Care Mission

By

HVA OVERBEVISTE HØVEDSMANNEN?

HVA OVERBEVISTE HØVEDSMANNEN?

Luk 23:32-47
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes.
33 Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side.
34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær mellom seg og kastet lodd om dem.
35 Folket stod og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte.
36 Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik.
37 Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv!
38 Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
40 Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom?
41 Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt.
42 Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
44 Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time.
45 Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter.
46 Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud ære og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!

Hvilken dyster, elendig scene det må ha vært den dagen utenfor Jerusalem da Jesus Kristus døde for å frelse oss. Det var en dag da hele helvete ble sluppet løs mot Jesus. Det var en dag da de som skulle ha vært hans venner så på at han ble drept. Det var en dag da de fleste av hans egne disipler forlot ham når han skulle dø på korset.
Likevel er det en av de største dagene siden tidenes morgen. For den dagen døde Jesus for våre synder! Jesus Kristus døde som Guds lam, slik at du og jeg kan gå fri! Han døde for å redde syndere! Og venn, han var sikkert omgitt av mange syndere den dagen!

I den mengden som omga hans kors den dagen var syndere, kriminelle, soldater, religiøse mennesker, familie og noen venner. I den mengden var to spesielle menn. Den ene var en kriminell som hadde kommet til Golgata for å bli drept. Den andre var en romersk høvedsmann som hadde kommet til Golgata den dagen for å ta livet av mennesker. Før den dagen var over, ville begge disse mennene være frelst av nåde på grunn av han som døde på det midterste korset.

Jeg vet hvorfor røveren måtte tro. Men har du noen gang tenkt på hva det var som overbeviste høvedsmannen? Noe han så eller hørte den dagen, ble brukt av Guds Ånd til å berøre hans hjerte og å bringe ham til frelse. Jeg vil dele med deg hva jeg synes er noen muligheter til hva det var som berørte høvedsmannens hjerte.

Hva overbeviste høvedsmannen?

I. V. 32-33 VAR DET EN SAMMENSETNING?
A. Bibelen forteller oss at Jesus gikk til korset for å lide og dø som Guds lam, Joh 1:29; 13: 8; . Men den hevder også at han gikk til korset så mildt som et lam går for å bli slaktet, Jes. 53: 7.

B. Denne høvedsmannen hadde sett utallige mennesker dø ved korsfestelse. De fleste av dem var sannsynligvis som de to røvere som ble korsfestet med Jesus den dagen. De fleste døde mens de bannet og skrek i smerte. Han hadde aldri sett noen dø som Jesus døde!

C. Noe om måten Jesus oppførte seg på den dagen, kan ha rørt denne mannens harde hjerte. Berører den ditt hjerte?

II. V. 33 VAR DET HANS KORS?
A. Som nevnt hadde denne mannen sett utallige andre dø denne døden. Ill. Korsets brutalitet! Men Bibelen vil føre oss til å tro at Jesus har lidd mer enn andre, Jes. 52:14. (Merk: alt de hadde gjort med Jesus før korsfestelsen: Spottet, slått, spyttet på, flere forsøk, til og med hele soldatgruppen (ca. 400 – 600)
kjempet mot ham,
Mark 15:16-19
16 Soldatene førte ham da bort, inn i gården – det er borgen – og kalte sammen hele vaktstyrken.
17 Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham.
18 Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham.

Kanskje denne høvedsmannen aldri hadde sett en annen i en slik forfatning når han ble korsfestet.

B. Kanskje det var tegnet som hang over hans kors,
Luk 23:38
Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.

Det bekreftet at han var Messias. Kanskje det var dette utsagnet om identiteten til Jesus som berørte dette menneskets hjerte.

III. V. 34,  HVA VISTE JESUS DA HAN HANG PÅ KORSET?

A. Mens Jesus døde på korset, viste han sin nåde og kjærlighet ved å vise medfølelse for andres behov, og så helt bort fra sitt eget største behov.

1. Han viste medfølelse mot folkemengdene – Under sine timer på korset nådde Jesus ut til dem som var samlet ved korset.

a. Folkemengdene rundt korset spottet og plaget ham mens han hang på korset. Likevel fordømte han dem ikke. Da han åpnet sin munn, var det for å be for dem,
34 Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.      Hvilken nåde!

b. Han tok selv tid i sine døende timer for å sørge for sin mor Marias  behov.
Joh 19: 26-27. Han elsket henne og sørget for at hun ville bli tatt vare på etter hans død.

