du jevnet dens plogskjær, du bløtte den opp med regnskurer, velsignet dens grøde.
12 Du har kronet året med din godhet, og dine fotspor drypper av overflod. 

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene binder om seg med jubel.
14 Markene er kledd med sauer, og dalene er dekket med korn.. Folk jubler av glede og synger. 

Jeg vil dele tre tanker med dere om det som er Guds vilje å gjøre. De er:  

 

1) GUD VIL KRONE ÅRET SÅ DET BLIR GODT.
En krone er en spesiell og glitrende ting som bæres av konger, dronninger, herskere osv..
På sportsbegivenheter i bibelens tid, ble det noen ganger gitt en krone eller noe som lignet på den til vinnerne, men også i dagens skjønnhetskonkurranser får vinneren en krone.. Vi kroner også mennesker med titler som konge av en spesiell musikkstil, en spesiell sportsgren osv. Men stort sett er krone noe som tilhører en kongelig rang.. Selvfølgelig vet vi bare for godt at menneskekroner faller av etter en kort tid..
Bibelen identifiserer Guds folk som et kongelig presteskap, kronet av Gud selv! Salme 65:12 som vi alt har lest, sier at «Gud kroner året». Ja, hans nåde vil krone hver dag vi står overfor i det kommende året, med alle dets utfordringer! 

La oss se på noen av kronene som er nevnt i Bibelen. I 2. Timoteus 4: 8 taler Paulus om rettferdighetens krans (KJV krone): Så ligger nå rettferdighetens krans (krone) rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 

I Jakobs brev 1:12 leser vi om ‘livets krone’. Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 

Jesaja 61:3 snakker om en ‘hodepryd (krone) av skjønnhet til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 

Og 1 Korinter 9:25, minner oss om en evig krone. Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans (krone), men vi en uforgjengelig.

Peter forteller i sitt første brev om en ærens krone (1. Peter 5: 4) Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans (krone). 

La oss nå se på ‘kronen’ Salme 65:11 snakker om. 

2) KRONEN SOM GUD GIR SKAPER EN GOD HØST. Du har kronet året med din godhet, Så la oss se på noen av handlingene til Guds godhet, vist i denne salmen. 

  • Han besvarer våre bønner 
  • Han tilgir vår synd 
  • Han fyller oss med de gode ting i hans hus 
  • Han gjør kraftige gjerninger 
  • Han beskytter oss 
  • Han gjør underverker 
  • Han sender regn og gjør landet fruktbart og fullt av velsignelse. Dette var av stor betydning i landbruks miljøet og samfunnet der denne salmen ble skrevet.. 

Er du rede til å forberede deg på en rikelig høst gjennom Guds godhet på nyåret? 

3) DET GUD VIL GJØRE VIL HAN OGSÅ GJØRE PÅ DE TØRRE OG HARDE STEDENE Ødemarkens beiter drypper Ingen tvil om at du og jeg blir nødt til å møte noen, om ikke mange, harde veier det kommende året..Det er en del av livet. Men Gud har løsningen på dette. Nok en gang må denne uttalelsen sees på i landbruksmiljøet den ble skrevet i. Her snakkes det om Guds overflod, selv i de vanskeligste øyeblikkene eller årstidene. La oss minne oss på at før det lovede land kunne bli erobret, måtte Jordan krysses og murene i Jeriko måtte falle.. Noen sa: Hvis Gud tar oss med på steinete stier, vil han også gi oss sterke sko! Denne salmen snakker om overflod etter en tørr sesong. Kanskje det siste året har vært en tørr sesong for deg; og for din tjeneste.. Kan vi i så fall tro sammen at du vil se “Guds overflod overstrømme de harde veiene på nyåret? 

Når vi forbereder våre hjerter til å se Salme 65 oppfylt i året som kommer,, la oss huske at vi fra vår side trenger å gi Herren Jesus førsteplassen på alle områder i livet vårt… 

Måtte du motta Guds godhets krone og en rik høst på det nye året, og du skal se Hans overflod strømme over selv de harde veiene. Ha et velsignet og Kristusfylt 2020! 

 

Filed Under: Artikler Tagged With: endetiden, Guds rike, lydighet

29. desember 2019 By Oddvar Linkas

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

Den korte Ruts bok i Bibelen er historien om hvordan en hedensk jente som het Rut kom for å bli en del av israels paktsfolk. Vi ser hvordan denne unge kvinnen forfølges av nåde og bringes ut av sin elendige tilstand. Dette er en historie om forløsning, kjærlighet, nåde og håp.

I disse første syv versene av Ruts bok blir vi introdusert til familien til en mann som heter Elimelek, som levde under dommernes dager, vers 1. Det er den triste historien om en mann som velger å gå bort fra Guds plan for sitt liv. Som et resultat av sin beslutning, betaler han og hans familie en veldig høy pris.
Vi blir fortalt at Elimelek tar familien med til et sted som heter Moab. Moab lå rett over Jordanelven, øst for det lovede landet. Der bodde folk som tilbad hedenske guder. Moabittene var etterkommerne til en mann som heter Moab, som var sønn av et insest forhold mellom Lot og hans døtre, 1 Mos. 19: 30-38. De var et stolt folk, kjent for sin lovløshet, umoral og brutale vold, 3 Mos. 18: 24-25; Salme 60: 8. De angrep og sto imot Israel, og de forsøkte å ødelegge Guds folk under Israels ørkenvandring, 4 Mos. 23-25;
5 Mos. 23: 3-6. Dette var et folk som var imot Gud og hans veier. I Salme 60:10 sier Gud dette, «Moab er mitt vaskefat . . .» Denne setningen betyr at de var en foraktet ting, sammenlignet med et kar som inneholder vann som skal brukes av slaver for å vaske føttene til en erobrende helt. Gud sier at de er ingenting, og at de vil bli redusert til den laveste form for slaveri! Likevel var de et folk som kunne blitt frelst hvis de omvendte seg fra sine synder.

Det er denne foraktede og onde nasjonen som Elimelek flytter sin familie til. Her ser vi et bilde av den personen som frivillig vender tilbake fra Guds ting og betaler en forferdelig pris.

Vi skal se på omstendighetene som de rømte fra:
Det var en tredobbelt hungersnød i landet.

A. En materiell hungersnød i landet – Vers 1 beskriver situasjonen som Elimelek og hans familie opplevde. Vi blir fortalt at det var «hungersnød i landet». En hungersnød er en forlenget mangel. En tid når maten er i alvorlig mangel. Mens det var mangel på mat i landet på den tiden, var det ikke den eneste hungersnød som Israels folk møtte.

B. En moralsk hungersnød i landet – Vers 1 forteller oss at denne historien foregår under dommernes tid. Folkets holdning i disse dager er oppsummert i det siste verset i Dommernes bok 21:25. Det kan best beskrives som en tid med turbulens og sosial omveltning. Det var dager merket av lovløshet, avgudsdyrkelse, falsk religion, tyveri, drukkenskap, homoseksualitet, seksuell perversjon, vold, nasjonal splittelse, borgerkrig og ekstrem vantro. Dager om hvem vi kan si at det var ikke så annerledes enn de dagene vi befinner oss i.

C. En misjonær hungersnød i landet – Ofte brukte Gud hungersnød i det gammeltestamentlige tidsrom som et verktøy for disiplin. Da hans folk gikk bort fra ham, ville han nå ut til dem for å kalle dem tilbake til seg selv ved å sende en hungersnød, 5 Mos. 11: 16-17. 2 Krøn. 7: 13-14.
Ofte når vi går gjennom dette livet, vil Gud sende disse hungersnødsopplevelsene for oss også. Det kan ta form av en økonomisk hungersnød. Det kan være en fysisk hungersnød hvor fred og velvære vil bli borte. Det kan være en åndelig hungersnød når himmelen blir som kobber, og Herren virker veldig langt unna. Uansett hvilken form det tar, er det en hungersnød i livet ditt. Guds hensikt i disse tider er ikke å drive deg bort fra ham, men det er å trekke deg nærmere ham. Åp 3:19, 2 Kor 12: 9. Hvordan du reagerer på din hungersnødserfaring avgjør om det blir en tid for velsignelse i livet ditt eller en tid med ødeleggelse.

En tid for farlige valg
Som vi vil se i disse versene, reagerte Elimelek ikke riktig på hva Herren gjorde i hans liv. Legg merke til tre feil han og hans familie gjorde under denne hungersnødopplevelsen.

A. De valgte å forlate det lovede landet – Vers 1 forteller oss at denne mannen gjorde en bevisst beslutning om å forlate «Betlehem-Juda» for å dra til Moabs land. Navnet «Betlehem» betyr «Brødhus». For tiden levde ikke dette stedet opp til navnet sitt. Det var ikke noe brød i «Brødhuset» . Men mens det geografiske stedet ikke klarte å leve opp til navnet sitt, var det også det samme med Elimelek! Hans navn betyr «Min Gud er Konge.» Hvis det hadde vært sant om denne mannen, ville han ha visst at problemet ikke ville vare evig og at Gud ville ha tatt vare på sitt folk. Tross alt hadde Elimelek en nærtstående person som het Boas. Han bodde i Betlehem og syntes å gjøre det ganske bra til tross for hungersnøden, Rut 2: 1. Imidlertid valgte Elimelek å forlate sin arv i det lovede landet og dra bort til et land hvor Gud ikke ville velsigne ham.
Dette er noe som gjentas utallige ganger i Guds familie! Her er en person som bekjenner seg å være en «kristen». Men når en hungersnød kommer i deres liv, legger de skylden på Gud. Kanskje fikk de det ikke som de ville i menigheten. Kanskje det oppsto en prøvelse i livet deres, og de så ingen løsning. Kanskje de opplevde en finanskrise og ga også Gud skylden for den. De begynte å elske verden mer enn de elsket Herren. Uansett årsak valgte de å gå ut av det lovede landet av Guds velsignelse og å gå ut i verden for å leve livet på sine egne vilkår. Det er et ord for den typen av oppførsel: «Frafall»! Jeg er redd for at flere troende er i den stillingen selv om de ikke er villige til å innrømme det.

B. De valgte å leve i et forurenset land.
– Å forlate Israel å gå til Moab var å bryte Herrens klare bud, Jos. 23: 7, 12. Men Elimelek valgte den forbudte veien til Moab. Å forlate sin arv som Elimelek gjorde var å fornekte troen på Gud. Det var en total omvendelse fra Gud til verden. Du ser, for Elimelek og hans familie, forårsaket denne reisen til Moab en total adskillelse fra Guds ting. De kunne ikke tilbe i templet, de kunne ikke bringe sine offer, de kunne ikke holde de fester som var befalt av loven. De var helt isolert fra alt som hadde med Gud å gjøre. Ikke bare det, ved å flytte familien til Moab, eksponerte Elimelek sin familie for ondskap som de ville ha unngått hvis de bodde i Israel. For eksempel giftet begge disse guttene seg med hedenske kvinner. Det er aldri riktig for et Guds barn å gifte seg med en vantro, 2 Kor. 6:14. Disse mennene brøt Guds vilje ved å blande seg med dette hedenske stedet,
Esr 9: 1-2; Neh. 13:23.
Igjen, hvor mange ganger ser vi det samme som gjentas i livene til de som kaller seg Guds barn? Når en troende går bort fra Herrens ting, kan han eller hun muligens ikke tjene Herren som de burde. Men husk at det er ingen måte du kan ha det godt med Herren på så lenge du er skilt fra Guds ting! Når hans hus, hans ord, hans arbeid, hans tilbedelse og hans vilje ikke er prioriteringer i livet ditt, har det ingen ting å si uansett hva du selv sier. Ditt liv forteller at du er borte fra Herren! Hvis du går bort fra Gud, vil du finne deg selv i å gjøre ting du aldri trodde var mulig! Du vil se deg selv involvert i feil forhold og verdslige aktiviteter. Det er en farlig ting å velge verden i stedet for Herren!

C. Velg å bli boende på rette stedet. Denne familien gikk til Moab og der bodde de! Dette kan tyde på at Elimelek og hans familie ikke bare gikk inn i Moab, men at Moab også kom inn i dem. Hvem vet hvor langt inn i Moabs synd og samfunn denne familien ble ført. Jeg er sikker på at da de dro, tenkte de seg at det bare ville vare kort tid. Men dagene ble til uker, uker til måneder og måneder til år. Før de visste det, hadde 10 år gått, og de var lenger vekk fra Herren enn de noen gang kunne ha forestilt seg å være.
Dette er et eksempel på syndens bedrag! Det er mennesker som er i Moab i sitt hjerte, og du kan ikke engang se det! Uansett har de bestemt at Gud og hans plan for sitt liv ikke passer dem. Uansett årsak er de borte fra ham i dag. De trodde aldri at det ville komme så langt det har gjort, eller at de ville bli så lenge i en slik situasjon.

Slik fungerer det. Noen blir fornærmet i en menighet. En liten åndelig hungersnød. Kanskje den personen alltid har vært veldig aktiv og trofast mot Guds ting. Nå er de fornærmet og de forlater den menigheten. Kanskje de ikke er fornærmet, kanskje de «falt» for å gå et annet sted. Det betyr vanligvis at de er på vei til Moab! Uansett, de vandrer rundt og prøver å finne et nytt menighetshjem. Etter en stund finner de en menighet å bosette seg i. De dro til Moab og har aldri kommet tilbake!
Selvfølgelig kan det være slik: Du begynte å tillate små ting i livet ditt som alltid hadde vært helt utenkelig for deg. Før du visste det, gjorde du ting du aldri trodde du ville gjøre igjen.
Før jeg forlater denne tanken , vil jeg minne deg om at det å gå til Moab ikke alltid involverer en faktisk fysisk bevegelse. Det er folk som går regelmessig i menigheten, som betaler sin tiende, som lever et rent, moralsk liv, men de er likevel i Moab. Vi går til Moab åndelig når vi lar vår holdning bli dårlig. Når vi blir kritiske, raske til å finne feil hos andre, men er blind for feilen i våre egne hjerter. Da har vi gått til Moab.
Jeg har kanskje beskrevet din situasjon i dag. Ved å gjøre det er det ikke min hensikt å gni salt i dine sår. Målet mitt er å hjelpe deg med å komme deg ut av Moab og tilbake til «Brødhuset». Noen ganger er den eneste veien for oss å komme oss fra Moab, å bli konfrontert med våre avvik og vårt frafall!

En tid for dødelige konsekvenser
Synd har alltid sterke konsekvenser. Dette var tilfellet i Elimelek og hans families liv også.

A. Det var en disiplin i det hjemmet – Før Elimelek startet sammen med sin familie for å flytte til Moab, er det sannsynlig at han allerede hadde flyttet fra Gud i sitt hjerte. Du skjønner, ingen våkner opp en morgen og bestemmer seg for å forlate Gud! Det er en sakte prosess som gjør at den troende flytter lenger vekk fra Herren enn han noensinne kunne ha tenkt seg.
Når en frafallsånd begynner å manifestere seg i livet ditt, vil Gud begynne prosessen med å tale til ditt hjerte. Han kan gjøre det med en fortsatt svak stemme som han gjorde med Elia, 1 Kong 19:12. Eller han kan gjøre det med en profets tordenrøst som han gjorde med David, 2 Sam 12: 7.

B. Det var død i det hjemmet – Til tross for hans forhold til Herren, til tross for Guds velsignelser, til tross for Herrens inngrep i hans familie, flyttet Elimelek til Moab. Det som var en realitet i hans hjerte ble en realitet i hans liv! Etter at han hadde vært der en tid, døde han. Etter en stund døde også hans sønner.
Det er trist, men det er også sant. Du kan ikke rømme fra Gud.

C. Det var nederlag i det hjemmet – No`omi og hennes to svigerdøtre ble ensomme. I det samfunnet var de fattige enker uten barn som kunne forsørge dem. Disse kvinnene ble etterlatt i ensomhet, motløshet og nederlag. På grunn av de valgene de gjorde i livet, ble de tvunget til å betale en forferdelig pris. Alt som No`omi kunne vise til i Moabs land var tre gravsteiner. Alt hun hadde var hennes svigerdøtre, og hun kunne ikke engang sørge for dem. Disse kvinnene var i en desperat tilstand.
Syndens natur gir aldri noe godt til våre liv. Selv om det kan gi litt glede i kjødet på kort sikt, Heb 11:25. På lang sikt er det død, nederlag og motløshet. Hvis du vil ødelegge familien din, ødelegge ditt liv og de du elsker, da kan du bare vandre til Moab og bli der.

En tid med forandring.
Ut av død og nederlag kan vi få et glimt av liv og seier i No`omi’s handlinger.

A. På en eller annen måte hørte No`omi at Herren igjen velsignet sitt folk i Betlehem. I sannhet hadde Gud aldri sluttet å velsigne! Noen kom inn i Moab med den gode nyheten om at Gud velsignet Israel. Dette ga et ønske i hjertet for å dra hjem. Kanskje husket hun hvordan det var å være nær Guds ting. Kanskje husket hun ofrene og tilbedelsen. Kanskje savnet hun det fine samfunnet hun hadde hatt glede av med Guds folk. Uansett hvilke tanker som gikk gjennom hennes hode, våknet hun endelig i Moab og ønsket å dra hjem. Dette er hva som skjedde med den fortapte sønnen, Luk 15:17, «Og da han kom til seg selv.» Da den gutten så hvor han var og hva han gikk glipp av, ville han gå hjem. Slik var det med No`omi.
Før eller senere kommer den tiden for alle som vandrer bort fra Faderens hus. Det kommer en tid da syndens tåke vil fjernes for et øyeblikk, og i det øyeblikk vil man høre Herrens ømme stemme som sier: «Det er brød i huset mitt. Kom hjem!» Det øyeblikket er et avgjørende øyeblikk i livet til personen som er borte fra Herren! Hvis de, som Noomi, vil huske, og vil stå opp og gå tilbake, vil de komme tilbake til stedet med velsignelse og håp.

B. Bibelen sier at hun «Reiste seg og forlot Moabs land» og «Hvorfor gikk hun ut fra stedet der hun var …» No`omi reiste seg og dro tilbake fra Moabs land! Hun opplevde en forandring i hjertet som resulterte i en forandring i handling.
Hvis du er skyldig i å dra bort fra Gud til Moab, må du gjøre hva No`omi gjorde! Kan du huske de tider da Herren møtte din sjel i et åndelig samfunn? Ser du tilbake på et tidspunkt da du var nærmere Herren og tjente ham mer trofast og ivrig enn du gjør i dag? Det er på tide å komme hjem! Det er på tide å bringe den holdningen, det problem, det som er skadet, hva det enn er, for alteret og la Gud få det! Det er på tide å omvende deg fra dine synder og komme hjem til Faderen! Det er på tide å forlate Moabs land, for å komme tilbake til Herren!

C. No`omi reiste seg og vendte tilbake til Judas land. Hun gikk tilbake dit hvor hun burde ha vært hele tiden! Hun dro hjem!
Visste du at Gud aldri frelste deg for at du skulle vandre i synd? Han reddet deg slik at du kunne tilbe ham i ånd og i sannhet. Han frelste deg for at du kunne bli brukt av ham. Å bo i Moab vil berøve din fred og din glede fra deg. Det vil drepe alt i deg som Gud kan bruke til å hjelpe deg og velsigne deg.
Da No`omi dro ut fra Moab, ga hun sitt eget vitnesbyrd,
Rut 1:21
Med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake.
Alle hennes håp, alle hennes drømmer og alt som ble igjen var tre gravsteiner i Moab, som Gud kalte et vaskevannsfat. No`omi forlot tre gravsteiner i Moab, hva vil du legge igjen?

Gud kaller deg til å forlate ditt elendige liv i synden og komme til ham og bli frelst. Du kan tape din sjel! Hvis Herren kaller deg for å bli frelst, kom til ham i dag og la han gi deg frelse, glede og et herlig liv i Betlehem (Brødhuset).

Filed Under: Artikler Tagged With: Dom, Guds rike, lydighet, opplevelser

23. mai 2019 By Oddvar Linkas

HVORDAN SKAL DETTE GÅ TIL

Det første skriftsted vi tenker på i denne sammenheng er da engelen Gabriel kom til Maria og bebudet Jesu fødsel.

Luk 1:34:
Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?

Maria så på det som skulle skje som menneskelig sett helt umulig. Sakarias hadde også fått beskjed av den samme engelen som hadde gitt ham bud om døperen Johannes`fødsel. Sakarias hadde sagt de samme ord:

Luk 1:18:
Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er kommet langt opp i årene.

Sakarias hadde spurt i vantro, og derfor måtte han bli stum helt til Johannes ble født.
Maria spurte ikke i vantro, men hun ville  vite Guds hemmelighet. Hun fikk vite det, og ble Guds redskap til å føde Jesus inn i tiden.
Det neste skriftsted jeg vil nevne er om en lovkyndig som sto fram og fristet Jesus.

Luk 10:25-26
Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?

Jesus pekte på hvor viktig det er å lese skriften på rett måte. Vi ser at mennesker som ikke har gudsåpenbaring ofte tolker skriften feil og fører både seg selv og andre på villspor. Guds ord taler tydelig om nødvendigheten av å ha den Hellige Ånd som opplyser og åpenbarer skriften for den troende.

