Care Mission

By

Veien tilbake til Rama

Veien tilbake til Rama

VEIEN TILBAKE TIL RAMA

1Sam 25:1
Så døde Samuel, og hele Israel samlet seg og gråt over ham. De begravde ham på hans hjemsted i Rama.
Historien om Samuel er veldig spesiell. Historien om hans fødsel og oppvekst i Guds hus har mye å lære oss.Første kapittel i første Samuels bok forteller om Hanna som ved et mirakel fødte Samuel. Straks han var avvendt gav hun ham til Herrens hus i Silo:

1Sam 1:27-28
27 Denne gutten var det jeg bad om, og Herren har gitt meg det jeg bad ham om.
28 Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der.

Samuel vokste opp i Herrens hus. Og det var der han fikk en guddommelig åpenbaring og Guds ord ble åpenbart for ham. Vi leser i kapittel 3 at selv om Samuel tjente i Herrens hus var det noe som manglet hos ham:

1Sam 3:7
Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbaret for ham.

Men etter at Gud hadde ropt på ham den fjerde gang og Samuel hadde svart: «Tal, din tjener hører», da ble Guds ord åpenbart for ham og han ble en Guds profet.

Å være en profet er ikke bare å kunne bære fram ord til glede og liflighet, men også advarende og vekkende budskap som forteller om situasjoner som ikke er bra.

Samuels vandring hadde begynt. Det var tre steder hvor han spesielt hadde sin tjeneste. Han ble en dommer i Israel og la oss se på de tre stedene jeg nevnte:

1Sam 7:15-16
15 Samuel dømte Israel så lenge han levde.
16 År etter år drog han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.

Vi skal se litt på disse 3 stedene, og begyner da med Betel:
Betel betyr «Guds hus». Det indikerer et samfunn med Gud. Det var Jakob som kalte dette stedet for Betel den gang Herren åpenbarte seg for ham. Det var dette stedet han vendte tilbake til for å fornye sitt møte med Gud, og enda en gang gi stedet det samme navn. For alle som Herren kaller til tjeneste er det viktig å ha et Betel der du alltid kan se hva Gud har gjort for deg og også få ny kraft til å gå videre i Guds ledelse.

Det neste stedet var Gilgal.
Dette navnet har egentlig tre forskjellige betydninger. «avveltning» «steiner» «frihet».
Det var i Gilgal Josva reiste de 12 steiner som de hadde tatt opp fra Jordan. De hadde krysset Jordan og var inne i løfteslandet. Gud hadde åpnet vei gjennom Jordan for istraels folk og de kjente nå frihet fra en lang og tung ørkenvandring.
Man er ikke sikker på om det Gilgal hvor de kom inn i løfteslandet er det samme Gilgal som vi leser om når det gjelder Samuel, men betydningen av navnet er likevel det samme. At Samuel hadde fått Guds ord åpenbart og kjente Guds kall og gikk inn i den tjenesten gjorde at han også kjente en guddommelig frihet. Hans tjeneste ble ikke av tvang, men med en følelse av frihet idet han tjente Herren med glede.
Gud visste at Samuel måtte eie denne opplevelsen av frihet. Det var nemlig her han måtte stå fram og avsløre kong Sauls offer. Saul hadde gått inn i en tjeneste som Gud aldri hadde gitt ham.

Det tredje stedet var Mispa.
Dette navnet betyr «utsiktstårn». Altså et sted hvor man har god oversikt. Dette peker for oss på et område i vårt kristenliv der Herren gir oss et syn som vi aldi vil få dersom vi aldri er på høydene. I dalen er det som regel en følelse av å være innestengt og man ser ikke så så mye av det som vi ser dersom vi står på et utsiktstårn. Det er jo en kjensgjerning at dess høyere man kommer bedre oversikt har man over både vanskeligheter og muligheter. Derfor sto vekterne på muren og kunne varsle folket inne i byen hva som var iferd med å komme til byen.
Vi finner at bare navnene på disse stedene forteller oss om Samuels liv og vandring med Herren. Måtte også vi få oppleve et Betel som vi stadig kan vende tilbake til for å fornye vårt nære samfunn med Jesus.  La oss ta vare på Gilgal og leve i en guddommelig frihet. Og la oss eie Mispa så vi ikke mister oversikten som gjør at vi kan handle rett.

Vi går tilbake til begynnelsen av dette stykket.
Samuel endte sin livsvandring i Rama. Det var samme sted som han ble født. Han ble født ved et mirakel som gjorde at han både under sin oppvekst og sin videre tjeneste beholdt miraklet og levde i dette. Han fullførte sin tjeneste og hans grav finnes i Rama. Rama betyr «et høyt sted». Hvilken inspirasjon dette skulle være for oss alle som vil tjene Jesus av et helt hjerte. Det han en dag gjorde da vi opplevde å bli født på nytt, skal være en styrke for oss når vi vandrer videre og må ta avgjørelser i livet ved å ta avstand fra ting som ikke er rett og også være til oppbyggelse og hjelp for de som ønsker å tjene Herren etter hans vilje og plan.
Da vi ble født på nytt ble vi løftet opp på et «høyt sted»!  Og gjennom livet vil Jesus gi oss oversikt slik at vi kan ta rette valg og beslutninger. Og vårt mål er himmelen som er det aller høyeste sted, halleluja!

La oss med iver søke Herren og lære å tjene ham og glede oss over vissheten om den himmel han har beredt for oss alle som har mottatt ham til frelse.

By

HAR DU EN ANNEN GUD?

HAR DU EN ANNEN GUD?
HAR DU EN ANNEN GUD?
2M 32:23:
De sa til meg: Lag en gud som kan dra foran oss!
Ypperstepresten Aron støpte en kalv av gull.
Hva lagde han denne gullkalven av?
2M 32:2-4
2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som hustruene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem!
3 Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem.
4 Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!Hvor hadde de fått alt dette gullet fra?
2M 12:35
Israels barn bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.
Gullet var noe de tok med seg fra Egypten. På den måten er gullkalven et bilde på hvordan mennesker kan skape sin egen gud med ting de bærer med seg fra Egypten.Jeg skal nå fortelle hva disse egenskapte guder egentlig kan gi deg, eller egentlig hva de IKKE kan gi deg. Jeg velger å ta med meg noen vers fra Bibelen om dette:
Sal 115:3-8
3 Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil.
4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.
6 De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke.
7 Deres hender føler ikke, føttene deres går ikke, de har ingen røst i sin strupe.
8 Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.
Folk lager sine egne guder. Hvordan gjør de det?
De forsøker å tilpasse Bibelens ord etter sitt eget ønske og sin egen intelligens.
De skaper et forsvar for sine feilgrep og sin synd.
Til sitt forsvar  benytter de også ord fra Bibelen som er revet ut av sin sammenheng.
Mange lager sin egen gud ved å ikke respektere hva vår himmelske Far har sagt i sitt ord.
Midt i det som skal være Guds menighet på jorden viker man av fra Guds vei og velger en tilsynelatende lettere vei som fører både til åndelig og moralsk frafall. Vi ser i vår tid en meget rask negativ utvikling når det gjelder politikk, menighetsliv, familieliv og det personlige liv mennesker velger.
Hva står det om de guder som de selv lager seg?
De har munn, men taler ikke.
Det vitner om en  stille gud som ikke protesterer på noen av de avvik som er nevnt her.
Fordi de tjener en gud som ikke kan tale så taler heller ikke disse mennesker Guds ord lenger.
Men dette står i sterk kontrast til hvordan den levende Gud er.
De har øyne men ser ikke.
De har en gud som ikke følger med. En gud som ikke bryr seg om hva et menneske gjør.
Men den levende Gud ser og følger med. Det har vi mange skriftsteder som forteller oss. Husk hva det står når Gud talte til Moses  ved tornebusken: ”Jeg har sett mitt folks nød i Egypten”.
De har ører, men hører ikke.
Det betyr at deres egen gud ikke hører deres bønner og selvfølgelig heller ikke da kan besvare deres rop.
Dette står i sterk kontrast til den levende Gud som hører synderes bønn og også bønnene som stiger opp fra syke, lidende og fortvilede menneskers hjerte.
De har hender men føler ikke.
En gud som ikke handler. Det taler om en passiv gud som ikke beveger seg for å hjelpe eller veilede de som går på feil vei. Men den himmelske Guds hender er fortsatt istand til å føle og handle. De hender som ble lagt på de syke som ble helbredet, som grep Peter da han var nær ved å synke osv.
De har føtter men går ikke.
Den guden de skaper kan faktisk ikke bevege seg for å komme til unnsetning. Hvordan er det med den Gud som Bibelen taler om?  Han kommer til den som roper på ham. Det ser vi tydelig gjennom både Det Gamle og Det Nye Testamentet. I Det Nye Testamentet kan jeg nevne hvordan han gikk gjennom Salomos bueganger for å helbrede en lam mann. Han gikk til Jakobs brønn i Samaria for å hjelpe en kvinne ved brønnen. Osv.
Og hvordan er det med oss?
La oss se på vers 8 en gang til:
Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.Det betyr at dersom vi lager vår egen gud blir vi også lik den gud vi skaper.Jesus kom til verden for å gjøre sin Faders vilje og han hadde en munn som kunne tale.
Jesus sier at slike mennesker har gjort et valg som gjør at de heller ikke lenger ser og forstår Guds virkelige vilje og plan:
Matt 13:14f
14 På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne.
15 For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem.

Jeg vil stille et spørsmål:
Er det fordi man har skapt seg en egen gud at man ser de store avvik i dagens forkynnelse i mange menigheter?
Har man satt til side Bibelens klare budskap når det gjelder nødvendigheten av en ny fødsel? Har man fjernet betydningen av en dåp i vann og en dåp i den Hellige Ånd? Har man ikke lenger tro for at Jesus helbreder de syke, utfrir de besatte og gjør store mirakler?
Har man skapt sin egen gud som ikke har evne til å tale, se, høre, lukte, føle eller gå?

La meg gå tilbake til 2 Mosebok der vi leste at Aron lagde en gullkalv.
Leser vi mer om denne kalven så finner vi at Moses kom ned fra fjellet der han hadde vært sammen med Gud. Han knuste gullkalven til støv og strødde støvet på vannet. Deretter står det at han lot folket drikke vannet med dette gullstøvet i.
2M 32:20
Så tok han kalven som de hadde laget, han kastet den på ilden og knuste den så den ble støv. Støvet strødde han på vannet og gav Israels barn det å drikke
Dette forteller oss at det er en pris å betale for å vende seg fra Herren og danne sitt eget gudebilde.

Om man ikke vender om til Herren og får bort den verdslighet og det avvik som i vår tid preger mange av de forsamlinger som skulle være Guds menighet, da må det betales en pris. Menigheten vil ikke kunne leve under Guds velsignelse, men bli avhengig av det de har bygget sin gud av, nemlig verdsige midler ogkrefter som skal vedlikeholde og skape en menneskelig og kunstig framgang som er bygd på ”gull fra Egypten”.

Dersom det som kalles kristen virksomhet drar verdens systemer og metoder inn i sin virksomhet  da er det bedre at de forandrer navn fra å være en menighet til å istedet kalle det en klubb.
Guds sanne menighet blander seg ikke med det som Gud for allid har fordømt og advart oss imot gjennom sitt eget ord.
Guds folk skal være et adskilt folk, og ikke blande seg med de ting som verden gjennom sin politikk og praksis stadig gjør og som preger hele verden av et system med en annen gud enn den levende Gud som vi tjener.

Det er virkelig viktig at vi som en Guds røst i tiden har en klar forkynnelse om at vi eier en levende Gud som følger med og som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi kan forstå.
I et velferdsamfunn ser man til stadighet at mennesker lever som om de ikke behøver Gud. Derfor får vi nok heller ikke se de største tegn og under. Men vi ser dem i land der man kjenner et avhengighetsforhold til en levende Gud som kan gripe inn og forvandle deres liv og den vanskelige situasjon de befinner seg i.

Alle behøver den LEVENDE GUD.
En gud som man selv har skapt i sitt eget hjerte kan ikke hjelpe.
La oss være en røst i tiden som forkynner Guds ord som det er. Ikke legge noe til eller trekke noe fra.
Dette er det GODE og det GLADE budskap som bringer frelse og forvandling til fortapte sjeler. Det fungerer ute på misjonsmarken, og det er like kraftig og spiredyktig her i vår europeiske land. Jesus Kristus er igår og i dag den samme, ja til evig tid!

By

Den troendes stilling og karakter

Den troendes stilling og karakter
Den troendes stilling og karakter

Vi leser fra KJV det skriftsted fra Rom 8:1
Rom.8:1
[There is] therefore now no condemnation to them which are in Christ Jesus, who walk not after the flesh, but after the Spirit.
Oversatt til norsk:
Det er defor nå ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

Kapittel 8 i Romerbrevet er fullt av åndelig rikdom.
Det er tre ting som presenteres i dette kapitlet:
1: Den troende stilling
2: Den troendes privatliv
3: Den troendes praksis

Vi skal først se på den troendes stilling i Kristus.
Benevnelsen om hva vi er i Kristus er ofte brukt i Det Nye Testamente, og spesielt av Paulus. La meg ta fram et eksempel som forklarer hva jeg sikter til:
2Kor 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

2Kor 12:2
Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel.

Her i verden kaller Jesus sine disipler til å være et adskilt folk. Og dette folket skal stå fram i verden som de som vitner og lever for Jesus.
2Kor 3:2
Dere er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
Dette folket jeg her snakker om er ikledd Kristus. De lever i Kristus og de ledes av den Hellige Ånd.

Joh 15:5
Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.

På samme måte som Noah var i arken er også de troende i Kristus.
Noah fikk en åpenbaring om denne arken som skulle bli hans frelse fra en ugudelig verden. På samme måte er det en guddommelig åpenbaring som leder oss til frelse slik at vi blir reddet for himmelen.

Bibelen forteller også i Det Gamle Testamente om fristeder (noen spesielle byer) dit mennesker kunne skjule seg og redde livet.
Deres redning var at de fikk høre budskapet om fristedene. På samme måte er det viktig at vi bærer ut budskapet om Jesus  så mennesker kan løpe til ham og motta frelsens underfulle budskap om det Jesus på Golgata har gjort for alle mennesker.

Samfunnet med Jesus er overnaturlig og åndelig, og det bærer en åndelig hemmelighet i seg.
Kol 1:27
For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.

Samfunnet med Kristus er noe som ikke englene kan oppleve på samme måte.  Årsaken til det er at englene aldri har opplevd å få del i forsoningsverket som Jesus har gjort.

Rikdommen i dette jeg nå skriver om ligger i den nye fødselen.
1Pet 1:3
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,
Alt er blitt oss til del.

Vi skal nå se på den troendes privilegium.
I skriftstedet vi gikk ut ifra står det ikke at det ikke er noen grunn til fordømmelse, men det sår at det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus.
Det står heller ikke at det ikke kan bli noen fordømmelse, for det avhenger av om man holder ut i tro helt til enden. Det står at det er NÅ ingen fordømmelse. Det er en situasjon som følger den stillingen vi har i Kristus.
Vårt privilegium er at
Det er ingen fordømmelse for skyld:
Rom 10:4
For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.

Ingen fordømmelse fra Guds side:
Kol 1:21-22
21 Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger,
22 har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,

Så vender vi oss til det siste punktet, nemlig de troendes praksis.
Det er nå tale om å ikke vandre etter kjødet,  men etter Ånden.
Kjødet representerer sinnet og den kjødelige tanke.
Dette har den troende korsfestet og regner det som dødt.
Det kjødelige hersker ikke mer over den troende.
Det nye livet er i samfunn med den Hellige Ånd.

Man blir ledet av Ånden, lever under Åndens innflytelse i sang, bønn, vitnesbyrd, tale og i forskjellige tjenester. På denne måten bæres Åndens frukt som ikke er en anstrengelse fra vår side, men en frukt av det vi er i Kristus.
Gal 5:22
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.

Dette er en oversikt over hvordan en ny fødsel skaper et liv som ikke bare har en begynnelse, men som også fortsetter i oss så lenge vi lever i denne verden. Den nye skapningen, Kristus i oss og vi i Kristus, bærer oss og holder oss oppe.

La oss leve og vandre i Ånden, og la oss være med å bringe sjeler til Jesus og den himmel han har beredt for alle mennesker. Fra hans side har han ifølge Joh. 3:16 frelst hele verden, men hvert enkelt menneske må ta imot ham og det han har gjort for deres frelse.

By

GJØR VI HVA VI KAN?

Mark 14:8
Hun gjorde det hun kunne.
Jesus besøkte Simon den spedalskes hus. Mens de satt til bords kom en kvinne med en alabasterkrukke med kostbar nardus-salve. Hun knuste krukken og helte oljen utover Jesu hode. Da var det at noen reagerte og sa at den salven kunne bli brukt til noe helt annet.

Teksten handler om en type ofre. Det handler om den typen offer som skal markere hver enkelt troendes liv. Det er den typen offer som man snakker om som Paulus i
Rom 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Jesus er på vei til Golgata. Når han går, uttrykker en kvinne dypet av sin kjærlighet og hengivenhet til ham ved et kostbart offer. Hennes kjærlighet blir misforstått av andre, men den berømmes av Herren Jesus. Faktisk forteller han de rundt seg at hun har gjort alt hun kunne gjøre, og at offeret hennes vil bli husket  for alltid. Faktisk oppfyller jeg den profetien når jeg nå tar fram denne fortellingen fra Bibelen.

Jeg vil at vi skal se på dette avsnittet i noen minutter og mens vi gjør det, vil jeg at vi skal tenke tanken: Hun har gjort det hun kunne.
Når vi tenker på offeret hun ga for Herren, må vi stille oss spørsmålet: Har vi ofret noe? Har vi gjort det vi kunne for ham? Har vi gitt alt vi kan gi? Legg merke til tre områder der hun gjorde det hun kunne. Og når vi gjør dette da søk i hjertet ditt og se om du har det.

Hun har gjort det hun kunne:
Mark 14:3-4
3 Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode.
4 Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik?

Hun knuste en krukke med salve og helte den på Jesu hode. Denne salven ble verdsatt til  ca en årslønn. Denne salven ble produsert fra en sjelden plante som vokste i India. Den var veldig dyr og mange mennesker sparte i årevis for å kunne skaffe dette til sine egne begravelsesforberedelser. Denne kvinnen, som mange tror er Maria som det står om i Joh 12, helte den imidlertid ut på hodet til Herren Jesus.

En gammel østerlandsk skikk har med gravritualer å gjøre. Etter at den avdødes kropp hadde blitt vasket og smurt, ble boksen som inneholdt balsameringskrydderne knust og fragmentene ble begravet med
den døde. Kanskje dette var i kvinnens tanke.

Uansett årsak er en ting tydelig: Hun ga alt hun hadde til Jesus til hans ære! Spørsmålet kommer selvfølgelig til oss: Har vi brutt alabasterkrukken i livet vårt og hellet  ut hver eneste dråpe for ham? Dette er tanken som opptok Paulus ‘sinn da han møtte sin egen død,
2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Vi bør se på våre liv og spørre oss selv om vi har gitt alt vi har og er til ham. Du forstår, hennes offer var det ytterste uttrykk for hennes kjærlighet og tilbedelse til Herren Jesus. Hun ga alt hun hadde! Har vi plassert alt vi er på alteret for ham? Tenk på det på alvor. Hva har du gitt ham?

Jesu uttalelse om kvinnens offer oppsummerte dybden i hennes tjeneste for ham. Han sa ganske enkelt at hun hadde gjort alt som var i hennes makt. Uttrykket «hva hun kunne» refererer til alt hun hadde. Det var mange ting hun ikke kunne gjøre for Jesus, men ved å salve ham med den kostbare salve ga hun ham alt hun hadde. Tjenesten hennes var absolutt.

Da kritikerne begynte å klage fortalte Jesus dem at det denne kvinnen  hadde gjort, var å benytte en anledning til å tjene Herren.
Da muligheten bød seg, utnyttet hun den og opplevde en velsignelse i sitt liv.

Når Guds Ånd taler til våre hjerter er det på tide å trappe opp og tjene Gud. Altfor ofte går vi glipp av de spesielle øyeblikkene med tjeneste for Jesus når vi ignorerer impulsene og ledelsen av Den Hellige Ånd. Det er grunnen til at Bibelen ber oss om å være forsiktige, så vi ikke utslukker Guds Ånd,
1Tess 5:19
Utslokk ikke Ånden!

Hvor mange ganger har vi ignorert impulsene fra Guds Ånd og gått glipp av muligheter til å tjene Herren? Vi må oppleve det øyeblikk der han taler direkte til oss, og vi må  reagere umiddelbart. Før vi er villige til å lytte og følge Åndens røst vil vi aldri gjøre alt vi kan for ham. Herren søker de menneskene som har overgitt alt de har, alt de er og alt de håper å være til Herrens vilje. Han leter etter mennesker som vil innta tjenesteplass for ham. Han leter etter dem som  vil svare når han taler til dem. Han leter etter dem han kan gi dette vitnesbyrd: «De har gjort det de kunne.»

På Kristi tid satt ikke folk ved et bord for å spise måltidene. Bordene de brukte var lave ned mot  gulvet, og folket la seg rundt bordet ved måltidet. Vanligvis var hodene deres nær bordet mens føttene var lenger borte. Dette vil bety at alle som går opp til en person i en slik stilling, vil være betydelig høyere enn personen ved bordet. Det antas derfor at denne kvinnen ville ha inntatt en knelende stilling i nærheten av Jesus, for å salve hodet hans med salven.

I dette ene øyeblikket viste hun et stort vitnesbyrd om overgivelse. Ved å knele for ham og salve ham, erklærte hun sin tro på ham som Messias. Hun fortalte alle som så henne gjøre det hun gjorde at hennes tro var på Herren Jesus Kristus. Hun overga i det øyeblikket alt til ham!

Hennes handling med kjærlighet og tilbedelse ga også et sterkt vitnesbyrd om hvem hun trodde Jesus var. Du forstår, det var fire klasser av mennesker som ble salvet på den tiden: Konger (2. Kongebok 9: 3), prester (2. Mosebok 29: 7), profeter (1. Kongebok 19:16) og de døde (Johannes 19: 39- 40; Lukas 23:56; Markus 16: 1).
Jeg tror at denne kvinnen ved sin uselviske handling anerkjente Jesus for å være alle disse tingene for hennes hjerte.

Jesus er alle disse tingene. Han er kongenes konge, Åp 19:16. Han er den store ypperstepresten, Heb. 3: 1. Han er profeten, Matt. 13:31. Han var død, men lever for alltid, Åp 1:18. Dette trodde hun og hennes handling var en bekreftelse på hennes tro.

Hun var mer opptatt  med hvem Jesus var og er enn hans egne disipler. Hun trodde at Han var i ferd med å dø. Hun visste tilsynelatende at kroppen hans ikke ville være tilgjengelig for å bli  salvet etter døden, så hun gjorde det på forhånd.
Det er ikke sikkert at hun kunne se utover korset og graven til en dag da Jesus ville stå opp fra de døde og innta  ærestronen i himmelen. Men hun var fullstendig overgitt til Herren Jesus Kristus.

Hva med deg? Er du overgitt til samme nivå som denne kvinnen? Viser livet du lever at du kneler foran ham som absolutt Herre og Gud? Da hun ankom stedet, hadde hun virkelig gjort alt hun kunne gjøre.
På samme måte som Maria knuste salvekrukken slik at hvert dråpe ble tømt ut så la oss bryte livene på Hans alter, slik at han kan hente ut den aller siste dråpen av herlighet fra oss. Det er prisen på overgivelse!
Det er en historie fra Midtøsten om fire brødre som bestemte seg for å ha festmåltid. Ettersom vin var ganske dyrt, konkluderte de med at hver av dem skulle ha en lik mengde og legge den til fellesforsyningen. En av brødrene derimot tenkte å slippe unna utgiftene til et slikt bidrag og bestemte seg for å ta med vann i stedet for vin. «Det vil ikke bli lagt merke til,» resonnerte han.

Men på festen når vinen ble helt ut, var det ikke vin i det hele tatt. Det var bare vann. Hver av de fire brødrene hadde tenkt likt: «La de andre gjøre det. Vann er rimeligere.»

Hun har gjort det hun kunne! Kan  Jesus  si det samme om livet mitt? Kan han si det om ditt?

By

JESUS, FÅRENES HYRDE, OG HANS MEDYNK MED FOLKET

Matt 9:36-38
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Bibelen er en bok fylt med mening og velsignelse. Noen deler er imidlertid veldig urovekkende. For eksempel  der Bibelen sier,
Sal 142:5
Det er ikke noen som spør etter min sjel.

Jeg tror det er bokstavelig talt milliarder i vår verden som ingen mennesker bryr seg om. Jeg kan sikkert  si at millioner lever i denne verden uten å be for dem, fortelle dem om Jesus eller å leve som et kristent vitne for dem. Dessverre er det mange kristne som er frelst,reddet fra Satans makt, reddet for himmelen osv.  Likevel bryr de seg ikke om de ufrelste sjeler. For en kontrast med Herren Jesus Kristus! Det var hans medynk for sjeler som brakte ham fra himmelen til jorden, som motiverte til en våken aktivitet.
Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Mark 10:45
For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

Det var denne nøden for sjeler som drev  ham til et kors der han ga sitt liv for å redde den tapte synderen,
Rom 5:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

I dette skriftstedet så Jesus på mengden som hadde samlet seg rundt ham på grunn av miraklene. Da han så på de hjelpeløse, håpløse og sårede menneskene, så Jesus fire elementer som fikk ham til å bli rørt av medfølelse med disse ufrelste. Disse samme fire elementer burde føre til at vi som forkynner Kristus har det samme hjerte for syndere som vår Frelser har!

Vers 36 Jesus så mennesker som var uten hyrde. De var spredt omkring. De hadde ingen samfunn. De var borte fra hyrden. De var uten veiledning og beskyttelse.  De hadde ingen trøst eller hvile.
Sauer greier seg ikke godt når de er alene.

Vi som er frelst trenger å forstå at denne verden er borte fra Gud! Ikke alle er i et rett forhold til ham. Men alle trenger den gode hyrden som søker sine får.
Luk 15:3-7
3 Da fortalte han denne lignelsen til dem:
4 Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.
6 Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.
7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

I vers 36 ble Jesus berørt av medfølelse fordi disse menneskene gikk fortapt fordi de var tungt belastet av synd –
Ef 2:1
Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.

Legg merke til verdens synder! Vi er omgitt av menn og kvinner som er i stand til absolutt alt hva du kan forestille deg!
Disse ødelagte mennesker må nås av en medfølende kristen sjelevinner!

Jesus kunne se slutten fra begynnelsen. Han visste at uten  ham, ville de alle ende i helvete.  Ikke rart at han ble grepet av medfølelse! Jesus vil ikke at noen skal ende i helvete!

Kristne trenger samme visjon! Hvis vi virkelig tror på helvete som vi sier, så hvorfor forteller vi ikke flere mennesker om Frelseren?

Til og med menneskene i fortapelsen er bekymret for de ufrelste
Luk 16:27-28
27 Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus –
28 for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

Se deg rundt! Det er mennesker rundt deg som vil dø og ende i fortapelsen. Vil det skje uten at du har fortalt dem det?

Jesus så et folk uten hyrde.
Menighetens og de frelstes velsignelser. (Bønn, samfunn, fred, glede, hvile, osv.) Dette er ting den fortapte verden ikke vet noe om.
Vår plikt som troende er å fortelle dem om Jesus!

Jesus sendte sine disipler ut for å fortelle mennesker om Jesus.
Matt 9:37-38 sier at Jesus ønsker at vi skal be høstens herre drive arbeidere ut til sin høst. Det forteller oss at hans ønske er at vi ikke skal kjenne denne oppgaven som en tvang og en prosess som vi av vår egen kilde til innsats skal gjøre dette høstarbeidet, men at vi skal fungere av en indre drivkraft som er født fram av Herren selv. En drivkraft som skapes av Den Hellige Ånd og som skaper en nød og trang til å gå inn i høstarbeidet.
Dette gjelder i høy grad også hele misjonsvirksomheten som blir rikelig velsignet på grunn av Den Hellige Ånds verk i hver enkelt persom som er engasjert i denne tjeneste.
Vårt kall om å bringe evangeliet ut til folket gjelder fra våre nærmeste omgivelser og helt til verdens ende. Vi vet, og jeg har sagt det mange ganger at INGEN kan hjelpe ALLE, men ALLE kan hjelpe NOEN.

Jesus legger tre ansvarsområder på sitt folks hjerte:
1:  – se høsten!
Forstå at ikke alle blir frelst og at millioner er klar over hva som blir deres evighet. Vi må også se at høsten bare venter på å bli samlet inn! Vi høster aldri før vi først kommer inn i feltet! (Markus 16:15)

2 : – Be derfor!
Dette er en oppfordring til å se de ufrelstes situasjon. Vi må stadig be for dem og søke Herren for synderes sjeler.

3: – Evangeliser!
Det er ikke nok å se behovet, og vi kan også gjøre mer enn  å be for de ufrelste og være bekymret for deres sjeler. Jesus ønsker at hver enkelt av oss skal vitne om ham for de som enda ikke er frelst.
Apg 1: 8.Johannes 1: 40-42; Johannes 6: 8-9; Johannes 12: 20-22! Han oppfylte kallet om å være en menneskefisker.Matt. 4: 18- 19.)

Hva gjør du for å redde mennesker for himmelen? Guds plan er at vi bærer den gode nyheten til en døende verden. Vårt arbeide er det største verden noensinne har kjent. Hvis vi bare kan redde en sjel for himmelen, så har vi vunnet en større verdi enn det finnes i hele verden.

By

GUDS KALL OG LØFE TIL ABRAHAM

1M 12:1-3
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.Kallet som Abraham fikk er en av «fjelltoppene» i Bibelen.
Fra dette kallet ble faktisk den jødiske nasjonen skapt. Den nasjon som skulle føde Jesus inn i verden.
I dette kallet finner vi en stor velsignelse for mange.
Det er to velsignelser vi her skal legge merke til:
1: En stor nasjon skulle fødes.
2: Alle jordens slekter skulle velsignes.1M 15:2-6
2 Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
3 Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg.
4 Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg.
5 Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

Alt dette var jo helt uklart for Abraham på den tiden.
Men Gud lovet (v. 5), og Abraham trodde (v. 6).

Etter hvert så Abrahams etterkommere slektslinjen, men hadde ingen åndelig innsikt.
De hadde stor avhengighet av kjødelig avstamning fra Abraham, og så sin frelse i at de var Abrahams barn.
Døperen Johannes så at de satte sin lit til at de var av Abrahams kjødelige slekt for at de skulle bli frelst. Derfor sier han til den:
Matt 3:9
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppvekke barn for Abraham av disse steinene.

Jesus talte også selv til jødene og pekte på deres tanke når det gjaldt den kjødelige slekten fra Abraham.
Joh 8:31-36
31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler.
32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
33 De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?
34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.
35 Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.
36 Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Blodlinjen var der (v. 37), men de var ikke i den tilstand slik at Abrahams velsignelse kunne bli dem til del.
Joh 8:39-41
39 De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger.
40 Men nå søker dere å drepe meg – et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham.
41 Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud.

Jesus fortalte dem at Abraham i Ånden så fram til den dagen da Jesus skulle komme inn i verden for å gi dem
Abrahams velsignelse.
Joh 8:56
Abraham, deres far, frydet seg til å se min dag. Og han så den og gledet seg.

Om Jesu guddom:
Joh 8:58
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er før Abraham ble til.

Vekten av Guds sannhet hadde blitt flyttet fra Abrahams linje gjennom blod til Kristus.
De som virkelig er av Abrahams barn, er de som er lydige mot Kristus.

A. Jødisk -eller ikke-jødisk skille gjelder ikke i Kristus!
Det er ingen fordel for jødedommen at de er av Abrahams naturlige slekt.
Rom 3:28-29
28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
29 Eller er Gud bare jøders Gud? Er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers Gud,

Forbindelsen  med Gud er ikke skapt gjennom kjødet.
Det er faktisk en ”omskjærelse” av hjertet!

Abraham er far til de som vandrer i tro.
Rom 4:12
og likeså far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også følger i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret.

På grunn av tro er vi da i Kristus Abrahams ætt, og arving til løftet gitt i
1. Mosebok 12: 3
Det er nemlig vår tro på Jesu fullbragte verk som gir en guddommelig ny fødsel, inn i en ny slekt.
Gal 3:29
Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
Man blir døpt til Kristus
Gal 3:27
For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
og dåpen innledes med tro, omvendelse og bekjennelse.

I Kristus er vi da Abrahams ætt, og en arving.

Så er man en del av Guds  åndelige ”Israel” idag.
Gal 6:16
Og så mange som går fram etter denne rettesnor – fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!

Det er viktig at man ser de åndelige hemmeligheter i Guds ord.
Man kan lese Bibelen bare som en historiebok. Man kan også lese den og se hvordan de bokstavelige gamle profetier går i oppfyllelse.
Men det mest viktige for oss er at vi ser de åndelige verdier som finnes i Jesu soningsdød for hele verden.

Han som tok seg av og fortsatt tar seg av sitt folk Israel, han tar seg også av oss.  Gjerdets skillevegg er borte.

Tenk hvilken nåde at Gud frelste deg og meg. All velsignelse har vi fått ved troen på Jesus og hans verk på Golgata.
La oss leve i dette, og kjenne Herrens hånd over vårt liv og vår tjeneste.
Det er Jessus selv som gjør sitt verk gjennom oss.

By

MED GIDEON SOM EKSEMPEL

Dom 6:11-16
11 Og Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joas av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønnen hans, stod da og tresket hvete i vinpressen for å berge kornet fra midianittene.
12 Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe!
13 Men Gideon sa til ham: Hør på meg, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, når de sa: Førte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midianittenes hånd.
14 Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har ikke jeg sendt deg?
15 Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16 Da sa Herren til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene ned til siste mann.Gideon var sønn av Joas, en avgudsdyrker fra Abiesers familie, og hans hjem var Ofra. De fleste tror at den har ligget i den vestlige delingen av stammen Manasse.
Han var en mann som Gud kunne bruke.
Når han første gang blir møtt, er han full av  vantro.
Men ved sin tro viste han omvendelse.  Han overga deretter sin vilje til Guds vilje. Han ble en innviet og hengiven tjener.Han ble oppdratt av Gud til å være en leder og frelser for sitt folk.
Noe vi kan lære om lydighet fra Gideon:
Gideon rev ned Baals alter.
Dom 6:28-29
28 Da mennene i byen stod opp tidlig om morgenen, fikk de se at Ba’als alter var revet ned og at Astarte-bildet som stod ved siden av, var hogd ned, og at den andre oksen var ofret på det alteret som var bygd.
29 Da sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Og de spurte og undersøkte, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort det.Siden avgudsdyrkelse var den synden som hersket mest i Israel, er det her Gideons sjanse til å vise sin lojalitet mot Gud og hans avsky for avguder.
Avgudsdyrkelse er en konstant synd i alle tider. Ikke noe håp for noen.
Hos 4:17
Efra’im er bundet til avgudsbilder. La ham fare!
(en annen oversettelse: La ham være alene).
Symbolet for avgudsdyrkelse måtte fjernes hvis Israel skulle ha håp.
Hvordan definerer du avgudsdyrkelse?
Noe som kommer mellom deg og Gud.
Noe som man setter foran og over Gud.
Tenk på leksjonen til den rike, unge mann som kom til Jesus og ville be om evig liv. Da Jesus ba ham gå bort og selge det han hadde og gi til de fattige vendte han ryggen til Jesus og gikk bort. Hans rikdom var hans avgud.Det var mange som ville være med i Gideons hær. I Dommerboken 7 finner vi at det var 32.000 mann.
Nå var midianittene og amalekittene, alle folket i øst … så mange som gresshopper; og kamelene deres var uendelige, som sanden ved kysten i mengde.Når Gud ba Gideon å sende hjem de som var redde forsvant 22.000 mann. Det var da 10.000 mann igjen.
Frykt er smittsom; mangel på disiplin skader alle. Frykt er motsatt av tro. Vi vil ofte unngå fare.
Matt 10:38-39
38 Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd.
39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.
Selv om det nå bare var 10.000 mann igjen sa Gud at hæren var for stor. Etter at disse 10.000 ble prøvet nede ved vannet ble det bare 300 mann igjen.
De fleste var uforsiktige i nærvær av fienden. Er vi?
Hvordan snakker vi om menigheten mens vi er på jobb?
Til sist er det TROEN som vinner seier. Ingen våpen ble brukt – ingen verdslige metoder.
Dette frelste dem fra villfarelsen om at de vant kampen med sin egen kraft og makt. Vår styrke er ikke i antall eller planer. Noen brødre vil etterligne verden rundt oss. Deres appeller vil bli mottatt av kjødelige mennesker.
Årsaken til deres suksess ble funnet i tre deler:
1. Enhet.
De hørte bare stemmen til kapteinen sin.
2. Lydighet.
De fulgte eksemplet med Gideon.
3. Trofasthet. “Hver mann sto på sitt sted.”
Forenet i kampropet: “sverd for Herrens og for Gideon!”
Vårt sverd i dag er Guds ord.
Ef 6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.
Ordet er tilstrekkelig og alltid seirende.
Meld deg inn i Guds hær i dag!
Frykt ikke for troen på Guds ord vil bringe seier over synd og død.

By

Frykt ikke!  

Frykt ikke

Vi må ha mot til å konfrontere frykten. 
Hvordan gjør vi det?
Jeg tar utgangspunkt i Neh.4,1-23.
Herfra henter jeg fram fem prinsipper å leve etter som vil hjelpe oss med å  lykkes med å konfrontere frykt.
Først skal vi se på noen fakta: 

1: Konflikt er uunngåelig: 
Neh 4.1-3
 1 Da nå Sanballat hørte at vi bygde på muren, ble hans vrede opptent.  Han ble ytterst forbitret og spottet jødene
2 og sa til sine brødre og til stridsmennene i Samaria: Hva er det disse  usle jødene gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få  verket fullført i dag? Kan de få liv i de forbrente steinene som ligger i hauger?
 3 Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så  mye de vil – bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive  den ned! 

2: Bønn er absolutt nødvendig: 
Neh 4:4-9
4 Hør, vår Gud, hvordan vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på  deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land!
5 Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for  ditt åsyn! For de har krenket deg så bygningsmennene hørte det.
6 Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve  høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet.
7 Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene  hørte at det gikk framover med utbedringen av Jerusalems murer, og at  revnene tok til å fylles, ble de meget vrede.
8 Og de sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og  lage forvirring der.
9 Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til  vern mot dem.

3: Fortvilelse er forståelig: 
Neh 4. 10-12
10 Da sa jødene. Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren.
11 Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet. ..
12 De jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til Oss vel ti ganger: Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss!

4: Enhet er viktig: 
Neh 4.13+19-20.
13 Men da stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer.
19 Jeg sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
20 På det sted hvor dere hører basunen lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss.

5: Grunnlag for en sikker seier: 
Neh 4:21-23
21 Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram.
22 På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.
23 Og verken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann.

Hvis du har klaustrofobi, har du frykten for lukkede steder.
Hvis du har akrofobi, har du frykten for høye steder.
Hvis du har astrafobi, er det tordenvær som skremmer deg.
Hvis du frykter skitne ting, har du mysofobi.
Hvis du rødmer når du er redd for noe, er det erytrofobi du opplever.
Men den farligste av alt er homilofobi; det er frykten for prekener!

Jeg skal fortelle om en mann, jeg vil ikke oppgi hans navn, han utviklet forferdelige panikkanfall mens han pendlet til jobb hver dag. Han bestemte seg for å snakke med en psykiater. –

Han sa til psykiateren: «Dette er forferdelig! Jeg har utviklet en grusom frykt og har angstanfall hver gang jeg setter meg i bilen sammen med disse fire gutta og pendler til jobb. Det er blitt en spesiell frykt for tunneler. Hver dag kjører vi gjennom den samme lange tunnelen. Jeg får panikk. Jeg begynner å svette. Jeg blir til og med svimmel. Blir jeg gal ?»

Psykiateren smilte og sa at han forsto mannens problem. Mannen sa: «Hva er det? Mister jeg forstanden?» Psykiateren svarte: «Nei, nei, nei, gutten min. Du har noe veldig vanlig i disse sakene. Du har det som kalles carpooltunnelsyndrom.»

Ja, det er sannelig satt mange navn på ting som har med frykt å gjøre. Men spørsmålet mitt idag er Hva er du redd for?

En av de reality-TV-programmene som nylig har kommet ut har ideen om å få folk til å gjøre ting de er redde for, som å la ansiktene dekkes av insekter som biter, svømmer i iskaldt vann eller spise ting som er veldig ekkelt.

Uansett hva din frykt er grunnet i, og hva du forsøker å gjøre for å vinne over den, så skal vi se på en modig mann som Bibelen forteller om. Dene mann er nemlig Nehemia.

Nehemia har forlatt hovedstaden i Persia, og jobben sin som kongens munnskjenk og høyre hånd, og er i Jerusalem for å rekonstruere murene. v Vi ser på oppgaven med å gjenoppbygge, og vi oppdager at dette ikke var en enkel oppgave. Men det vi også oppdager er at Nehemia ikke er en som gir opp.

Så han lærer oss at vi må ha mot til å konfrontere frykt.
Men spørsmålet vi stiller i dag er hvordan vi konfronterer frykt?
Når vi tror på Jesus, hvordan overvinner vi frykten?
Vi finner i svaret i Neh 4: 1-23, fem prinsipper å leve etter som vil hjelpe oss med å lykkes med å konfrontere frykt.

Det første prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at konflikt er uunngåelig.
Det vi lærer med en gang er at Sanballat og hans angrep er alvorlige. Nehemias planer vil forstyrre lønnsomheten og ødelegge deres økonomiske overherredømme.

Så deres reaksjon lærer oss at … 
1 Den troende må være villig til å høre den personlige fornærmelsen.
Ser du, vi må få litt tykk hud.
Og det hadde også disse arbeiderne, for beskyldningene kom.
De fortalte at de var svake for å være trofaste og overgitt til Gud.
Det er ingen seier uten krigføring; det er ingen mulighet uten motstand; det er ingen seier uten årvåkenhet. For hver gang Guds folk sier: «La oss stå opp og bygge,» sier Satan, «La meg stå opp og kjempe imot.»

2: Den troende vet at hans tro på Gud vil bli latterliggjort. Dette opplevde de troende i Jerusalem.
De ble spottet og gjort narr av.
De ble fortalt at deres innsats var absurd og latterlig.
Når denne typen ting skjer, er det lett å begynne å tro dem:
Men i sin egen frustrasjon visste Nehemia hva han skulle gjøre!

3: Det andre prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at bønn er absolutt nødvendig
Den troende kjemper kampen på kne for Jesus.
De fleste vil stå klar til å krangle og slå tilbake. Men det gjorde ikke Nehemia.
Han fulgte rådet i
Ord 26:4
Svar ikke dåren etter hans dårskap, for at ikke også du selv skal bli ham lik!

I stedet demonstrerer Nehemia at når det kommer konflikt og frykten slår til, er det på tide å be.
Det er på tide å be fordi det i realiteten er et angrep mot Gud. Så la han håndtere det.
Du må forstå at Nehemia ikke skjuler hvordan han har det. Han er ærlig i hvordan han har det.

Han tar bare problemet fram.
Fraværet av nidkjærhet er et mest alarmerende symptom, og tilstedeværelsen av indignasjon kan være bra. For hvis vi ser på fiendens angrep er det et angrep ikke bare mot oss som mennesker, men imot Guds verk.
Den troende vet at fiendenes angrep vil komme på en slik måte at vi vil gi opp.
Tidspunktet for angrepet er strålende. Det er en avgjørende tid. Muren er bare halvbygd. Men hemmeligheten bak suksessen blir nevnt her … «Vi bygde muren.»

Dette lærer oss i å ikke bruke tid med kritikere. Når du vet hva Gud har kalt deg til, holder du deg til oppgaven.

Den troende må forberede seg på bygging og kamp.
Da Sanballat og hans kamerater oppdager at deres opprinnelige fornærmelser ikke holdt byggherrene i Jerusalem i sjakk, trapper de opp trusselen. De forbereder seg på kamp. Og beskrivelsen er veldig tydelig for oss. De har omringet Jerusalem. Men legg merke til den todelte løsningen. Legg merke til bønnen, og legg merke til arbeidet. De ba og satte vakt. 

De levde slik det står i
Jak 4.7
Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.

Det tredje prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at fortvilelse er forståelig.
Den troende kan bli utbrent av oppgavens enorme størrelse.
Ser du, den forrige løsningen var ikke slutten på Nehemias problemer. Arbeidet med det nye prosjektet har gjort at de er slitne. Tretthet har begynt, og de føler seg frustrerte.
Det som virkelig plager dem, er mursteinene. Overalt de går er det ødelagte steiner, uttørket mørtel, skitt og rusk. Det var søppel overalt. Det fikk dem til å miste perspektiv.

For å fortsette vanskelighetene sørger Sanballat og vennene hans for at ordet kommer ut.
De har tenkt å drepe for å stoppe arbeidet. Den troende kan bli distrahert og lammet av angrepstrusselen.

Fiendene ønsket at de skulle tro at det ikke var noen mulighet til å unnslippe.

Det fjerde prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt er at enhet er viktig. Folket stilte seg opp. Å bli drept var ikke det de meldte seg på.
Det viser oss noe om iboende visjoner.
Det er alltid detaljer i en visjon som mangler fordi vi ikke vet alt som kommer til å skje.
Det vil alltid oppstå noe uventet. Jeg setter pris på hvordan Nehemia takler det. Han tar hensyn til byggherrens bekymringer og frykt. Han reviderer planen og gjør det praktiske. Han forsterker de svake stedene der fienden mest sannsynlig vil angripe.

Den troende skal oppmuntres av sannheten om Gud.
Nehemia erkjenner at visjonen for et gjenoppbygd Jerusalem egentlig er en åndelig sak. Det er ikke noe mindre. Han ville ha satt pris på apostelen Paulus’ ord i
Rom 8:31 …
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

De trenger ikke være redde. Hvorfor? Alt de trengte å gjøre var å regne med Herren. Jeg liker dette fordi Nehemia ikke snakker om umuligheten av oppgaven. Han gir ikke æren til sine fienders makt. I stedet krever han en ny fokus. De skal huske Guds kjærlighet. De skal huske Guds kraft. Han er en fantastisk Gud, som er god, pålitelig og trofast.

Den troende er villig til å bli en del av løsningen. Og i prosessen oppdaget de nok en gang at dette ikke bare var en fysisk sak. Det var åndelig. De visste at Gud kjempet for dem!

Det femte prinsippet vi lever etter for å konfrontere frykt, er grunnlag for en sikker seier.
Den troende må være bevisst om arbeidet. Vet du hvorfor? Fordi det er Satans mål å skremme deg og få deg til å slutte! Så når vi er slitne og frustrerte, er det på tide å få fokus tilbake, slik at vi kan fortsette arbeidet.

Legg merke til hvordan Nehemias’menn arbeidet.
De var avhengige av Gud, og de gjorde alt de kunne, til og med dobbelt plikt. De var på oppdrag fra Gud. Og de viser oss som eksempel.

Den troende er på vakt. Vi blir bedt om å stå for en åndelig virksomhet. Dette er ikke for halvhjertede! Vi tåler vanskeligheter for Herrens skyld. Det er slik at vi kan si hva apostelen Paulus sa:
2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Det var en veldig spesifikk grunn til at bygningsarbeiderne klarte å konfrontere frykten.
Det er rett og slett dette …
Gud er uovervinnelig. Dette er virkeligheten. Når Gud er i det, er det ingen grunn til å frykte.

Hvordan gikk det med byggingen i Jerusalem?
Fiendene angrep aldri. Deres svakhet viste seg når Guds plan ble fulgt. De var egentlig ikke istand til å kjempe mot Herren. Byggingen fortsatte. Og deres fienders svakhet ville gi bygningsarbeiderne enda mer frimodighet i fremtiden da de husket at Gud har omsorg for sitt verk.

Men den tristeste virkeligheten er at visjon ofte dør på grunn av kritikernes holdninger, enten kritikerne er ondskapsfulle eller velmenende. Frykten setter inn, og det gjør også lammelse. Nehemia nektet å gi etter for kritikken eller frykten.

Har Gud gitt deg en visjon? Har Gud kalt deg? Gud har en tjeneste for alle troende.
Gud har bedt deg om å ikke gi opp din hellige ambisjon. Og i prosessen, husk fiendens formål. Han jobber ikke for deg, men mot deg. Hvis du ikke elsker Jesus, vil han hindre deg i å ha et forhold til ham. Og hvis du elsker Jesus, så vil fienden hindre deg i å dele det med andre. Når vi velger Guds agenda, invaderer vi fiendens territorium. Det kommer ikke til å være enkelt. Likevel må vi ha mot til å konfrontere frykt.

De som vil konfrontere frykten, og gå videre uansett konsekvens, vil oppleve Guds velsignelse over sitt liv.

Konfronter frykten, og bygg muren uansett om konflikt er uunngåelig, og siden vi gjør Guds arbeid, kan vi tåle fornærmelser og latterliggjørelse.

Konfronter frykten, og bygg muren uansett, fordi vi vet hvor styrken vår er. Den er ikke i hvem vi er og hva vi gjør, men i hvem Gud er; og hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?

Konfronter frykten, og bygg muren uansett … fordi vi ikke gjør dette alene; Gud har gitt oss noen å samarbeide med; så bli oppmuntret, ikke vær motløs, vær våken, ikke distrahert; ha for øye å oppfylle Herrens plan gjennom deg.