2. Han viste medfølelse for de som led straff – v. 39-43 –
a.  Når røveren som hang på Jesu ene side spottet Jesus, ba den andre røveren om hjelp for sin åndelige tilstand  Jesus talte til ham om nåde, kjærlighet og medfølelse. Han lovte denne røveren frelse.  Joh 18:37, Mark 10:45.

b. Var dette det som førte til at høvedsmannen plutselig forkynte sin tro på Jesus Kristus? Var det medfølelsen som Jesus viste? !
Matt 11:28; Rom. 10:13, Åp 22:17 – Han åpner døren for alle som vil!

IV. V. 34, 43, 46  JESU ORD PÅ KORSET.
a. Evangelienes skribenter registrerer for oss at Jesus syv ganger åpnet sin munn og talte mens han var på korset. (Hvor vanskelig dette ville vært for noen andre! Dette avslører betydningen av disse uttalelsene.) Tre av dem er registrert her av Lukas.  Selv om Lukas ikke registrerer dem alle, hørte høvedsmannen dem alle! La oss høre dem.
1. Guddommelig kjærlighet –
Luk 23:34
Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.
2. Tilgivelsens gråt –
Luk 23:43
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!
3. Profetisk oppfyllelse –
Matt 27:46
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
4. Omsorg –
Joh 19:26-27
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor!
5. Åndens gråt –
Joh 19:28
– – for at Skriften skulle bli oppfylt, sier han: Jeg tørster!
6. Seierens rop –
Joh 19:30
Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt!
7. Hans siste ord –
Luk 23:46:
Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Gjennom Bibelen ser vi at ordet sjel blir mye benyttet både som person(er), og som noe som finnes i blodet. Det er også kalt for livet.
I enkelte oversettelser står det at LIVET er i blodet. Sjelen er vår karakter, vilje og forstand.
Enkelte steder ser det ut til at det er den som er evig, men ingen sted er det direkte bekreftet.
Job 12:10:
Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.
Noe som kan benyttes som et profetisk ord om Jesus. David sa:
Sal 31:6: I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Det siste Jesus sa åpenbarte hva i mennesket som er evig eksisterende, hva som aldri skal dø.
Jesus hadde ofret sitt legeme –
Jesus hadde utgydt sitt blod som var hans sjel.
Nå er det bare EN del av mennesket tilbake, og det er ånden.

Jesu siste ord åpenbarte en åndelig hemmelighet. Disiplene GREP dette!
Vi leser om hva Stefanus sa da han ble steinet til døde:
Apg 7:59:
Og de steinet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
b. Sannelig, disse utsagnene fra Herren Jesus berørte hjertet til denne høvedsmannen! Dette var mer enn en vanlig mann som døde. Kanskje det var derfor han ropte at Jesus Kristus er Guds Sønn – Matt. 27:54; Mark 15:39.

c. Jeg vet ikke om Herrens ord var det som berørte denne manns hjerte. Men du ser av alle de tingene Jesus sa mens han var her på jorden, de enkleste ordene fra hans munn kunne ha vært disse: «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» , Matt. 11:28. Eller kanskje det var disse ordene: «Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke.», Joh 7:37. Selvfølgelig er alle hans ord like kraftige og inspirerte. Men de personlige invitasjonene betyr mye for meg!

Konklusjon: Har det vært et øyeblikk i mitt liv da jeg ble konfrontert med og overbevist om sannheten om hvem Jesus Kristus er? Når det øyeblikket kom, valgte jeg å tro på ham? Denne høvedsmannen ble frelst fordi han trodde! Har du tillit til Jesus? Hvis ikke, kan du få det nå! Hvis du har tro på Jesus, tenk tilbake til hva det var som fikk deg til å tro, takk ham for det velsignede øyeblikket da det ble klart at Jesus Kristus vår Frelser og Herre! Han åpner døren for «alle som vil»!

By

HVA ER APOSTLENES LÆRE?

HVA ER APOSTLENES LÆRE?

Apostlenes lære er den lære som Jesus hadde.
Guds lære var Jesu lære, Jesu lære ble apostlenes lære
og apostlenes lære er vår lære.

Joh 7:16
Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.
Jesus taler her om at Faderen er opphavet til den lære som Jesus ga videre til sine disipler.
Det er med dette som grunnlag at Jesus også sa til dem:
Joh 17:22
Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett – –
Jeg skal ta fram noe av den lære som Jesus viste.
For de punktene jeg berører finnes det flere skriftsteder man kan henvise til, men jeg velger å tro at det er greit med bare å nevne noen få.
Det vi skal merke oss er at det er disse fundamentale ting som man i dag forsøker både å bortforklare og å neglisjere. Det er åndskrefter som motarbeider Guds sanne ord, og som vil lede mennesker bort fra sannheten. Men du skal vite at sannheten setter fri.

(Les mer…)

By

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet. 

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN 

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære. 

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet. 