Han sa en dag følgende: «Det er defor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft». Det er så nødvendig å kjenne både skriftene  og Guds kraft. Da leser man Guds ord med et åndelig blikk og ser et guddommelig lys som forteller om hvilke muligheter vi har i evangeliet om Jesus.

Går vi til siste kapittel i Lukas evangeliet finner vi enda et sted der ordet «hvordan» er nevnt. Og i denne forbindelsen er det nevnt at Jesus åpenbarer seg for to menn fra Emmaus.

Luk 24:35:
De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Her taler de om sitt møte med Jesus mens de var i en fortvilet situasjon. De hadde gått og samtalt med ham på veien. De hadde hørt ham fortelle fra Det Gamle Testamentets skrifter at Messias skulle komme og at han skulle lide og dø osv. Men deres øyne ble holdt igjen. De kjente ham ikke.
De hadde  kommet inn i sitt hus i Emmaus. Jesus satt der sammen med dem, og når de skulle spise sammen tok Jesus brødet og brøt det. Da forteller Bibelen at deres øyne ble åpnet og de kjente ham igjen.

Vi forstår mange ganger ikke hvordan vi skal kunne utføre de oppgaver Gud gir oss, og på hvilken måte ting skal skje. Vi studerer med vår menneskelige, sanselige forstand og legger på en måte en plan for hvordan hver ting skal skje. Men Gud går sin egen vei. Han vil bare at vi skal ha et hjerte som sier JA til ham når han kaller oss. Vi må gjerne spørre om hvordan ting skal skje, men vi må aldri spørre i vantro. For alt han sier vil han gjøre og langs hele vår troesvandring må vi stadig erkjenne:

Jes 26:12:
Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

Mange ganger har jeg både sagt og skrevet at jeg har opplevd at min vei sammen med Jesus er blitt til mens jeg har vandret. Jeg har kjent mitt kall, men ikke sett veien langt foran meg. Jeg har sett utfordringer og ofte sett etter muligheter uten å se at de ligger så nær meg. Jeg  har bedt mine bønner om ledelse i mitt liv og om å få se noe av det Gud i sin nåde vil åpenbare i tjenesten han har kalt oss til. Jeg har sett Herrens vei stykke for stykke, samtidig som jeg har sett himmelmålet i horisonten.

Jeg tror det er viktig at man legger bort all vantro og spørsmål om «hvordan ting skal skje». Det Gud har lovet vil skje. Han går sin egen vei uten å spørre mennesker om deres tanker eller planer. Det er nemlig ikke slik at vi skal legge en hel del med planer og så gå inn for Guds åsyn og be ham om å følge med oss og hjelpe oss i det vi har funnet på. Nei, det er vi som skal følge hans plan og gjøre hans vilje. Bibelen sier at han vil legge gjerninger foran oss på vår vandring for at vi skal gå i dem.

Særlig når det gjelder misjonsarbeidet har jeg fått se disse ting klart. Gang etter gang har Herren vist meg ting, og han har fortalt meg ting som har vært helt umulig å tenke skulle bli virkelighet. Det har bare vært en måte å finne det ut på og det har vært å følge Jesus på den veien han viste meg i hvert enkelt tilfelle. Det gjorde at jeg fikk oppleve det ene miraklet etter det andre. Og når jeg ser meg tilbake kan jeg undre meg og se at han gjorde ting foran meg som gjorde at mine øyne ble åpnet. Jeg kjente ham igjen, og jeg sa: «Ja, Jesus, dette er deg, dette er hva du ville åpenbare gjennom mitt liv».

Når jeg skriver stykker som dette må jeg si at det er med stor ydmykhet innfor Jesus at jeg kan se meg tilbake og fortelle mine medmennesker at alle mine «hvordan» er blitt besvart av han som talte. Han sto bak sine løfter. Han sviktet ikke sitt eget ord. Han forlot meg ikke i ensomhet med alle mine «hvordan». Nei, han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Han svikter aldri sitt ord, men står bak ordet med et JA og et AMEN.

Når jeg også i disse dager står foran oppgaver som Herren tydelig har lagt på mitt hjerte er det godt å ha prøvd denne Guds vei før. Det gjør at motet vokser og troen festes til hans ord og løfter.
Tillitsforholdet til Jesus blir så godt og sikkert, og du behøver ikke å frykte, men bare gå i hans fotspor i hans tjeneste. Fordi man gang etter gang ser Herrens arm utrakt og ser hvordan han legger ting til rette og ting blir fullført, ser man også med en sterkere visshet framover mot nye oppgaver og mål.

Han lar ingen av oss komme på skam.
Skulle du være en av dem som stadig stiller spørsmål til Herren om «hvordan» alt skal gå til og «hvordan» han vil skape en løsning for deg, da vil jeg be deg om å endre på dette spørsmålet. Jeg vil oppmuntre deg til å tro hvert ord av det han har sagt, og legge ut på Guds løfter av hele ditt hjerte. Se deg ikke engstelig omkring. Han er din Gud. Han vil holde deg oppe med sin rettferds høyre hånd, og lede deg til en herlig seier over de problemer og vanskeligheter som du menneskelig sett synes er umulige. Husk at intet er umulig for Gud, og alt er mulig for den som tror.

Rekk ut din troeshånd og grip Guds løfter. Gå ut på det løftene har fortalt deg, og du skal se at de holder. Gud er ikke som et menneske. Mennesker kan skuffe, og de kan gå bort fra sine løfter og ting de har sagt. Men Herren er annerledes. Han svikter aldri.

Når vi nå går videre med Herren i nye oppgaver vet vi at han fortsatt er der for å fullføre de gjerninger han selv har begynt. Derfor kan vi løfte våre hoder, vi kan se over menneskelige umuligheter og inn i guddommelige muligheter. Mange har undret seg over den raske ekspansjon og vekst som Care Mission har fått se i sitt misjonsarbeide, men hemmeligheten ligger nettopp i dette som jeg har fosøkt å formidle til deg i dette lille stykket. Resultatet er kommet på grunn av vårt tillitsforhold til Gud og hans kall. Vi fulgte ham skritt for skritt på veien, og han åpnet muligheter for oss som vi aldri selv hadde sett. Vi har sett hans mange under, og kan ikke tvile.

Enda en gang skal vi se Guds herlighet åpenbart i den virksomhet Jesus kalte oss til, og vi skal oppleve at den ilden som en gang ble tent i vårt indre alltid skal få brenne der.

Filed Under: Artikler Tagged With: Guds rike, NÅDEN, opplevelser, Tro

9. mai 2019 By Oddvar Linkas

HØSTEN ER STOR OG ARBEIDERNE ER FÅ

Jesus sa: «Høsten er stor»!

Det viktigste arbeidet er å bringe mennesker til frelse. Det er Guds ord sammen med den Hellige Ånd som man behøver for å gå inn i denne tjenesten.Samtidig som Jesus kjente til menneskers åndelige behov, møtte han også deres fysiske behov. Han var i stand til å se de dypeste behovene i deres hjerter. Da Jesus så på mengdene rundt seg, fikk han medfølelse for dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli berørt i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet for menneskene. Han så dem som de var, og han søkte å dele denne innsikt med disiplene sine. Han vil fortsatt dele denne innsikt med deg og meg! Han vil at vi skal se menneskets tilstand på samme måte som han gjør. Han vil at vi skal bli berørt i hjertet, akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er dette jeg vil berøre i dette stykket. Må Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik som han ser dem!

I. V. 36 JESUS SÅ MENNESKENES NØD.

A. Da Jesus så på de tapte menneskene rundt seg, så han dem som de egentlig var. Han var i stand til å se bort fra fasader og deres komplekser som tydelig kunne komme fram. Han så smerten, ensomheten og elendigheten de følte i sine hjerter!

Jesus så et folk som var trette under belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som ble tvunget på dem av mange religiøse ledere. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt, «å bli kastet ned eller kastet ut.» Folk som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt reisemål, folk som levde livet uten hyrder for sine sjeler. Han så et folk som var helt og håpløst fortapt.

B. Vi behøver å se mennesker på samme måte som Jesus ser dem!
Vi kan tenke oss en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

Vi kan tenke oss en annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. Det virker vanskelig for evangeliet å kunne trenge inn når man prøver å fortelle dem om Jesus. Men om du kunne rive bort det de skjuler seg bak i sine liv og se inn i deres hjerter, ville du se folk som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de egentlig er. De behøver å se at det er noen som fortsatt elsker dem, det er personen som kan nå dem og føre dem til Jesus!

C. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fortsatt. Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

II. V. 37 JESUS SÅ MULIGHETEN FOR Å NÅ DEM

A. Jesus så på folkemengdene rundt seg, og han så at «høsten er stor».  Jesus så nok mer enn disiplene gjorde!
Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden! Han lot ingen problem hindre seg, han så bare på mulighetene!

B. Hva ser vi når vi ser på folkene rundt oss?  Ser vi på mennesker med våre naturlige øyne, eller ser vi dem som mennesker som Jesus kan forvandle. Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal kunne nå mennesker i dag!

C. En dag sto Jesus sammen med disiplene utenfor en by i Samaria. Nå var samaritanene et folk som var foraktet av jødene på Jesu tid. Samaritanene var ikke regnet som ekte jøder på grunn av at de hadde giftet seg inn med hedenske mennesker under bortførelsen til Babel. Jesus dro til en samaritansk by og snakket til en syndig kvinne. Han så henne ikke akkurat som hun var, sett med menneskelige øyne,  men som hun kunne bli ved Guds nåde. Han frelste henne og mange samaritanere ble også frelst fordi Jesus så på høsten som overalt er stor. Hans ord til disiplene i Johannes 4: 25-41 er veldig interessant!

D. Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt oss som trenger Jesus! Høsten er virkelig stor. Mange er modne for å plukkes, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! Må Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans kjærlige øyne.

III. V. 37 JESUS SÅ PROBLEMET MED HØSTARBEIDET

A. Som Jesus så på høsten, anerkjente han også det faktum at det var få arbeidere som jobbet på Faderns felt!

B. Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes de er villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte sine disipler til å følge ham, og lovte å gjøre dem til  «menneskefiskere», Matt. 4: 18-22.
For å fiske må fiskeren  gå dit fisken er: nemlig til vannet! Man må være villig til å gjøre det arbeidet som høsten krever. Ville det ikke vært fint om de grønne bønnene plukket seg selv og stablet seg på verandaen din? Hva om kornet plukket seg selv og kom dit du er? Vel, men det virker ikke på den måten! Å høste din hage, betyr at du må gå inn i hagen og gjøre jobben. Det samme gjelder når vi taler om å bringe mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi vil ikke se en høst før vi går dit hvor de fortapte menneskene lever. (Hag 2:19!) Et arbeide må gjøres, ellers blir høsten aldri sanket inn!

C. Vi må komme til det punktet i våre liv der vi ikke er tilfreds bare med å se at det finnes et høstarbeide, men  å være villige til å gå inn i denne tjenesten både for de fortapte menneskene, og for Jesu skyld. (Salme 126: 5-6) Hvis vi noen gang kommer til å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke være tilfreds med å bare se høsten, men også gå inn og arbeide for å se mennesker frelst.

IV. V. 38 JESUS SÅ HVORDAN HØSTEN KUNNE BRINGES INN

A. Som Jesus snakket om høsten og behovene knyttet til den, fortalte han sine disipler hva de først skulle gjøre: Be! Hvorfor be? Fordi å se at høsten som bringes inn i låven, er Guds arbeid! Ved den Hellige Ånd må Jesus nå inn i menneskers hjerter. Han må vanne frøet av Ordet som er plantet, og han må kaste nådens solskinn på det fortapte hjerte, ellers vil det aldri bli en høst! Du skjønner, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskes hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for denne høsten.

B. Legg merke til at Jesus ba dem om å be at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de tapte og begynner å be for dem, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skulle, vil Herren arbeide i oss, slik at et ønske blir født i oss for å gå inn i arbeide for høsten. (Vi vil bli som Jesaja – Jes 6: 1-9)!

C. Hvis vi ber, vil han sende arbeidere ut. Men la oss også forstå at disse arbeiderne er oss.
Jeg skriver her til mennesker som er født på nytt, og som er kalt av Herren for å virke for ham. Vi har hver våre oppgaver i Herrens vingård. Når vi ser på de muligheter vi har i de arrangement som vi har er mulighetene til å vinne sjeler mange. Ved siden av at vi på lokale plan er engasjert i møtevirksomhet, har vi også så langt som mulig benyttet oss av de media vi har hatt til rådighet for å spre evangeliet. Jeg tenker på radio, TVsendinger, utsendelse av CDer, DVDer, Care Mission Magazine etc.

Og misjonsvirksomheten som pågår under andre himmelstrøk er vel det som ser ut til å bringe de største resultater, sett med våre øyne. I alle fall satses det for fullt på evangelisering, og vi ser rike resultater.
Her kan alle være med å arbeide i høstarbeidet. La oss benytte våre krefter, vår styrke, våre midler og med hjertets vilje og glede gjøre den gjerning som bringer velsignelse til mange mennesker, og også til oss selv.

Filed Under: Artikler Tagged With: fortapt, Født på nytt, Frelse, Guds rike

5. november 2017 By Oddvar Linkas

EN LEVENDE TRO

Guds ord forteller oss at det går an å ha en død tro, og den skaper ingen resultater. Men det står faktisk også at du kan ha en levende tro, og den skaper det den nevner, den gir både åndelige og timelige resultater.

I dette stykke vil jeg snakke om betydningen av å gjøre en bestemt innsats i alt vi er involvert i, både åndelig og naturlig. Bestemmelsen er en nødvendig del av vår åndelige ferd i vår vandring med Herren. Vi vil ikke nå vårt mål uten denne.

Du kan ha rikelig med visjon, innsikt og formål, men uten å ta beslutninger vil ikke din tjeneste lykkes. Dersom din visjon og årsaken til din tanke mislykkes, må din vilje tre til for å holde deg i gang midt i en doblet usikkerhet.
Ord 4:23-27:
23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.
24 Hold deg fra svikefulle ord, og la falske lepper være langt fra deg.
25 La dine øyne se bent fram og la dine øyelokk vende rett fram for deg.
26 Gi akt på den sti din fot skal gå, og la alle dine veier være rette.
27 Bøy ikke av til høyre eller til venstre, vend din fot fra det onde!

Bestemmelsesdefinisjon.
Bestemmelse er den indre styrke og styrke av karakter – å være disiplinert er å være sterke og flittige med hensyn
til de muligheter og krav man stilles overfor. Det er viktig å avgjøre definitivt og fast, og å komme til en beslutning.

Bestemmelse handler om i tro å handle på det du tror på, ellers vil du miste synet av hvilken vei du går på.

Uten bestemmelse finner vi oss selv kastet om både hit og dit og slå rundt oss i blinde når fienden kommer mot oss. Men både vi selv og andre vil se at vi handler feil i forhold til den tro som vi bare bekjenner at vi har.
Vi må ha indre styrke, og styrke i vår karakter å forbli konsekvent, sterk og flittig uansett om situasjoner ser håpløse ut.
Besluttsomhet er en viktig del av vår åndelige funksjon.
1Kor 16:13
Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke!
Ef 6:13
Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Det som vi må innse, dersom vi ikke eier en levende tro, er at djevelen får en spesiell makt over fordi han er mer fast bestemt på å holde oss fra å gå videre i Gud enn vi er.

Eksempelet på Manasse og Kana’anittene. Gud hadde gitt alle Israels stammer befaling om å gå inn i det lovede land og å drive alle sine innbyggere ut. Han ikke bare beordret dem, men lovet dem at han ville hjelpe dem.
Jos 1:9
Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore.

Med dette løftet skulle Israels barn gå fremover og overvinne alle innbyggerne i det lovede land. Vi finner at det
skjedde ikke i alle tilfeller, på grunn av beslutningen av å la kanaàneerne bli boende i landet, altså at de faktisk aksepterte et «samarbeide» med de som skulle skilles ut.

Jos 17:12-13
12 Men Manasses barn klarte ikke å innta disse byene, og det lyktes kana’aneerne å bli boende der i landet.
13 Da Israels barn senere ble sterkere, gjorde de kana’aneerne arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.

Årsaken til at Manasses barn ikke kunne drive kana’anittene helt ut av landet var fordi de manglet vilje til å gjøre det.
Kana’anittene var mer fast bestemt på å holde seg der
enn Manasse stamme var på å drive dem ut.

Gjennom en besluttsom innsats skal vi drive våre fiender ut. Hvor mange av oss gir djevelen plass, fordi vi mangler vilje til å drive ham helt ut av våre liv? Gud har gitt oss makt til å beseire fienden.

Luk 10:19
Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere.

Alle har vi festninger i våre liv som fienden prøver å innta ved en bestemt innsats. Saken som vi må være klar over er at vi må ha en bestemt og beluttsom innsats mot fienden. Vi må vite at han som er med oss er større enn han som er med fienden.

1Joh 4:4
Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
Fienden gir ikke opp så lett. Han skremmer, så derfor må du innse at det skal en bestemt innsats til for å beseire ham. Vi kjemper mot makter, mot krefter, mot herskerne i mørket i denne tidsalderen, mot åndelige krefter som vil bryte ned både vår åndelige og timelige tilstand, og gjøre oss uvirksomme for Gud.

Ef 6:12-13
12 For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Man må ha besluttsomhet på mange områder: Ekteskap, barn, arbeidsplasser, næringsliv, osv.
Har du den indre guddommelige styrke  for å være konsekvent, sterk og aktiv?
Uten besluttsomhet vil du finne deg direkte kastet hit og dit og du vil være desperat når fienden kommer. Når du føler at du er presset vil du reagere på en måte som er motstridende til hva du virkelig tror.

1Pet 5:8-9
8 Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser.
Guds rike utvides gjennom besluttsomhet.
Vi finner eksempel på dette når det gjelder Salomo og hans besluttsomhet for å bygge templet.

2Krøn 2:1
Salomo tenkte nå på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for seg selv til kongebolig.

Riket som ble etablert under Salomos regjeringsperiode var det største og mest herlige av alle kongerikene på jorden.
Jeg er sikker på at Salomo hadde sine hindringer som han møtte underveis. Men han var fast bestemt på å fullføre oppgaven han hadde fått. Han hadde den indre styrke for å kunne gjøre en bestemt innsats.
Vi må også fungere for å tjene i Guds rike.

Kan hende du har opplevd mange nederlag, tilbakeslag, motløshet og andre hindringer, men vi må være som apostelen Paulus som sa:
Apg 20:24
Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.

Det er nødvendig å ta beslutninger. Det er godt å kunne stille seg fram modig og uberørt av de hindringer man ser foran seg.
Vi må ikke la noe skremme oss fra å fullføre vår tjeneste. Vår kamp er å overvinne fysiske hindringer og tilbakeslag.
Her må man gripe en levende tro. Vit at alle vellykkede personer har måttet kjempe  i motganger. Men vi må aldri overgi oss til motløshet uansett hvilke hindringer vi konfronteres med.

Jeg har skrevet dette stykke for å oppmuntre alle sanne troende til å ikke gi opp uansett om man kan møte vanskeligheter. Vi har Jesus som vil hjelpe oss igjennom og som selv fører sin sak om bare vi er lydige og stiller oss fram til tjeneste for ham. En levende tro er en tro med gjerninger. Troens gjerninger! Man handler selv om man menneskelig talt ikke kan se noen løsninger. Gud gir oss «nye øyne», eller en øyensalve så vi kan se de muligheter han legger i vår vei.

Filed Under: Artikler Tagged With: Guds rike, NÅDEN, Tro, Veien

27. januar 2017 By Oddvar Linkas

Å SÅ GDS ORD

Matt 13:3—9
3.  Se, en såmann gikk utfor å så.
4 . Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5.  Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det skjøt straks opp. fordi det ikke hadde dyp jord.
6.  Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7 . Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8.  Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre fall, noe seksti foll, og noe tretti fall.
9.  Den som har Ører, han høre!

Av alle Jesu lignelser er dette en av de mest kjente. Den er laget for å lære sannheten om at bare et forberedt hjerte kan og vil motta evangeliets budskap. Evangeliet kommer til hver type mennesker, men bare de som er klare til å ta imot det når det kommer, skal bli frelst og produsere frukt til Guds ære. Siden det er sant, svarer denne lignelsen flere spørsmål vi har om forkynnelse, og hvorfor noen mennesker blir frelst og andre ikke.

Vl spør ofte: «Hvordan kan en fortapt person høre et budskap som det og ikke bli frelst?» Jordsmonnet i deres hjerte var ikke skikkelig forberedt.

Den viktigste ting i dette avsnittet dreier seg om hvilke type jord det finnes i den enkelte person.

Men jeg ønsker å fokusere på Såmannen. Jeg ønsker å se på denne personen som følger i hans fotspor, går inn i sitt felt, og begynner å så. Jeg tror det er noen sammenligninger som kan trekkes mellom Såmannen i denne lignelsen, og de som tar budskapet om evangeliet inn i verdens åker. Når jeg leser dette og tenker denne tanken, tror jeg det er oppmuntring, utfordring og hjelp for alle som ønsker å være med å så evangeliets frø.

1. V. 3 Såmannens oppdrag for frøet.

A. Såmannen har ett ønske når han går inn i åkeren sin for å få sæden i jorda. Han ønsker å få en høst når den tiden kommer.

B. Gud gir oss ikke evangeliet bare for å frelse oss. Han ville ikke gi oss evangeliet for at vi bare skulle holde det inne i oss selv. men han ville gi oss såkorn så vi kunne så det ut til andre. Haggai 2: 19.

C. Guds vilje med frøet av evangeliet er at det skal såes inn i verdens åker med den herlighet som det har i seg. Jesus selv har befalt oss å bringe det ut: Mark 16:15; Matt. 28: 19-20; Apostlenes gjerninger 1 : 8.

D. Er det et kall til deg om å få evangeliet inn i verdens åker? Hvis det er, så gjør det. Hvis det ikke er det, så gå til Jesus og be inntil han legger dette kallet på ditt hjerte!

11. V. 4—8 Såmannens metode.

A. Når du leser disse versene, ser du at denne såmannen kaster sin sæd inn i feltet. Han kaster kom over alt. Han sender det vidt og bredt. Han ønsker å være sikker på at hver kvadratmeter av feltet har blitt dekket av frø. Han ønsker en stor avling, så han kaster frø overalt!

B. Det bør være fremgangsmåten også med vår såing. Herrens ordre er klar: 

  • Vl skal «gå»! Hvor skal vi dra? » Til hele verden», Mark 16:15. Ingen sted er utenfor grensene. Ingen folkegruppe er utenfor grensene. Vi skal gå overalt og fortelle alle! (Merk: Vektleggingen av ordet » gå» i både Mark 16:15 og Matt 28: 19 er «som du går» Vår vandring er en livsstil. Vi skal være levende brev og forkynne evangeliets budskap når vi går gjennom livet, 2. Kor. 3: 1-3.)

Dette innebærer at vi trenger å leve rett i den verden vi lever i.

  • Vl skal «fortelle»! Mark 16:15 sier «forkynne». Matt. 28:19 sier «lær». Hva skal vi fortelle en tapt verden? Skal vi skryte av menigheten vår? Eller av predikanten?
    Nei! Vi skal fortelle en fortapt og døende verden om Jesus Kristus og hva han gjorde for syndere. Vi skal gå inn i denne verden, og vi skal fortelle mennesker om evangeliet! Hva er vårt budskap? Vi skal fortelle dem hva Jesus gjorde for syndere, 1. Kor. 15: 3-4. Vi skal fortelle dem hva Jesus har gjort for oss, 1 Tim. 1:12-15. (OBS:.. Denne saken handler ikke bare om livsstil. Du må åpne munnen og snakke! ordet «forkynne» betyr «å være en herold, publisere, å forkynne.» .
  • ‘ Vi skal fortelle alle – «. Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen» Mark 16:15, vi burde sørge for at alle i hver sirkel av våre liv hører evangeliet fra våre lepper. Det spiller ingen rolle hvem de er, hva de gjør og hvordan de lever, hvor de bor, hvilken hudfarge de har etc. Hvis de er et levende meme?” Så trenger de å høre evangeliet, og det er vår plikt å fortelle dem! Noen folk Vitner aldri fordi de alltid venter på at Ånden vil «lede dem», eller for å si til dem at de skal fortelle noen om Jesus. Men, når han sa » gå! «, snakket han til deg! Du VII aldri gjøre en feil ved å fortelle en fortapt sjel om Jesus!

Vi skal alle være involvert i å fortelle. ( Matt. 28,19) Evangeliet er et budskap som kan bringes ut av barn og voksne! Det er ikke bare for forkynnere og evangelister, men det er en befaling som gjelder for alle Guds barn. Hvis du har blitt frelst, da har du et budskap å dele ut.

C. Jeg tror at nivået av høsten vi mottar Vil tilsvare direkte til mengden av frø Vl sår på marken. Ønsker du at menigheten skal vokse? Da sår du! Ønsker dua å se mennesker frelst? Da sår du! Ønsker du å være involvert i Guds rikes arbeide. Da sår du evangeliets frø overalt i alle typer jord, og han vil gi vekst, 1 Kor. 3: 6-8.

111. V. 4-9 Såmannens mål for suksess.

A. Når vi leser denne lignelsen, blir det tydelig at denne samann mistet noe av sin sæd. Noe av det falt på jord som hadde vært uforberedt og frøet produserte ingen frukt. Men var derfor Såmannens arbeide en fiasko? Nei, han lykkes i sitt arbeid, fordi han oppfylte sitt kall. Hans oppgave var å så frøet, og det er hva han gjorde!

Han hadde ingen kontroll over jorda, og han hadde ingen kontroll over hvor mye frukt hver plante produserte. Han var vellykket på grunn av to sannheter:

1. Han sådde ut all sæden.
2. Han sådde i hele sitt felt.

B. Som en såmann av evangeliets frø, er ikke du og jeg ansvarlig for den type jord vår sæd faller i. Vi kan ikke engang vurdere tilstanden til jorden, fordi vi ikke kan se inn i hjertet av den, 1 Sam. 16: 7. Tre av de fire jordsmonn i denne lignelsen så bra ut på overflaten. Legg merke til:

1 . Den harde jord — v. 4, 19 – «veikanten» refererer til de smale stiene som gikk ved siden av og gjennom feltene. Jorden på dem var blitt så hard som betong fra føttene til de reisende som hadde gått på dem. Når frøet falt på en slik sti, kunne ikke jorden ta imot frøet og det ble liggende åpent, bare for å bli slukt av himmelens fugler.

Vi blir fortalt at dette taler om personer som hører evangeliet, men som ikke «forstår det». Det vil si, de kan ikke koble sammen evangeliet og sitt eget liv. Kanskje de er gjennomsyret av synd og nekter å tro. Kanskje de er sløve og kalde mot det som er av Gud, og nekter å høre. Kanskje de har forherdet sine hjerter i årevis mot kallet av evangeliet og som en sti tråkket ned i århundrer, har de blitt hardhjertede!

Uansett hva deres behov er, er de hardhjertede og frøet av evangeliet kan ikke forenes med jorden i deres hjerte. Når dette skjer. vil djevelen og hans undersåtter snappe bort evangeliets frø ved å avlede tankene og hjelpe personen til å bli enda mer forherdet mot Gud. Denne personen har et hjerte som ikke er forberedt på et verk av nåde som fører til frelse.

2. Steinet jord– v 5-6,. 20-21 – Steingrunn er vanlig i Israel. Ofte vil det være et frembrudd av kalkstein dekket av et tynt lag med matjord. Denne jorda ser Ut som den er klar til å bli sådd. Denne bakken ser bra ut og produktiv, og frø som blir sådd her vil spire og raskt vokse opp til en lovende plante. Men, fordi det Ikke er dyp jord, visner det og dør når solen skinner på det, og det bærer ingen frukt.

Denne typen jord taler om hjertet som gir en følelsesmessig reaksjon på forkynnelsen av evangeliet. Kanskje denne personen hørte evangeliet og sa: «Det er det jeg trenger!» Eller, kanskje de kommer fordi en venn kom. De kan også vise tegn til liv i Herren, men da deres opplevelser ikke slår ut som de trodde de ville, visner de raskt bort og forsvinner! De visner bort fra den radikale forkynnelsen om Kristus og korset, Matt. 16:24. Dette er folk som følger med et stykke, for en kort tid, og deretter ender opp tilbake i verden. Var de frelst? Nei! Hvordan vet vi det med sikkerhet? lngen frukt!

3. Den torn fulle jord – v. 7, 22 – Denne jorda ser ut som den er klar til å bli sådd også, men under overflaten er det levende røtter og frø av torner og ugress. Når frøet faller her, våkner det fort til liv og gir alle indikasjoner på at det blir en god avling. Men begynner den samme bakken å produsere torner og ugress som allerede var der, vil denne planten visne og dø uten å produsere noe frukt i det hele tatt.

Dette er et bilde av et hjerte som prøver å ha nytte av evangeliet mens de fortsatt klamrer seg til torner av synd. Uten en bevisst pause fra det gamle livet i synd har denne personen ikke en sjanse for å bli frelst. Frøet av evangeliet kan ikke overleve å produsere frukt i et hjerte fylt med andre ting. Jesus sa at det var bekymringer i verden og jakten på jordisk rikdom som skapte katastrofe for denne type jord.

Denne typen person begynner bra, men forsvinner snart, og blir kvalt ut av synden og verden. Var de frelst? Nei! Hvordan vet vi med sikkerhet? Ingen frukt!

4. Den gode jord — v 8;. 23 – Endelig falt noen frø i godjord. Denne bakken hadde blitt jobbet med og forberedt. Den hadde blitt pløyd og dyrket, og den var klar til å motta frøet når det gjaldt. Frøet spiret i hjertet og begynte å vokse. Når det nådde modenhet, begynte det å produsere frukt som brakte ære og vinning til bonden.

Dette er et bilde av hjertet som har blitt pløyd dypt etter Guds Ord. Det er et bilde av et hjerte som har blitt dyrket og forberedt ved Guds nåde. Når frøet av evangeliet treffer denne type hjerte, spirer det, vokser opp og bærer frukt til Guds ære.

Bare et slikt hjerte viser den slags liv som virkelig kan kalle seg frelst!

(Den eneste forskjellen mellom disse typer jord var frukten. Bare god jord produserte frukt! Hvis du er frelst, vil du oppleve å «bære frukt». Fordi du blir i Jesus, vil han gi sin frukt i livet ditt, Joh 15: l-8).

C. Vi kan altså kaste våre frø i jord som er uforberedt, men vi er kalt til å kaste frøet ut og legge innhøstingen i Herrens hender. Tross alt, er han «høstens herre»,

Matt. 9:38.

Når vi har sådd evangeliets sæd inn i feltet av denne verden, og når vi har sådd feltet så fullstendig som mulig, har vi gjort det vi har blitt befalt å gjøre. Hva om vi aldri leder en sjel til Jesus personlig? Jeg tror virkelig at noen mennesker er såmenn, noen vanner det som er sådd og andre høster. Fra tid til annen kan du få så, varme og høste. Andre ganger bare en av disse tre ting. Vår plikt er ikke å ergre oss over resultatene.

Visste du at det aldri vil bli en høst med mindre frøene er sådd i bakken? Bonden kan ha den mest fruktbare jord, det beste av såkorn og de beste intensjoner, men om han aldri kommer ut i feltet og sår frøene, vil ingen avling bli høstet inn.

Vi kan se en her og der bli frelst av nåde, men vi vil aldri se skårer komme til Jesus før vi går hvor de er, og forteller dem om Jesus. Må Gud hjelpe oss å se innhøstingen gjennom hans øyne.

Joh 4: 35-38. Alt som teller er å oppfylle misjonsbefalingen og fortelle en fortapt verden om en kjærlig Gud.

Som misjonsvirksomhet ser vi store muligheter for å så ut sæden der mennesker er mottagelig for evangeliet. Ledet av Herren styrer vi kursen både med prosjekter og midler på en slik måte at flest mulig kan bli ledet til Jesus og bli reddet for tid og evighet.

Jeg vil ikke bruke det uttrykket å si at vi kan sitte hjemme og sende ut «sted fortredere» i Afrika, for hver og en av oss har et ansvar for å virke også i vår egen by og vårt eget land. Men det er også en hemmelighet at hver sjel har like stor verdi for Gud, uansett hvilket land og verdensdel man bor i. Og en dag skal vi få lønn for de sjeler som er vunnet på grunn av våre bønner, vår økonomiske støtte, vårt praktiske arbeide og vår forkynnelse. Bibelen forteller oss at de som har ført mange til rettferdighet skal skinne som stjerner evindelig og alltid.

Dan 12:3b:
– – de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid.

av ODDVAR LINKAS

Å så Guds ord

Filed Under: Artikler Tagged With: Født på nytt, Frelse, glede, Guds rike, NÅDEN, Tro, Veien

Stikkord

avguder Bortrykkelsen bønn den Hellige Ånd Dom endetiden faste fortapt frafall Frelse Frykt Født på nytt glede Gud Gudommen Guds rike helbreder Jesu Gjenkomst Kall lydighet Lære NÅDEN opplevelser renset Salvelse tjenester Tro tunger Veien velsignelse

Arkiv

mai 2022
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  
« apr    

‘NY’ – Lydavisa 2-2022

https://vekkelse.no/wp-content/uploads/2016/10/01-Lydavisa-2-2022.mp3

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Care Mission © 2022

Bankkonto: 1503 01 90243

webdesign s@m - Logg inn

985116

no Norsk bokmål
af Afrikaanssq Shqipam አማርኛar العربيةhy Հայերենaz Azərbaycan dilieu Euskarabe Беларуская моваbn বাংলাbs Bosanskibg Българскиca Catalàceb Cebuanony Chichewazh-CN 简体中文zh-TW 繁體中文co Corsuhr Hrvatskics Čeština‎da Dansknl Nederlandsen Englisheo Esperantoet Eestitl Filipinofi Suomifr Françaisfy Fryskgl Galegoka ქართულიde Deutschel Ελληνικάgu ગુજરાતીht Kreyol ayisyenha Harshen Hausahaw Ōlelo Hawaiʻiiw עִבְרִיתhi हिन्दीhmn Hmonghu Magyaris Íslenskaig Igboid Bahasa Indonesiaga Gaeligeit Italianoja 日本語jw Basa Jawakn ಕನ್ನಡkk Қазақ тіліkm ភាសាខ្មែរko 한국어ku كوردی‎ky Кыргызчаlo ພາສາລາວla Latinlv Latviešu valodalt Lietuvių kalbalb Lëtzebuergeschmk Македонски јазикmg Malagasyms Bahasa Melayuml മലയാളംmt Maltesemi Te Reo Māorimr मराठीmn Монголmy ဗမာစာne नेपालीno Norsk bokmålps پښتوfa فارسیpl Polskipt Portuguêspa ਪੰਜਾਬੀro Românăru Русскийsm Samoangd Gàidhligsr Српски језикst Sesothosn Shonasd سنڌيsi සිංහලsk Slovenčinasl Slovenščinaso Afsoomaalies Españolsu Basa Sundasw Kiswahilisv Svenskatg Тоҷикӣta தமிழ்te తెలుగుth ไทยtr Türkçeuk Українськаur اردوuz O‘zbekchavi Tiếng Việtcy Cymraegxh isiXhosayi יידישyo Yorùbázu Zulu