Så gir jeg deg et skriftsted til slutt i dette lille heftet:
Fil 2:13:
For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.

By

«MARIA, Jesu mor» 

"MARIA, Jesu mor" 

Forord

På grunn av de mange retninger som viser seg i tiden ser jeg det viktig å sette fokus på mange menneskers oppfatning av Maria, Jesu mor. Det katolske systemet har gjort henne til noe hun absolutt ikke er, og de har også tatt fra henne det hun etter skriftene virkelig er.

Jeg har skrevet dette for å få menneskers hjerte og tanke til å være festet på ham som ble født av Maria, og som var uten synd. Han som hadde et rent blod som kunne frelse menneskeslekten fra synd.

«MARIA, Jesu mor» 

Luk 1:26-28
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Maria er en viktig person som ble utvalgt for å bli Jesu mor. Lukas forteller at hun fikk besøk av engelen Gabriel.
Vi leser om Maria flere steder i Det Nye Testamentet, men hun blir hovedsakelig husket for sin rolle i forbindelse med Kristi fødsel-
Lk 1:29-56; 2: 1-19

Maria blir kalt «velsignet»
Luk 1:28:
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! 

Men vi må skille mellom hva Bibelen egentlig lærer om Maria, og hva som har blitt undervist av kilder utenfor Bibelen.
For å ha en riktig forståelse av Maria, Jesu mor, la oss først gjennomgå.

  1. Bibelens beskrivelse 

Lukas stamtavle av Jesus er tenkt å gå gjennom Maria, ikke Josef
Luk 3:23
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

Men var «av Eli» (dvs. Marias far)
Noe som forklarer den tilsynelatende motsetningen mellom Matteus’ og Lukas ‘slektslister.
Maria nedstammet fra David gjennom Natan – Luk 03:31
Josef nedstammer fra David gjennom Solomon – Matt 1:6
At Maria stammet fra David er også implisert av engelens uttalelse om at Jesus skulle få hans far Davids trone – Luk 01:32

Maria var jomfru…
Dette er klart slått fast i Luk 1: 26-38 som vi leste innledningsvis. På samme måte av Matteus.
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd

Hennes familiære sammenheng —
Sannsynlig hadde hun normale forbindelser med ektemannen etter Jesu fødsel.
Josef levde ikke med henne før hun hadde født Jesus –
Matt 1:25
Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Dette skriftstedet betyr nok at han levde sammen med henne etterpå.
Hun fikk muligens andre barn. Men Jesus var «den førstefødte Sønn
Luk 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Jesus sies å ha fire brødre og minst to søstre
Matt 13:55-56
55 Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra? 

Det er jo skrifter som forteller at Jesu brødre som er nevnt ikke var Marias sønner, men Josefs sønner som han hadde fra et tidligere ekteskap med en hustru som døde.
Noen hevder da at disse var Josefs barn fra et tidligere ekteskap. Eller at de faktisk var søskenbarn av Jesus. Men det ser i alle fall klart ut at Jesus hadde søsken.

Marias karakter…
Vi lærer mye av Gabriels besøk og hennes påfølgende møte med Elisabet –
Luk 1:26-56
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Der skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45 Salig er hun som trodde! For fullbyrder skal det bli som er sagt henne av Herren
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker
52 Han starte mektige ned av deres troner og opphøyer de små.
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn,
55 – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

Vi ser i dette avsnittet:
Hennes tro på Gud, ydmykhet, lydighet.
Hennes pris til Gud og kjennskap til Det Gamle Testamente.
Hun demonstrerte trofasthet i sin tjeneste for Gud i forbindelse med omskjæring av sin sønn –
Luk 2:21
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

  1. Hans rensing og presentasjon i tempelet – 

Luk 2:22-30
22 Og da deres renselses dager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren
24 Og de skulle gi det offer som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.
25 Og se, der var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden for han hadde sett Herrens Messias.
27 Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon ham i armene sine og lover Gud, og sa:
29 Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30 for mine øyne har sett din frelse,

  1. Hennes overholdelse av påske – 

Luk 2:41
Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.

Hennes utvikling fra å være mor til å bli en disippel.
Hennes primære oppgave var å føde Jesus, frelseren.
Når han begynte sitt arbeid, var det nødvendig med en gradvis separasjon mellom henne og Jesus.
a: Antydet tidlig, da gutten Jesus var i templet.
Luk 2:41-51
41 Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden.
43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste der ikke.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

  1. Hendelsen på bryllupsfesten i Kana

Joh 2:1-5
1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.
5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, der skal dere gjøre.

  1. Det legges vekt på hans sanne familie i hans lære – 

Matt 12:46-50
46 Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.
47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

  1. På sitt kors betrodde han henne til Johannes’ omsorg. 

Joh 19:25-27
25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. 

Etter Jesu himmelfart ser vi at hun holdt seg sammen med Jesu disipler:
Apg 1:12-14
12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Hennes rolle fra å være Jesu mor har nå blitt til å være en disippel av Jesus

Det som kan overraske noen, er at når den nytestamentlige menigheten begynte å virke etter pinsefestens dag. (Apg 2), leser vi ikke mer om Maria i Bibelen.

Utviklingen i tolkningen av Marias posisjon. 

  1. Evige uskyld… 
  2. Fra det andre århundre e.Kr., har mange har lært at Maria forble å være en jomfru. 
  3. At Jesu brødre og søstre var enten søskenbarn eller stesøsken (Josefs barn fra et tidligere ekteskap). 
  4. Noen mener at ekteskapet egentlig ikke var hellig dersom Josef levde med Maria. 

Dette stemmer jo ikke i forhold til
Heb 13:4
La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.

  1. Theotokos (GOD bærer). 

I løpet av de seks århundrer e.Kr., ble Theotokos et stikkord av kristologiske ortodoksi, som understreket Kristi guddommelighet.
Luk 1:35
Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. 

Men det har kommet feilaktige mariologiske konnotasjoner (f.eks Maria som Guds mor)

Maria som forbeder.
Under middelalderen mente noen at det kreves forbønn av helgener for å få tilgivelse for synder begått etter dåpen I henhold til dette synet, skulle Guds Mor gå i forbønn for oss ved domstolene i himmelen? 

Bibelsk, er slike ting helt unødvendig –
Rom 8:34
Hvem er den som fordommer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstå, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

1 Tim 2:5
For det er en Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Heb 4:14-16
14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

1 Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

A ære Maria.
Sammen med forbønn av Maria kom ærbødighet for Maria.
Følgende beslutning ble tatt::
a: Latria (sann tilbedelse) er riktig for Gud alene.
b: Hyperdulia (ekstrem ære) er riktig å Maria, himmelens dronning.
c: Dulia (ære) til de hellige. Men i praksis har disse omveier til Gud ingen riktighet.

A ære Maria og de fordums hellige, og samtidig benytte disse som mellommenn for våre bønner er en vranglære som også fjerner den ære og pris som Gud skal ha.
Ikke engang apostlene eller englene aksepterte smiger eller tilbedelse –
Apg 10:25-26
25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i mote, falt ned for føttene hans og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.

Ap 22:8-9
8 Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette.
9 Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!

  1. ubesmittede … 

I det nittende århundre, forordnet Pius IX læren om Immaculate Conception
Mange tror dette refererer til jomfrufødsel, men de erklærer at Maria ble unnfanget uten arvesynd, og at det var derfor hun var verdig til å bli Jesu mor. Men les:
1Joh 1:10
Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjer vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Marias himmelfart.
I 1950 bestemte Pius XII at Maria, på slutten av sitt liv, ble fysisk tatt opp til himmelen.
Denne ideen kom først fra apokryfiske skrifter fra det fjerde århundre. Det ble en etablert undervisning over hele Østen, Vesten, i de koptiske og orientalske kirker, minst fra slutten av det syvende århundre.
Overleveringene vi kan lese om varierer i synet på om hun døde eller sovnet før hun ble tatt opp til himmelen.

 

KONKLUSJON 

Utviklingen i Mariology (eller kanskje mer riktig, Maria-dyrkelse). 

  1. Maria som mor til alle kristne. 
  2. Maria som mellom-kvinne. 
  3. Maria som den som skal æres. 
  4. Maria som himmelens dronning.

Maria opptar absolutt et sted av ære og verdighet i Skriftene

  1. For sin rolle som den menneskelige mor til Messias. 
  2. For hennes eksempel på tro, ydmykhet og hengivenhet.

Dermed kan vi være enig med … 

  1. Gabriel: «Velsignet er du blant kvinner!» – 

Luk 1:28
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

  1. Elisabet: «Velsignet er du blant kvinner!». 

Luk 1:42
Hun ropte med høyrøst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!

  1. Maria selv: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig». 

Luk 1:47-48
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, 

48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

Men Maria var ikke fullkommen til tider opplevde hun forvirring …
På uttalelser da hennes sønn ble presentert i templet. 

Luk 2:33-35
33 Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
35 men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

Ved hendelsen med Jesus i templet da han var tolv år –
Luk 2:48-50
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Et balansert syn på Maria og hennes rolle i forløsningsplanen vil være begrenset til de bibelske bevis, for det er tydelig hvor langt unna folk vil gå når de er overlatt til sine egne tanker og vi har advarsler om å ikke legge noe til Guds Ord …
5M 4:2
Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byder dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.

Ord 30:6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!

Mark 7:6-12
6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.
8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter
9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!
10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig de.
11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet,
12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

Áp 22:18-19
18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.

Merk: Mye av dette materialet er hentet fra en artikkel om Mary av GW Bromiley, (1988; 2002).
The International Standard Bible Encyclopedia, Revidert (3:271). Wm. B. Eerdmans.

By

Den Hellige salveoljen og bruken av den!

Åpenbaringen om salveoljen.
I 2 Mosebok har vi mange spesielle instruksjoner angående den hellige salvingsoljen. Vi skal lese hvordan denne oljen var sammensatt. 

2M 30:22-25, 30-33.
22 Og Herren talte til Moses og sa:
23 Ta krydder av fineste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydderkanel halvparten så mye, to hundre og femti sekel, og av krydderkalmus to hundre og femti sekel,
24 og av kassia fem hundre sekel etter helligdommens vekt, og en hin olivenolje. 25 Av det skal du lage en hellig salvingsolje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salve. Det skal være en hellig salvingsolje.
30 Du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene meg som prester.
31 Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvingsolje for dere, slekt etter slekt.
32 Den må ikke komme på noe annet menneskes legeme. Og dere skal ikke lage noen annen olje som er blandet på denne måten. Hellig er den, hellig skal den være for dere.
33 Den som lager maken til denne kryddersalven, eller som bruker den på en uinnviet, han skal utryddes av sitt folk.

Vers 23 og 24 forteller oss om fem ingredienser som er blandet sammen, og som ble en hellig salvingsolje. Femtallet er nådens tall. Det taler om Guds nåde gjennom forsoningen. Og det er bare ved Guds nåde ved forsoningsverket at denne oljen kan fungere. 

I kristne kretser blir olje og salvelse ofte omtalt og benyttet både i form av virkelig olivenolje og også som en benevnelse for en åndelig prosess som bekrefter og styrer en tjeneste i Guds hus. 

Vi skal se litt på denne salveoljen vi nettopp har lest om, og først stanse ved hva denne salvingsoljen inneholder.

De fire første bestanddelene.
Disse 4 førstnevnte bestanddeler forteller at Israel sikkert på den tiden hadde kontakt med handelskaravaner som kom fra Egypt, Syria og Palestina.

En blanding av bittert og søtt.
Disse ingredienser var en blanding av bittert og søtt, og olivenolje. 

Dette har en betydning som forklarer åndelige virkeligheter gjennom det man kaller for forbilder som illustrerer det virkelige og sanne.

Salveoljen som besto av 5 ingredienser ble en enhet.
Salveoljen var viktig og er viktig i menighetens møtevirksomhet og alle dens tjenester. Den skaper også menighetens enhet. De varierende krydderier, både søte og bitre, sammen med olivenoljen kan fungere og skape en åndelig samling, hvor de åndelige verdier blir framhevet og skaper et rett åndelig liv både i den enkelte og i menigheten som helhet.

Myrra:
Myrra ble brukt som legemiddel. 

Den luktet godt, og kvinnene brukte den i sin skjønnhetspleie. 

Leser vi i Esters bok finner vi at myrra var brukt for å istandsette bruden så hun kunne stå fram for sin brudgom med en skjønnhet som er skapt av ingredienser som finnes i den hellige salveoljen. 

Est 2:12
Før turen kom til en av de unge pikene, og hun skulle gå inn til kong Ahasverus, var det fastsatt en tid på tolv måneder. For så lang tid gikk det med til å salve dem, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner.

Leser vi om bruden i høysangen så ser vi også at hun er preget av det som finnes i en hellig salveolje. 

Høys 5:5
Jeg sto opp for å åpne for min elskede – mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte håndtaket på låsen.

Myrra taler om de livssalige ord som går ut av Jesu munn. 

Myrra er en type gummi som kommer fra stammen av et tornfullt, grovt tre i Arabia eller i øst Afrika. 

Det forteller om Jesus, som i sin framtreden som menneske ikke ble lagt merke til, men ble regnet som Josefs sønn. 

Men for de som får oppleve ham, bærer både hans lidelse (et torfullt tre) og hans skikkelse med seg en veldig duft av trøst og legedom.

Myrra er i seg selv et bilde på Jesus. La oss se hva bruden i høysangen sier: 

Hoys 5:13:
Hans kinn er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i. Hans lepper er som liljer, de drypper av flytende myrra. 

For bruden er det viktig å ha denne følelsen, og når du leser om hvor hun har posen med myrra på sin kropp, da ser du at den (Jesus) er tett ved hennes hjerte. Hoys 1:13: 

Min elskede er for meg en myrrapose som hviler mellom mine bryster

Krydderkanel:
Krydderkanel ble tatt fra et tre fra øyene i det indiske hav. Det er den innerste barken som man tørker. Dette taler om den duft som Jesu død gir til oss. I Jesu død får vi liv. Kanel er nevnt sammen med velluktende urter. 

Høys 4:14:
og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter.

Krydderkalmus:
Søt kalmus er en form for gulbrunt siv som er velluktende. Spesielt er roten svært attraktiv som krydder. Den gror i Arabia og i India. 

Vi kjenner til Jesus som den rot som gir næring til grenene (sivet) som er oss. Næringen bærer kryddersmak og krydderduft med seg.

Kassia:
Kassia er den aromatiske ytre barken av et kaneltre. 

Det treet vokser forskjellige steder i østen. 

Barken er den synlige del, det er hva Jesus åpenbarte i sitt jordeliv, og det er fortsatt det han åpenbarer i sin menighet i dag. 

Det er en vellukt der han går fram, helbreder syke og løser bundne.

Olivenolje:
Det er bare knust oliven som kan holde lampene brennende. 

2M 27:20:
Og du skal befale Israels barn at de skal la deg få ren olje av knuste oliven til lysestaken, så lampene alltid kan holdes brennende.

3M 24:2:
Byd Israels barn at de skal la deg få ren olje av knust oliven til lysestaken, så lampene kan settes opp til enhver tid.

Det stadige brennofferet skulle ha olje av knust oliven. 

2M 29:40
Sammen med det forste lammet skal du ofre tiendedelen av en efa fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av knuste oliven, og til drikkofferet fjerdedelen av en hin vin.

Matofferet skulle også inneholde olje av knust oliven. 

4M 28:5:
Som matoffer skal du ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med fjerdedelen av en hin olje av knuste oliven.

Det er forkynnere som holder fram at det er vi som troende som skal være knust oliven, men Bibelen sier noe annet. 

Jeg kjenner en som ble knust for våre misgjerninger. (Jes 53,5). Det er Jesus. I Getsemanehagen kjempet han mens hans svette rant som blod. Der ble denne mannen (oliven) knust. 

Getsemane betyr oljepresse, og det var gjennom den store pris Jesus betalte ved sin lidelse, at Den Hellige Ånds salveolje ble gitt til menigheten.

Dette er Jesu lidelse for din og min frelse og legedom.

En hellig salvingsolje for Herren.
Vi leste innledningsvis at Aron og hans sønner (prestene) skulle salves med denne salveolje. Denne salveolje skulle sette dem istand til tjeneste i helligdommen. Den skulle være over Herrens tjenere.

Salvingsoljen skulle benyttes gjennom alle generasjoner. Hver generasjon må oppleve denne oljen. Det må være en frisk salvelse. En generasjon kan ikke leve på den forrige generasjonens salvelse. 

Dom 2:6-8
6 Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn var dratt hver til sin arvedel for å ta landet i eie,
7 tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
8 Men så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener. Han var da ett hundre og ti år gammel.

Dom 2:10-11
10 Så ble hele dette slektledd samlet til sine fedre, og efter dem vokste de opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel.
11 Da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne, og dyrket Ba’alene.

Salve er et herlig forbilde på Jesu navn.
Det er noe som gir lindring og trøst. Noe som fjerner smerte, og gir en fin duft som bruden kan fryde seg i. 

Hoys 1:3:
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene deg.

Jesu brud vil oppleve salvens duft og også være med å spre den videre.
Bruden har et ønske om å eie denne opplevelse av åndelige duft. 

Høys 4:6
Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virakhaugen.

Kongens herlighet og duft beskrives. 

Sal 45:8-9
8 Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har din Gud salver deg med gledens olje framfor dine medbrødre.
9 Av myrra og aloë og kassia dufter hele din kledning. Fra elfenbensslott fryder deg strengespill.

Olivenoljen binder alt sammen og taler om den enhet av ingrediensene som gis ved salvingen av Herrens tjenere. 

Sal 133:1-3
1 En sang ved festreisene. Av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen!
2 Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel.
3 Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.

Den hellige salvingsolje var meget kostbar.

Salvingsoljen skulle ikke helles ut over noe som var kjedelig.
2M 30:32
32 Den må ikke komme på noe annet menneskes legeme. Og dere skal ikke lage noen annen olje som er blandet på denne måten. Hellig er den, hellig skal den være for dere.

Dette taler om Adams falne natur. Gud ønsker ikke at noen skal tjene ham i den falne natur. Mye av det som foregår i Guds hus i dag er i Guds øyne bare religiøst kjøtt. Salvingsoljen må aldri helles over dette.

Salvingsoljen skulle ikke komme over fremmede.
Om man ikke er født påny er man en fremmed. Det er bare gjennom en ny fødsel man blir en del av Guds familie. 

Ef 2:12-22
12 Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommer nær til ved Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, 15 da han ved sitt kjed avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred,
16 og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskaper.
17 Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved.
18 For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i en And.
19 Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
20 bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
21 l ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
22 ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Ikke for fremmede: 

Joh 14:17
sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Apg 8:18-24
18 Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
19 Gi også meg denne makt, at den jeg legger mine hender på, må få Den Hellige Ånd!
20 Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
21 Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.
24 Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!

Salvingsoljen skulle ikke etterlignes.
Gud forbyr all etterligning av det som er guddommelig. Etterligninger vil komme under Guds dom. I de siste dager kommer falske Messiaser- en falsk salvelse.

A etterligne salvingsoljen betyr å bli utestengt fra Guds menighet.
De som etterligner det guddommelige skal støtes ut av Guds menighet. Den ekte salvingsoljen har en helt spesiell duft med seg.

De tre inspirasjonskilder
Det vi nå undervises i ligger på det åndelige plan, og derfor er også inspirasjonskildene åndelige. 

1: Den Hellige Ånd er mange ganger i Bibelen forbilledlig beskrevet som olje. Og for menigheten og tjenesten i den er det Den Hellige Ånd som er inspirasjonskilden og dermed formidler denne salveoljen som vi tar for oss i dette heftet. 

2: Fra Satans side finnes det også åndsmakter som formidler sin inspirasjon for å gå til angrep på Guds ord, og også på den Ånd som Gud har gitt til de troende. Dette ser vi helt fra begynnelsen av Bibelen der Satan kommer til mennesket og sier: «Har Gud virkelig sagt»? I begynnelsen av Jesu jordiske tjeneste møtte han Satan ute i ørkenen. Der benyttet Satan Guds ord for å felle Jesus. Men Satan forvrenger Guds ord, derfor svarte Jesus: «Det står atter skrevet). Og i Matt 24,24 sier Jesus at det skal komme falske messiaser. Messias betyr den salvede. Altså skal det komme mennesker som bærer en salvelse med seg som er falsk og djevelsk. Derfor nevner også Bibelen at det finnes falske apostler (2 Kor 11,13), falske profeter (1 Joh 4,1), og falske lærere (1 Tim 4,2).

3: I hvert menneske finnes det også en inspirasjonskilde. Bibelen kaller egentlig de mennesker som fungerer i kraft av inspirasjon fra sine egne ressurser i menneskets sjelsliv for sjelelige mennesker, og Bibelen sier at disse tar ikke imot det som hører Guds ånd til (1 Kor 2,14). Når disse mennesker begynner å fungere på menighetens arena vil de benytte skriftsteder for å styrke sin egen vilje og tanke. De vil ofte benytte menighetens arena for egen vinning osv. 

Når vi ser på disse 3 forskjellige inspirasjonskildene er det enkelt for en som er salvet av Den Hellige ånd med den hellige salvingsoljen å vurdere mange ting som foregår i den religiøse verden idag. Man kjenner i sitt hjerte at det ikke er rett salve duft som fyller huset. 

Det er som du sikkert forstår en hellig salveolje som kun skal helles over redskapene og menneskene som tjener i Guds menighet. 

Det finnes en salveolje som ikke har de rette ingredienser og derfor avsløres som en falsk og forførende salvelse. 

Det finnes en hjemmelaget salveolje i menneskers hjerte og sinn som kan produsere en duft som forfører, villeder, skaper feil holdninger til Guds ord, får folk til å leve i uvitenhet om hva Den Hellige Ånd er og hvordan den virker, og i sin ytterste konsekvens får både dem selv og de som hører dem til å tro at dette er det virkelige og det guddommelige.

Den guddommelige bruk av salvingsoljen.
Gud gav spesielle forskrifter om bruk av salvingsoljen. Her har du en liste over de ting eller personer som kom under den guddommelige salvingsoljen. 

Salvingsoljen gjorde alt hellig, satte ting og personer til side til Guds tjeneste.

1: Tabernaklet. (2 Mos 30:26-28. 40:1-11.) 

Vitnesbyrdets ark, skuebrødsbordet, lysestaken, røkofferalteret,

brennofferalteret, tvettekaret, karene.
2M 30:26-28
26 Med den skal du salve sammenkomstens telt og vitnesbyrdets ark
27 og bordet med alt som hører til det, og lysestaken med alt det som hører til den, og røkofferalteret
28 og brennofferalteret med alt som hører til, og karet med sitt fotstykke.

2: Patriarkene Abraham, Isak og Jakob er også omtalt som Herrens salvede. 

Sal 105:15
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!

3: Aron og hans sønner som var prester ble salvet. 

2M 30:30
30 Du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene meg som prester

2M 40:12-16
12 Så skal du føre Aron og hans sønner fram til inngangen til sammenkomstens telt og vaske dem med vann.
13 Og du skal kle Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene meg som prest.
14 Hans sonner skal du også føre fram og kle dem i underkjortlene.
15 Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far. Så skal de tjene meg som prester. Denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt etter slekt.
16 Og Moses gjorde så. Han gjorde i ett og alt slik som Herren befalte ham.

4: Konger i Israel ble salvet. 

Saul salves:
1Sam 9:16
På denne tid i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk av filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg.

1 Sam 10:1
Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salver deg til fyrste over sin arv.

1 Sam 15:17
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salver deg til konge over Israel.

David salves:
1 Sam 16:1
Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå av sted! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har utsett meg en av hans sønner til å være konge.

1 Sam 16:13
Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Herrens And kom over David fra denne dagen og siden. Så bror Samuel opp og gikk til Rama.

Jehu salves:
I Kong 19:16
Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

5: Til tider ble profeter salvet.
 I Kong 19:16
Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Forbildene i disse ting, når det gjelder ting og personer, peker fram på Herrens salvede. De fleste bibeltolkere ser at den hellige salvingsoljen er et bilde på den Hellige Ånds tjeneste, med inspirasjon, lys og kraft til den som er salvet. Etter fristelsen i ørkenen gikk Jesus inn i synagogen i Nasaret. Der gav de ham bokrullen og han leste: 

Luk 4:18-19.
18 Herrens Ånd er over meg, for han har salver meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,
19 for å forkynne et nådens år fra Herren

Herrens salvede.
Det hebraiske ord for salvede er: Mashiyach, og taler om den salvede, vanligvis benyttet i forbindelse med en bestemt person, som konge, prest, profet eller hellig. Det peker i GT fram til Messias, Jesus Kristus.

Uttrykket «Hans salvede» er først brukt av Hanna i hennes sang til Herren i forbindelse med Samuels fødsel. 

1Sam 2:10
Hver den som strider mot Herren, skal bli forferdet, han lar det tordne i himmelen over ham. Herren dømmer jordens ender. Han vil gi sin konge styrke og opphøye sin salvedes horn.

1: Kong Saul er omtalt som Herrens salvede:
I Sam 26:9
Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet?

2: Kong David er omtalt som Herrens salvede.
2Sam 19:21
Men Abisai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sime’i late livet, han som har forbannet Herrens salvede?

2Kron 6:42
Herre Gud! Vis ikke din salvedes åsyn tilbake! Kom i hu den rike miskunn som du har love David, din tjener!

3: Messias, Davids sønn, er omtalt i profetene og i de messianske salmene som Herrens salvede.
Sal 2:2
2 Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

Dan 9:25-26
25 Du skal vite og forstå: Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.
26 Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet

Ap 12:10:
Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.

Den nytestamentlige menighet har fått del i salvelsen. Det er derfor menigheten er kalt for Jesu legeme.
2 Kor 1:21-22
21 Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud.
22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter

1 Kor 12:27
27 Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.

1 Joh 2:20
Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt.

1 Joh 2:27
Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere.

I disse skriftsteder er det kan hende noe du undrer deg over, og det er spesielt verset fra 1 Joh 2,20. Der står det: Og dere har salvelse av Den Hellige og vet alt). Spørsmålet kommer naturlig: «Vet et menneske som er salvet alt? Alle ting? 

Legg merke til dette jeg nå skriver: 

Gud har gitt Den Hellige Ånd til menigheten som en talsmann, veileder osv. Og for den personlige troende har han skapt mulighet for at man kan får barnekårets ånd som gjør at vi kjenner at Guds Ånd vitner med vår ånd at vi er Guds barn. Vi kan bli fylt med Den Hellige Ånd, som gir oss styrke i vårt personlige kristenliv både gjennom å lese Bibelen, å be og å fungere som en kristen. Man kan oppleve å bli døpt i Den Hellige Ånd og dermed også oppleve å få prise Jesus i tunger. 

Når det gjelder salvelsen så skal du legge merke til at denne ble gitt til mennesker i forskjellige tjenester i menigheten. Det gjelder i Det Gamle Testamente og også Det Nye Testamente. Og det er disse som hver for seg blir utrustet av Den Hellige Ånd til å vite alt som tilhører den tjeneste de er kalt til.

A være sammenføyet med hodet som er Kristus, betyr å bære med seg den profetiske, kongelige og prestelige salvelse. I sin helhet har Gud gitt dette til menigheten. Til slutt skal vi se litt på disse ting.

1: Profetisk salvelse: 

Ordets tjeneste. Nadegavenes tjeneste.
Ef 4:9-11
9 Men dette: Han for opp! – hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler?
10 Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.
11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

1 Kor 14:1
Jag etter kjærligheten! Søk med iver å få de åndelige gaver, særlig å tale profetisk!

2: Kongelig salvelse: 

Autoritet, styring, makt over det som bryter ned.
1 Pet 2:5-9
5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
7 Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe.
8 Det er disse som snubler ved sin vantro mot Order – til det er de også satt.
9 Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys,

Matt 16:16-18
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbarer dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

3: Prestelig salvelse: 

Forlikelse, forbønn, bønn, tilbedelse.
1 Pet 2:5
og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.

De frelstes sang i himmelen:
Ap 5:8-10
8 Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner
9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.

‘NY’ – Lydavisa 3-2022

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

no Norsk bokmål
af Afrikaanssq Shqipam አማርኛar العربيةhy Հայերենaz Azərbaycan dilieu Euskarabe Беларуская моваbn বাংলাbs Bosanskibg Българскиca Catalàceb Cebuanony Chichewazh-CN 简体中文zh-TW 繁體中文co Corsuhr Hrvatskics Čeština‎da Dansknl Nederlandsen Englisheo Esperantoet Eestitl Filipinofi Suomifr Françaisfy Fryskgl Galegoka ქართულიde Deutschel Ελληνικάgu ગુજરાતીht Kreyol ayisyenha Harshen Hausahaw Ōlelo Hawaiʻiiw עִבְרִיתhi हिन्दीhmn Hmonghu Magyaris Íslenskaig Igboid Bahasa Indonesiaga Gaeligeit Italianoja 日本語jw Basa Jawakn ಕನ್ನಡkk Қазақ тіліkm ភាសាខ្មែរko 한국어ku كوردی‎ky Кыргызчаlo ພາສາລາວla Latinlv Latviešu valodalt Lietuvių kalbalb Lëtzebuergeschmk Македонски јазикmg Malagasyms Bahasa Melayuml മലയാളംmt Maltesemi Te Reo Māorimr मराठीmn Монголmy ဗမာစာne नेपालीno Norsk bokmålps پښتوfa فارسیpl Polskipt Portuguêspa ਪੰਜਾਬੀro Românăru Русскийsm Samoangd Gàidhligsr Српски језикst Sesothosn Shonasd سنڌيsi සිංහලsk Slovenčinasl Slovenščinaso Afsoomaalies Españolsu Basa Sundasw Kiswahilisv Svenskatg Тоҷикӣta தமிழ்te తెలుగుth ไทยtr Türkçeuk Українськаur اردوuz O‘zbekchavi Tiếng Việtcy Cymraegxh isiXhosayi יידישyo Yorùbázu Zulu