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord. 

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme. 

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

ÅPENBARINGEN OM HVEM JESUS ER

Ordet «åpenbaring» er ikke så ofte benyttet i rett sammenheng. Det er noen ganger blitt et sleng-uttrykk, men det er et meget viktig ord i Bibelen. Det handler egentlig om noe man som en kristen skal ha som viser og overbeviser den enkelte om hvem Jesus er.
Jeg skal hente fram et skriftsted som vi skal se litt på og høste både forståelse og åndelig resultat av for den enkelte av dere som griper dette og lar det bli en himmelgitt opplevelse som gir livet mål og mening.
En dag spurte Jesus sine disipler: «Hvem sier folk at menneskesønnen err?»  De svarte at noen sier døperen Johannes, andre Elias, Jeremias eller en av profetene.
Det er da Jesus stiller spørsmålet direkte til dem:
«Men dere, hvem sier dere at jeg er?»
Matt 16:16 -19
16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen.
18 Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
19 Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Dette er et hovedskriftsted som blir benyttet av den katolske kirke som mener at Peter var den første paven. Han fikk nøklene til himlenes rike, og fikk makt til å løse og binde. Og på Peter ville Jesus bygge sin menighet.
Denne oppfatning er totalt feilaktig, og har ført mange mennesker vill.
Jesus taler om en klippe som menigheten skulle bygges på. Peter betyr ikke klippe, slik mange sier. Men det betyr klippestein, del hugget ut av klippen.
Bibelen taler jo om Jesus som klippen. Det gjør den i forbilder fra Det Gamle Testamente, og også i det Nye Testamente.
Vi kan også ha dette i vårt hjerte og sinn når dette skriftstedet skal forklares. Peters bekjennelse av Jesus som Messias, den levende Guds Sønn, var en åpenbaring som ikke mennesker kunne ha gitt ham. Man kan lære dette på en bibelskole eller i en undervisning i menigheten, men man må ha en opplevelse av åpenbaring for at det skal bli virkelig i den troendes liv, og man kan gripe det, forstå det med sine åndelige sanser, og handle på denne åpenbaringen i et helt nytt liv som er født fram ved Guds ord og den Hellige Ånd. Denne åpenbaringen om Jesus er klippen som den nytestamenltige menighet er bygd på.
Jeg vil også gjerne ta fram det siste verset en gang til:
Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.
I første omgang ser det ut til at det mennesker finner på  å akseptere her på jorden, er himmelen tvunget til å akseptere. Dette kan jo ende opp i de største tragedier, og det gjør det også i mange tilfeller.
Men jeg kan huske Jac Coe forkynte Guds ord og kom inn på dette skriftstedet. Han nevnte grunntekster og også andre oversettelser som gjorde dette skriftstedet klart. Dette var som følger: «Det du binder på jorden skal først være bundet i himmelen, og det du løser på jorden skal først være løst i himmelen.»
Selv om ikke ordet «først» er nevnt i vår Bibel, kan man likevel forstå skriftstedet på denne måten.
Det er meget nødvendig når kristne veiledere gir mennesker undervisning og råd og hjelp at de ikke finner sine egne løsninger og trøster mennesker med det, men at de henter sin informasjon fra Guds ord som er tydelig på hva som er bundet i himmelen og løst i himelen, og dermed veileder mennesker inn under Guds plan og vilje. Det blir som en bønn i Fader Vår: «Skje din vilje på jorden så som i himmelen.»
Åpenbaringen av hvem Jesus er innebefatter den åndelige opplevelsen av å kjenne ham som Guds Sønn. Som den allvitende, allmektige, som er mektig til  å gjøre alt.
Du kan vite hvem Jesus er fordi du har lest om ham og hørt om ham, men uten åpenbaring gir det ingen resultat i ditt liv:
Ord 29:18b:
Uten åpenbaring blir folket tøylesløst.
Det er ved åpenbaring av Jesus det glade buskap kan forkynnes rett:
Gal 1:11-12
11 Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12 Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Ånden hadde åpenbart  hvem Jesus er, da Simeon ble drevet til templet for å se Jesus:
Luk 2:26:
Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
Når det gjelder åpenbaringen om hvem Jesus er så formidler Ånden denne åpenbaringen:
Ef 3:4-6
4 Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.
5 Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden:
6 At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.
Det var ved åpenbaringen av Jesus  evangeliet fra begynnelsen av var bragt ut til alle mennesker.
Dersom Jesus blir åpenbart for deg vil du se Guds nåde:
2Tim 1:10
Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,
Tit 3:4-5
4 Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret,
5 frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,
Heb 9:26b:
Men nå er han blitt åpenbaret én gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Heb 9:28:
så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.
1Joh 1:2-3
2 – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss –
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.
1Joh 3:8b:
Til dette ble Guds Sønn åpenbaret, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger.
Gjennom disse skriftsteder ser du hvordan menneskers liv ble forvandlet og fortsatt kan bli forvandlet dersom det skjer en åpenbaring om hvem Jesus er og hva han er mektig til å gjøre.
Jeg er glad jeg kan vitne om at jeg forkynner en Jesus som er åpenbart for mitt hjerte og som har gitt meg en ny fødsel av vann og ånd.

