Care Mission

By

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN OG DU

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN OG DU

Historien i Lukas 10 forteller om hvordan en barmhjertig samaritan hjalp en mann som hadde falt blant røvere. Presten og levitten kom til stedet der denne mannen lå forslått og døende. De så ham, men gikk forbi.

En samaritan som var på reise kom også til dette stedet og så mannen ligge der i en fortvilet situasjon.

Samaritanen hadde medfølelse. Han helte olje og vin i sårene hans og bandasjerte ham. Han satte mannen opp på det dyret han selv red på og bragte ham til et herberge som tok seg av ham. Han ga også penger til innehaveren av herberget slik at de skulle behandle denne mannen godt. Til sist sa han at dersom de kom til å behøve mer penger så skulle han betale dem de pengene når han kom igjen.

La oss se på 6 ting den gode samaritan gjorde som vi alle trenger å gjøre.

1: Han stoppet (han ble venn med ham) han tok seg tid og viste omsorg.

2: Han henvendte seg til ham, unngikk ham ikke.

3: Han bøyde seg ned der den forslåtte mannen var,  dette var den eneste måten han kunne se behovet hans og vite hvordan han kunne hjelpe. Han fikk se hans situasjon og de virkelige behov han hadde.

4: Han tok hånd om ham, han lot ham ikke være i samme stand som han fant ham.

5: Han sa ikke bare hvor han skulle gå, men han tok selv ansvar. 

6: Han gjorde noe med situasjonen. Han gikk den «andre milen» Matteus 5:41

Hvor fikk han ressursene? Han hadde olje, vin og det som trengtes for å hjelpe de lidende han møtte på sin vei. Det er viktig at vi ikke bare har noe vi kan hjelpe med, men også benytter det for å hjelpe mennesker i nød. 

Jesus forteller ikke denne historien bare for å si noe godt om en barmhjertig mann, men han sier:

Luk 10:37

Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

By

Bli en menneskerfisker

Bli en meneskefilker

Matt 9:35-38

35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.

36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.

37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.

38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Jesus sa: «Høsten er stor.» Det er mennesker som behøver å høre evangeliet. Det er et arbeid som skal gjøres. Og en av de største farene ved de moderne menigheter  er at vi ikke ser dette som det viktigste arbeidet. Alt annet kommer før arbeidet med å nå de ufrelste med Guds ord.

Da Jesus hjalp menneskene rundt seg, møtte han deres fysiske behov, men han var i stand til å se utover nettopp det. Jesus var i stand til å se deres dypeste behov. Da Jesus så på mengdene rundt seg hadde han medfølelse med dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli beveget i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet til menneskene rundt seg. Han så situasjonen de var i og han prøvde å dele denne innsikten med disiplene sine. Han ønsker fortsatt å dele denne innsikten med deg og meg! Han vil at vi skal se mennesker slik de virkelig er. Han vil at vi skal bli rørt i hjertet akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er tanken jeg vil poengtere i dette stykket: Å se høsten gjennom Jesu øyne! Måtte Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik han ser dem!

Vers 36 forteller oss at han så at det var tid for høst.

Da Jesus så på de fortvilte menneskene rundt seg, så han dem som de virkelig var. Han var i stand til å se utover fasadene av egenrettferdighet og selvtillit. Han så den smerte, ensomhet og elendighet de følte i hjertene!

Jesus så et folk som var fortvilte, slitne og hjelpeløse på grunn av belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som deres religiøse ledere tvang på dem. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt «å bli kastet eller kastet ut.» Mennesker som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt mål, mennesker som levde livet uten hyrde for sjelene sine. Han så et folk som var fortapt.

Vi trenger å se mengden slik Jesus så dem! Her bor en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Mange slike mennesker bor i disse samfunnene rundt oss. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

En annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og de har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. De virker som motstandere av evangeliet og er ikke åpne mot dem som prøver å fortelle dem om Jesus. Men hvis du kunne rive ned deres «fasade» og kikke inn i sjelen deres, ville du se mennesker som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de virkelig er. Den som kan se dem som de er og fortsatt elske dem, det er personen som kan nå dem for Jesus!

Jeg kunne fortsette å nevne eksempler, men det Jesus virkelig så var slutten på disse menneskers eksistens. Han visste at uten et forhold til ham, var de alle dømt til å gå fortapt i helvete. Det er det vi trenger å se når det gjelder mennesker vi møter på vår vei.  De kan se ut som om de har alt sammen, men de går fortapt dersom de ikke blir frelst ved Guds nåde. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fremdeles. Måtte Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

Vers 37 forteller oss at Jesus så høsten, og han så behovet.

Jesus så på folkemengdene rundt ham og han så en «stor» høst. Jeg er sikker på at alle disiplene så folk presse og skyve seg fram  for å høre Jesu ord. Men Jesus så mer! Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden for å sankes inn! Han så utover deres tilstand og han så et folk som kunne bli frelst, forvandlet og frelst! Han så ikke problemene, bare potensialet og mulighetene!

Hva ser vi når vi ser på menneskene rundt oss? Ser vi syndere fortapt i sin synd? Ser vi mennesker som lever som hunder og ikke bryr seg? Ser vi mennesker som de er, eller ser vi hva Herren kunne gjøre dem til dersom de kom til ham? Det er synet Jesus hadde på tapte mennesker. Han så dem ikke som de var, men som de kunne bli ved Guds nåde! Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal nå mennesker! 

En dag sto Jesus sammen med sine disipler utenfor samaritanernes by. Samaritanerne var et folk som blev foraktet av jødene på Jesu tid. 

I Samaria bodde en mengde jøder som hadde giftet seg med hedninger fra det babylonske fangenskapets tid. Jesus reiste til en samaritansk by og talte med en syndig kvinne. Han så henne ikke bare som hun var, men som hun kunne bli gjennem Guds nåde. Han frelste henne, og mange samaritanere ble også frelst, fordi Jesus så på høsten som stor og rikelig. Hans ord til disiplene til Johannes er veldig interessante! 

Joh. 4,25-41.

Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt omkring som trenger Jesus! Høsten er stor. Mange er modne for valget, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! La Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom Jesu kjærlige øyne.

Jesus peker på et stort problem i vers 37:

Da Jesus så på høsten, innså han at den var stor. Men da han så alle de fortapte mennesker rundt seg, kjente han også igjen et problem: Det var få arbeidere som jobbet på høstmarkene!

Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes å være villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte disiplene sine til å følge ham og lovet å gjøre dem til  «menneskefiskere,» Matt. 4: 18-22. 

For å fiske må man naturligvis dra dit fisken er: Til vannet! De av dere som har en bondegård vet at høsten ikke bare kommer ferdig innsamlet til dere. Dere må komme dere dit, komme dit hvor arbeidet skal gjøres, der innhøstningen skal skje. Ville det ikke være fint hvis de grønne bønnene plukket seg selv og lagret seg på verandaen din? Hva om bygg, hvete og mais plukket seg selv og kom til stedet der du var? Vel, det fungerer ikke slik! Gå til akeren din for å gjøre høstarbeide. Det samme er tilfelle når man bringer mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi ser ikke høsten før vi drar dit de fortapte menneskene bor. Det er et hårdt arbeid, men det må gjøres, ellers blir aldri høsten høstet!

Vi kan absolutt se at mennesker er i åndelig nød i vår tid. Vi bryr oss absolutt om dem og ønsker å se dem frelst av nåde. Måtte vi komme til stedet der vi ikke er fornøyd bare for å se det, men komme til stedet hvor vi er villige til å gå inn  i høstingsarbeidet for Jesus skyld! Hvis vi noen gang kan komme å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke nøye oss bare med å se den, vi vil komme inn og arbeide for å se mennesker frelst. 

Vers 38 forteller oss om muligheten til å kunne være med i tjenesten.

Det finnes en kraft å få for å kunne gjøre høstarbeidet.

Da Jesus snakket om høsten og behovene forbundet med den, sa han til disiplene sine hva de skulle gjøre først: Be! Hvorfor be? For å se at høsten ført inn i laden er Guds verk! Han må berøre  jordens hjerte. Han må trekke ut frøet fra Ordet som er plantet, og Han må kaste nådens solskinn på det tapte hjerte, ellers blir det aldri en høst! Ser du, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskelig hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for høsten.

Legg merke til at Jesus ba dem be om at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de ufrelste og begynner å be for dem som vi skal, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i våre egne hjerter. Hvis vi ber som vi skal, vil Herren arbeide i oss slik at det blir født et ønske om å vandre i åkeren og jobbe for høsten. 

Kan vi se behovet? Hvis vi kan, er utgangspunktet å komme fram for Gud i bønn og stole på at han gjør sitt arbeid i høsten! Hvis vi ber, vil han sende arbeiderne ut. Bare han kan gjøre det, og vi må be over høsten.

Merk deg at Jesus ba dem be  at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en byrde for de fortapte og begynner å be for dem, som vi skal, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skal, vil Herren arbeide i oss, så det vil bli født et ønske om at gå ut på høstmarken og arbeide. 

Kan vi se behovet? Hvis vi kan, er utgangspunktet å komme fram for Gud i bønn og stole på ham at han vil utføre sitt arbeide i høsten! Hvis vi ber sender han arbeiderne ut. Det er oss han vil bruke.

Når jeg tenker på de muligheter Herren har lagt i våre hender for å kunne vinne sjeler for himmelen er jeg så takknemlig i mitt hjerte.

Gud har lagt mange muligheter i våre hender både i forbindelse med møtevirksomhet, misjonsvirksomhet, TVsendinger, litteraturspredning, m.m.m. 

Og nådesøsken som ved Guds nåde stiller opp for å dekke forbønnsbehovet og også de økonomiske behov.

Nådesøsken som også villig gir av sin tid og sine krefter til dugnadsarbeide som gjør at også de mange praktiske oppgaver kan bli dekket.

Vi vil stå påvår post og arbeide mens det er dag.

Samtidig som jeg vil henvende meg til mennesker å be dem å være med i høstarbeidet, vil jeg også selvfølgelig takke alle dere som står skulder til skulder med oss i arbeidet.

Jeg vet at Guds rike velsignelse skal bli dere alle til del.

By

HVA OVERBEVISTE HØVEDSMANNEN?

HVA OVERBEVISTE HØVEDSMANNEN?

Luk 23:32-47
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes.
33 Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.
34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem.
35 Folket stod og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte.
36 Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik.
37 Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv!
38 Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
40 Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom?
41 Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt.
42 Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
44 Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time.
45 Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter.
46 Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud ære og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

Hvilken dyster, elendig scene det må ha vært den dagen utenfor Jerusalem da Jesus Kristus døde for å frelse oss. Det var en dag da hele helvete ble sluppet løs mot Jesus. Det var en dag da de som skulle ha vært hans venner så på at han ble drept. Det var en dag da de fleste av hans egne disipler forlot ham når han skulle dø på korset.
Likevel er det en av de største dagene siden tidenes morgen. For den dagen døde Jesus for våre synder! Jesus Kristus døde som Guds lam, slik at du og jeg kan gå fri! Han døde for å redde syndere! Og venn, han var sikkert omgitt av mange syndere den dagen!

I den mengden som omga hans kors den dagen var syndere, kriminelle, soldater, religiøse mennesker, familie og noen venner. I den mengden var to spesielle menn. Den ene var en kriminell som hadde kommet til Golgata for å bli drept. Den andre var en romersk høvedsmann som hadde kommet til Golgata den dagen for å ta livet av mennesker. Før den dagen var over, ville begge disse mennene være frelst av nåde på grunn av han som døde på det midterste korset.

Jeg vet hvorfor røveren måtte tro. Men har du noen gang tenkt på hva det var som overbeviste høvedsmannen? Noe han så eller hørte den dagen, ble brukt av Guds Ånd til å berøre hans hjerte og å bringe ham til frelse. Jeg vil dele med deg hva jeg synes er noen muligheter til hva det var som berørte høvedsmannens hjerte.

Hva overbeviste høvedsmannen?

I. V. 32-33 VAR DET EN SAMMENSETNING?
A. Bibelen forteller oss at Jesus gikk til korset for å lide og dø som Guds lam, Joh 1:29; 13: 8; . Men den hevder også at han gikk til korset så mildt som et lam går for å bli slaktet, Jes. 53: 7.

B. Denne høvedsmannen hadde sett utallige mennesker dø ved korsfestelse. De fleste av dem var sannsynligvis som de to røvere som ble korsfestet med Jesus den dagen. De fleste døde mens de bannet og skrek i smerte. Han hadde aldri sett noen dø som Jesus døde!

C. Noe om måten Jesus oppførte seg på den dagen, kan ha rørt denne mannens harde hjerte. Berører den ditt hjerte?

II. V. 33 VAR DET HANS KORS?
A. Som nevnt hadde denne mannen sett utallige andre dø denne døden. Ill. Korsets brutalitet! Men Bibelen vil føre oss til å tro at Jesus har lidd mer enn andre, Jes. 52:14. (Merk: alt de hadde gjort med Jesus før korsfestelsen: Spottet, slått, spyttet på, flere forsøk, til og med hele soldatgruppen (ca. 400 – 600)
kjempet mot ham,
Mark 15:16-19
16 Soldatene førte ham da bort, inn i gården – det er borgen – og kalte sammen hele vaktstyrken.
17 Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham.
18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham.

Kanskje denne høvedsmannen aldri hadde sett en annen i en slik forfatning når han ble korsfestet.

B. Kanskje det var tegnet som hang over hans kors,
Luk 23:38
Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

Det bekreftet at han var Messias. Kanskje det var dette utsagnet om identiteten til Jesus som berørte dette menneskets hjerte.

III. V. 34,  HVA VISTE JESUS DA HAN HANG PÅ KORSET?

A. Mens Jesus døde på korset, viste han sin nåde og kjærlighet ved å vise medfølelse for andres behov, og så helt bort fra sitt eget største behov.

1. Han viste medfølelse mot folkemengdene – Under sine timer på korset nådde Jesus ut til dem som var samlet ved korset.

a. Folkemengdene rundt korset spottet og plaget ham mens han hang på korset. Likevel fordømte han dem ikke. Da han åpnet sin munn, var det for å be for dem,
34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.      Hvilken nåde!

b. Han tok selv tid i sine døende timer for å sørge for sin mor Marias  behov.
Joh 19: 26-27. Han elsket henne og sørget for at hun ville bli tatt vare på etter hans død.

2. Han viste medfølelse for de som led straff – v. 39-43 –
a.  Når røveren som hang på Jesu ene side spottet Jesus, ba den andre røveren om hjelp for sin åndelige tilstand  Jesus talte til ham om nåde, kjærlighet og medfølelse. Han lovte denne røveren frelse.  Joh 18:37, Mark 10:45.

b. Var dette det som førte til at høvedsmannen plutselig forkynte sin tro på Jesus Kristus? Var det medfølelsen som Jesus viste? !
Matt 11:28; Rom. 10:13, Åp 22:17 – Han åpner døren for alle som vil!

IV. V. 34, 43, 46  JESU ORD PÅ KORSET.
a. Evangelienes skribenter registrerer for oss at Jesus syv ganger åpnet sin munn og talte mens han var på korset. (Hvor vanskelig dette ville vært for noen andre! Dette avslører betydningen av disse uttalelsene.) Tre av dem er registrert her av Lukas.  Selv om Lukas ikke registrerer dem alle, hørte høvedsmannen dem alle! La oss høre dem.
1. Guddommelig kjærlighet –
Luk 23:34
Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.
2. Tilgivelsens gråt –
Luk 23:43
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
3. Profetisk oppfyllelse –
Matt 27:46
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
4. Omsorg –
Joh 19:26-27
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor!
5. Åndens gråt –
Joh 19:28
– – for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!
6. Seierens rop –
Joh 19:30
Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt!
7. Hans siste ord –
Luk 23:46:
Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Gjennom Bibelen ser vi at ordet sjel blir mye benyttet både som person(er), og som noe som finnes i blodet. Det er også kalt for livet.
I enkelte oversettelser står det at LIVET er i blodet. Sjelen er vår karakter, vilje og forstand.
Enkelte steder ser det ut til at det er den som er evig, men ingen sted er det direkte bekreftet.
Job 12:10:
Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.
Noe som kan benyttes som et profetisk ord om Jesus. David sa:
Sal 31:6: I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Det siste Jesus sa åpenbarte hva i mennesket som er evig eksisterende, hva som aldri skal dø.
Jesus hadde ofret sitt legeme –
Jesus hadde utgydt sitt blod som var hans sjel.
Nå er det bare EN del av mennesket tilbake, og det er ånden.

Jesu siste ord åpenbarte en åndelig hemmelighet. Disiplene GREP dette!
Vi leser om hva Stefanus sa da han ble steinet til døde:
Apg 7:59:
Og de steinet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
b. Sannelig, disse utsagnene fra Herren Jesus berørte hjertet til denne høvedsmannen! Dette var mer enn en vanlig mann som døde. Kanskje det var derfor han ropte at Jesus Kristus er Guds Sønn – Matt. 27:54; Mark 15:39.

c. Jeg vet ikke om Herrens ord var det som berørte denne manns hjerte. Men du ser av alle de tingene Jesus sa mens han var her på jorden, de enkleste ordene fra hans munn kunne ha vært disse: «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» , Matt. 11:28. Eller kanskje det var disse ordene: «Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke.», Joh 7:37. Selvfølgelig er alle hans ord like kraftige og inspirerte. Men de personlige invitasjonene betyr mye for meg!

Konklusjon: Har det vært et øyeblikk i mitt liv da jeg ble konfrontert med og overbevist om sannheten om hvem Jesus Kristus er? Når det øyeblikket kom, valgte jeg å tro på ham? Denne høvedsmannen ble frelst fordi han trodde! Har du tillit til Jesus? Hvis ikke, kan du få det nå! Hvis du har tro på Jesus, tenk tilbake til hva det var som fikk deg til å tro, takk ham for det velsignede øyeblikket da det ble klart at Jesus Kristus vår Frelser og Herre! Han åpner døren for «alle som vil»!

By

HVA ER APOSTLENES LÆRE?

HVA ER APOSTLENES LÆRE?

Apostlenes lære er den lære som Jesus hadde.
Guds lære var Jesu lære, Jesu lære ble apostlenes lære
og apostlenes lære er vår lære.

Joh 7:16
Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.
Jesus taler her om at Faderen er opphavet til den lære som Jesus ga videre til sine disipler.
Det er med dette som grunnlag at Jesus også sa til dem:
Joh 17:22
Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett – –
Jeg skal ta fram noe av den lære som Jesus viste.
For de punktene jeg berører finnes det flere skriftsteder man kan henvise til, men jeg velger å tro at det er greit med bare å nevne noen få.
Det vi skal merke oss er at det er disse fundamentale ting som man i dag forsøker både å bortforklare og å neglisjere. Det er åndskrefter som motarbeider Guds sanne ord, og som vil lede mennesker bort fra sannheten. Men du skal vite at sannheten setter fri.

(Les mer…)

By

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet. 

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN 

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære. 

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet. 

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord. 

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme. 

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

ÅPENBARINGEN OM HVEM JESUS ER

Ordet «åpenbaring» er ikke så ofte benyttet i rett sammenheng. Det er noen ganger blitt et sleng-uttrykk, men det er et meget viktig ord i Bibelen. Det handler egentlig om noe man som en kristen skal ha som viser og overbeviser den enkelte om hvem Jesus er.
Jeg skal hente fram et skriftsted som vi skal se litt på og høste både forståelse og åndelig resultat av for den enkelte av dere som griper dette og lar det bli en himmelgitt opplevelse som gir livet mål og mening.
En dag spurte Jesus sine disipler: «Hvem sier folk at menneskesønnen err?»  De svarte at noen sier døperen Johannes, andre Elias, Jeremias eller en av profetene.
Det er da Jesus stiller spørsmålet direkte til dem:
«Men dere, hvem sier dere at jeg er?»
Matt 16:16 -19
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Dette er et hovedskriftsted som blir benyttet av den katolske kirke som mener at Peter var den første paven. Han fikk nøklene til himlenes rike, og fikk makt til å løse og binde. Og på Peter ville Jesus bygge sin menighet.
Denne oppfatning er totalt feilaktig, og har ført mange mennesker vill.
Jesus taler om en klippe som menigheten skulle bygges på. Peter betyr ikke klippe, slik mange sier. Men det betyr klippestein, del hugget ut av klippen.
Bibelen taler jo om Jesus som klippen. Det gjør den i forbilder fra Det Gamle Testamente, og også i det Nye Testamente.
Vi kan også ha dette i vårt hjerte og sinn når dette skriftstedet skal forklares. Peters bekjennelse av Jesus som Messias, den levende Guds Sønn, var en åpenbaring som ikke mennesker kunne ha gitt ham. Man kan lære dette på en bibelskole eller i en undervisning i menigheten, men man må ha en opplevelse av åpenbaring for at det skal bli virkelig i den troendes liv, og man kan gripe det, forstå det med sine åndelige sanser, og handle på denne åpenbaringen i et helt nytt liv som er født fram ved Guds ord og den Hellige Ånd. Denne åpenbaringen om Jesus er klippen som den nytestamenltige menighet er bygd på.
Jeg vil også gjerne ta fram det siste verset en gang til:
Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
I første omgang ser det ut til at det mennesker finner på  å akseptere her på jorden, er himmelen tvunget til å akseptere. Dette kan jo ende opp i de største tragedier, og det gjør det også i mange tilfeller.
Men jeg kan huske Jac Coe forkynte Guds ord og kom inn på dette skriftstedet. Han nevnte grunntekster og også andre oversettelser som gjorde dette skriftstedet klart. Dette var som følger: «Det du binder på jorden skal først være bundet i himmelen, og det du løser på jorden skal først være løst i himmelen.»
Selv om ikke ordet «først» er nevnt i vår Bibel, kan man likevel forstå skriftstedet på denne måten.
Det er meget nødvendig når kristne veiledere gir mennesker undervisning og råd og hjelp at de ikke finner sine egne løsninger og trøster mennesker med det, men at de henter sin informasjon fra Guds ord som er tydelig på hva som er bundet i himmelen og løst i himelen, og dermed veileder mennesker inn under Guds plan og vilje. Det blir som en bønn i Fader Vår: «Skje din vilje på jorden så som i himmelen.»
Åpenbaringen av hvem Jesus er innebefatter den åndelige opplevelsen av å kjenne ham som Guds Sønn. Som den allvitende, allmektige, som er mektig til  å gjøre alt.
Du kan vite hvem Jesus er fordi du har lest om ham og hørt om ham, men uten åpenbaring gir det ingen resultat i ditt liv:
Ord 29:18b:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det er ved åpenbaring av Jesus det glade buskap kan forkynnes rett:
Gal 1:11-12
11 Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12 Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Ånden hadde åpenbart  hvem Jesus er, da Simeon ble drevet til templet for å se Jesus:
Luk 2:26:
Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
Når det gjelder åpenbaringen om hvem Jesus er så formidler Ånden denne åpenbaringen:
Ef 3:4-6
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
Det var ved åpenbaringen av Jesus  evangeliet fra begynnelsen av var bragt ut til alle mennesker.
Dersom Jesus blir åpenbart for deg vil du se Guds nåde:
2Tim 1:10
Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,
Tit 3:4-5
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
Heb 9:26b:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Heb 9:28:
så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
1Joh 1:2-3
2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss –
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
1Joh 3:8b:
Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.
Gjennom disse skriftsteder ser du hvordan menneskers liv ble forvandlet og fortsatt kan bli forvandlet dersom det skjer en åpenbaring om hvem Jesus er og hva han er mektig til å gjøre.
Jeg er glad jeg kan vitne om at jeg forkynner en Jesus som er åpenbart for mitt hjerte og som har gitt meg en ny fødsel av vann og ånd.

By

Bruk og misbruk av de åndelige nådegaver

Prøve ånder
Profetisk
Tunger
Tydning
Visdoms tale
Kunnskaps tale
Tro
Helbredelse
Undergjerninger

Gud har gitt de åndelige nådegaver til sin menighet.

1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
De åndelige nådegaver fungerer så lenge det finnes noen som tror i Guds menighet:
Mark 16:17
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.
De åndelige nådegaver vil fungere i Guds menighet inntil den dagen da Herren tar sin menighet til himmelen ved bortrykkelsen:
1Kor 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,
Det er inspirasjonskilden vi må være klar over i disse sammenheng.
Vi har tre forskjellige inspirasjonskilder:
1: Den Hellige Ånd
2: Menneskets egen ånd
3: Djevelske ånder
Dersom det ikke er den Hellige Ånd som driver fram en tjeneste eller en nådegave når den benyttes, da blir det et avvik fra sannheten, og en fare for at også andre mennesker kan fare vill.
Jeg skal ikke i dette stykke sette direkte navn på personer eller virksomheter der disse ting florerer, men bare gi en advarsel til oss alle at vi taler som Guds ord når vi åpner vår munn for å bruke de åndelige nådegaver, og at vi går inn i de tjenester Gud har gitt oss, og ikke de tjenester som man selv eller andre mennesker ønsker. For om du gjør dette vil du ikke fremme Guds sak, og heller ikke andre menneskers beste.
Når den Hellige Ånd  inspirerer skaper det formaning, trøst og riktig hjelp.
Når menneskets ånd er inspirasjonskilden er det menneskets eget hjerte med egne ønsker som taler, og derfor er det svært ofte at det de taler ikke går i oppfyllelse.
Når djevelske ånder er inspirasjonskilden vil det også komme fram ting som fører mennesker inn i en lære som ikke stemmer med Guds ord, og mennesker som ikke er kalt av Gud kan også bli tatt ut til tjenester som de absolutt ikke skulle ha.

Mange av disse ting har vi sett og ser vi daglig i vårt eget land og i våre naboland. Jeg har nettopp vært i Polen og blant sanne troende mennesker er det nå stor forskrekkelse over de merkelige retninger som kommer inn også over Polen. Selv om mange forsamlinger skulle være kjent med de åndelige  tjenester og nådegaver blir mange av dem fanget inn av falske lærdomsvær som man egentlig ikke engang behøver annet enn å lese Guds ord for å se at det er villfarelser. Det er helt utrolig at eldre troende mennesker lar seg bedra av slike ting. Men det er åndskrefter og demoner som Bibelen taler om, som fører dem til dette.

På grunn av at mange av disse ting florerer er det enkeltpersoner og menigheter som rett og slett har lukket sine dører for bruken av de åndelige nådegaver, og heller ikke er åpne for de tjenester som Gud har gitt til menigheten. Men er det rett å grave ned det som Gud har gitt oss til hjelp og oppbyggelse? Er det rett av oss å bare la det som er avvik og falske ting få florere uten at vi skal si ifra? Jeg tror at det mer enn noen gang er viktig å benytte både tjenester og åndelige nådegaver etter et bibelsk mønster, under den rette inspirasjonskilden, nemlig den Hellige Ånd.

Hva oppnår jeg ikke gjennom å skrive dette?
Jeg oppnår ikke at de falske profeter og de som misbruker nådegavene tier. De er like frekke, og de fortsetter å påstå at de taler ved Guds Ånd.
Jeg oppnår kan hende heller ikke at ærlige menneske tenner opp igjen det som Gud har gitt dem.

Hva oppnår jeg egentlig med dette stykket?
Jeg vil oppleve å få mange motstandere som føler seg truffet.
Jeg vil oppnå at de som er våkne vil bli oppmuntret over at ting blir satt på plass.

Uansett  resultat vil jeg ikke tie i denne tiden. Jeg vil tale fritt om Guds sanne ord, og framelske bruken av alt det Gud har gitt til sin menighet, og som skal fungere inntil Jesus kommer.

By

Abrahams største velsignelse


Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.»  Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

By

UNDER

Bibelundervisningved Oddvar Linkas

Hva er nødvendig for at under kan skje? (Guds kraft.)
Joh 3:2
2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
Luk 5:17:
En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
Under har flere benevnelser:
Jes 29:14
14 se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.
Jer 32:21
21 Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under, og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse,
Joh 4:48
48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Hva åpenbarer disse under?
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Joh 2:11
11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.
Joh 9:3
3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.
Messias skulle gjøre under:
Matt 11:2
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte ham:
Joh 7:31
31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
Jesus ble bevist å være Kristus:
Matt 11:4-6
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
Luk 7:20-22
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
21 Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde gav han synet.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige,
Joh 5:36
36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.
Apg 2:22
22 Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.
Jesus ble fulgt av mennesker på grunn av sine under:
Matt 4:23-25
23 Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
24 Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem.
25 Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis*, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan.
Matt 14:35f
35 Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt.
36 Og de bad ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
Joh 12:18
18 Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
Evangeliets forkynnelse stadfestes av under:
Mark 16:20
20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
Heb 2:3f
3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.
De som utførte under la bort sin egen makt:
Apg 3:12
12 Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?
Frambringer tro:
Joh 2:23
23 Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde.
Joh 20:30f
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Frambringer lydighet:
5M 11:1-3
1 Så skal du da elske Herren din Gud og holde alt det han har pålagt deg, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
2 Og dere skal i dag komme i hu hvordan Herren har tuktet og rettledet dere. Og dere vet det, for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke kjenner det og ikke har sett det. Men dere har sett hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypt med Farao, kongen i Egypt, og med hele hans land,
5M 29:2-3+9:
2 Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
3 de store plager som du så for dine øyne, de store tegn og under.
9 Så ta da vare på denne paktens ord og hold dem, så dere farer viselig fram i alt det dere gjør.
Frambringer evangeliets utbredelse:
Apg 8:6
6 De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde.
Rom 15:18f
18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria.

Lydavisa 6-2020

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »