Care Mission

By

Bruk og misbruk av de åndelige nådegaver

Prøve ånder
Profetisk
Tunger
Tydning
Visdoms tale
Kunnskaps tale
Tro
Helbredelse
Undergjerninger

Gud har gitt de åndelige nådegaver til sin menighet.

1Kor 12:7-11
7 Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.
8 For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,
9 en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.
10 En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.
11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil.
De åndelige nådegaver fungerer så lenge det finnes noen som tror i Guds menighet:
Mark 16:17
Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger.
De åndelige nådegaver vil fungere i Guds menighet inntil den dagen da Herren tar sin menighet til himmelen ved bortrykkelsen:
1Kor 1:5-7
5 For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,
6 fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,
Det er inspirasjonskilden vi må være klar over i disse sammenheng.
Vi har tre forskjellige inspirasjonskilder:
1: Den Hellige Ånd
2: Menneskets egen ånd
3: Djevelske ånder
Dersom det ikke er den Hellige Ånd som driver fram en tjeneste eller en nådegave når den benyttes, da blir det et avvik fra sannheten, og en fare for at også andre mennesker kan fare vill.
Jeg skal ikke i dette stykke sette direkte navn på personer eller virksomheter der disse ting florerer, men bare gi en advarsel til oss alle at vi taler som Guds ord når vi åpner vår munn for å bruke de åndelige nådegaver, og at vi går inn i de tjenester Gud har gitt oss, og ikke de tjenester som man selv eller andre mennesker ønsker. For om du gjør dette vil du ikke fremme Guds sak, og heller ikke andre menneskers beste.
Når den Hellige Ånd  inspirerer skaper det formaning, trøst og riktig hjelp.
Når menneskets ånd er inspirasjonskilden er det menneskets eget hjerte med egne ønsker som taler, og derfor er det svært ofte at det de taler ikke går i oppfyllelse.
Når djevelske ånder er inspirasjonskilden vil det også komme fram ting som fører mennesker inn i en lære som ikke stemmer med Guds ord, og mennesker som ikke er kalt av Gud kan også bli tatt ut til tjenester som de absolutt ikke skulle ha.

Mange av disse ting har vi sett og ser vi daglig i vårt eget land og i våre naboland. Jeg har nettopp vært i Polen og blant sanne troende mennesker er det nå stor forskrekkelse over de merkelige retninger som kommer inn også over Polen. Selv om mange forsamlinger skulle være kjent med de åndelige  tjenester og nådegaver blir mange av dem fanget inn av falske lærdomsvær som man egentlig ikke engang behøver annet enn å lese Guds ord for å se at det er villfarelser. Det er helt utrolig at eldre troende mennesker lar seg bedra av slike ting. Men det er åndskrefter og demoner som Bibelen taler om, som fører dem til dette.

På grunn av at mange av disse ting florerer er det enkeltpersoner og menigheter som rett og slett har lukket sine dører for bruken av de åndelige nådegaver, og heller ikke er åpne for de tjenester som Gud har gitt til menigheten. Men er det rett å grave ned det som Gud har gitt oss til hjelp og oppbyggelse? Er det rett av oss å bare la det som er avvik og falske ting få florere uten at vi skal si ifra? Jeg tror at det mer enn noen gang er viktig å benytte både tjenester og åndelige nådegaver etter et bibelsk mønster, under den rette inspirasjonskilden, nemlig den Hellige Ånd.

Hva oppnår jeg ikke gjennom å skrive dette?
Jeg oppnår ikke at de falske profeter og de som misbruker nådegavene tier. De er like frekke, og de fortsetter å påstå at de taler ved Guds Ånd.
Jeg oppnår kan hende heller ikke at ærlige menneske tenner opp igjen det som Gud har gitt dem.

Hva oppnår jeg egentlig med dette stykket?
Jeg vil oppleve å få mange motstandere som føler seg truffet.
Jeg vil oppnå at de som er våkne vil bli oppmuntret over at ting blir satt på plass.

Uansett  resultat vil jeg ikke tie i denne tiden. Jeg vil tale fritt om Guds sanne ord, og framelske bruken av alt det Gud har gitt til sin menighet, og som skal fungere inntil Jesus kommer.

By

Abrahams største velsignelse


Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.»  Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.

By

En åndskraftig strid

Ef 6:13-18
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
14 Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.
15 Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.
16 Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med.
17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
18 Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige,

I vår moderne, relativt fredelige verden er det lett å glemme at vi er et krigsfolk. I vers 12 blir vi minnet om at vi har en veldig sterk og insisterende fiende. Vår fiende, Satan, gjør alt i hans makt for å beseire, bryte ned  og ødelegge Guds rike. Vi må stride mot ham i Guds kraft, iført Guds rustning. Dessverre ser mange troende ikke behovet for Guds rustning.

Vi gleder oss når vi opplever små seire her og der.  Når økonomien strekker til i måneden.  Når det ikke er noen konflikt i våre liv, tror vi det er en seier også. Mens disse tingene er viktige i våre daglige liv, kan vi ofte beskrive dem som seier uten kamper. De er konflikter uten fiender. De er øyeblikkene som nytes av folk som egentlig ikke kjemper i en krig. Folk som tror at slike øyeblikk i livet representerer åndelig seier, er ikke interessert i rustningen, fordi de ikke kjenner igjen denne sannheten: Hvis de er frelst, er de i krig! Det er langt mer å stå i en åndelig krigføring enn å kunne betale dine regninger til rett tid.

Sannheten er at hvert Guds barn er i krig. I Guds hær er det ingen utsettelser, og ingen er unntatt fra tjeneste. De hellige er i krig mot Satan og hans hær, og vi vil være det til Herren kaller oss hjem til herligheten. Derfor må vi være oppmerksomme på hva Guds Ånd sier til oss i disse versene.

Når Paulus sier » ta derfor Guds fulle rusning på».  Det er bildet av en soldat som blir presentert med alt han trenger for å kjempe. Alt han trenger å gjøre er å plukke opp rustningen og sette den på. Alt han trenger har blitt gitt, men det må bli tatt imot og benyttet dersom den soldaten forventer å kjempe bra, og hvis han forventer å overleve konflikten.

Hvis vi forventer å «tåle» fiendens angrep, sier ordet at vi må «motstå». Det betyr at vi må fylle oss med en makt som er større enn oss selv. Uttrykket «ond dag» refererer til livets dager. Vi lever i denne verden, og når vi kommer under angrep fra fienden og hans stryrker opplever vi  «onde dager». Det er ingen hvile i denne krigen. Det blir ingen våpenhvile.

Men det er mulig å stå imot djevelen. Det er mulig for Guds folk å «motstå» Satans angrep. Vi vil ikke «stå» før vi har utnyttet alt Herren har gitt oss i Jesus. Den eneste måte vi kan være sikre på at vi har  «gjort alt for å stå», er at vi adlyder hans befaling om å «ta opp» og «sette på oss hele Guds rustning». Når vi gjør det, vil Gud ved sin makt føre oss til å stå seirende i kampen.

De fleste av oss kjenner noen som ikke klarte å «stå». Uansett årsak, de gikk over til «djevelens snarer» og falt i synd og ut av fellesskap med Herren. Det skjer altfor ofte. Mange har gått på søndagsskolen, deltatt i kirken, tjent Herren, og til og med forkynt Guds ord trofast i årevis, men så gitt opp, vendt ryggen mot Herren og gått ut i verden.

Paulus skriver:  1Kor 9:27
Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig.

Vi kan også ta med noen ord fra Johannes: 2Joh 8
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!

Det skulle også være vår holdning.
Vi trenger ikke å falle bort. Vi trenger ikke å bli diskvalifisert. Folk i menigheten trenger ikke å snakke om oss i fortiden. Vi kan være trofaste til slutten. Vi kan være som Paulus, som ved avslutningen av sitt liv kunne si: 2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Jeg vil kunne si det, ikke sant? Det er mulig.

By

UNDER

Bibelundervisningved Oddvar Linkas

Hva er nødvendig for at under kan skje? (Guds kraft.)
Joh 3:2
2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham.
Luk 5:17:
En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
Under har flere benevnelser:
Jes 29:14
14 se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.
Jer 32:21
21 Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt ved tegn og under, og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse,
Joh 4:48
48 Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Hva åpenbarer disse under?
2Kor 12:12
12 En apostels tegn ble iallfall gjort blant dere med all utholdenhet, både ved tegn og under og kraftige gjerninger.
Joh 2:11
11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og hans disipler trodde på ham.
Joh 9:3
3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.
Messias skulle gjøre under:
Matt 11:2
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte ham:
Joh 7:31
31 Men blant folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
Jesus ble bevist å være Kristus:
Matt 11:4-6
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
5 Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
Luk 7:20-22
20 Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
21 Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde gav han synet.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige,
Joh 5:36
36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes gav. For de gjerninger som Faderen gav meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.
Apg 2:22
22 Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet.
Jesus ble fulgt av mennesker på grunn av sine under:
Matt 4:23-25
23 Jesus drog omkring i hele Galilea. Han lærte i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og plager blant folket.
24 Ryktet om ham kom ut over hele Syria. Og de førte til ham alle som hadde ondt og som led av forskjellige sykdommer og plager, både besatte, månesyke og lamme. Og han helbredet dem.
25 Og store folkemengder fulgte ham, fra Galilea, Dekapolis*, Jerusalem, Judea og bygdene på andre siden av Jordan.
Matt 14:35f
35 Folk der på stedet kjente ham igjen, og de sendte bud rundt i hele omlandet, og førte til ham alle som hadde ondt.
36 Og de bad ham om at de bare måtte få røre ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.
Joh 12:18
18 Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.
Evangeliets forkynnelse stadfestes av under:
Mark 16:20
20 Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med.
Heb 2:3f
3 hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
4 Og Gud selv vitnet med, både ved tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å gi Den Hellige Ånd etter sin vilje.
De som utførte under la bort sin egen makt:
Apg 3:12
12 Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: Israelittiske menn! Hvorfor er dere forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han kan gå?
Frambringer tro:
Joh 2:23
23 Mens han nå var i Jerusalem i påsken, på høytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde.
Joh 20:30f
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Frambringer lydighet:
5M 11:1-3
1 Så skal du da elske Herren din Gud og holde alt det han har pålagt deg, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
2 Og dere skal i dag komme i hu hvordan Herren har tuktet og rettledet dere. Og dere vet det, for jeg taler ikke til deres barn, de som ikke kjenner det og ikke har sett det. Men dere har sett hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypt med Farao, kongen i Egypt, og med hele hans land,
5M 29:2-3+9:
2 Moses kalte hele Israel til seg og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for deres øyne i landet Egypt med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
3 de store plager som du så for dine øyne, de store tegn og under.
9 Så ta da vare på denne paktens ord og hold dem, så dere farer viselig fram i alt det dere gjør.
Frambringer evangeliets utbredelse:
Apg 8:6
6 De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde.
Rom 15:18f
18 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria.

By

MANNEN SOM IKKE DELTE MED SEG

Leser vi i Lukas 16:19-31 blir vi kjent med historien om den rike mann og Lasarus.De fleste av oss kjenner denne historien, men dersom du ikke gjør det så slå opp din bibel og les.
I forbindelse med denne hendelsen vil jeg fortelle om noe som skjedde i Buchuresti i Romania. Der finnes et av de største og mest overdådige palasser i verden. Det har imponerende hager, store ballsaler og bankettsaler med massive lysekroner og dyre tepper. Det tok mange år for å bygge, og en betydelig del av Romanias penger og tusenvis av arbeidere ble satt inn for å fullføre dette stedet. Alt dette \skjedde i et av verdens fattigste land. Det ble bygd for å være den private boligen til den komunistiske diktatoren Nicolae Ceausescu. For å sikre palasset ble mange hjem og foretninger konfirskert
og ødelagt. Likevel over den nye plaza fra palasset kunne man se de fattige hus til fattigfolket i Buchuresti.
Diktatoren besluttet å sette opp fasader av attraktive bygninger (ingen hele bygninger, bare fasader), slik at han ikke måtte se på de fattige stedene.Det kan være uvbehagelig å se på andres lidelser.
Når vi er friske foretrekker vi ikke å se på de syke.
Når vi er rike kan vi velge å unngå dem som er fattige.
Når vi er unge kan vi ønske å unngå de gamle.
Når vi er komfortable liker man ofte ikke å være sammen med mennesker som har det ondt.Jesus fortalte en historie. Den taler kraftig og ubehagelig.
1: Det første vi skal legge merke til er hendelsene i og rundt huset til den rike mann.
2: Det andre vi skal legge merke til er en tid senere der vi ser skillelinjen mellom himmel og helvete.

Jesus sier:

Luk 16:19
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede.
I Jesu historie nevnes ikke den rike mannens navn. Vanligvis kjenner vi navnene til de rike, men ikke navnet på de fattige. I Jesu historie er den fattige mannen kjent ved navn, og den rike mann er kjent av sin rikdom. Det er en interessant kontrast. Den rike mann gikk i veldig dyre klær. Purpur og fint lin  var så kostbare at det ville ha tatt et år eller mer av den vanlige arbeidstakers lønn å kjøpe bare et antrekk. Han hadde ikke disse klær bare for komfort. Han kledde seg bevisst så andre kunne se at han var rik.
Han levde i luksus hver dag, mer bokstavlig betyr det at han gledet seg ved dette daglig. Det flotteste koldtbord med den mest eksotiske mat var tilgjengelig. Dette v ar hans daglige rutine. Enkelt sagt bodde denne mannen i den øvre enden av den økonomiske stigen. Han var meget velstående, og levde livsstilen til de rike og berømte.
Jesus kritiserer ikke hans rikdom. Faktisk fordømmer ikke Jesus hans livsstil. Han kunne ha gjort det. Noen vil si at han burde ha gjort det. Men, det var ikke poenget som Jesus hadde. Det hadde å gjøre med den rike mannens forhold til Lasarus.En fattig mann
Luk 16:20-21
20 Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår.
21 Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans.
Det er ingen forklaring på hvorfor en mann var så rik, mens den andre var så fattig og elendig.Det er bare slik det var. Vi prøver ofte å forklare dette ved å si at «det er fordi noen jobbet hardt og andre fungerte ikke i det hele tatt» eller «en arvet penger, og en annen ble født i fattigdom». Jesus sier ikke hvorfor, han er mer opptatt av hva vi gjør enn hvordan situasjonen er oppstått.
«Lasarus» er den latinske formen av det hebraiske navnet «Eleasar» som betyr «Gud e rmin hjelp». Sannsynligvis var det mange dager da han ikke følte at Gud var hans hjelper. Han var syk, dekket av sår. Tenk deg å ha en hudsykdom over hele kroppen. Sykdommen gjorde at Lasarus var for svak til å holde unna løshunder som insisterte på å slikke hans sår.

Hjemløs, hjelpeløs og sulten lengtet Lasarus etter noen smuler fra den rikes bord. På den tiden spiste man ikke med kniv og gaffel. Folk spiste med fingrene (i mange deler av verden spiser folk fortsatt med fingrene). Den svært rike  brukte brødbiter til å tørke hendene med og etter å ha spist kastet han brødbitene unna. Det var slike smuler Lasarus håpet å få spise.

Dette er et portrett av de ekstremt rikeste og de aller fattigste. det er høyder av luksus og dyp elendighet.
Synden til den rike mannen var ikke at han var rik. Han nektet ikke den fatige å plukke smulene heller. Han jaget ham ikke bort fra sitt hjem. Han gjorde ikke livet mer surt. Han gjorde ikke Lasarus fattig eller syk i første omgang. Men den rike mannen gjorde noe galt. Hva var det?  Han gjorde ingen ting! Hans synd var at han ikke brydde seg.

Hadde den rike mann vært her i dag ville han trolig ikke kjenne noen fattige mennesker. Det ser ut til at alle har det bra – hans øyne ville være lukket for nøden.
Han er ikke mot de fattige. Han tenker bare ikke på det. Han tar ikke signalet. Han bryr seg ikke. Han gjør ingen ting.Nå skal vi gå et skritt videre. Jeg nevnte at det andre vi skulle legge merke til var:
Skillelinjen mellom himmel og helvete.Vi går litt fram i tid. Begge menn døde. Døden kommer både til fattige og rike. Før eller senere vil alle dø.
Når Bibelen ble skrevet ble ordet «hades» brukt. Først senere fikk oversettere oversatt ordet med «helvete». Hades var stedet for de døde, graven, død. Døden er delt i to deler. Det ene er stedet for pine for den urettferdige. Det andre er stedet for glede for de rettferdige.

Den rike mann våknet i elendighet.
Etter døden hadde rollene snudd seg. Den rike mann som levde i luksus var nå i elendighet. Han er fattig, plaget og i konstant elendighet. Han lengter etter en dråpe vann fra Lasarus` finger for å kjøle tungen og lette sin smerte selv om det bare var for et sekund eller to.

Han ser alt annerledes nå. Han kjenner Lasarus ved navn. Han ønsker en kontakt med den mannen han knapt hadde lagt merke til mens han var i live.
Lasarus svarer ikke. Abraham, far til det jødiske folk, snakket i stedet. Han forklarte at det var for sent. Lasarus kan ikke hjelpe ham. Deres skjebner etter døden ble fastlagt før de døde. Det er for sent.
Den en gang så rike mann gjør en annen forespørsel, ikke for seg selv, men for sine fem brødre som fortsatt bodde i sin fars hjem. «Send Lasarus til min fars hus. La ham advare dem».
Abraham forteller at de er blitt advart gjennom Guds ord, men at de ikke ville høre.Den fattige mann i luksus.
I skarpest kontrast er Lasarus som en gang var fattig, nå i en luksustilværelse. Han ville ikke ønske å gå  tilbake. Han er sammen med Abraham, de troendes far.
Angivelig kunne Lasarus ikke engang høre den andre mannens ord. Vi vet ikke engang hva som skjedde med den en gang rike mann. Men Lasarus som en gang var syk er nå frisk, som en gang var fattig er nå rik, som en gang hadde hunder til sine venner er nå venn med Abraham.Denne historien har gitt meg en god undervisning.
Jeg håper at den også kan lære deg noe.
Vi skal til slutt reflektere litt over noen punkter i forbindelse med det jeg har nevnt her.

1: Har jeg personlig omsorg for andre fattige, syke, elendige og trengende?
2: Vår situasjon og våre valg i denne tiden kobles i denne historien til evigheten og tilgværelsen der.Vår evige skjebne på den andre siden av døden avhenger av de valg vi gjør i dette livet.
3: Vi har allerede en tilstrekkelig informasjon. Gud har fortalt oss i Bibelen alt det vi behøver å vite om hvordan vi lever i dag og forbereder oss for evigheten.
4: Elsk din neste. Kjenn deres navn. Se deres behov, og hjelp dem.
Når jeg har skrevet om disse ting betyr det ikke at vi på noen måte kan kjøpe oss frelse ved å være med å gi til de fattige. Frelse får vi bare gjennom troen på det Jesus har gjort for oss på Golgata og ved å ta imot dette.
Men vår frelse gir oss muligher til å vise kjærlighet og omsorg for andre mennesker.
Det kommer nemlig en lønningsdag i himmelen. Og de gjerninger vi har gjort i tro, og med glede i Guds rike, de skal bli belønnet. Her, mens vi enda lever, kan vi samle oss skatter i himmelen der møll og rust ikke tærer, og der ingen tyver bryter inn for å stjele.
Dette er en fin appell som vi kan sette i forbindele med misjonsarbeidet som vi er med om. Husk at den største gleden vi kan ha er å gjøre andre gla.
Gud velsigne deg.

By

HVORDAN SKAL DETTE GÅ TIL

Det første skriftsted vi tenker på i denne sammenheng er da engelen Gabriel kom til Maria og bebudet Jesu fødsel.

Luk 1:34:
Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?

Maria så på det som skulle skje som menneskelig sett helt umulig. Sakarias hadde også fått beskjed av den samme engelen som hadde gitt ham bud om døperen Johannes`fødsel. Sakarias hadde sagt de samme ord:

Luk 1:18:
Sakarias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er jo gammel, og min hustru er kommet langt opp i årene.

Sakarias hadde spurt i vantro, og derfor måtte han bli stum helt til Johannes ble født.
Maria spurte ikke i vantro, men hun ville  vite Guds hemmelighet. Hun fikk vite det, og ble Guds redskap til å føde Jesus inn i tiden.
Det neste skriftsted jeg vil nevne er om en lovkyndig som sto fram og fristet Jesus.

Luk 10:25-26
Og se, en lovkyndig stod fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?

Jesus pekte på hvor viktig det er å lese skriften på rett måte. Vi ser at mennesker som ikke har gudsåpenbaring ofte tolker skriften feil og fører både seg selv og andre på villspor. Guds ord taler tydelig om nødvendigheten av å ha den Hellige Ånd som opplyser og åpenbarer skriften for den troende.

Han sa en dag følgende: «Det er defor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft». Det er så nødvendig å kjenne både skriftene  og Guds kraft. Da leser man Guds ord med et åndelig blikk og ser et guddommelig lys som forteller om hvilke muligheter vi har i evangeliet om Jesus.

Går vi til siste kapittel i Lukas evangeliet finner vi enda et sted der ordet «hvordan» er nevnt. Og i denne forbindelsen er det nevnt at Jesus åpenbarer seg for to menn fra Emmaus.

Luk 24:35:
De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Her taler de om sitt møte med Jesus mens de var i en fortvilet situasjon. De hadde gått og samtalt med ham på veien. De hadde hørt ham fortelle fra Det Gamle Testamentets skrifter at Messias skulle komme og at han skulle lide og dø osv. Men deres øyne ble holdt igjen. De kjente ham ikke.
De hadde  kommet inn i sitt hus i Emmaus. Jesus satt der sammen med dem, og når de skulle spise sammen tok Jesus brødet og brøt det. Da forteller Bibelen at deres øyne ble åpnet og de kjente ham igjen.

Vi forstår mange ganger ikke hvordan vi skal kunne utføre de oppgaver Gud gir oss, og på hvilken måte ting skal skje. Vi studerer med vår menneskelige, sanselige forstand og legger på en måte en plan for hvordan hver ting skal skje. Men Gud går sin egen vei. Han vil bare at vi skal ha et hjerte som sier JA til ham når han kaller oss. Vi må gjerne spørre om hvordan ting skal skje, men vi må aldri spørre i vantro. For alt han sier vil han gjøre og langs hele vår troesvandring må vi stadig erkjenne:

Jes 26:12:
Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

Mange ganger har jeg både sagt og skrevet at jeg har opplevd at min vei sammen med Jesus er blitt til mens jeg har vandret. Jeg har kjent mitt kall, men ikke sett veien langt foran meg. Jeg har sett utfordringer og ofte sett etter muligheter uten å se at de ligger så nær meg. Jeg  har bedt mine bønner om ledelse i mitt liv og om å få se noe av det Gud i sin nåde vil åpenbare i tjenesten han har kalt oss til. Jeg har sett Herrens vei stykke for stykke, samtidig som jeg har sett himmelmålet i horisonten.

Jeg tror det er viktig at man legger bort all vantro og spørsmål om «hvordan ting skal skje». Det Gud har lovet vil skje. Han går sin egen vei uten å spørre mennesker om deres tanker eller planer. Det er nemlig ikke slik at vi skal legge en hel del med planer og så gå inn for Guds åsyn og be ham om å følge med oss og hjelpe oss i det vi har funnet på. Nei, det er vi som skal følge hans plan og gjøre hans vilje. Bibelen sier at han vil legge gjerninger foran oss på vår vandring for at vi skal gå i dem.

Særlig når det gjelder misjonsarbeidet har jeg fått se disse ting klart. Gang etter gang har Herren vist meg ting, og han har fortalt meg ting som har vært helt umulig å tenke skulle bli virkelighet. Det har bare vært en måte å finne det ut på og det har vært å følge Jesus på den veien han viste meg i hvert enkelt tilfelle. Det gjorde at jeg fikk oppleve det ene miraklet etter det andre. Og når jeg ser meg tilbake kan jeg undre meg og se at han gjorde ting foran meg som gjorde at mine øyne ble åpnet. Jeg kjente ham igjen, og jeg sa: «Ja, Jesus, dette er deg, dette er hva du ville åpenbare gjennom mitt liv».

Når jeg skriver stykker som dette må jeg si at det er med stor ydmykhet innfor Jesus at jeg kan se meg tilbake og fortelle mine medmennesker at alle mine «hvordan» er blitt besvart av han som talte. Han sto bak sine løfter. Han sviktet ikke sitt eget ord. Han forlot meg ikke i ensomhet med alle mine «hvordan». Nei, han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. Han svikter aldri sitt ord, men står bak ordet med et JA og et AMEN.

Når jeg også i disse dager står foran oppgaver som Herren tydelig har lagt på mitt hjerte er det godt å ha prøvd denne Guds vei før. Det gjør at motet vokser og troen festes til hans ord og løfter.
Tillitsforholdet til Jesus blir så godt og sikkert, og du behøver ikke å frykte, men bare gå i hans fotspor i hans tjeneste. Fordi man gang etter gang ser Herrens arm utrakt og ser hvordan han legger ting til rette og ting blir fullført, ser man også med en sterkere visshet framover mot nye oppgaver og mål.

Han lar ingen av oss komme på skam.
Skulle du være en av dem som stadig stiller spørsmål til Herren om «hvordan» alt skal gå til og «hvordan» han vil skape en løsning for deg, da vil jeg be deg om å endre på dette spørsmålet. Jeg vil oppmuntre deg til å tro hvert ord av det han har sagt, og legge ut på Guds løfter av hele ditt hjerte. Se deg ikke engstelig omkring. Han er din Gud. Han vil holde deg oppe med sin rettferds høyre hånd, og lede deg til en herlig seier over de problemer og vanskeligheter som du menneskelig sett synes er umulige. Husk at intet er umulig for Gud, og alt er mulig for den som tror.

Rekk ut din troeshånd og grip Guds løfter. Gå ut på det løftene har fortalt deg, og du skal se at de holder. Gud er ikke som et menneske. Mennesker kan skuffe, og de kan gå bort fra sine løfter og ting de har sagt. Men Herren er annerledes. Han svikter aldri.

Når vi nå går videre med Herren i nye oppgaver vet vi at han fortsatt er der for å fullføre de gjerninger han selv har begynt. Derfor kan vi løfte våre hoder, vi kan se over menneskelige umuligheter og inn i guddommelige muligheter. Mange har undret seg over den raske ekspansjon og vekst som Care Mission har fått se i sitt misjonsarbeide, men hemmeligheten ligger nettopp i dette som jeg har fosøkt å formidle til deg i dette lille stykket. Resultatet er kommet på grunn av vårt tillitsforhold til Gud og hans kall. Vi fulgte ham skritt for skritt på veien, og han åpnet muligheter for oss som vi aldri selv hadde sett. Vi har sett hans mange under, og kan ikke tvile.

Enda en gang skal vi se Guds herlighet åpenbart i den virksomhet Jesus kalte oss til, og vi skal oppleve at den ilden som en gang ble tent i vårt indre alltid skal få brenne der.

By

DE 2 ROP I ENDETIDEN

Gjennom hele Bibelen var mennesker klar over at det ville skje en oppstandelse.
Vi kjenner skriftsteder om både oppstandelse og en evig dom.

Om vi ser på fortellingen om Lasarus som ble vekket opp fra de døde ser vi at Marta var klar over at det skulle bli en oppstandelse av alle døde på det Bibelen kaller den siste dag.

Joh 11:23-24
23 Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.

Om den dagen talte også Jesus da han sa:

Joh 5:28-29
28 Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst.
29 Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.

Gjennom hele historien blir denne dagen kalt for dommedag. Og den betegnelsen er godt grunnet i Bibelens budskap om oppstandelse.
Jeg skriver først om det siste ropet i endetiden:
Se brudgommen kommer, gå ham i møte!
Det er tale om en oppstandelse av både onde og gode, en dommens oppstandelse. Jeg skal gi deg noen skriftsteder som taler om den dagen:
I Jesu lignelser finner vi til slutt denne:

Matt 13:47-49
47 Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag.
48 Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden. De setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de dårlige.
49 Slik skal det skje ved verdens ende. Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,

Jeg tar også med en meget kjent fortelling som vi ofte hører i forkynnelsen, nemlig fortellingen om de fem kloke og de fem dårlige jomfruene.

Matt 25:1-13
1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Men fem av dem var uforstandige og fem kloke.
3 De uforstandige tok sine lamper, men de tok ikke olje med seg.
4 Men de kloke hadde også tatt med seg olje i kannene sammen med lampene sine.
5 Da det drog ut før brudgommen kom, slumret de alle inn og sov.
6 Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av deres olje, for våre lamper slokner!
9 Men de kloke svarte: Nei, det ville ikke bli nok både til oss og til dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt.
11 Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss!
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke!
13 Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.

Dette taler om dagen for den endelige dom for Guds domstol.

Dan 12:2
Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky.

Og Johannes åpenbaring skriver veldig klart om den dagen:

Åp 20:12-15
12 Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13 Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14 Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.
15 Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Vi vet at før denne oppstandelse vil det komme en stor trengsel. Vi kaller ofte denne tiden for Jakobs trengsel og henviser til:

Jer 30:7
Ve! Stor er den dagen, det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han skal bli frelst fra den.

Her tales det om Jakob som Israel. Altså en stor trengsel for Israel. Og vi skal også legge merke til at et par av fortellingene jeg har sitert her er hentet fra Matteus evangeliet. Og Matteus som skrev sitt evangelium om Jesus som konge, han skrev for jødene.
Den trengselen vil nok oppleves som spesiell i hele verden, og den vil kuliminere med en grusom lidelse og smerte som beskrives i Johannes Åpenbaring. Den perioden vil avslutte med at Jesus kommer ned på Oljeberget og vi får da innledningen til det tusenårige riket. Tusenårsriket blir en tid der Guds ord sier at djevelen skal være bundet, og fred skal råde på jorden mens Herren selv skal styre fra Jerusalem. Hvorvidt dette skjer fra  et nytt tempel i det jordiske Jerusalem, eller om det er fra en overjordisk stad som stiger ned fra Gud fra himmelen, er det mange forskjellige tanker om, og mange teorier.  Men ved enden av tusenårsriket skal Satan løses for en kort stund, og han skal da forføre alle som bor på jorden. Da kommer den endelige dommens dag, da disse ovennevnte  bibelsitater kommer inn.
Men før dette siste ropet lyder et rop som er vel verd å legge merke til. Det vil skje noe som fra gammel tid var en skjult hemmelighet.

Det nest siste rop fra himmelen. Det Guds menighet venter på:
Det står nemlig ikke bare om en Guds domstol, eller en Guds dom. Men det står om en Kristi domstol, og en annen dom.

2Kor 5:10:
For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.

Dette er et budskap til Guds menighet, og ikke til den store massen av mennesker. Det er Paulus som skriver dette, og det er han som bærer fram dette budskapet som en hemmelighet som har vært skjult, og det er fortsatt et budskap til menigheten.

1Kor 15:51-52
51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,
52 i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

Det er dette vi taler om som bortrykkelsen. Den dagen da Guds menighet skal rykkes opp til himmelen for alltid å være med Herren. Det vil skje før den store Jakobs trengsel som vi har nevnt før i dette stykket.
Et meget kjent skriftsted om denne hendelsen tar vi med oss i sin helhet:

1Tess 4:13-18
13 Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp.
14 For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.
15 For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.
16 For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.
17 Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.
18 Trøst da hverandre med disse ord.

Paulus skriver mer om den dagen. Han skriver bl. a. at han selv ønsker å nå fram til oppstandelsen fra de døde.

Fil 3:10-11
10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død –
11 om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde!

Han fastslår også at beviset for at det kommer en slik oppstandelse er at Jesus en dag sto opp ifra de døde:

1Kor 15:13:
Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått.

For å skille disse to begivenhetene fra hverandre kan du legge merke til uttrykket «oppstandelsen fra de døde» og «de dødes oppstandelse». Det første uttrykket betegner at det fortsatt finnes døde tilbake i gravene som ikke oppstår, og det handler da om bortrykkelsen. Det andre uttrykket handler om den endelige store oppstandelse av mennesker som skal stilles for Guds domstol.

Kjære leser. Det er så viktig at vi står rede til dagen for bortrykkelsen. Den dagen blir vi ikke hentet til dom, men til en lønningsdag for alt det vi har gjort for Herren i tro. Jeg vil gi deg et skriftsted som forteller deg at vi som troende ikke kommer til en «dommens dag»:

Joh 5:24:
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

Jeg håper og tror i sannhet at du vil stå rede når denne dagen kommer, og vi på grunn av Jesu fullbragte verk på Golgata kan toge inn i himmelen i den plass som han har beredt for oss.

By

NÅR VIL ARBEIDET LYKKES?

Dette er jo et brennbart emne, fordi man tilsynelatende ser at mange former for virksomhet lykkes, og har framgang, mens man tydelig ser at det er villfarelser som florerer som avledende fra sannheten i evangeliet.

Uten å nevne navn er det store organisasjoner som arbeider i kristent regi, som ser ut til å ha de beste velsignelser. Hvordan skal man se hva som er Guds velsignelse og hva som er utenfor de grensene?

Dette tema kan være vanskelig å gi et generelt svar på, fordi all kristen virksomhet er «født fram».
Men Guds ord forteller noe om det som blir «født fram».

Først skal vi se på mennesker som har en fødsel som påvirker hele deres tanke og liv:

Joh 1:12-13
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Med dette vil jeg først og fremst pressisere at det er viktig at en kristen virksomhet er ledet av menn som er født av Gud.

Det kjødelige er en benevnelse for det som har med det som er påvirket av djevelen, og manns vilje er en betegnelse for en sanselig og naturlig tenkemåte.

På samme måte vil kristen virksomhet være påvirket av det som «fødte» virksomheten.

Og her må hver og en vurdere denne saken. Er virksomheten «født» av Gud?

Er virksomheten «født» av dyktig menneskelig påvirkning? Er virksomheten «født» ved en djevelsk inspirasjon som rett og slett er kommet for å ødelegge det som er født av Gud.

La oss se på hvordan en virksomhet som er «født» av kjøds vilje fungerer:

Som regel er den en etterligning av det som er født av Gud. Jeg kan også si at det ofte blir en karikatur av det som er født av Gud.

Selv om man befinner seg i en kirke eller et menighetslokale er man ikke fri fra den muligheten at virksomheten kan være styrt av en kjødelig, djevelsk påvirkning. Som en predikant sa en gang: «Satan kan godt finne fram salmenumrene og sette dem på tavla han». Og det er sant. Satan er ikke redd for kjødelige mennesker som er åpne for det verdslige og det som er avvik fra Guds ord. Finner han mennesker som for eksempel aksepterer det som Bibelen ikke aksepterer, da hjelper han den virksomheten for å få flere medlemmer, og også flere penger for å drive videre.

La oss se på hvordan en virksomhet fungerer som er «født» av manns vilje:

Det er en virksomhet med en god hensikt, startet av oppriktige og villige mennesker som vil gjøre sitt beste for å vinne mennesker for Gud. Men det er mennesker som ikke er ledet av Gud, men etter sin egen tanke, og sine egne idèer og den kunnskap de kan ha fra andre sammenheng. Dette blir en form for klubbvirksomhet som bærer preg av kristendom. I disse virksomheter er det vanligvis noen «rike» mennesker som «bærer» virksomheten, og som har det avgjørende ordet i virksomhetens drift. Jeg har lyst til å sette den virksomheten i forbindelse med ordet religiøsitet. Dersom man styrer etter eget hode, og egen tanke og vilje, blir det bare en religion. Religion kan ikke frelse noen. I denne form for virksomhet praktiseres ting som grenser til verdslighet, fordi de tror at hensikten helliger midlet. For å «vinne» ungdom praktiseres ting som fenger ungdom så de kommer inn i lokalet. Og oppfinnelsene er mange. For å vinne alle alderstrinn av mennesker arrangeres andre ting som overhodet ikke har noen sammenheng med sann kristendom.

I de tilfeller jeg har nevnt her kan det også se ut som om visse grupper opplever «velsignelse». Men det er ytelser de får som kan sammenlignes med en vanlig forretningsvirksomhet. Og det er en stadig «tiggekampanje» som må til for å få dette til å gå. Det har ingen ting med Guds velsignelse å gjøre.

La oss se på hvordan en virksomhet fungerer som er født av Gud:

Det er en virksomhet som først og fremst er bygd på Guds ord, og som ikke søker andre kilder som grunnlag for arbeidet. Det er en virksomhet der mennesker er ledet av den Helige Ånd. Det vil si at forkynnelsen og praksis stemmer med Bibelens ord. Det er et faktum at han som føder et menneske på nytt, han er også mektig til å gi disse mennesker et kall som hver og en må gjøre fast for sin egen del. Dette kallet er det viktig å gå inn i, og på denne måten tjene Herren. Det vil gi en velsignelse til det enkelte menneske, og det vil gi en velsignelse til den virksomheten som disse er kalt til å drive.

Det er forferdelig å se hvordan gamle «troende» mennesker så lett lar seg lede bort fra en enfoldig troskap mot Kristus, og begynner å akseptere og også å delta i steder som for lengst har veket av fra sannheten.

Vi beveger oss inn i den siste fasen av denne tidshusholdning, og den er preget av et stort frafall fra sannheten. Den er også preget av en stor villfarelse som fører til at både jøder og hedninger skal falle for det antikristelige regime. Dette er en profeti som kommer til å gå i oppfyllelse, uansett hvordan mennesker vil forsøke å eliminere denne utviklingen. Fordi mennesker blir mer og mer konsentrert om sine egne resurser og evner til å styre, går de feil, og lar seg ikke lede av Gud.

I Det Gamle Testamente ser vi at når det var problemer i landet gikk kongene til profeten for å høre Guds plan og løsning for dem. Men i vår tid går «profetene» til verdslige styresmakter for å høre deres meninger og restriksjoner for å få en verdslig støtte for sitt arbeide. Gjennom registreringer henter de penger fra en verdslig stat, og jeg bruker å kalle dette en «uførhets trygd».

Vi behøver mer enn noen gang å være våkne for det som skjer i tiden. Det er stadig nye tegn som forteller oss at vi går mot en meget vanskelig tid, men samtidig er vi oppmuntret til å rette vårt hode opp for vår forløsning stunder til.

Vi opplever stadig større kriger. Det er riker mot riker, folk mot folk. Vi opplever at hyppigere ødeleggelser skapes av naturkreftene. Vi opplever hyppigere jordskjelv, og vi har i det sise sett at de nærmer seg Rom.

En dag skal det åndelige Babylon forgå på en time, og enda flere av de profetiske budskap bli oppfylt.

Det gjelder å se Guds hånd iblant oss. Han gjør fortsatt tegn og under og hjelper sine barn til deres rett.

Gud er i sannhet mektig til å styrke både deg og meg til ikke å bli brikker i et djevelsk spill i endetiden, og heller ikke i menneskelige, sanselige idèer som vil feile og ikke kunne stå for Gud. Men la oss være sikre på at vi befinner oss i et arbeidet som Gud selv har «født», og at virksomheten også fungerer som et arbeide som er drevet av Gud ved den Hellige Ånd. Guds ledelse i vårt personlige liv og i den virksonhet vi er med i, er mest viktig for å oppnå det som i sannhet er GUDS VELSIGNELSE.

By

HVORDAN BLE EN NY SKAPNING?

Hvordan ble en ny skapning?

2Kor 5:17
Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Bli født på nytt:
Joh 3:3
Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Bli født av vann og Ånd:
Joh 3:5
Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

Bli renset i Jesu blod:
1 Joh 1:7
Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Vandre i et nytt liv:
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et ytt liv.

Bli i Kristus:
2 Kor 5:17
Derfor; om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Fri fra synd og tjene Gud:
Rom 6:22
Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.

Være ikledd Kristus:
Gal 3:27
For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

Oppreist fra dåpsgraven:
Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

Lydig for Bibelens lære
Rom 6: I7-18
17. Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til.
18. Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.

 

Hva betyr det at en kristen er en ny skapning.

Svar: Den nye skapningen er beskrevet i

2Kor 5:17
Derfor om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

«Ordet» derfor «refererer oss tilbake til vers 14-16 der Paulus forteller oss at alle troende har dødd med Kristus og ikke lenger lever for seg selv. Våre liv er ikke lenger verdslige, de er nå åndelige. Vår «død» er den gamle syndens natur som ble naglet til korset med Kristus. Det ble begravet med ham, og akkurat som han ble oppreist av Faderen, er vi oppreist for å «vandre i et ytt liv.»

Rom 6:4
Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

For å forstå den nye skapningen må vi først forstå at det faktisk er skapt av Gud. Johannes 1:13 forteller oss at denne nye fødselen ble fremmet av Guds vilje.

Joh 1:13
De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.

Vi arver ikke den nye naturen, og vi bestemte oss heller ikke for å gjenskape oss på nytt, og heller ikke pynter Gud på vår gamle natur, han skapte noe helt nytt og unikt. Den nye skapningen er helt ny, kommet av intet, akkurat som hele universet ble skapt av Gud, ex nihilo, fra ingenting. Kun Skaperen kunne oppnå en slik prestasjon.

For det andre er «det gamle forbi. Det «gamle» refererer til alt som er en del av vår gamle natur-naturlige stolthet, kjærlighet til syden, avhengighet av gjerninger, og våre tidligere meninger, vaner og lidenskapen.

Det vi elsket er fjernet, spesielt den høyeste kjærligheten til sjølvtillit og med det selvrettferdighet, selv-forfremmelse og selvjustering. Den nye skapningen ser ut mot Kristus i stedet for innad mot seg selv. De gamle ting døde, ble naglet til korset med vår syndige natur.

Sammen med at det gamle forsvant kom det nye. Gamle, døde ting erstattes med nye ting, fulle av livet og Guds herlighet. Den nyfødte sjelen gleder seg over Guds ting og vender ryggen til verdens og kjødets ting. Våre formål, følelser, ønsker og forståelser er friske og forskjellige. Vi ser verden annerledes. Bibelen ser ut til å være en ny bok, og selv om vi kanskje ha lest det før, er det en skjønnhet om det som vi aldri så før. Det er nye følelser mot alle mennesker, en ny form for kjærlighet mot familie og venner, en ny medfølelse også for fiender, og en ny kjærlighet for hele menneskeheten. De tingene vi en gang elsket, avskyr vi nå. Den synd vi en gang holdt fast på, ønsker vi nå å sette bort for alltid. Vi «avskyr det gamle mennesket med sine gjerninger»

Kol 3.-9
Dere har jo avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger;

Ef 4:24
Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

Er man en synder når man er en ny skapning?

Guds ord taler om den som synder, og sier:

1Joh 3:85
Den som gjør synd, er av djevelen.

En synder er et menneske som begår synd. Som en ny skapning er vi ikke lenger syndene. Og det er først når vi ser dette at vi ser NÅDEN.

På grunn av Adams arvelige tendenser til å kunne falle i synd står vi i fare for å falle.

Men Bibelen forteller oss at 1 Joh 2:1 : Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Jesus døde for oss mens vi enda var syndere:

Rom 5.:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

Rom 5:19:
For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.

Vi er nå befriet fra synd og det har ikke lenger makt over oss (Romerne 6: 6-7).
6. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.
7. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

By

EN STOR GLEDE

En stor GLEDE

Luk 2:10
Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.

Evangeliet betyr «Det glade budskap». Glede er sentralt i gudsopplevelse. Gjennom hele Bibelen stråler et budskap om glede. Selv om Bibelen inneholder advarsler, formaninger og også domsord i forbindelse med avvik og frafall fra Guds vilje og plan, så er det likevel budskapet om glede som Gud ønsker å bringe til verden, ja for alt folket.

Budskapet om Jesu fødsel ble ikke markert med et budskap om dom og død over menneskeslekten, men det var et budskap om den glede som skulle bli dem til del som mottok budskapet om hans fødsel, og tok imot hans frelse. Jeg skal ta fram noen skriftsteder om glede.

Og jeg begynner med Sal 126:3: «Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade.»  Denne salmen ble sunget under festreisene og var Israels takk til Herren som hadde fridd dem ut av fangenskapet. Som mennesker opplever vi både sorger og gleder, men om man i alle situasjoner konsentrerer seg og ser hva Jesus har gjort i vårt liv, da blir gleden det som vinner plassen i vårt hjerte.

Og gleden skal vi ikke bare eie i vårt hjerte, men den skal stråle fram ifra oss. Det er nødvendig å la gleden få fortrenge eventuelle problemer og sorger man har i sitt hjerte:

Ord 15:13
Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned.

Og vi kan også ta med oss enda et skriftsted:

Ord 17:22
 Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene.

Når vi som frelste mennesker bevarer gleden i Herren kan vi i vårt hjerte alltid eie en tilfredsstillelse som løfter og bærer oss:

Ord 15:15 —
et glad hjerte er et stadig gjestebud.

Selv som en kristen kan du oppleve tider da du kjenner at det er vanskelig å glede seg, og du føler at det vil være kunstig for deg å vise glede når du innerst inne føler sorg. Til deg vil jeg si at Jesus igjen vil forfriske deg med den himmelske gleden som overgår din sorg.

Jer 31:4
Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine trommer og gå ut i dansen med de glade.

Det går faktisk an midt i din trengsel likevel å kunne eie den gleden vi skriver om i dette stykket,

Rom 12:12
Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!

Du vil kanskje si at dette blir jo på en måte å vise noe annet enn det som er virkelig i mitt hjerte? Nei, det er ikke det som Bibelen taler om, men at gleden som Gud gir alltid vil være i overvekt i forhold til hva du møter av sorger og bekymringer. Og jeg vil gi deg en hilsen fra Guds ord også om dette:

2 Kor 6:10
Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.

Jeg vil også nevne det som har med offer og gaver å gjøre til Guds sak. Det legges i våre dager stor vekt på det som har med penger å gjøre, og ofte blir folk trette av all «tigging» og forsåvidt et press på folk når det tales om å gi. Personlig tror jeg at givertjenesten ikke skal bygges på den type innsamlinger. Jeg tror og vet at dette fungerer annerledes i Guds rike. Fra Guds side legger han ned i den troende viljen og gleden av å kunne gi til Guds arbeide så sjeler kan vinnes for himmelen både her på hjemmeplan og ute på misjonsfeltene. Og jeg er glad hver gang jeg møter mennesker som av glede bærer sine gaver fram for Herren. Og det er på denne måten Gud vil ha deg:

2Kor 9:7
Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Når vi ser på Bibelens grunntekster, Det Gamle Testamentet hebraisk og Det Nye Testamentet gresk, har Bibelen mange ord for denne gleden vi her skriver om, og jeg vil gi deg disse ordene:

Ranan (hebr) Rope av glede

Samah (hebr) Juble, stråle

Samean (hebr) Livsglad, lystig

Salad (hebr) Springe av glede

Masos (hebr) Munter

Muah (hebr) Hvile

Nilarotes (gr) Villig sinn

Syngchario (gr) Glede seg sammen med Evfraino (gr) Leve i glede.

Vi kan vel huske hvordan Miriam grep sin tamburin og danset på Rødehavets strand, og alle jomfruene danset etter henne.

Vi kan også huske hvordan David danset av glede foran arken da den ble ført fra Obed Edoms hus og opp til Jerusalem.

Og som nevnt, ved Jesu fødsel lød budskapet om den store gleden som skulle bli alt folket til del. Etter Jesu oppstandelse finner vi også noe som er skrevet i forbindelse med at han viste seg for sine disipler:

Joh 20:20
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren.

Paulus oppmuntrer Guds folk til å glede seg, og han skrev det enda en gang «Atter sier jeg dere – Gled dere!» Vi vet at gleden i Herren er vår styrke.

Guds ord forteller at en stor ødeleggelse skal ramme jorden og fjerne gleden:

Jes 24:8
 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd. Det er slutt med larmen av dem som jubler. Det er forbi med gleden ved sitarens klang.

Vi opplever så mange ting i vår tid at vi må se i øynene at det ikke alltid er så lett å glede seg. Ondskapens åndehær blir mer og mer aktiv og vi ser både hvordan naturkrefter og forstyrrelser i atmosfæren er med å ødelegge og skape frykt i mennesker. Og som de ventet på Messias’ komme første gang, da han ble født i Betlehem, så venter de troende i dag igjen på Jesu komme, for annen gang, da han kommer ned på skyene for å møte sin brud som skal rykkes opp i luften for å møte ham. Og enda før vi ser dette skje er vi inntatt av gleden over at løftet vil bli oppfylt, og vår forventning vil få sitt svar.

Jes 25:9
På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, ham som vi ventet på, at han skulle frelse oss. Dette er Herren som vi ventet på. La oss fryde og glede oss i hans frelse.

Men jeg vil til sist i dette stykke minne om at det er om å gjøre å være på hjemmebane, og ikke på fremmed grunn:

Sal 137:2-4

2. På vidjene der hengte vi våre harper,

3. for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger!

4. Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?

Så lenge man befinner seg i samfunn med de som ønsker å holde oss i trelldom er det ikke lett å synge lovsanger. Mange ønsker at vi skal underholde dem med frisk sang og musikk, mens de ikke i det hele tatt vil eie det livet som gir glede. Men sammen med ekte åndelige brødre og søstre lyder både sang og vitnesbyrd på en frigjørende måte, og forløsning bringes som et himmelsk pust inn i samlingen. Vi kjenner at vi er på hjemmebane.

En stor GLEDE

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Lydavisa 3 2019