By

Bruk og misbruk av de åndelige nådegaver

Prøve ånder
Profetisk
Tunger
Tydning
Visdoms tale
Kunnskaps tale
Tro
Helbredelse
Undergjerninger

Gud har gitt de åndelige nådegaver til sin menighet.

1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
De åndelige nådegaver fungerer så lenge det finnes noen som tror i Guds menighet:
Mark 16:17
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.
De åndelige nådegaver vil fungere i Guds menighet inntil den dagen da Herren tar sin menighet til himmelen ved bortrykkelsen:
1Kor 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,
Det er inspirasjonskilden vi må være klar over i disse sammenheng.
Vi har tre forskjellige inspirasjonskilder:
1: Den Hellige Ånd
2: Menneskets egen ånd
3: Djevelske ånder
Dersom det ikke er den Hellige Ånd som driver fram en tjeneste eller en nådegave når den benyttes, da blir det et avvik fra sannheten, og en fare for at også andre mennesker kan fare vill.
Jeg skal ikke i dette stykke sette direkte navn på personer eller virksomheter der disse ting florerer, men bare gi en advarsel til oss alle at vi taler som Guds ord når vi åpner vår munn for å bruke de åndelige nådegaver, og at vi går inn i de tjenester Gud har gitt oss, og ikke de tjenester som man selv eller andre mennesker ønsker. For om du gjør dette vil du ikke fremme Guds sak, og heller ikke andre menneskers beste.
Når den Hellige Ånd  inspirerer skaper det formaning, trøst og riktig hjelp.
Når menneskets ånd er inspirasjonskilden er det menneskets eget hjerte med egne ønsker som taler, og derfor er det svært ofte at det de taler ikke går i oppfyllelse.
Når djevelske ånder er inspirasjonskilden vil det også komme fram ting som fører mennesker inn i en lære som ikke stemmer med Guds ord, og mennesker som ikke er kalt av Gud kan også bli tatt ut til tjenester som de absolutt ikke skulle ha.

Mange av disse ting har vi sett og ser vi daglig i vårt eget land og i våre naboland. Jeg har nettopp vært i Polen og blant sanne troende mennesker er det nå stor forskrekkelse over de merkelige retninger som kommer inn også over Polen. Selv om mange forsamlinger skulle være kjent med de åndelige  tjenester og nådegaver blir mange av dem fanget inn av falske lærdomsvær som man egentlig ikke engang behøver annet enn å lese Guds ord for å se at det er villfarelser. Det er helt utrolig at eldre troende mennesker lar seg bedra av slike ting. Men det er åndskrefter og demoner som Bibelen taler om, som fører dem til dette.

På grunn av at mange av disse ting florerer er det enkeltpersoner og menigheter som rett og slett har lukket sine dører for bruken av de åndelige nådegaver, og heller ikke er åpne for de tjenester som Gud har gitt til menigheten. Men er det rett å grave ned det som Gud har gitt oss til hjelp og oppbyggelse? Er det rett av oss å bare la det som er avvik og falske ting få florere uten at vi skal si ifra? Jeg tror at det mer enn noen gang er viktig å benytte både tjenester og åndelige nådegaver etter et bibelsk mønster, under den rette inspirasjonskilden, nemlig den Hellige Ånd.

Hva oppnår jeg ikke gjennom å skrive dette?
Jeg oppnår ikke at de falske profeter og de som misbruker nådegavene tier. De er like frekke, og de fortsetter å påstå at de taler ved Guds Ånd.
Jeg oppnår kan hende heller ikke at ærlige menneske tenner opp igjen det som Gud har gitt dem.

Hva oppnår jeg egentlig med dette stykket?
Jeg vil oppleve å få mange motstandere som føler seg truffet.
Jeg vil oppnå at de som er våkne vil bli oppmuntret over at ting blir satt på plass.

Uansett  resultat vil jeg ikke tie i denne tiden. Jeg vil tale fritt om Guds sanne ord, og framelske bruken av alt det Gud har gitt til sin menighet, og som skal fungere inntil Jesus kommer.

By

Abrahams største velsignelse


Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.»  Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

By

UNDER

Bibelundervisningved Oddvar Linkas

Hva er nødvendig for at under kan skje? (Guds kraft.)
Joh 3:2
2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
Luk 5:17:
En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
Under har flere benevnelser:
Jes 29:14
14 se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.
Jer 32:21
21 Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under, og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse,
Joh 4:48
48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Hva åpenbarer disse under?
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Joh 2:11
11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.
Joh 9:3
3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.
Messias skulle gjøre under:
Matt 11:2
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte ham:
Joh 7:31
31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
Jesus ble bevist å være Kristus:
Matt 11:4-6
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
Luk 7:20-22
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
21 Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde gav han synet.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige,
Joh 5:36
36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.
Apg 2:22
22 Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.
Jesus ble fulgt av mennesker på grunn av sine under:
Matt 4:23-25
23 Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
24 Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem.
25 Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis*, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan.
Matt 14:35f
35 Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt.
36 Og de bad ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
Joh 12:18
18 Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
Evangeliets forkynnelse stadfestes av under:
Mark 16:20
20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
Heb 2:3f
3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.
De som utførte under la bort sin egen makt:
Apg 3:12
12 Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?
Frambringer tro:
Joh 2:23
23 Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde.
Joh 20:30f
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Frambringer lydighet:
5M 11:1-3
1 Så skal du da elske Herren din Gud og holde alt det han har pålagt deg, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
2 Og dere skal i dag komme i hu hvordan Herren har tuktet og rettledet dere. Og dere vet det, for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke kjenner det og ikke har sett det. Men dere har sett hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypt med Farao, kongen i Egypt, og med hele hans land,
5M 29:2-3+9:
2 Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
3 de store plager som du så for dine øyne, de store tegn og under.
9 Så ta da vare på denne paktens ord og hold dem, så dere farer viselig fram i alt det dere gjør.
Frambringer evangeliets utbredelse:
Apg 8:6
6 De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde.
Rom 15:18f
18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria.

By

MANNEN SOM IKKE DELTE MED SEG

Leser vi i Lukas 16:19-31 blir vi kjent med historien om den rike mann og Lasarus.De fleste av oss kjenner denne historien, men dersom du ikke gjør det så slå opp din bibel og les.
I forbindelse med denne hendelsen vil jeg fortelle om noe som skjedde i Buchuresti i Romania. Der finnes et av de største og mest overdådige palasser i verden. Det har imponerende hager, store ballsaler og bankettsaler med massive lysekroner og dyre tepper. Det tok mange år for å bygge, og en betydelig del av Romanias penger og tusenvis av arbeidere ble satt inn for å fullføre dette stedet. Alt dette \skjedde i et av verdens fattigste land. Det ble bygd for å være den private boligen til den komunistiske diktatoren Nicolae Ceausescu. For å sikre palasset ble mange hjem og foretninger konfirskert
og ødelagt. Likevel over den nye plaza fra palasset kunne man se de fattige hus til fattigfolket i Buchuresti.
Diktatoren besluttet å sette opp fasader av attraktive bygninger (ingen hele bygninger, bare fasader), slik at han ikke måtte se på de fattige stedene.Det kan være uvbehagelig å se på andres lidelser.
Når vi er friske foretrekker vi ikke å se på de syke.
Når vi er rike kan vi velge å unngå dem som er fattige.
Når vi er unge kan vi ønske å unngå de gamle.
Når vi er komfortable liker man ofte ikke å være sammen med mennesker som har det ondt.Jesus fortalte en historie. Den taler kraftig og ubehagelig.
1: Det første vi skal legge merke til er hendelsene i og rundt huset til den rike mann.
2: Det andre vi skal legge merke til er en tid senere der vi ser skillelinjen mellom himmel og helvete.

Jesus sier:

Luk 16:19
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.
I Jesu historie nevnes ikke den rike mannens navn. Vanligvis kjenner vi navnene til de rike, men ikke navnet på de fattige. I Jesu historie er den fattige mannen kjent ved navn, og den rike mann er kjent av sin rikdom. Det er en interessant kontrast. Den rike mann gikk i veldig dyre klær. Purpur og fint lin  var så kostbare at det ville ha tatt et år eller mer av den vanlige arbeidstakers lønn å kjøpe bare et antrekk. Han hadde ikke disse klær bare for komfort. Han kledde seg bevisst så andre kunne se at han var rik.
Han levde i luksus hver dag, mer bokstavlig betyr det at han gledet seg ved dette daglig. Det flotteste koldtbord med den mest eksotiske mat var tilgjengelig. Dette v ar hans daglige rutine. Enkelt sagt bodde denne mannen i den øvre enden av den økonomiske stigen. Han var meget velstående, og levde livsstilen til de rike og berømte.
Jesus kritiserer ikke hans rikdom. Faktisk fordømmer ikke Jesus hans livsstil. Han kunne ha gjort det. Noen vil si at han burde ha gjort det. Men, det var ikke poenget som Jesus hadde. Det hadde å gjøre med den rike mannens forhold til Lasarus.En fattig mann
Luk 16:20-21
20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21 Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.
Det er ingen forklaring på hvorfor en mann var så rik, mens den andre var så fattig og elendig.Det er bare slik det var. Vi prøver ofte å forklare dette ved å si at «det er fordi noen jobbet hardt og andre fungerte ikke i det hele tatt» eller «en arvet penger, og en annen ble født i fattigdom». Jesus sier ikke hvorfor, han er mer opptatt av hva vi gjør enn hvordan situasjonen er oppstått.
«Lasarus» er den latinske formen av det hebraiske navnet «Eleasar» som betyr «Gud e rmin hjelp». Sannsynligvis var det mange dager da han ikke følte at Gud var hans hjelper. Han var syk, dekket av sår. Tenk deg å ha en hudsykdom over hele kroppen. Sykdommen gjorde at Lasarus var for svak til å holde unna løshunder som insisterte på å slikke hans sår.

Hjemløs, hjelpeløs og sulten lengtet Lasarus etter noen smuler fra den rikes bord. På den tiden spiste man ikke med kniv og gaffel. Folk spiste med fingrene (i mange deler av verden spiser folk fortsatt med fingrene). Den svært rike  brukte brødbiter til å tørke hendene med og etter å ha spist kastet han brødbitene unna. Det var slike smuler Lasarus håpet å få spise.

Dette er et portrett av de ekstremt rikeste og de aller fattigste. det er høyder av luksus og dyp elendighet.
Synden til den rike mannen var ikke at han var rik. Han nektet ikke den fatige å plukke smulene heller. Han jaget ham ikke bort fra sitt hjem. Han gjorde ikke livet mer surt. Han gjorde ikke Lasarus fattig eller syk i første omgang. Men den rike mannen gjorde noe galt. Hva var det?  Han gjorde ingen ting! Hans synd var at han ikke brydde seg.

Hadde den rike mann vært her i dag ville han trolig ikke kjenne noen fattige mennesker. Det ser ut til at alle har det bra – hans øyne ville være lukket for nøden.
Han er ikke mot de fattige. Han tenker bare ikke på det. Han tar ikke signalet. Han bryr seg ikke. Han gjør ingen ting.Nå skal vi gå et skritt videre. Jeg nevnte at det andre vi skulle legge merke til var:
Skillelinjen mellom himmel og helvete.Vi går litt fram i tid. Begge menn døde. Døden kommer både til fattige og rike. Før eller senere vil alle dø.
Når Bibelen ble skrevet ble ordet «hades» brukt. Først senere fikk oversettere oversatt ordet med «helvete». Hades var stedet for de døde, graven, død. Døden er delt i to deler. Det ene er stedet for pine for den urettferdige. Det andre er stedet for glede for de rettferdige.

Den rike mann våknet i elendighet.
Etter døden hadde rollene snudd seg. Den rike mann som levde i luksus var nå i elendighet. Han er fattig, plaget og i konstant elendighet. Han lengter etter en dråpe vann fra Lasarus` finger for å kjøle tungen og lette sin smerte selv om det bare var for et sekund eller to.

Han ser alt annerledes nå. Han kjenner Lasarus ved navn. Han ønsker en kontakt med den mannen han knapt hadde lagt merke til mens han var i live.
Lasarus svarer ikke. Abraham, far til det jødiske folk, snakket i stedet. Han forklarte at det var for sent. Lasarus kan ikke hjelpe ham. Deres skjebner etter døden ble fastlagt før de døde. Det er for sent.
Den en gang så rike mann gjør en annen forespørsel, ikke for seg selv, men for sine fem brødre som fortsatt bodde i sin fars hjem. «Send Lasarus til min fars hus. La ham advare dem».
Abraham forteller at de er blitt advart gjennom Guds ord, men at de ikke ville høre.Den fattige mann i luksus.
I skarpest kontrast er Lasarus som en gang var fattig, nå i en luksustilværelse. Han ville ikke ønske å gå  tilbake. Han er sammen med Abraham, de troendes far.
Angivelig kunne Lasarus ikke engang høre den andre mannens ord. Vi vet ikke engang hva som skjedde med den en gang rike mann. Men Lasarus som en gang var syk er nå frisk, som en gang var fattig er nå rik, som en gang hadde hunder til sine venner er nå venn med Abraham.Denne historien har gitt meg en god undervisning.
Jeg håper at den også kan lære deg noe.
Vi skal til slutt reflektere litt over noen punkter i forbindelse med det jeg har nevnt her.

1: Har jeg personlig omsorg for andre fattige, syke, elendige og trengende?
2: Vår situasjon og våre valg i denne tiden kobles i denne historien til evigheten og tilgværelsen der.Vår evige skjebne på den andre siden av døden avhenger av de valg vi gjør i dette livet.
3: Vi har allerede en tilstrekkelig informasjon. Gud har fortalt oss i Bibelen alt det vi behøver å vite om hvordan vi lever i dag og forbereder oss for evigheten.
4: Elsk din neste. Kjenn deres navn. Se deres behov, og hjelp dem.
Når jeg har skrevet om disse ting betyr det ikke at vi på noen måte kan kjøpe oss frelse ved å være med å gi til de fattige. Frelse får vi bare gjennom troen på det Jesus har gjort for oss på Golgata og ved å ta imot dette.
Men vår frelse gir oss muligher til å vise kjærlighet og omsorg for andre mennesker.
Det kommer nemlig en lønningsdag i himmelen. Og de gjerninger vi har gjort i tro, og med glede i Guds rike, de skal bli belønnet. Her, mens vi enda lever, kan vi samle oss skatter i himmelen der møll og rust ikke tærer, og der ingen tyver bryter inn for å stjele.
Dette er en fin appell som vi kan sette i forbindele med misjonsarbeidet som vi er med om. Husk at den største gleden vi kan ha er å gjøre andre gla.
Gud velsigne deg.

By

HVORDAN SKAL DETTE GÅ TIL

Det første skriftsted vi tenker på i denne sammenheng er da engelen Gabriel kom til Maria og bebudet Jesu fødsel.

Luk 1:34:
Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?

Maria så på det som skulle skje som menneskelig sett helt umulig. Sakarias hadde også fått beskjed av den samme engelen som hadde gitt ham bud om døperen Johannes`fødsel. Sakarias hadde sagt de samme ord:

Luk 1:18:
Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er kommet langt opp i årene.

Sakarias hadde spurt i vantro, og derfor måtte han bli stum helt til Johannes ble født.
Maria spurte ikke i vantro, men hun ville  vite Guds hemmelighet. Hun fikk vite det, og ble Guds redskap til å føde Jesus inn i tiden.
Det neste skriftsted jeg vil nevne er om en lovkyndig som sto fram og fristet Jesus.

Luk 10:25-26
Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?

Jesus pekte på hvor viktig det er å lese skriften på rett måte. Vi ser at mennesker som ikke har gudsåpenbaring ofte tolker skriften feil og fører både seg selv og andre på villspor. Guds ord taler tydelig om nødvendigheten av å ha den Hellige Ånd som opplyser og åpenbarer skriften for den troende.

Han sa en dag følgende: «Det er defor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft». Det er så nødvendig å kjenne både skriftene  og Guds kraft. Da leser man Guds ord med et åndelig blikk og ser et guddommelig lys som forteller om hvilke muligheter vi har i evangeliet om Jesus.

Går vi til siste kapittel i Lukas evangeliet finner vi enda et sted der ordet «hvordan» er nevnt. Og i denne forbindelsen er det nevnt at Jesus åpenbarer seg for to menn fra Emmaus.

Luk 24:35:
De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Her taler de om sitt møte med Jesus mens de var i en fortvilet situasjon. De hadde gått og samtalt med ham på veien. De hadde hørt ham fortelle fra Det Gamle Testamentets skrifter at Messias skulle komme og at han skulle lide og dø osv. Men deres øyne ble holdt igjen. De kjente ham ikke.
De hadde  kommet inn i sitt hus i Emmaus. Jesus satt der sammen med dem, og når de skulle spise sammen tok Jesus brødet og brøt det. Da forteller Bibelen at deres øyne ble åpnet og de kjente ham igjen.

Vi forstår mange ganger ikke hvordan vi skal kunne utføre de oppgaver Gud gir oss, og på hvilken måte ting skal skje. Vi studerer med vår menneskelige, sanselige forstand og legger på en måte en plan for hvordan hver ting skal skje. Men Gud går sin egen vei. Han vil bare at vi skal ha et hjerte som sier JA til ham når han kaller oss. Vi må gjerne spørre om hvordan ting skal skje, men vi må aldri spørre i vantro. For alt han sier vil han gjøre og langs hele vår troesvandring må vi stadig erkjenne:

Jes 26:12:
Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

Mange ganger har jeg både sagt og skrevet at jeg har opplevd at min vei sammen med Jesus er blitt til mens jeg har vandret. Jeg har kjent mitt kall, men ikke sett veien langt foran meg. Jeg har sett utfordringer og ofte sett etter muligheter uten å se at de ligger så nær meg. Jeg  har bedt mine bønner om ledelse i mitt liv og om å få se noe av det Gud i sin nåde vil åpenbare i tjenesten han har kalt oss til. Jeg har sett Herrens vei stykke for stykke, samtidig som jeg har sett himmelmålet i horisonten.

Jeg tror det er viktig at man legger bort all vantro og spørsmål om «hvordan ting skal skje». Det Gud har lovet vil skje. Han går sin egen vei uten å spørre mennesker om deres tanker eller planer. Det er nemlig ikke slik at vi skal legge en hel del med planer og så gå inn for Guds åsyn og be ham om å følge med oss og hjelpe oss i det vi har funnet på. Nei, det er vi som skal følge hans plan og gjøre hans vilje. Bibelen sier at han vil legge gjerninger foran oss på vår vandring for at vi skal gå i dem.

Særlig når det gjelder misjonsarbeidet har jeg fått se disse ting klart. Gang etter gang har Herren vist meg ting, og han har fortalt meg ting som har vært helt umulig å tenke skulle bli virkelighet. Det har bare vært en måte å finne det ut på og det har vært å følge Jesus på den veien han viste meg i hvert enkelt tilfelle. Det gjorde at jeg fikk oppleve det ene miraklet etter det andre. Og når jeg ser meg tilbake kan jeg undre meg og se at han gjorde ting foran meg som gjorde at mine øyne ble åpnet. Jeg kjente ham igjen, og jeg sa: «Ja, Jesus, dette er deg, dette er hva du ville åpenbare gjennom mitt liv».

Når jeg skriver stykker som dette må jeg si at det er med stor ydmykhet innfor Jesus at jeg kan se meg tilbake og fortelle mine medmennesker at alle mine «hvordan» er blitt besvart av han som talte. Han sto bak sine løfter. Han sviktet ikke sitt eget ord. Han forlot meg ikke i ensomhet med alle mine «hvordan». Nei, han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Han svikter aldri sitt ord, men står bak ordet med et JA og et AMEN.

Når jeg også i disse dager står foran oppgaver som Herren tydelig har lagt på mitt hjerte er det godt å ha prøvd denne Guds vei før. Det gjør at motet vokser og troen festes til hans ord og løfter.
Tillitsforholdet til Jesus blir så godt og sikkert, og du behøver ikke å frykte, men bare gå i hans fotspor i hans tjeneste. Fordi man gang etter gang ser Herrens arm utrakt og ser hvordan han legger ting til rette og ting blir fullført, ser man også med en sterkere visshet framover mot nye oppgaver og mål.

Han lar ingen av oss komme på skam.
Skulle du være en av dem som stadig stiller spørsmål til Herren om «hvordan» alt skal gå til og «hvordan» han vil skape en løsning for deg, da vil jeg be deg om å endre på dette spørsmålet. Jeg vil oppmuntre deg til å tro hvert ord av det han har sagt, og legge ut på Guds løfter av hele ditt hjerte. Se deg ikke engstelig omkring. Han er din Gud. Han vil holde deg oppe med sin rettferds høyre hånd, og lede deg til en herlig seier over de problemer og vanskeligheter som du menneskelig sett synes er umulige. Husk at intet er umulig for Gud, og alt er mulig for den som tror.

Rekk ut din troeshånd og grip Guds løfter. Gå ut på det løftene har fortalt deg, og du skal se at de holder. Gud er ikke som et menneske. Mennesker kan skuffe, og de kan gå bort fra sine løfter og ting de har sagt. Men Herren er annerledes. Han svikter aldri.

Når vi nå går videre med Herren i nye oppgaver vet vi at han fortsatt er der for å fullføre de gjerninger han selv har begynt. Derfor kan vi løfte våre hoder, vi kan se over menneskelige umuligheter og inn i guddommelige muligheter. Mange har undret seg over den raske ekspansjon og vekst som Care Mission har fått se i sitt misjonsarbeide, men hemmeligheten ligger nettopp i dette som jeg har fosøkt å formidle til deg i dette lille stykket. Resultatet er kommet på grunn av vårt tillitsforhold til Gud og hans kall. Vi fulgte ham skritt for skritt på veien, og han åpnet muligheter for oss som vi aldri selv hadde sett. Vi har sett hans mange under, og kan ikke tvile.

Enda en gang skal vi se Guds herlighet åpenbart i den virksomhet Jesus kalte oss til, og vi skal oppleve at den ilden som en gang ble tent i vårt indre alltid skal få brenne der.

Lydavisa 3-2020

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »