Care Mission

By

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

Det er merkelig å se hvordan ting fungerer i Guds rike. Vi ser ofte at Gud kaller mennesker til sin tjeneste på en meget spesiell måte. Gjennom Bibelen finner vi mange eksempler på at han plukker ut mennesker som har en eller annen jobb, eller er i full aktivitet med noe helt annet. Men det er jo også klart at han som ser at han må ta mennesker ut av et arbeide for å salve noen inn i sin tjeneste på en spesiell måte, han er også innstilt på å gi vedkommende sin velsignelse både timelig og åndelig, så vedkommende kan fullføre sin tjeneste.
Noen mennesker må forlate sin jobb for å tjene Jesus på full tid, mens andre blir kalt til en tjeneste som de kan utføre ved siden av sitt arbeide.
Vi skal i dette stykke se litt på Guds utvelgelse til tjeneste. Vi skal ta fram noen personer som Gud kalte, og se på deres bakgrunn.

(Les mer…)

By

ALDRI HAR NOE MENNESKE TALT SOM DENNE MANN!

Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!

Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!

Offiserer ble sendt fra yppersteprester og fariseere for å diskutere med Jesus:
Joh 7:45-46
45 Tjenerne kom så tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
46 Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!
Etter alle religiøse prekener i templet kjente folk seg totalt tomme.
Da sto Jesus utenfor templet.
Joh 7:37-39
37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.
Det er viktig å  prioritere rett i sitt kristenliv.
Idag er menigheter fulle av aktiviteter som i grunnen handler lite om det vi kaller kjernen i evangeliet. Menigheter er begynt i «underholdningsbransjen».
Kristne mennesker i vår del av verden er blitt mer opptatt av materielle goder, og er konsentrert om alt som tilhører dette livet, mens det evige livet kommer i bakgrunnen.
Kan hende det er greit å ta med oss de ord som Jesus sa til den rike rådsherren som ville arve evig liv.
Matt 19: 21-22
21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, gå og selg den eier, og gi den til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og segg meg!
22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Jesu ord får oss til å handle.
Han sa til:
– Peter i fiskebåten: Følg meg.
– Sakkeus: Kom ned, i dag skal jeg bli i ditt hus.
– Den lamme mannen ved Betesdadammen:  Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus.
Mange ting kan hindre oss i å følge Jesu ord.
Men velsignelsene vil følge alle som handler etter hans ord.

By

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet. 

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN 

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære. 

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet. 

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord. 

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme. 

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

Guds plan for 2020

Guds plan for 2020

Når 2019 er slutt kan det hende du reflekterer over hva som skjedde de siste 12 månedene. Noen vil fortelle om gode ting, andre vil huske utfordringer, mens andre igjen kan tenke på problemene de måtte møte. Noen vil si: «Det var mitt beste år», mens andre kan si, «det kunne vært bedre». Listen kan fortsette! 

Salme 65 regnes som en nasjonal lovsang og takk til Gud for hans godhet. Den ble tilsynelatende sunget etter at vårregnet kom og frisket opp jorden. Denne sangen var enda mer meningsfylt hvis nasjonen hadde vært gjennom en spesielt dårlig tørkesesong. 

La oss se på Guds fordeler er over det nye året. 

La oss nå se på ordene i
Sal 65:11-14
11 Du vannet dens furer, du jevnet dens plogskjær, du bløtte den opp med regnskurer, velsignet dens grøde.
12 Du har kronet året med din godhet, og dine fotspor drypper av overflod. 

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene binder om seg med jubel.
14 Markene er kledd med sauer, og dalene er dekket med korn.. Folk jubler av glede og synger. 

Jeg vil dele tre tanker med dere om det som er Guds vilje å gjøre. De er:  

 

1) GUD VIL KRONE ÅRET SÅ DET BLIR GODT.
En krone er en spesiell og glitrende ting som bæres av konger, dronninger, herskere osv..
På sportsbegivenheter i bibelens tid, ble det noen ganger gitt en krone eller noe som lignet på den til vinnerne, men også i dagens skjønnhetskonkurranser får vinneren en krone.. Vi kroner også mennesker med titler som konge av en spesiell musikkstil, en spesiell sportsgren osv. Men stort sett er krone noe som tilhører en kongelig rang.. Selvfølgelig vet vi bare for godt at menneskekroner faller av etter en kort tid..
Bibelen identifiserer Guds folk som et kongelig presteskap, kronet av Gud selv! Salme 65:12 som vi alt har lest, sier at «Gud kroner året». Ja, hans nåde vil krone hver dag vi står overfor i det kommende året, med alle dets utfordringer! 

La oss se på noen av kronene som er nevnt i Bibelen. I 2. Timoteus 4: 8 taler Paulus om rettferdighetens krans (KJV krone): Så ligger nå rettferdighetens krans (krone) rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 

I Jakobs brev 1:12 leser vi om ‘livets krone’. Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 

Jesaja 61:3 snakker om en ‘hodepryd (krone) av skjønnhet til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 

Og 1 Korinter 9:25, minner oss om en evig krone. Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt – de altså for å vinne en forgjengelig krans (krone), men vi en uforgjengelig.

Peter forteller i sitt første brev om en ærens krone (1. Peter 5: 4) Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans (krone). 

La oss nå se på ‘kronen’ Salme 65:11 snakker om. 

2) KRONEN SOM GUD GIR SKAPER EN GOD HØST. Du har kronet året med din godhet, Så la oss se på noen av handlingene til Guds godhet, vist i denne salmen. 

  • Han besvarer våre bønner 
  • Han tilgir vår synd 
  • Han fyller oss med de gode ting i hans hus 
  • Han gjør kraftige gjerninger 
  • Han beskytter oss 
  • Han gjør underverker 
  • Han sender regn og gjør landet fruktbart og fullt av velsignelse. Dette var av stor betydning i landbruks miljøet og samfunnet der denne salmen ble skrevet.. 

Er du rede til å forberede deg på en rikelig høst gjennom Guds godhet på nyåret? 

3) DET GUD VIL GJØRE VIL HAN OGSÅ GJØRE PÅ DE TØRRE OG HARDE STEDENE Ødemarkens beiter drypper Ingen tvil om at du og jeg blir nødt til å møte noen, om ikke mange, harde veier det kommende året..Det er en del av livet. Men Gud har løsningen på dette. Nok en gang må denne uttalelsen sees på i landbruksmiljøet den ble skrevet i. Her snakkes det om Guds overflod, selv i de vanskeligste øyeblikkene eller årstidene. La oss minne oss på at før det lovede land kunne bli erobret, måtte Jordan krysses og murene i Jeriko måtte falle.. Noen sa: Hvis Gud tar oss med på steinete stier, vil han også gi oss sterke sko! Denne salmen snakker om overflod etter en tørr sesong. Kanskje det siste året har vært en tørr sesong for deg; og for din tjeneste.. Kan vi i så fall tro sammen at du vil se “Guds overflod overstrømme de harde veiene på nyåret? 

Når vi forbereder våre hjerter til å se Salme 65 oppfylt i året som kommer,, la oss huske at vi fra vår side trenger å gi Herren Jesus førsteplassen på alle områder i livet vårt… 

Måtte du motta Guds godhets krone og en rik høst på det nye året, og du skal se Hans overflod strømme over selv de harde veiene. Ha et velsignet og Kristusfylt 2020! 

 

By

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

TRE GRAVSTEINER I ET VASKEFAT

Den korte Ruts bok i Bibelen er historien om hvordan en hedensk jente som het Rut kom for å bli en del av israels paktsfolk. Vi ser hvordan denne unge kvinnen forfølges av nåde og bringes ut av sin elendige tilstand. Dette er en historie om forløsning, kjærlighet, nåde og håp.

I disse første syv versene av Ruts bok blir vi introdusert til familien til en mann som heter Elimelek, som levde under dommernes dager, vers 1. Det er den triste historien om en mann som velger å gå bort fra Guds plan for sitt liv. Som et resultat av sin beslutning, betaler han og hans familie en veldig høy pris.
Vi blir fortalt at Elimelek tar familien med til et sted som heter Moab. Moab lå rett over Jordanelven, øst for det lovede landet. Der bodde folk som tilbad hedenske guder. Moabittene var etterkommerne til en mann som heter Moab, som var sønn av et insest forhold mellom Lot og hans døtre, 1 Mos. 19: 30-38. De var et stolt folk, kjent for sin lovløshet, umoral og brutale vold, 3 Mos. 18: 24-25; Salme 60: 8. De angrep og sto imot Israel, og de forsøkte å ødelegge Guds folk under Israels ørkenvandring, 4 Mos. 23-25;
5 Mos. 23: 3-6. Dette var et folk som var imot Gud og hans veier. I Salme 60:10 sier Gud dette, «Moab er mitt vaskefat . . .» Denne setningen betyr at de var en foraktet ting, sammenlignet med et kar som inneholder vann som skal brukes av slaver for å vaske føttene til en erobrende helt. Gud sier at de er ingenting, og at de vil bli redusert til den laveste form for slaveri! Likevel var de et folk som kunne blitt frelst hvis de omvendte seg fra sine synder.

Det er denne foraktede og onde nasjonen som Elimelek flytter sin familie til. Her ser vi et bilde av den personen som frivillig vender tilbake fra Guds ting og betaler en forferdelig pris.

Vi skal se på omstendighetene som de rømte fra:
Det var en tredobbelt hungersnød i landet.

A. En materiell hungersnød i landet – Vers 1 beskriver situasjonen som Elimelek og hans familie opplevde. Vi blir fortalt at det var «hungersnød i landet». En hungersnød er en forlenget mangel. En tid når maten er i alvorlig mangel. Mens det var mangel på mat i landet på den tiden, var det ikke den eneste hungersnød som Israels folk møtte.

B. En moralsk hungersnød i landet – Vers 1 forteller oss at denne historien foregår under dommernes tid. Folkets holdning i disse dager er oppsummert i det siste verset i Dommernes bok 21:25. Det kan best beskrives som en tid med turbulens og sosial omveltning. Det var dager merket av lovløshet, avgudsdyrkelse, falsk religion, tyveri, drukkenskap, homoseksualitet, seksuell perversjon, vold, nasjonal splittelse, borgerkrig og ekstrem vantro. Dager om hvem vi kan si at det var ikke så annerledes enn de dagene vi befinner oss i.

C. En misjonær hungersnød i landet – Ofte brukte Gud hungersnød i det gammeltestamentlige tidsrom som et verktøy for disiplin. Da hans folk gikk bort fra ham, ville han nå ut til dem for å kalle dem tilbake til seg selv ved å sende en hungersnød, 5 Mos. 11: 16-17. 2 Krøn. 7: 13-14.
Ofte når vi går gjennom dette livet, vil Gud sende disse hungersnødsopplevelsene for oss også. Det kan ta form av en økonomisk hungersnød. Det kan være en fysisk hungersnød hvor fred og velvære vil bli borte. Det kan være en åndelig hungersnød når himmelen blir som kobber, og Herren virker veldig langt unna. Uansett hvilken form det tar, er det en hungersnød i livet ditt. Guds hensikt i disse tider er ikke å drive deg bort fra ham, men det er å trekke deg nærmere ham. Åp 3:19, 2 Kor 12: 9. Hvordan du reagerer på din hungersnødserfaring avgjør om det blir en tid for velsignelse i livet ditt eller en tid med ødeleggelse.

En tid for farlige valg
Som vi vil se i disse versene, reagerte Elimelek ikke riktig på hva Herren gjorde i hans liv. Legg merke til tre feil han og hans familie gjorde under denne hungersnødopplevelsen.

A. De valgte å forlate det lovede landet – Vers 1 forteller oss at denne mannen gjorde en bevisst beslutning om å forlate «Betlehem-Juda» for å dra til Moabs land. Navnet «Betlehem» betyr «Brødhus». For tiden levde ikke dette stedet opp til navnet sitt. Det var ikke noe brød i «Brødhuset» . Men mens det geografiske stedet ikke klarte å leve opp til navnet sitt, var det også det samme med Elimelek! Hans navn betyr «Min Gud er Konge.» Hvis det hadde vært sant om denne mannen, ville han ha visst at problemet ikke ville vare evig og at Gud ville ha tatt vare på sitt folk. Tross alt hadde Elimelek en nærtstående person som het Boas. Han bodde i Betlehem og syntes å gjøre det ganske bra til tross for hungersnøden, Rut 2: 1. Imidlertid valgte Elimelek å forlate sin arv i det lovede landet og dra bort til et land hvor Gud ikke ville velsigne ham.
Dette er noe som gjentas utallige ganger i Guds familie! Her er en person som bekjenner seg å være en «kristen». Men når en hungersnød kommer i deres liv, legger de skylden på Gud. Kanskje fikk de det ikke som de ville i menigheten. Kanskje det oppsto en prøvelse i livet deres, og de så ingen løsning. Kanskje de opplevde en finanskrise og ga også Gud skylden for den. De begynte å elske verden mer enn de elsket Herren. Uansett årsak valgte de å gå ut av det lovede landet av Guds velsignelse og å gå ut i verden for å leve livet på sine egne vilkår. Det er et ord for den typen av oppførsel: «Frafall»! Jeg er redd for at flere troende er i den stillingen selv om de ikke er villige til å innrømme det.

B. De valgte å leve i et forurenset land.
– Å forlate Israel å gå til Moab var å bryte Herrens klare bud, Jos. 23: 7, 12. Men Elimelek valgte den forbudte veien til Moab. Å forlate sin arv som Elimelek gjorde var å fornekte troen på Gud. Det var en total omvendelse fra Gud til verden. Du ser, for Elimelek og hans familie, forårsaket denne reisen til Moab en total adskillelse fra Guds ting. De kunne ikke tilbe i templet, de kunne ikke bringe sine offer, de kunne ikke holde de fester som var befalt av loven. De var helt isolert fra alt som hadde med Gud å gjøre. Ikke bare det, ved å flytte familien til Moab, eksponerte Elimelek sin familie for ondskap som de ville ha unngått hvis de bodde i Israel. For eksempel giftet begge disse guttene seg med hedenske kvinner. Det er aldri riktig for et Guds barn å gifte seg med en vantro, 2 Kor. 6:14. Disse mennene brøt Guds vilje ved å blande seg med dette hedenske stedet,
Esr 9: 1-2; Neh. 13:23.
Igjen, hvor mange ganger ser vi det samme som gjentas i livene til de som kaller seg Guds barn? Når en troende går bort fra Herrens ting, kan han eller hun muligens ikke tjene Herren som de burde. Men husk at det er ingen måte du kan ha det godt med Herren på så lenge du er skilt fra Guds ting! Når hans hus, hans ord, hans arbeid, hans tilbedelse og hans vilje ikke er prioriteringer i livet ditt, har det ingen ting å si uansett hva du selv sier. Ditt liv forteller at du er borte fra Herren! Hvis du går bort fra Gud, vil du finne deg selv i å gjøre ting du aldri trodde var mulig! Du vil se deg selv involvert i feil forhold og verdslige aktiviteter. Det er en farlig ting å velge verden i stedet for Herren!

C. Velg å bli boende på rette stedet. Denne familien gikk til Moab og der bodde de! Dette kan tyde på at Elimelek og hans familie ikke bare gikk inn i Moab, men at Moab også kom inn i dem. Hvem vet hvor langt inn i Moabs synd og samfunn denne familien ble ført. Jeg er sikker på at da de dro, tenkte de seg at det bare ville vare kort tid. Men dagene ble til uker, uker til måneder og måneder til år. Før de visste det, hadde 10 år gått, og de var lenger vekk fra Herren enn de noen gang kunne ha forestilt seg å være.
Dette er et eksempel på syndens bedrag! Det er mennesker som er i Moab i sitt hjerte, og du kan ikke engang se det! Uansett har de bestemt at Gud og hans plan for sitt liv ikke passer dem. Uansett årsak er de borte fra ham i dag. De trodde aldri at det ville komme så langt det har gjort, eller at de ville bli så lenge i en slik situasjon.

Slik fungerer det. Noen blir fornærmet i en menighet. En liten åndelig hungersnød. Kanskje den personen alltid har vært veldig aktiv og trofast mot Guds ting. Nå er de fornærmet og de forlater den menigheten. Kanskje de ikke er fornærmet, kanskje de «falt» for å gå et annet sted. Det betyr vanligvis at de er på vei til Moab! Uansett, de vandrer rundt og prøver å finne et nytt menighetshjem. Etter en stund finner de en menighet å bosette seg i. De dro til Moab og har aldri kommet tilbake!
Selvfølgelig kan det være slik: Du begynte å tillate små ting i livet ditt som alltid hadde vært helt utenkelig for deg. Før du visste det, gjorde du ting du aldri trodde du ville gjøre igjen.
Før jeg forlater denne tanken , vil jeg minne deg om at det å gå til Moab ikke alltid involverer en faktisk fysisk bevegelse. Det er folk som går regelmessig i menigheten, som betaler sin tiende, som lever et rent, moralsk liv, men de er likevel i Moab. Vi går til Moab åndelig når vi lar vår holdning bli dårlig. Når vi blir kritiske, raske til å finne feil hos andre, men er blind for feilen i våre egne hjerter. Da har vi gått til Moab.
Jeg har kanskje beskrevet din situasjon i dag. Ved å gjøre det er det ikke min hensikt å gni salt i dine sår. Målet mitt er å hjelpe deg med å komme deg ut av Moab og tilbake til «Brødhuset». Noen ganger er den eneste veien for oss å komme oss fra Moab, å bli konfrontert med våre avvik og vårt frafall!

En tid for dødelige konsekvenser
Synd har alltid sterke konsekvenser. Dette var tilfellet i Elimelek og hans families liv også.

A. Det var en disiplin i det hjemmet – Før Elimelek startet sammen med sin familie for å flytte til Moab, er det sannsynlig at han allerede hadde flyttet fra Gud i sitt hjerte. Du skjønner, ingen våkner opp en morgen og bestemmer seg for å forlate Gud! Det er en sakte prosess som gjør at den troende flytter lenger vekk fra Herren enn han noensinne kunne ha tenkt seg.
Når en frafallsånd begynner å manifestere seg i livet ditt, vil Gud begynne prosessen med å tale til ditt hjerte. Han kan gjøre det med en fortsatt svak stemme som han gjorde med Elia, 1 Kong 19:12. Eller han kan gjøre det med en profets tordenrøst som han gjorde med David, 2 Sam 12: 7.

B. Det var død i det hjemmet – Til tross for hans forhold til Herren, til tross for Guds velsignelser, til tross for Herrens inngrep i hans familie, flyttet Elimelek til Moab. Det som var en realitet i hans hjerte ble en realitet i hans liv! Etter at han hadde vært der en tid, døde han. Etter en stund døde også hans sønner.
Det er trist, men det er også sant. Du kan ikke rømme fra Gud.

C. Det var nederlag i det hjemmet – No`omi og hennes to svigerdøtre ble ensomme. I det samfunnet var de fattige enker uten barn som kunne forsørge dem. Disse kvinnene ble etterlatt i ensomhet, motløshet og nederlag. På grunn av de valgene de gjorde i livet, ble de tvunget til å betale en forferdelig pris. Alt som No`omi kunne vise til i Moabs land var tre gravsteiner. Alt hun hadde var hennes svigerdøtre, og hun kunne ikke engang sørge for dem. Disse kvinnene var i en desperat tilstand.
Syndens natur gir aldri noe godt til våre liv. Selv om det kan gi litt glede i kjødet på kort sikt, Heb 11:25. På lang sikt er det død, nederlag og motløshet. Hvis du vil ødelegge familien din, ødelegge ditt liv og de du elsker, da kan du bare vandre til Moab og bli der.

En tid med forandring.
Ut av død og nederlag kan vi få et glimt av liv og seier i No`omi’s handlinger.

A. På en eller annen måte hørte No`omi at Herren igjen velsignet sitt folk i Betlehem. I sannhet hadde Gud aldri sluttet å velsigne! Noen kom inn i Moab med den gode nyheten om at Gud velsignet Israel. Dette ga et ønske i hjertet for å dra hjem. Kanskje husket hun hvordan det var å være nær Guds ting. Kanskje husket hun ofrene og tilbedelsen. Kanskje savnet hun det fine samfunnet hun hadde hatt glede av med Guds folk. Uansett hvilke tanker som gikk gjennom hennes hode, våknet hun endelig i Moab og ønsket å dra hjem. Dette er hva som skjedde med den fortapte sønnen, Luk 15:17, «Og da han kom til seg selv.» Da den gutten så hvor han var og hva han gikk glipp av, ville han gå hjem. Slik var det med No`omi.
Før eller senere kommer den tiden for alle som vandrer bort fra Faderens hus. Det kommer en tid da syndens tåke vil fjernes for et øyeblikk, og i det øyeblikk vil man høre Herrens ømme stemme som sier: «Det er brød i huset mitt. Kom hjem!» Det øyeblikket er et avgjørende øyeblikk i livet til personen som er borte fra Herren! Hvis de, som Noomi, vil huske, og vil stå opp og gå tilbake, vil de komme tilbake til stedet med velsignelse og håp.

B. Bibelen sier at hun «Reiste seg og forlot Moabs land» og «Hvorfor gikk hun ut fra stedet der hun var …» No`omi reiste seg og dro tilbake fra Moabs land! Hun opplevde en forandring i hjertet som resulterte i en forandring i handling.
Hvis du er skyldig i å dra bort fra Gud til Moab, må du gjøre hva No`omi gjorde! Kan du huske de tider da Herren møtte din sjel i et åndelig samfunn? Ser du tilbake på et tidspunkt da du var nærmere Herren og tjente ham mer trofast og ivrig enn du gjør i dag? Det er på tide å komme hjem! Det er på tide å bringe den holdningen, det problem, det som er skadet, hva det enn er, for alteret og la Gud få det! Det er på tide å omvende deg fra dine synder og komme hjem til Faderen! Det er på tide å forlate Moabs land, for å komme tilbake til Herren!

C. No`omi reiste seg og vendte tilbake til Judas land. Hun gikk tilbake dit hvor hun burde ha vært hele tiden! Hun dro hjem!
Visste du at Gud aldri frelste deg for at du skulle vandre i synd? Han reddet deg slik at du kunne tilbe ham i ånd og i sannhet. Han frelste deg for at du kunne bli brukt av ham. Å bo i Moab vil berøve din fred og din glede fra deg. Det vil drepe alt i deg som Gud kan bruke til å hjelpe deg og velsigne deg.
Da No`omi dro ut fra Moab, ga hun sitt eget vitnesbyrd,
Rut 1:21
Med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt meg vende tilbake.
Alle hennes håp, alle hennes drømmer og alt som ble igjen var tre gravsteiner i Moab, som Gud kalte et vaskevannsfat. No`omi forlot tre gravsteiner i Moab, hva vil du legge igjen?

Gud kaller deg til å forlate ditt elendige liv i synden og komme til ham og bli frelst. Du kan tape din sjel! Hvis Herren kaller deg for å bli frelst, kom til ham i dag og la han gi deg frelse, glede og et herlig liv i Betlehem (Brødhuset).

By

GOLIATS SVERD

Vi skal først se  på Goliats rustning, og det du skal legge merke til er de metaller som hans rustning bærer. Det er kobber og jern. Kobber er i Bibelen et bilde  på dom, og jern er et bilde på strid.
Det eneste vår motstander, djevelen, forsøker å gjøre er å bringe dom og  fordømmelse. Og han benytter en åndelig strid som er variert og kan komme både som forventet og helt uventet. Men når den store kjempen reiser seg skaper han  frykt. Bibelen taler om fryktens ånd, men taler videre om at vi ikke har fått fryktens ånd, men barnekårets Ånd ved hvilken vi roper Abba Far!

La oss se på Goliats rustning:

1Sam 17:4-7
4 Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir. Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann* høy.
5 På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6 Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Kjempen skapte frykt!
På samme måte var det når Israels barn skulle utspeide landet. Når de 12 speiderne kom tilbake var det 10 av dem som bar et budskap som fortalte om frykt. De sa:

4M 13:33
Der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten. Mot dem var vi i våre egne øyne som gresshopper, og det syntes også de at vi var.

Men to av speiderne, Josva og Kaleb hadde et annet budskap:

4M 14:6-9
6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær.
7 Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land.
8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss – et land som flyter med melk og honning.
9 Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem!

Men da de kom med dette budskapet ville ikke folk høre å grunn av frykt:

4M 14:10
Da ville hele menigheten steine dem. Men Herrens herlighet åpenbarte seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

Det er viktig for meg å trekke fram denne fortellingen fordi det er nemlig en følge av å være fryktsom og ikke eie den ånd som Josva og Kaleb hadde. Resultatet av fryktens påvirkning på  Israels folk ble at de måtte vandre i ørkenen i 40 år, og alle døde i ørkenen uten å komme inn i det landet som Gud hadde lovt dem. Det var bare Josva og Kaleb som kom inn i løfteslandet, og årsaken var at de hadde en annen Ånd!

Vi går tilbake til Goliat og hvordan han ble beseiret. David som var et utvalgt redskap for Gud, var frimodig og hadde tro og tillit til at Herren skulle frelse Israel fra filisterkjempen. Han stilte seg selv i gapet, og med 5 glatte steiner fra bekken og en hyrdeslynge gikk han mot kjempen.
Han benyttet det våpnet han var kjent med. Han gikk ikke i «lånte klær» og med «lånte våpen».

Hans virkelige våpen var det som han bekjente for Goliat da striden begynte:

1Sam 17:45
David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet.

Det var nok en underlig forestilling da David som en ung gutt, kan hende i 18 års alderen, gikk imot denne kjempen som skremte hele Israels folk.
Den første steinen fra slynga til David traff kjempen, og han falt til jorden. Men han døde ikke av den steinen.

Har du tenkt på hvordan han døde?

1Sam 17:51
Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Bibelen forteller oss at vi har fiender som løfter sine sverd imot oss, og forsøker å felle oss de tider vi er mest hjelpeløse.

Men  la oss se hva Bibelen forteller oss om disse:

Sal 37:14-15
14 De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig.
15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.

Gud ønsker å beskytte oss. Han ønsker ikke at vi skal falle for fiender som reiser seg imot oss. Likevel er det en kjennsgjerning at vi stadig har kamp mot fiender. Å tro at kristenlivet er et liv uten kamp, blir fullstendig  feil.

Men Gud har gitt oss et herlig løfte:

Jes 54:17
Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, den rett de får av meg, sier Herren.

Gud har metoder for å tilintetgjøre fiender.
Hans metoder er forskjellige, men jeg vil nevne en av dem.
Ofte kan Gud benytte våpen og egge fiender til strid for at de skal falle og måtte erkjenne at de har tapt slaget mot de som er Herrens tjenere.
Ofte er det denne veien Gud tillater for å tilintetgjøre våre fiender. Han leder dem ut i striden for at de skal falle. Vi leser hos profeten Joel et skriftsted som vi ofte siterer når vi skal oppmuntre hverandre til å være sterke «Den svake si: Jeg er en helt» Men denne setningen hører i grunnen hjemme i en helt annen sammenheng. Den er skrevet om de hedningefolk som skal trekkes ned til Josafats dal, og falle i den siste striden. Vi kan lese dette:

Joel 3:14-17
14 Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til en hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut!
15 Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er en helt!
16 Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! – Herre, la dine mektige helter stige ned!
17 Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.

Om vi ser på historien om David og Goliat, så ser vi at det sverdet som Goliat løftet mot David, falt han selv for. Det er som vi ofte sier om de som graver en grøft for andre. De faller selv i den.

Resultatet av denne striden mellom David og Goliat var at Israel vant seir, men også at presten Akimelek ga David Goliats sverd. David tok fiendens våpen.
Dette er i første rekke et forbilde på Jesus som på Golgata avvæpnet makter og myndigheter og stilte dem åpenlyst til skue. Men det er også et forbilde for oss om at vi bærer med oss minnet om de seire vi vnner over kjemper som stadig reiser seg i våre liv.

Vi behøver nemlig ikke Goliats sverd i den kampen vi står i. For Bibelen forteller om våre våpen:

2Kor 10:4
For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker,

Spørsmålet er da: «Hva er vårt våpen?»

Ef 6:17
Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

I vår åndelige kamp virker Herren både i oss, for oss og med oss. Og husk at Jesus beseiret Satan på Golgata, så den kampen er ikke vår. Vi kjemper troens strid, en full overbevisning om at hans seier er vår seier. Jeg vil gjerne gi deg et skriftsted til slutt:

Sal 91:4-7
4 Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
6 for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd – til deg skal det ikke nå.

By

Abrahams største velsignelse


Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.»  Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

By

UNDER

Bibelundervisningved Oddvar Linkas

Hva er nødvendig for at under kan skje? (Guds kraft.)
Joh 3:2
2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
Luk 5:17:
En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
Under har flere benevnelser:
Jes 29:14
14 se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.
Jer 32:21
21 Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under, og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse,
Joh 4:48
48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Hva åpenbarer disse under?
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Joh 2:11
11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.
Joh 9:3
3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.
Messias skulle gjøre under:
Matt 11:2
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte ham:
Joh 7:31
31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
Jesus ble bevist å være Kristus:
Matt 11:4-6
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
Luk 7:20-22
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
21 Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde gav han synet.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige,
Joh 5:36
36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.
Apg 2:22
22 Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.
Jesus ble fulgt av mennesker på grunn av sine under:
Matt 4:23-25
23 Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
24 Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem.
25 Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis*, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan.
Matt 14:35f
35 Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt.
36 Og de bad ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
Joh 12:18
18 Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
Evangeliets forkynnelse stadfestes av under:
Mark 16:20
20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
Heb 2:3f
3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.
De som utførte under la bort sin egen makt:
Apg 3:12
12 Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?
Frambringer tro:
Joh 2:23
23 Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde.
Joh 20:30f
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Frambringer lydighet:
5M 11:1-3
1 Så skal du da elske Herren din Gud og holde alt det han har pålagt deg, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
2 Og dere skal i dag komme i hu hvordan Herren har tuktet og rettledet dere. Og dere vet det, for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke kjenner det og ikke har sett det. Men dere har sett hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypt med Farao, kongen i Egypt, og med hele hans land,
5M 29:2-3+9:
2 Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
3 de store plager som du så for dine øyne, de store tegn og under.
9 Så ta da vare på denne paktens ord og hold dem, så dere farer viselig fram i alt det dere gjør.
Frambringer evangeliets utbredelse:
Apg 8:6
6 De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde.
Rom 15:18f
18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria.

By

MANNEN SOM IKKE DELTE MED SEG

Leser vi i Lukas 16:19-31 blir vi kjent med historien om den rike mann og Lasarus.De fleste av oss kjenner denne historien, men dersom du ikke gjør det så slå opp din bibel og les.
I forbindelse med denne hendelsen vil jeg fortelle om noe som skjedde i Buchuresti i Romania. Der finnes et av de største og mest overdådige palasser i verden. Det har imponerende hager, store ballsaler og bankettsaler med massive lysekroner og dyre tepper. Det tok mange år for å bygge, og en betydelig del av Romanias penger og tusenvis av arbeidere ble satt inn for å fullføre dette stedet. Alt dette \skjedde i et av verdens fattigste land. Det ble bygd for å være den private boligen til den komunistiske diktatoren Nicolae Ceausescu. For å sikre palasset ble mange hjem og foretninger konfirskert
og ødelagt. Likevel over den nye plaza fra palasset kunne man se de fattige hus til fattigfolket i Buchuresti.
Diktatoren besluttet å sette opp fasader av attraktive bygninger (ingen hele bygninger, bare fasader), slik at han ikke måtte se på de fattige stedene.Det kan være uvbehagelig å se på andres lidelser.
Når vi er friske foretrekker vi ikke å se på de syke.
Når vi er rike kan vi velge å unngå dem som er fattige.
Når vi er unge kan vi ønske å unngå de gamle.
Når vi er komfortable liker man ofte ikke å være sammen med mennesker som har det ondt.Jesus fortalte en historie. Den taler kraftig og ubehagelig.
1: Det første vi skal legge merke til er hendelsene i og rundt huset til den rike mann.
2: Det andre vi skal legge merke til er en tid senere der vi ser skillelinjen mellom himmel og helvete.

Jesus sier:

Luk 16:19
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.
I Jesu historie nevnes ikke den rike mannens navn. Vanligvis kjenner vi navnene til de rike, men ikke navnet på de fattige. I Jesu historie er den fattige mannen kjent ved navn, og den rike mann er kjent av sin rikdom. Det er en interessant kontrast. Den rike mann gikk i veldig dyre klær. Purpur og fint lin  var så kostbare at det ville ha tatt et år eller mer av den vanlige arbeidstakers lønn å kjøpe bare et antrekk. Han hadde ikke disse klær bare for komfort. Han kledde seg bevisst så andre kunne se at han var rik.
Han levde i luksus hver dag, mer bokstavlig betyr det at han gledet seg ved dette daglig. Det flotteste koldtbord med den mest eksotiske mat var tilgjengelig. Dette v ar hans daglige rutine. Enkelt sagt bodde denne mannen i den øvre enden av den økonomiske stigen. Han var meget velstående, og levde livsstilen til de rike og berømte.
Jesus kritiserer ikke hans rikdom. Faktisk fordømmer ikke Jesus hans livsstil. Han kunne ha gjort det. Noen vil si at han burde ha gjort det. Men, det var ikke poenget som Jesus hadde. Det hadde å gjøre med den rike mannens forhold til Lasarus.En fattig mann
Luk 16:20-21
20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21 Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.
Det er ingen forklaring på hvorfor en mann var så rik, mens den andre var så fattig og elendig.Det er bare slik det var. Vi prøver ofte å forklare dette ved å si at «det er fordi noen jobbet hardt og andre fungerte ikke i det hele tatt» eller «en arvet penger, og en annen ble født i fattigdom». Jesus sier ikke hvorfor, han er mer opptatt av hva vi gjør enn hvordan situasjonen er oppstått.
«Lasarus» er den latinske formen av det hebraiske navnet «Eleasar» som betyr «Gud e rmin hjelp». Sannsynligvis var det mange dager da han ikke følte at Gud var hans hjelper. Han var syk, dekket av sår. Tenk deg å ha en hudsykdom over hele kroppen. Sykdommen gjorde at Lasarus var for svak til å holde unna løshunder som insisterte på å slikke hans sår.

Hjemløs, hjelpeløs og sulten lengtet Lasarus etter noen smuler fra den rikes bord. På den tiden spiste man ikke med kniv og gaffel. Folk spiste med fingrene (i mange deler av verden spiser folk fortsatt med fingrene). Den svært rike  brukte brødbiter til å tørke hendene med og etter å ha spist kastet han brødbitene unna. Det var slike smuler Lasarus håpet å få spise.

Dette er et portrett av de ekstremt rikeste og de aller fattigste. det er høyder av luksus og dyp elendighet.
Synden til den rike mannen var ikke at han var rik. Han nektet ikke den fatige å plukke smulene heller. Han jaget ham ikke bort fra sitt hjem. Han gjorde ikke livet mer surt. Han gjorde ikke Lasarus fattig eller syk i første omgang. Men den rike mannen gjorde noe galt. Hva var det?  Han gjorde ingen ting! Hans synd var at han ikke brydde seg.

Hadde den rike mann vært her i dag ville han trolig ikke kjenne noen fattige mennesker. Det ser ut til at alle har det bra – hans øyne ville være lukket for nøden.
Han er ikke mot de fattige. Han tenker bare ikke på det. Han tar ikke signalet. Han bryr seg ikke. Han gjør ingen ting.Nå skal vi gå et skritt videre. Jeg nevnte at det andre vi skulle legge merke til var:
Skillelinjen mellom himmel og helvete.Vi går litt fram i tid. Begge menn døde. Døden kommer både til fattige og rike. Før eller senere vil alle dø.
Når Bibelen ble skrevet ble ordet «hades» brukt. Først senere fikk oversettere oversatt ordet med «helvete». Hades var stedet for de døde, graven, død. Døden er delt i to deler. Det ene er stedet for pine for den urettferdige. Det andre er stedet for glede for de rettferdige.

Den rike mann våknet i elendighet.
Etter døden hadde rollene snudd seg. Den rike mann som levde i luksus var nå i elendighet. Han er fattig, plaget og i konstant elendighet. Han lengter etter en dråpe vann fra Lasarus` finger for å kjøle tungen og lette sin smerte selv om det bare var for et sekund eller to.

Han ser alt annerledes nå. Han kjenner Lasarus ved navn. Han ønsker en kontakt med den mannen han knapt hadde lagt merke til mens han var i live.
Lasarus svarer ikke. Abraham, far til det jødiske folk, snakket i stedet. Han forklarte at det var for sent. Lasarus kan ikke hjelpe ham. Deres skjebner etter døden ble fastlagt før de døde. Det er for sent.
Den en gang så rike mann gjør en annen forespørsel, ikke for seg selv, men for sine fem brødre som fortsatt bodde i sin fars hjem. «Send Lasarus til min fars hus. La ham advare dem».
Abraham forteller at de er blitt advart gjennom Guds ord, men at de ikke ville høre.Den fattige mann i luksus.
I skarpest kontrast er Lasarus som en gang var fattig, nå i en luksustilværelse. Han ville ikke ønske å gå  tilbake. Han er sammen med Abraham, de troendes far.
Angivelig kunne Lasarus ikke engang høre den andre mannens ord. Vi vet ikke engang hva som skjedde med den en gang rike mann. Men Lasarus som en gang var syk er nå frisk, som en gang var fattig er nå rik, som en gang hadde hunder til sine venner er nå venn med Abraham.Denne historien har gitt meg en god undervisning.
Jeg håper at den også kan lære deg noe.
Vi skal til slutt reflektere litt over noen punkter i forbindelse med det jeg har nevnt her.

1: Har jeg personlig omsorg for andre fattige, syke, elendige og trengende?
2: Vår situasjon og våre valg i denne tiden kobles i denne historien til evigheten og tilgværelsen der.Vår evige skjebne på den andre siden av døden avhenger av de valg vi gjør i dette livet.
3: Vi har allerede en tilstrekkelig informasjon. Gud har fortalt oss i Bibelen alt det vi behøver å vite om hvordan vi lever i dag og forbereder oss for evigheten.
4: Elsk din neste. Kjenn deres navn. Se deres behov, og hjelp dem.
Når jeg har skrevet om disse ting betyr det ikke at vi på noen måte kan kjøpe oss frelse ved å være med å gi til de fattige. Frelse får vi bare gjennom troen på det Jesus har gjort for oss på Golgata og ved å ta imot dette.
Men vår frelse gir oss muligher til å vise kjærlighet og omsorg for andre mennesker.
Det kommer nemlig en lønningsdag i himmelen. Og de gjerninger vi har gjort i tro, og med glede i Guds rike, de skal bli belønnet. Her, mens vi enda lever, kan vi samle oss skatter i himmelen der møll og rust ikke tærer, og der ingen tyver bryter inn for å stjele.
Dette er en fin appell som vi kan sette i forbindele med misjonsarbeidet som vi er med om. Husk at den største gleden vi kan ha er å gjøre andre gla.
Gud velsigne deg.

Lydavisa 3-2020

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »