Care Mission

By

HVORDAN SKAL DETTE GÅ TIL

Det første skriftsted vi tenker på i denne sammenheng er da engelen Gabriel kom til Maria og bebudet Jesu fødsel.

Luk 1:34:
Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?

Maria så på det som skulle skje som menneskelig sett helt umulig. Sakarias hadde også fått beskjed av den samme engelen som hadde gitt ham bud om døperen Johannes`fødsel. Sakarias hadde sagt de samme ord:

Luk 1:18:
Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er kommet langt opp i årene.

Sakarias hadde spurt i vantro, og derfor måtte han bli stum helt til Johannes ble født.
Maria spurte ikke i vantro, men hun ville  vite Guds hemmelighet. Hun fikk vite det, og ble Guds redskap til å føde Jesus inn i tiden.
Det neste skriftsted jeg vil nevne er om en lovkyndig som sto fram og fristet Jesus.

Luk 10:25-26
Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?

Jesus pekte på hvor viktig det er å lese skriften på rett måte. Vi ser at mennesker som ikke har gudsåpenbaring ofte tolker skriften feil og fører både seg selv og andre på villspor. Guds ord taler tydelig om nødvendigheten av å ha den Hellige Ånd som opplyser og åpenbarer skriften for den troende.

Han sa en dag følgende: «Det er defor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft». Det er så nødvendig å kjenne både skriftene  og Guds kraft. Da leser man Guds ord med et åndelig blikk og ser et guddommelig lys som forteller om hvilke muligheter vi har i evangeliet om Jesus.

Går vi til siste kapittel i Lukas evangeliet finner vi enda et sted der ordet «hvordan» er nevnt. Og i denne forbindelsen er det nevnt at Jesus åpenbarer seg for to menn fra Emmaus.

Luk 24:35:
De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Her taler de om sitt møte med Jesus mens de var i en fortvilet situasjon. De hadde gått og samtalt med ham på veien. De hadde hørt ham fortelle fra Det Gamle Testamentets skrifter at Messias skulle komme og at han skulle lide og dø osv. Men deres øyne ble holdt igjen. De kjente ham ikke.
De hadde  kommet inn i sitt hus i Emmaus. Jesus satt der sammen med dem, og når de skulle spise sammen tok Jesus brødet og brøt det. Da forteller Bibelen at deres øyne ble åpnet og de kjente ham igjen.

Vi forstår mange ganger ikke hvordan vi skal kunne utføre de oppgaver Gud gir oss, og på hvilken måte ting skal skje. Vi studerer med vår menneskelige, sanselige forstand og legger på en måte en plan for hvordan hver ting skal skje. Men Gud går sin egen vei. Han vil bare at vi skal ha et hjerte som sier JA til ham når han kaller oss. Vi må gjerne spørre om hvordan ting skal skje, men vi må aldri spørre i vantro. For alt han sier vil han gjøre og langs hele vår troesvandring må vi stadig erkjenne:

Jes 26:12:
Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

Mange ganger har jeg både sagt og skrevet at jeg har opplevd at min vei sammen med Jesus er blitt til mens jeg har vandret. Jeg har kjent mitt kall, men ikke sett veien langt foran meg. Jeg har sett utfordringer og ofte sett etter muligheter uten å se at de ligger så nær meg. Jeg  har bedt mine bønner om ledelse i mitt liv og om å få se noe av det Gud i sin nåde vil åpenbare i tjenesten han har kalt oss til. Jeg har sett Herrens vei stykke for stykke, samtidig som jeg har sett himmelmålet i horisonten.

Jeg tror det er viktig at man legger bort all vantro og spørsmål om «hvordan ting skal skje». Det Gud har lovet vil skje. Han går sin egen vei uten å spørre mennesker om deres tanker eller planer. Det er nemlig ikke slik at vi skal legge en hel del med planer og så gå inn for Guds åsyn og be ham om å følge med oss og hjelpe oss i det vi har funnet på. Nei, det er vi som skal følge hans plan og gjøre hans vilje. Bibelen sier at han vil legge gjerninger foran oss på vår vandring for at vi skal gå i dem.

Særlig når det gjelder misjonsarbeidet har jeg fått se disse ting klart. Gang etter gang har Herren vist meg ting, og han har fortalt meg ting som har vært helt umulig å tenke skulle bli virkelighet. Det har bare vært en måte å finne det ut på og det har vært å følge Jesus på den veien han viste meg i hvert enkelt tilfelle. Det gjorde at jeg fikk oppleve det ene miraklet etter det andre. Og når jeg ser meg tilbake kan jeg undre meg og se at han gjorde ting foran meg som gjorde at mine øyne ble åpnet. Jeg kjente ham igjen, og jeg sa: «Ja, Jesus, dette er deg, dette er hva du ville åpenbare gjennom mitt liv».

Når jeg skriver stykker som dette må jeg si at det er med stor ydmykhet innfor Jesus at jeg kan se meg tilbake og fortelle mine medmennesker at alle mine «hvordan» er blitt besvart av han som talte. Han sto bak sine løfter. Han sviktet ikke sitt eget ord. Han forlot meg ikke i ensomhet med alle mine «hvordan». Nei, han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Han svikter aldri sitt ord, men står bak ordet med et JA og et AMEN.

Når jeg også i disse dager står foran oppgaver som Herren tydelig har lagt på mitt hjerte er det godt å ha prøvd denne Guds vei før. Det gjør at motet vokser og troen festes til hans ord og løfter.
Tillitsforholdet til Jesus blir så godt og sikkert, og du behøver ikke å frykte, men bare gå i hans fotspor i hans tjeneste. Fordi man gang etter gang ser Herrens arm utrakt og ser hvordan han legger ting til rette og ting blir fullført, ser man også med en sterkere visshet framover mot nye oppgaver og mål.

Han lar ingen av oss komme på skam.
Skulle du være en av dem som stadig stiller spørsmål til Herren om «hvordan» alt skal gå til og «hvordan» han vil skape en løsning for deg, da vil jeg be deg om å endre på dette spørsmålet. Jeg vil oppmuntre deg til å tro hvert ord av det han har sagt, og legge ut på Guds løfter av hele ditt hjerte. Se deg ikke engstelig omkring. Han er din Gud. Han vil holde deg oppe med sin rettferds høyre hånd, og lede deg til en herlig seier over de problemer og vanskeligheter som du menneskelig sett synes er umulige. Husk at intet er umulig for Gud, og alt er mulig for den som tror.

Rekk ut din troeshånd og grip Guds løfter. Gå ut på det løftene har fortalt deg, og du skal se at de holder. Gud er ikke som et menneske. Mennesker kan skuffe, og de kan gå bort fra sine løfter og ting de har sagt. Men Herren er annerledes. Han svikter aldri.

Når vi nå går videre med Herren i nye oppgaver vet vi at han fortsatt er der for å fullføre de gjerninger han selv har begynt. Derfor kan vi løfte våre hoder, vi kan se over menneskelige umuligheter og inn i guddommelige muligheter. Mange har undret seg over den raske ekspansjon og vekst som Care Mission har fått se i sitt misjonsarbeide, men hemmeligheten ligger nettopp i dette som jeg har fosøkt å formidle til deg i dette lille stykket. Resultatet er kommet på grunn av vårt tillitsforhold til Gud og hans kall. Vi fulgte ham skritt for skritt på veien, og han åpnet muligheter for oss som vi aldri selv hadde sett. Vi har sett hans mange under, og kan ikke tvile.

Enda en gang skal vi se Guds herlighet åpenbart i den virksomhet Jesus kalte oss til, og vi skal oppleve at den ilden som en gang ble tent i vårt indre alltid skal få brenne der.

By

GÅ OPP I FJELLET OG HENT TØMMER

Haggai 1:8
Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren.

Først skal vi se litt på historie.

Haggai var en profet som virket i Jerusalem på perserkongen Darius` tid, etter at jødene kom hjem fra Babel. Han gikk i rette med dem fordi de ikke hadde reist Herrens tempel. På grunn av at de ikke hadde bygd Herrens tempel hadde de ingen velsignelse over sitt arbeide. Profeten Haggai oppmuntret dem til å gå igang med å bygge templet, og deretter tar de fatt på arbeidet.

Hva betyr dette?

Det er viktig at man ikke bare hører Guds røst, men også gjør hva han kaller oss til.

Det er også viktig at man benytter rette materialer. Og her ligger en fin hemmelighet. Oppfordringen var å hente  materialer fra fjellet.

Fjellet, klippen, høyden, er Kristus og åpenbaringsstedet.

Veldig ofte hører mennesker Guds røst om at man skal være med å bygge «templet», altså i vår tid «Guds menighet og dens funksjoner».

Ofte tenker man også menneskelig og

velger å finne menneskelige metoder for å gjøre en jobb. Ofte benytter man personlige naturlige egenskaper. Det vil si at når man for eksempel er en god forretningsmann, benytter han sin forretningsproffesjon også i en tjeneste som skal være åndelig.

Her lærer vi av profeten Haggai at kvalifikasjoner og de rette materialer får vi på fjellet, sammen med Jesus.

Tilbake til historien hos profeten Haggai.

En måned senere talte Herren igjen. Da så han to menn som hadde vært på fjellet. Det var Josva og Serubabel.

Blant folket var det samtidig veldig mye prat om hvor herlig det hadde vært i gamle dager, og om at det var så mye bedre da.

De så på den ytre konstruksjonen av det nye templet og sammenlignet med det game templet, og så kom deres uttalelser:

Haggai 2:3
Er det ennå noen igjen av dere som har sett dette hus i dets første herlighet? Og hva synes dere om det nå? Er det ikke som ingen ting i deres øyne?

Gud har gitt oss en oppmuntring til å se tilbake på herlige opplevelser, og han har sagt i sitt eget ord at vi ikke skal glemme alle hans velgjerninger. Vi har også en historie om Jakob i Det Gamle Testamentet, som vendte tilbake til Betel og salvet minnesteinen han hadde reist fra den gang han møtte Gud der.

Men om minnenes melodi blir en spore til å tenke at Guds herlighet og muligheter til å gjøre noe nytt, er begrenset på grunn av den fasaden det nye «templet» har, da kan vi miste motet, og lett komme inn i både en forkynnelse, og faktisk også menneskelige konstruerte profetier som peker på fortiden og framtiden, uten at man fokuserer på at Gud er nuets Gud. I dag hjelper Herren. Man profeterer da om framtidige vekkelser og store ting som skal skje, milioner bli frelst osv.

De er ingen feil å ha gode framtdsvisjoner, men det er viktig at vi også lever og arbeider i nuet, og ser hva Gud gjør i oss, for oss og gjenom oss i dag.

Tilbake til profeten Haggai

Gud oppmuntrer de to som har vært på fjellet.

Haggai 2:4-7
4 Men vær nå frimodig, Serubabel! sier Herren. Vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du som er yppersteprest! Vær frimodig, alt folk i landet, sier Herren, og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
5 Det paktens ord jeg gav dere da dere drog ut av Egypt, skal stå fast. Min Ånd skal bo iblant dere. Frykt ikke!
6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7 Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.

Vi kan ta med enda et skriftsted som forteller at det er om å gjøre for oss å stige så høyt opp som mulig, og at dette vil inspirere oss til å prise Gud fordi vi får se ham.

Jes 40:9
Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!

Det betyr:

Vi skal rope med fryd, uten å ha menneskefrykt. Vi skal ha et budskap som skal hjelpe folket, og vi skal peke på løsningen og si: «Se, der er deres Gud!»

Vi ser hvordan Herren tar seg av sine.

Jes 40:10-11
10 Se, Herren Herren kommer med velde, og hans arm råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
11 Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.

Det fjell vi skal stige opp på i første rekke er det som ligger like utenfor Jerusalem, nemlig Golgata.

Der hentes inspirasjon, og vi ser grunnlaget for det som er oss overgitt. Vi ser fundamentet for vårt liv, for vår forkynnelse og vår tjeneste.

Vi ser at gjennom Jesu død har vi fått liv og kraft til å tjene ham.

I Det Gamle Testamente hadde de Sinai å stige opp på. Der fikk de loven på steintavlene, og der møtte Gud Moses. Men Sinai var et fjell som hadde frykten i seg. Folket kunne ikke nærme seg fjellet når Gud var der, for da ville de dø. Og når vi leser i Det Nye Testamente så beskriver hebreerbrevets forfatter dette på denne måten:

Heb 12:18-21
18 – – – – – – et fjell som en kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm,
19 til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, bad om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
20 For de kunne ikke utholde den befaling som ble gitt: Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!
21 Og så fryktelig var synet, at Moses sa: Jeg er slått av redsel og skjelver.

Men i Det Nye Testamente er det gjennom Jesu verk på Golgata åpnet vei til et annet fjell, nemlig Sions berg.

Dette flettet er symbolet på et indre liv i Ånden. Et liv etter en ny fødsel. Her er frykten borte fordi vi har fått vår synd forlatt og vi er satt med Kristus i himmelen.

Heb 12:22-24
22 Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader,
23 til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

På denne måten hentet Peter, Jakob og Johannes kraft til tjeneste, og kraft til å lide og også til å dø for evangeliet om Jesus. Jesus tok dem med seg opp på et fjell:

Matt 17:1-8
1 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv.
2 Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.
5 Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag: Hør ham!
6 Da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt, fylt av frykt.
7 Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå opp og frykt ikke!
8 Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.

De dro ned av fjellet med åndelige materialer.

Også Jesus gikk ofte opp i jellet, og når han skulle gi folket en preken som vi kaller bergprekenen, gikk han også opp i fjellet. På samme måte som Moses ga folket Guds bud i Det Gamle Testamentets tid, stiger Jesus opp i fjellet for å gi folket Det Nye Testamentets bud.

Matt 5:1
Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og hans disipler kom til ham.

Jesus går opp på fjellet.

Himmelen er åpen, og hans stemme kunne høres da han ga dem bergprekenen.

Jeg vil til slutt vise deg forskjellen mellom Sinai og Sions berg.

SINAI
Gir et budskap om et jordisk rike.

SION
Gir budskap om et himmelsk rike.

SINAI
forteller om jordiske støttespillere

SION
forteller om himmelens engler

SINAI
gir budskap om frelse ved loven.

SION
gir budskap om frelse av nåde.

SINAI
forteller om dommeren.

SION
forteller om Jesus, frelseren.

SINAI
taler om Abels blod som taler om hevn,

SION
taler om Jesu blod og nåde.

SINAI
forteller om ofringer av mange dyr.

SION
fortelle om Jesu blod som det sanne offer.

 

Les igjen

Hebr. 12:18- 24
Gjør deg klar, og stig opp på fjellet! Stig opp på et høyt fjell – – .

Det vil gi deg et utsyn og en ledelse i ditt liv og tjeneste. Det vil gi deg muligheter og velsignelse i din tjeneste for Gud.

Vil du stige opp?

By

HERREN VIL KOMME DEG I MØTE

Herren vil komme deg i møte

Har vi noe å lære av hva mennesker som vandret med Gud har opplevd før oss?

I Salme 59,11 står dette uttrykket at «Gud vil møte meg med sin miskunnhet >>

Man vil alltid møte situasjoner der man virkelig behøver et slikt møte med Gud. Når jeg tenker på Abraham som forlot farshuset og satte kurs mot løfteslandet ville denne ferden vært umulig uten at han hadde møtt Gud på en spesiell måte.

Reisen var ikke startet på grunn av eventyrlyst eller for å bli rik. Han levde nemlig i en meget – på den tid – moderne by, og hadde det sikkert materielt godt. Men det var på grunn av at han møtte Gud at han bega seg i vei. Av dette lærer vi at når Gud kaller deg, da møter han deg på en måte som gjør deg sikker, og du behøver ikke å eksperimentere for å finne ut hva som er din oppgave. Du behøver heller ikke å lytte til brødre og søstre som tror de har fått en tanke om hvilken oppgave du skal gå inn i. Du må selv møte Gud. Går vi til en person som het Jakob finner vi historien om himmelstigen. Jakob hadde flyktet for sin bror Esau. Han var redd at Esau ville ta hans liv. Gud møter ham ved å vise ham en himmelstige og engler som stiger opp og ned på den. Han våkner av sin søvn og sier at Herren er på dette sted og jeg visste det ikke.

Av dette lærer vi at det går an å være så opptatt av problemer, farer, familiefeider etc. at man ikke ser Herren. Englene var tilstede, det forstår vi fordi det står at de steg opp (altså var de nede) og de steg ned igjen (for å bli nede). Herren er nær, og du behøver å se det. Og når det gjelder Jakob så åpenbarte Gud seg igjen for ham:

IM 35:9-10
9. Gud åpenbarte seg atter for Jakob da han kom fra Mesopotamia, og han velsignet ham.

10. Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel.

I sin fortvilelse hadde han båret sitt gamle navn, som bekreftet hans svakhet, men nå fikk han et seiersnavn, nemlig Israel, som betyr Guds kjempe. Kan hende du også behøver et nytt navn. Det står at han har kalt deg ved navn, og sagt at du hører ham til. Men Åpenbaringsboken forteller oss også at vi har et nytt navn som er skrevet på en hvit stein. Og det er bare vi som kjenner dette navnet. Denne opplevelse med et møte med Gud er nemlig helt personlig, og er en åndelig opplevelse som gjør at vi handler etter vår «nye identitet» som verden ikke kjenner.

Vi husker hvordan Moses vokste opp i Egypten. Han ble som en sønn av Faraos datter. Men en dag slo han ihjel en egypter og måtte rømme for sitt liv. Noen ganger gjør mennesker ting som gjør at man må flykte bort fra en vanskelig situasjon. Ofte blir det mange år i ensomhet og usikkerhet. Og vi vet at for Moses’ del ble det 40 år i et ørkenområde der han gjette småfe hos Jetro sin svigerfar i Midian, og det var nær fjellet Horeb. Da han kom til det fjellet fikk han møte Gud i en brennende tornebusk. Dette møte gjorde en forvandling i livet til Moses. I sin fortvilelse hadde han ikke engang kunnet håpe på at Gud ville møte ham på denne måten. Det er blitt sagt at i disse førti år i ørkenen spurte ikke Moses etter Gud, men til slutt spurte Gud etter Moses.

Kan du befinne deg i denne situasjonen?
Har du gitt opp?
Spør du ikke lenger etter å komme tilbake til herlige opplevelser med Jesus?

Opplevelsen ved den brennende tornebusken resulterte i at Moses brøt opp fra Midians ørken og vendte tilbake til Egypt og fikk stå ansikt til ansikt med Farao igjen. Denne gang som en kjempe som skulle bli redskapet for å føre hele Guds folk ut fra trelldommen i Egypt og helt til løfteslandet. Herren kan forvandle ditt liv fullstendig. Han kan igjen ta hånd om deg og bruke deg i sin tjeneste. For ingenting er umulig for Gud.

Vi tenker på den unge gutten Josva, han som fulgte Moses over alt. Han var med Moses på fjellet og han var hos Moses i sammenkomstens telt osv. Han hadde ingen tanke på å kunne bli som Moses eller å kunne overta den tjenesten Moses hadde. Det eneste han var opptatt av var å være sammen med noen som vandret med Gud og hadde Guds velsignelse over sitt liv. Men da Moses hadde ledet Israels folk til grensen av Kanaans land åpenbarte Gud seg for Josva. Gud møtte Josva. Og hva sa han? Jeg tar med skriftstedet i forkortet form:

Jos 1:1-5
1. Da Herrens tjener Moses var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener:

2. Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar til å gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi Israels barn.

5. Ingen skal kunne stå seg mot deg alle ditt livs dager. Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.

Tenk hvilket løfte, og tenk hvordan Gud møtte Josva med en hilsen som ga ham styrke til å ta de store oppgavene som lå foran. Les Josvas bok og se hvordan Josva ledet dem gjennom kriger og problemer helt til landet var inntatt.

Skal jeg minne deg om David også? Denne unge gutten som var for ung til å gå i striden mot filisterne. Det eneste han kunne gjøre var å reise til sine brødre med mat. Da han kommer og får se Goliat som kommer fram og tilbyr en nærkamp med en av mennene i Israels hær, kjenner han nidkjærhet for Gud og sitt folk. Gud åpenbarte for David at han hadde vært tilstede og hjulpet ham til å kjempe både mot løve og bjørn, og Davids mot vokste. Han gikk imot Goliat og vant seier. Kan hende vi behøver at Gud møter oss og minner oss om hva han har gjort for oss når vi sto i de hardeste kamper i livet.

Han sviktet oss ikke, men førte oss igjennom. Kan hende denne påminnelse også vil få vårt mot til å vokse så vi blir stridsdyktige midt i en tid da onde åndskrefter mer og mer reiser seg mot de som har tatt sin tilflukt til Herren. Om du er liten, om andre ikke regner så mye med deg, om de kanskje heller ber deg å vende hjem fra slagmarken, så husk at Guds røst i ditt hjerte kan bli så sterk at du ikke på noen måte kan svikte det han kaller deg til. Vi kunne benyttet hele Det Nye Testamentets fortellinger for å benytte den samme vinklingen på historiene som vi nå har gjort.

Vi kunne minne om da Jesus kalte disiplene for å følge ham. Legg merke til hvordan enkle ord fra hans munn fikk dem til å bryte opp fra fiskebåten og fiskegarnene og følge Jesus. Den samme Jesus talte til tollere og sa: «Følg meg». Og de sto straks opp, forlot pengekassen og jobben sin og fulgte Jesus.

Jeg kjenner ikke din situasjon. Jeg vet ikke om dine tanker, problemer, ressurser eller andre ting. Men jeg vet at han som møtte disse mennesker som jeg har nevnt her i dette stykke, han vil også møte deg og forvandle ditt liv.

By

HVEM HØRER RETT I DENNE TIDEN?

Det er mange lyder. mye forkynnelse og aktiviteter som finnes innenfor de kristne rekker i våre dager. Ikke alt bærer bud fra den himmelske verden. Om det er noe som er viktig i dag så er det å kunne skjelne mellom de forskjellige lyder som man hører, og som vil lede mennesker videre på veien. Det er ofte et sjokk å se hvordan eldre troende mennesker lar seg rive med av nye påfunn og sidesprang som gjøres i kristne forsamlinger.

Bibelen forteller om mange som lyttet til den himmelske lyden og fungerte rett etter Guds plan og vilje. Men den forteller også om mennesker som kom på feil vei, fordi de ikke greide å skille mellom lyden fra himmelen og andre villedende lyder.

Jeg vil nevne Aron. Han var en mann som skulle være Moses’ talsmann, være med å gjøre Guds gjerninger, være yppersteprest for Israel. Men en dag i hans liv ga han etter for en annen lyd. Mens Moses var på fjellet i 40 dager, samlet Aron inn gullringene som folket hadde i ørene, og han støpte en gullkalv som han presenterte som den gud som førte dem ut av Egypt. (2 Mos 32:2-6.)

Hvordan kunne en mann som Aron virkelig bli ledet på et slikt feilspor. Vår tid bærer faktisk de samme tendenser i seg. Gullet, rikdommen, velstanden, stoltheten, den sanselige pryden blir til en gullkalv som de opphøyer. Fokuset blir flyttet fra det himmelske til det jordiske og sanselige fordi de ikke lenger hører rett.

Går vi videre i denne historien finner vi at da Moses og Josva kom ned fra fjellet med steintavlene, hørte de en lyd nede i Israels leir. Da er det at Josva sier: «Det lyder krigsrop i leiren». Men Moses svarte: «Det er ikke seiersrop og heller ikke som skrik over nederlag.»

Josva hadde vært sammen med Moses i mange år, og til og med vært med ham oppe på fjellet, men han kunne ikke skille mellom himmelsk lyd og en lyd fra et avveket folk nede på sletten. Moses hadde derimot et åndelig øre, og kunne skille klart.

Jeg vil spørre deg: «Tror du disse tre kategorier mennesker finnes i dag? Aron, Josva og Moses?» Ja de finnes. De er alle sterke ledere i vår tid. De har mange folk med seg. De sier de er innsatt av Gud. De forkynner sitt budskap som daglig blir spredd i kirker og bedehus. Men greier de å skille den himmelske lyden fra den sanselige og menneskelige lyden som skapes uten guddommelig inspirasjon?

La oss bevege oss til Duradalen. Nebukadnesar hadde stilt opp et stort gullbilde som alle skulle kaste seg ned å tilbe. Da var det at Sadrak, Mesak og Abed-Nego ikke aktet på kongens bud. De tilba ikke dette gullbilde. Det står at det. var musikk som varslet om at de skulle falle ned. Det var lyd av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter. Men det er tydelig at lyden av denne musikken skremte de tre menn fra å falle ned å tilbe gullbilde. Det var en ånd i musikken som de ikke kjente. Det var ikke himmeltoner, men toner av en avledende og forførende makt. (Dan 3:5-12.)

Dette var en tid da Guds folk var i fangenskap. De som plaget dem ba dem også å synge noen av Israels sanger for dem. Men de svarte: «Hvordan skal vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?»

Hvor mange er det ikke i dag som forsøker å synge Herrens sanger på «fremmed jord»? De var en gang i en menighet der lovprisning og Herrens sanger preget samværene, og skapte en forløsning og glede. Men i dag er de blandet inn i menneskelig konstruerte «Herrens sanger», som ikke bærer noen forløsning med seg.

Det er surrogater , etterligninger og erstatninger fordi de har veket av fra Herrens vei og gått inn på avveier som fører dem bort fra livet i Gud.

Frafalne mennesker vil ikke kunne skille den ene lyd fra den andre. De rives med av menneskelige og også ofte demoniske krefter som påvirker både sangen. musikken, nye påfunn og arrangement.

Men Jesus er den samme, og han vil bli gjenkjent av de som ikke har miste hørslen på sitt åndelige øre. Budskapet i Johannes Åpenbaring sier: «Den som han høre hva Ånden sier til menighetene!»

Behøver vi dette budskapet i dag?
 Ja i høyeste grad. Det er på tide at man ikke gir rom for påvirkning av mennesker som aldri ha levd i forløsningen og den åndelige salvelsen. Her er det ledere som Gud har satt inn i menigheten som må være standhaftige og bare gi rom for det som gir himmelsk lyd, og som kan hjelpe og veilede folket.

Jakobs brev har som hovedemne <<Strid for troen.>> Det er virkelig en tid der vi mer en noengang må stride for den tro og praksis av evangeliet som engang ble overgitt til de hellige. Ved å ta feil av «tonene» i vår tid, vil også troen svikte. Og resultatene som Gud ønsker skal finnes iblant oss vil utebli. Vi opplever en tid der man taler om mange mennesker osv. Det satses på kvantitet i stedet for kvalitet.

Man prøver ikke ektheten ved å se på mengden av mennesker, men på menneskers forhold til Guds ord, og ledelse av den Hellige Ånd.

Ha et åpent og lydhørt øre for den himmelske tonen, og Jesus skal lede deg til enda større opplevelser med ham.

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 5 2019