Care Mission

By

GJØR VI HVA VI KAN?

Mark 14:8
Hun gjorde det hun kunne.
Jesus besøkte Simon den spedalskes hus. Mens de satt til bords kom en kvinne med en alabasterkrukke med kostbar nardus-salve. Hun knuste krukken og helte oljen utover Jesu hode. Da var det at noen reagerte og sa at den salven kunne bli brukt til noe helt annet.

Teksten handler om en type ofre. Det handler om den typen offer som skal markere hver enkelt troendes liv. Det er den typen offer som man snakker om som Paulus i
Rom 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Jesus er på vei til Golgata. Når han går, uttrykker en kvinne dypet av sin kjærlighet og hengivenhet til ham ved et kostbart offer. Hennes kjærlighet blir misforstått av andre, men den berømmes av Herren Jesus. Faktisk forteller han de rundt seg at hun har gjort alt hun kunne gjøre, og at offeret hennes vil bli husket  for alltid. Faktisk oppfyller jeg den profetien når jeg nå tar fram denne fortellingen fra Bibelen.

Jeg vil at vi skal se på dette avsnittet i noen minutter og mens vi gjør det, vil jeg at vi skal tenke tanken: Hun har gjort det hun kunne.
Når vi tenker på offeret hun ga for Herren, må vi stille oss spørsmålet: Har vi ofret noe? Har vi gjort det vi kunne for ham? Har vi gitt alt vi kan gi? Legg merke til tre områder der hun gjorde det hun kunne. Og når vi gjør dette da søk i hjertet ditt og se om du har det.

Hun har gjort det hun kunne:
Mark 14:3-4
3 Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode.
4 Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik?

Hun knuste en krukke med salve og helte den på Jesu hode. Denne salven ble verdsatt til  ca en årslønn. Denne salven ble produsert fra en sjelden plante som vokste i India. Den var veldig dyr og mange mennesker sparte i årevis for å kunne skaffe dette til sine egne begravelsesforberedelser. Denne kvinnen, som mange tror er Maria som det står om i Joh 12, helte den imidlertid ut på hodet til Herren Jesus.

En gammel østerlandsk skikk har med gravritualer å gjøre. Etter at den avdødes kropp hadde blitt vasket og smurt, ble boksen som inneholdt balsameringskrydderne knust og fragmentene ble begravet med
den døde. Kanskje dette var i kvinnens tanke.

Uansett årsak er en ting tydelig: Hun ga alt hun hadde til Jesus til hans ære! Spørsmålet kommer selvfølgelig til oss: Har vi brutt alabasterkrukken i livet vårt og hellet  ut hver eneste dråpe for ham? Dette er tanken som opptok Paulus ‘sinn da han møtte sin egen død,
2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Vi bør se på våre liv og spørre oss selv om vi har gitt alt vi har og er til ham. Du forstår, hennes offer var det ytterste uttrykk for hennes kjærlighet og tilbedelse til Herren Jesus. Hun ga alt hun hadde! Har vi plassert alt vi er på alteret for ham? Tenk på det på alvor. Hva har du gitt ham?

Jesu uttalelse om kvinnens offer oppsummerte dybden i hennes tjeneste for ham. Han sa ganske enkelt at hun hadde gjort alt som var i hennes makt. Uttrykket «hva hun kunne» refererer til alt hun hadde. Det var mange ting hun ikke kunne gjøre for Jesus, men ved å salve ham med den kostbare salve ga hun ham alt hun hadde. Tjenesten hennes var absolutt.

Da kritikerne begynte å klage fortalte Jesus dem at det denne kvinnen  hadde gjort, var å benytte en anledning til å tjene Herren.
Da muligheten bød seg, utnyttet hun den og opplevde en velsignelse i sitt liv.

Når Guds Ånd taler til våre hjerter er det på tide å trappe opp og tjene Gud. Altfor ofte går vi glipp av de spesielle øyeblikkene med tjeneste for Jesus når vi ignorerer impulsene og ledelsen av Den Hellige Ånd. Det er grunnen til at Bibelen ber oss om å være forsiktige, så vi ikke utslukker Guds Ånd,
1Tess 5:19
Utslokk ikke Ånden!

Hvor mange ganger har vi ignorert impulsene fra Guds Ånd og gått glipp av muligheter til å tjene Herren? Vi må oppleve det øyeblikk der han taler direkte til oss, og vi må  reagere umiddelbart. Før vi er villige til å lytte og følge Åndens røst vil vi aldri gjøre alt vi kan for ham. Herren søker de menneskene som har overgitt alt de har, alt de er og alt de håper å være til Herrens vilje. Han leter etter mennesker som vil innta tjenesteplass for ham. Han leter etter dem som  vil svare når han taler til dem. Han leter etter dem han kan gi dette vitnesbyrd: «De har gjort det de kunne.»

På Kristi tid satt ikke folk ved et bord for å spise måltidene. Bordene de brukte var lave ned mot  gulvet, og folket la seg rundt bordet ved måltidet. Vanligvis var hodene deres nær bordet mens føttene var lenger borte. Dette vil bety at alle som går opp til en person i en slik stilling, vil være betydelig høyere enn personen ved bordet. Det antas derfor at denne kvinnen ville ha inntatt en knelende stilling i nærheten av Jesus, for å salve hodet hans med salven.

I dette ene øyeblikket viste hun et stort vitnesbyrd om overgivelse. Ved å knele for ham og salve ham, erklærte hun sin tro på ham som Messias. Hun fortalte alle som så henne gjøre det hun gjorde at hennes tro var på Herren Jesus Kristus. Hun overga i det øyeblikket alt til ham!

Hennes handling med kjærlighet og tilbedelse ga også et sterkt vitnesbyrd om hvem hun trodde Jesus var. Du forstår, det var fire klasser av mennesker som ble salvet på den tiden: Konger (2. Kongebok 9: 3), prester (2. Mosebok 29: 7), profeter (1. Kongebok 19:16) og de døde (Johannes 19: 39- 40; Lukas 23:56; Markus 16: 1).
Jeg tror at denne kvinnen ved sin uselviske handling anerkjente Jesus for å være alle disse tingene for hennes hjerte.

Jesus er alle disse tingene. Han er kongenes konge, Åp 19:16. Han er den store ypperstepresten, Heb. 3: 1. Han er profeten, Matt. 13:31. Han var død, men lever for alltid, Åp 1:18. Dette trodde hun og hennes handling var en bekreftelse på hennes tro.

Hun var mer opptatt  med hvem Jesus var og er enn hans egne disipler. Hun trodde at Han var i ferd med å dø. Hun visste tilsynelatende at kroppen hans ikke ville være tilgjengelig for å bli  salvet etter døden, så hun gjorde det på forhånd.
Det er ikke sikkert at hun kunne se utover korset og graven til en dag da Jesus ville stå opp fra de døde og innta  ærestronen i himmelen. Men hun var fullstendig overgitt til Herren Jesus Kristus.

Hva med deg? Er du overgitt til samme nivå som denne kvinnen? Viser livet du lever at du kneler foran ham som absolutt Herre og Gud? Da hun ankom stedet, hadde hun virkelig gjort alt hun kunne gjøre.
På samme måte som Maria knuste salvekrukken slik at hvert dråpe ble tømt ut så la oss bryte livene på Hans alter, slik at han kan hente ut den aller siste dråpen av herlighet fra oss. Det er prisen på overgivelse!
Det er en historie fra Midtøsten om fire brødre som bestemte seg for å ha festmåltid. Ettersom vin var ganske dyrt, konkluderte de med at hver av dem skulle ha en lik mengde og legge den til fellesforsyningen. En av brødrene derimot tenkte å slippe unna utgiftene til et slikt bidrag og bestemte seg for å ta med vann i stedet for vin. «Det vil ikke bli lagt merke til,» resonnerte han.

Men på festen når vinen ble helt ut, var det ikke vin i det hele tatt. Det var bare vann. Hver av de fire brødrene hadde tenkt likt: «La de andre gjøre det. Vann er rimeligere.»

Hun har gjort det hun kunne! Kan  Jesus  si det samme om livet mitt? Kan han si det om ditt?

By

DEN TREFOLDIGE IDENTITETEN TIL BARNET SOM BLE FØDT I BETLEHEM

Historien om Jesus er herlig. Ingen annen historie i Bibelen taler så tydelig om Guds kraft og hensikt. Bare det at  Guds Sønn steg ned fra himmelens evighet og til en tid på jorden. Det er nesten ufattelig. Jeg leste om hyrdene som av nåde fikk budskapet om Jesu fødsel. Jeg leste om englene –  de må ha undret seg da Jesus steg ned og fikk en menneskeskikkelse. Jeg leste alle disse tingene, og det er mer enn tankene mine kan forstå.

Når jeg ser på Jesus og at han ble sendt til verden for å bringe frelse til hele menneskeslekten blir min takknemlighet så stor og jeg kan ikke forstå fullt ut hans kjærlighet. Men Guds ord er sant, og det som sies om Jesus taler sitt tydelige språk som vi ikke behøver å legge noe til, og selvfølgelig skal vi heller ikke trekke  noe fra. Her går vi direkte til Bibelen og leser dette.

Jeg minner om engelens ord som ble uttalt  da han åpenbarte seg for hyrdene på Judeas åsside den kvelden.
Luk 2:9-12
9 Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet.
10 Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket.
11 I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.
12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.

Englenes ord er fylt av herlighet. Det handler om et lite barn som er født i Betlehem. Vi skal se på den tredoble identiteten til ham som ble født i Betlehem. Legg merke til hva engelen hadde å si om hvem dette barnet var.

FRELSER – Tittelen om hans aksept av syndere.
Dette barnets oppdrag var ikke å frelse de velstående, eller de rettferdige. Han kom for å frelse synderen Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Han kom for de som ingen andre brydde seg om.
Mark 2:17
Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

Som frelser gjorde Jesus tre viktige ting for synderen:
Vi blir akseptert i ham.
Ef 1:5
I kjærlighet har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd,
Vi er utfridd i ham – Befridd fra syndens straff.
Åp 1:5
Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod,
Vi er bevart i ham – De som Jesus frelser blir mottatt.
Joh 6:37
Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.
Takk Gud, Jesus kom ikke som dommer, men som frelser.
Joh 3:17
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.MESSIAS – (det er KRISTUS)- Tittelen for vår adgang til Gud.
Dette barnet kom til å gjøre mer enn å gi enkeltpersoner frelse. Han kom for å gi oss tilgang til den allmektige Guds nærvær.
Gjennom Jesus kan vi:
Nærme oss Faderen.
Heb 4:16
La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.
Jesus er den eneste tilgangsmuligheten.
1Tim 2:5
For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
Bønn i Jesu Kristi navn som besvares av Faderen.
Joh 16:23
Og på den dag skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn.
Navnet «Kristus» refererer til Jesus som den «salvede yppersteprest.» I denne sammenheng henvender han seg til Faderen på våre vegne. Han gjør dette på to måter:
Han taler med Faderen på våre vegne.
Heb 7:25
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.
Han fører vår sak for Guds trone.
1Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

HERRE – Tittelen for myndighet.
Da engelen kalte Jesus Herre, henviste han til en som skulle ha  absolutt kontroll.
Denne tittelen på vår Herre er en påminnelse til enhver kristen om at Jesus Kristus skal være den absolutte autoriteten i våre liv. Vi skal tillate ham å lede oss på alle områder i livet.
Rom 12:1-2
1 Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.
2 Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

Guds krav om total lydighet er ikke for mye å be om. Han vet at sann kjærlighet alltid vises ved lydighet mot ham.
Vi må vi huske at årsaken til at vi er frelst er på grunn av et lite barn født inn i denne verden for over 2000 år siden. Det barnet var ingen vanlig baby. Som frelser er han verdig vår tilbedelse. Som Kristus er han verdig vår overgivenhet. Som Herre er han verdig vår lydighet. Som Jesus er han verdig alt vi kan gi ham.

By

JESUS, FÅRENES HYRDE, OG HANS MEDYNK MED FOLKET

Matt 9:36-38
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Bibelen er en bok fylt med mening og velsignelse. Noen deler er imidlertid veldig urovekkende. For eksempel  der Bibelen sier,
Sal 142:5
Det er ikke noen som spør etter min sjel.

Jeg tror det er bokstavelig talt milliarder i vår verden som ingen mennesker bryr seg om. Jeg kan sikkert  si at millioner lever i denne verden uten å be for dem, fortelle dem om Jesus eller å leve som et kristent vitne for dem. Dessverre er det mange kristne som er frelst,reddet fra Satans makt, reddet for himmelen osv.  Likevel bryr de seg ikke om de ufrelste sjeler. For en kontrast med Herren Jesus Kristus! Det var hans medynk for sjeler som brakte ham fra himmelen til jorden, som motiverte til en våken aktivitet.
Luk 19:10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

Mark 10:45
For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted.

Det var denne nøden for sjeler som drev  ham til et kors der han ga sitt liv for å redde den tapte synderen,
Rom 5:8
Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

I dette skriftstedet så Jesus på mengden som hadde samlet seg rundt ham på grunn av miraklene. Da han så på de hjelpeløse, håpløse og sårede menneskene, så Jesus fire elementer som fikk ham til å bli rørt av medfølelse med disse ufrelste. Disse samme fire elementer burde føre til at vi som forkynner Kristus har det samme hjerte for syndere som vår Frelser har!

Vers 36 Jesus så mennesker som var uten hyrde. De var spredt omkring. De hadde ingen samfunn. De var borte fra hyrden. De var uten veiledning og beskyttelse.  De hadde ingen trøst eller hvile.
Sauer greier seg ikke godt når de er alene.

Vi som er frelst trenger å forstå at denne verden er borte fra Gud! Ikke alle er i et rett forhold til ham. Men alle trenger den gode hyrden som søker sine får.
Luk 15:3-7
3 Da fortalte han denne lignelsen til dem:
4 Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg.
6 Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet.
7 Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

I vers 36 ble Jesus berørt av medfølelse fordi disse menneskene gikk fortapt fordi de var tungt belastet av synd –
Ef 2:1
Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.

Legg merke til verdens synder! Vi er omgitt av menn og kvinner som er i stand til absolutt alt hva du kan forestille deg!
Disse ødelagte mennesker må nås av en medfølende kristen sjelevinner!

Jesus kunne se slutten fra begynnelsen. Han visste at uten  ham, ville de alle ende i helvete.  Ikke rart at han ble grepet av medfølelse! Jesus vil ikke at noen skal ende i helvete!

Kristne trenger samme visjon! Hvis vi virkelig tror på helvete som vi sier, så hvorfor forteller vi ikke flere mennesker om Frelseren?

Til og med menneskene i fortapelsen er bekymret for de ufrelste
Luk 16:27-28
27 Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus –
28 for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

Se deg rundt! Det er mennesker rundt deg som vil dø og ende i fortapelsen. Vil det skje uten at du har fortalt dem det?

Jesus så et folk uten hyrde.
Menighetens og de frelstes velsignelser. (Bønn, samfunn, fred, glede, hvile, osv.) Dette er ting den fortapte verden ikke vet noe om.
Vår plikt som troende er å fortelle dem om Jesus!

Jesus sendte sine disipler ut for å fortelle mennesker om Jesus.
Matt 9:37-38 sier at Jesus ønsker at vi skal be høstens herre drive arbeidere ut til sin høst. Det forteller oss at hans ønske er at vi ikke skal kjenne denne oppgaven som en tvang og en prosess som vi av vår egen kilde til innsats skal gjøre dette høstarbeidet, men at vi skal fungere av en indre drivkraft som er født fram av Herren selv. En drivkraft som skapes av Den Hellige Ånd og som skaper en nød og trang til å gå inn i høstarbeidet.
Dette gjelder i høy grad også hele misjonsvirksomheten som blir rikelig velsignet på grunn av Den Hellige Ånds verk i hver enkelt persom som er engasjert i denne tjeneste.
Vårt kall om å bringe evangeliet ut til folket gjelder fra våre nærmeste omgivelser og helt til verdens ende. Vi vet, og jeg har sagt det mange ganger at INGEN kan hjelpe ALLE, men ALLE kan hjelpe NOEN.

Jesus legger tre ansvarsområder på sitt folks hjerte:
1:  – se høsten!
Forstå at ikke alle blir frelst og at millioner er klar over hva som blir deres evighet. Vi må også se at høsten bare venter på å bli samlet inn! Vi høster aldri før vi først kommer inn i feltet! (Markus 16:15)

2 : – Be derfor!
Dette er en oppfordring til å se de ufrelstes situasjon. Vi må stadig be for dem og søke Herren for synderes sjeler.

3: – Evangeliser!
Det er ikke nok å se behovet, og vi kan også gjøre mer enn  å be for de ufrelste og være bekymret for deres sjeler. Jesus ønsker at hver enkelt av oss skal vitne om ham for de som enda ikke er frelst.
Apg 1: 8.Johannes 1: 40-42; Johannes 6: 8-9; Johannes 12: 20-22! Han oppfylte kallet om å være en menneskefisker.Matt. 4: 18- 19.)

Hva gjør du for å redde mennesker for himmelen? Guds plan er at vi bærer den gode nyheten til en døende verden. Vårt arbeide er det største verden noensinne har kjent. Hvis vi bare kan redde en sjel for himmelen, så har vi vunnet en større verdi enn det finnes i hele verden.

By

GUDS HENSIKT MED OSS

1M 1:27:
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.
Dette skriftstedet forteller meg ganske mye. Det betyr ikke bare at vi fikk det samme utseende som Gud, men også hans guddommelige natur for å kunne fungere som den skapningen han ønsket at vi skulle være.
Synden kom deretter inn i verden, og Guds bilde ble skadet i mennesket.
Legg merke til hva det står om Adam etter at han hadde falt, og han fikk en sønn:
1M 5:3:
Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set.Gjennom Jesus og hans soningsdød ønsker Gud å føre mennesket tilbake til hans bilde og liknelse.
Mennesket var fra begynnelsen skapt for blant annet å styre og for å arbeide.
1M 2:15-17
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.

Kol 3:23-24
23 Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
24 For dere vet at dere skal få arven til vederlag av Herren. Tjen Herren Kristus!

Vi skal se litt på dette tema:
Gud skapte oss for å arbeide, og for å gjøre det med glede.
På grunn av vår synd er arbeid ofte meningsløst og slitsomt. Med triste hjerter ser vi på arbeid som  et nødvendig onde.
Pred 1:2-3
2 Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.
3 Hva vinning har mennesket av alt sitt strev, som han gjør seg møye med under solen?

Men Kristi verk forløser vårt jordiske verk. Fordi Jesus opphevet forbannelsen som ble lagt på vårt arbeid på grunn av vår synd, kan vårt arbeide enda en gang tjene sitt rette formål.

Som menneske uten Jesus i sitt liv vil man ofte kunne kjenne at alle dager er like. Først kan man glede seg i dette, men etter hvert blir man deprimert. Alt blir meningsløst slik Salomo sa.
Vi går på jobb hver dag, gjør de samme tingene med de samme menneskene og ser de samme resultatene. Innerst inne vet vi at det må være mer i livet enn dette. Og dermed har vi det ikke godt.
Opprinnelig hadde arbeidet vårt mening og resultat. Da Adam og Eva dyrket og voktet hagen fant de en herlig tilfredsstillelse i å tjene Gud og også oppmuntre hverandre til å tjene Gud.

Gjennom Jesu arbeid fornyes vårt arbeid, og igjen får det mening.
Som narturlige mennesker har vi ofte gjort arbeidet meningsløst.
Mennesket blir mer og mer opptatt av jordiske ting og fokuserer på dette. De har et håp om at materielle ting skal kunne gjøre dagene bedre.
De tenker: «Hvis jeg hadde mer penger, mer makt,  mer kunnskap, mer moro, en mer vellykket karriere, bedre muligheter, ville jeg være lykkelig og tilfreds.»
Israels kone, Salomo, hadde alt han noen gang kunne ønske seg. Hans svar på dette er sjokkerende.
Pred 1:2.
Tomhet og atter tomhet, sier Predikanten, tomhet og atter tomhet! Alt er tomhet.Alt var meningsløst for mannen som hadde alt, til og med arbeidet hans. Han ga seg fullstendig til sin rolle som konge, men til slutt bekjente han at i sitt hjerte var det fortvilelse over hans arbeide under solen.

Pred 2:11:
Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møye det hadde kostet meg, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind. Det er ikke noen vinning å nå under solen.

Dette Salomos ord gjenspeiles i 1. Mos 3 av «torner og tistler», og ikke 1. Mos 2 om å «arbeide» og «dyrke og vokte» hagen.
Uten synden var arbeid en velsignelse.
Velsignelse er vel neppe det mange vil si når man kommer seg ut av  sengen en mandag morgen for å gå på jobb.
Vår synd har skilt oss fra tilfredsstillelsen som arbeidet skulle bringe oss, delvis fordi vi nå forventer at det skal gi den fullstendige tilfredsstillelse.

Det finnes også disse som vi kaller arbeidsnarkomane. For dem er arbeidet blitt en gud. Og det er like forførende. Arbeid var aldri ment som vår gud. Derfor etterlater avgudsdyrkelsen oss tomme, utilfredse i vår lengsel etter noe som arbeid ikke kan skape. Man ender opp i fortvilelse.

Gud skapte deg og meg til å arbeide. Dette er ikke et nødvendig onde, men en velsignelse. Den eneste måten holdningene til arbeid vil endre seg på, er at vi finner hele meningen og tilfredshet i Gud.
Jesus gjenoppretter verkets betydning. Kristi verk omdirigerer våre hjerter og forløser vårt arbeid.
Enten du tror på Gud eller ikke, du lever, og du har med deg hva han har gitt deg. Han gir gaver til alle: mat, drikke, jobb, venner og familie. Han gir gaver til alle. Men bare Guds barn, bare de som tror på Jesus, får gaven med varig glede. Hvorfor? For hvis vi er konsentrert om Jesus, er vår tilfredshet ikke bundet til noe annet enn ham. Vi kan faktisk glede oss over Guds gode gaver slik de er skapt for å nytes, fordi de er i bane rundt den rette solen – ikke oss selv, men vår Frelser, Jesus Kristus.
Når Kristus er vårt største ønske, blir vårt arbeid en glede fordi vi ikke lenger bruker arbeid som en erstatning for Gud. Dette er grunnen til at Paulus kan si om arbeidet til kolosserne: Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.
Med hjertet rettet mot Jesus begynner arbeidet deres å få en ny hensikt. De tjener ikke bare en sjef, får en lønnsslipp eller prøver å finne tilfredsstillelse. De tjener Herren Jesus. Når Kristus er vår største lengsel, tilfører dette alt – til og med praktisk og tungt arbeid – stor mening og hensikt.
Arbeider du som for Herren? Eller opplever du at arbeidet ikke kan tilfredsstille deg?
Det første trinnet for å forløse vårt arbeid er å bli kjent med Kristus. Så kommer vi til å se at vår arbeidsplass nå er vårt misjonsfelt der vi kan reflektere Jesus i våre omgivelser.
Jesu forløsning redder oss fra fortvilelsen ved meningsløst arbeid, fordi vi nå jobber for ham.
Jeg ville gjerne minne deg om at når vi som Guds barn arbeider i Herrens vingård høster vi ikke velsignelse bare i himmelen, men også her på jorden. Ofte tenker vi på velsignelser på en annen måte enn hva Jesus gjør. Men han vet hva du og jeg behøver og det er med disse ting han velsigner oss. Disse velsignelsene kan være både timelige og åndelige.Vi ser spesielt gjennom arbeidet med misjonene at velsignelsene kommer på utenkelige veier. De kommer gjennom ukjente mennesker, gjennom spesielle hendelser, gjennom åpenbaring i Guds ledelse i arbeidet osv. Himmelens Gud vil gi deg og meg arbeidets vesignelse fordi vi er i Kristus.

By

Det skjulte blir åpenbart

Matt 13:35
–  –  -det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
Dette verset forteller oss at det er noen ting som er blitt bevart hemmelig fra verdens grunnvoll ble lagt. Det er noen ting som var «skjult » fra før verden ble skapt. Denne «hemmelighet» er skrevet om i andre skriftsteder også.  Rom. 16:25; 1 Kor. 2: 7-10; Kol 1: 25-27.  Alle disse vers, pluss andre, avslører for oss at det er noe som har vært skjult fra evigheten av. Disse skjulte hemmeligheter er blitt åpenbart for de som tror og har mottatt Jesus i sitt hjerte. Gud sier at vi kan kjenne disse hemmeligheter og bli velsignet ved dem. Jeg skal nå fortelle deg om  4 store hemmeligheter som var et fakta før verden ble skapt. Dette er fortsatt en hemmelighet for de ufrelste, men  en stor velsignelse for de frelste.
Før synden kom inn i verden så fantes det en frelser.
(1. Pet. 1: 18-20)
A. Det er talt om et Lam  – 1. Mosebok 3:15
Umiddelbart etter at synden kom inn i verden, begynte Gud å avsløre sin plan for synderes forløsning!
B. Et Lam ble sendt – Johannes 1:29 –
Da Jesus ble født inn i  denne verden, ble mer av Guds evige plan synlig.
C. Et Lam ble slaktet – Åp 13: 8 –
Da Golgataverket var fullført, var Guds plan fullført for menneskeslekten.
Fortsatt er det mange som ikke ser Guds frelsesplan!
Før mennesker sto uten redning så fantes det nåde.
(2. Tim. 1: 9)
Nåde er Guds uredde kjærlighet og tjeneste for syndere.
A. Før mennesker kom på avveier  -fantes nåde til å bringe dem tilbake til Gud.
– Es. 53: 6.
B. Før mennesket syndet fantes nåde for å rense fra synden.
– Rom. 3:23.
C. Før mennesker noensinne ble skilt fra Gud fantes nåde for å føre dem tilbake. Matt 13:35
for at det skulle bli oppfylt som er sagt ved profeten: Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil fremsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
Jes. 59: 2. Det er nåden som frelser – Ef. 2: 8-9! Nåden er tilstrekkelig for alle mennesker – Rom. 5:20.Før dødsdommen ble felt over mennesker, fantes det et løfte.
– Titus 1: 2
A. Til de som ville komme til Kristus – Johannes 6:37; Åp 22:17
B. Til de som ville bekjenne Kristus – Rom. 10: 9-10 (Matt. 10: 32-33)  (Fil. 2:11)
C. Til de som tror på Jesus – Rom. 10:11; Markus 8:38 (Rom. 10:13)
Før den første synderen noensinne bøyde seg, hadde Gud muligheten klar for å ta imot ham!

Før det var et helvete var det himler.
(Ef. 1: 4; Matt. 25:34)
Himmel, Guds bolig! Salme. 11: 4.
Hensikt – Matt. 25:41
Helvete er virkelighet, men det er også himmelen!
A. For frelste mennesker. Johannes 14: 1-3) (1. Peter 1: 3-5)
B. For rettferdige mennesker. –  Ikke vår rettferdighet – Fil. 3: 9)
C. For forsonede mennesker (tilgitte) – Ef. 1: 7;  Salme. 103: 12

Det er mer
1Kor 2:9
Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.

By

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN OG DU

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN OG DU

Historien i Lukas 10 forteller om hvordan en barmhjertig samaritan hjalp en mann som hadde falt blant røvere. Presten og levitten kom til stedet der denne mannen lå forslått og døende. De så ham, men gikk forbi.

En samaritan som var på reise kom også til dette stedet og så mannen ligge der i en fortvilet situasjon.

Samaritanen hadde medfølelse. Han helte olje og vin i sårene hans og bandasjerte ham. Han satte mannen opp på det dyret han selv red på og bragte ham til et herberge som tok seg av ham. Han ga også penger til innehaveren av herberget slik at de skulle behandle denne mannen godt. Til sist sa han at dersom de kom til å behøve mer penger så skulle han betale dem de pengene når han kom igjen.

La oss se på 6 ting den gode samaritan gjorde som vi alle trenger å gjøre.

1: Han stoppet (han ble venn med ham) han tok seg tid og viste omsorg.

2: Han henvendte seg til ham, unngikk ham ikke.

3: Han bøyde seg ned der den forslåtte mannen var,  dette var den eneste måten han kunne se behovet hans og vite hvordan han kunne hjelpe. Han fikk se hans situasjon og de virkelige behov han hadde.

4: Han tok hånd om ham, han lot ham ikke være i samme stand som han fant ham.

5: Han sa ikke bare hvor han skulle gå, men han tok selv ansvar. 

6: Han gjorde noe med situasjonen. Han gikk den «andre milen» Matteus 5:41

Hvor fikk han ressursene? Han hadde olje, vin og det som trengtes for å hjelpe de lidende han møtte på sin vei. Det er viktig at vi ikke bare har noe vi kan hjelpe med, men også benytter det for å hjelpe mennesker i nød. 

Jesus forteller ikke denne historien bare for å si noe godt om en barmhjertig mann, men han sier:

Luk 10:37

Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

By

Bli en menneskerfisker

Bli en meneskefilker

Matt 9:35-38

35 Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.

36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.

37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få.

38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!

Jesus sa: «Høsten er stor.» Det er mennesker som behøver å høre evangeliet. Det er et arbeid som skal gjøres. Og en av de største farene ved de moderne menigheter  er at vi ikke ser dette som det viktigste arbeidet. Alt annet kommer før arbeidet med å nå de ufrelste med Guds ord.

Da Jesus hjalp menneskene rundt seg, møtte han deres fysiske behov, men han var i stand til å se utover nettopp det. Jesus var i stand til å se deres dypeste behov. Da Jesus så på mengdene rundt seg hadde han medfølelse med dem. Dette ordet betyr bokstavelig talt «å bli beveget i hjertet.» Han så virkeligheten av behovet til menneskene rundt seg. Han så situasjonen de var i og han prøvde å dele denne innsikten med disiplene sine. Han ønsker fortsatt å dele denne innsikten med deg og meg! Han vil at vi skal se mennesker slik de virkelig er. Han vil at vi skal bli rørt i hjertet akkurat som han var. Han vil at vi skal kunne se høsten gjennom hans øyne. Det er tanken jeg vil poengtere i dette stykket: Å se høsten gjennom Jesu øyne! Måtte Herren hjelpe oss med å se de tapte menneskene rundt oss slik han ser dem!

Vers 36 forteller oss at han så at det var tid for høst.

Da Jesus så på de fortvilte menneskene rundt seg, så han dem som de virkelig var. Han var i stand til å se utover fasadene av egenrettferdighet og selvtillit. Han så den smerte, ensomhet og elendighet de følte i hjertene!

Jesus så et folk som var fortvilte, slitne og hjelpeløse på grunn av belastningen av sine synder og de urealistiske forventningene som deres religiøse ledere tvang på dem. Han så et folk som var «spredt». Bokstavelig talt «å bli kastet eller kastet ut.» Mennesker som beveget seg målløst gjennom livet uten retning og planlagt mål, mennesker som levde livet uten hyrde for sjelene sine. Han så et folk som var fortapt.

Vi trenger å se mengden slik Jesus så dem! Her bor en familie. De virker glade. De har gode jobber, masse penger, et fint hus og alle tingene denne verden kan tilby dem. Mange slike mennesker bor i disse samfunnene rundt oss. Men hvis du kunne se inn i deres hjerter, ville du se uro, frykt, ensomhet og desperasjon. De har ingen svar på spørsmålene sine. De trenger Herren!

En annen familie. De har ikke så mye som den første familien, men de jobber og de har et sted å bo. Deres liv er drevet av alkohol og narkotika. De virker som motstandere av evangeliet og er ikke åpne mot dem som prøver å fortelle dem om Jesus. Men hvis du kunne rive ned deres «fasade» og kikke inn i sjelen deres, ville du se mennesker som er redde for å dø og til og med redde for å leve. De er mennesker uten håp, og de trenger noen til å se dem som de virkelig er. Den som kan se dem som de er og fortsatt elske dem, det er personen som kan nå dem for Jesus!

Jeg kunne fortsette å nevne eksempler, men det Jesus virkelig så var slutten på disse menneskers eksistens. Han visste at uten et forhold til ham, var de alle dømt til å gå fortapt i helvete. Det er det vi trenger å se når det gjelder mennesker vi møter på vår vei.  De kan se ut som om de har alt sammen, men de går fortapt dersom de ikke blir frelst ved Guds nåde. Kan du se dem som de virkelig er? Kan du se dem som han ser dem? Han kjenner deres tilstand, men likevel elsker han dem fremdeles. Måtte Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom hans øyne!

Vers 37 forteller oss at Jesus så høsten, og han så behovet.

Jesus så på folkemengdene rundt ham og han så en «stor» høst. Jeg er sikker på at alle disiplene så folk presse og skyve seg fram  for å høre Jesu ord. Men Jesus så mer! Han så mennesker som trengte å bli frelst av nåde. Han så en høst som var moden for å sankes inn! Han så utover deres tilstand og han så et folk som kunne bli frelst, forvandlet og frelst! Han så ikke problemene, bare potensialet og mulighetene!

Hva ser vi når vi ser på menneskene rundt oss? Ser vi syndere fortapt i sin synd? Ser vi mennesker som lever som hunder og ikke bryr seg? Ser vi mennesker som de er, eller ser vi hva Herren kunne gjøre dem til dersom de kom til ham? Det er synet Jesus hadde på tapte mennesker. Han så dem ikke som de var, men som de kunne bli ved Guds nåde! Vi trenger den samme visjonen hvis vi skal nå mennesker! 

En dag sto Jesus sammen med sine disipler utenfor samaritanernes by. Samaritanerne var et folk som blev foraktet av jødene på Jesu tid. 

I Samaria bodde en mengde jøder som hadde giftet seg med hedninger fra det babylonske fangenskapets tid. Jesus reiste til en samaritansk by og talte med en syndig kvinne. Han så henne ikke bare som hun var, men som hun kunne bli gjennem Guds nåde. Han frelste henne, og mange samaritanere ble også frelst, fordi Jesus så på høsten som stor og rikelig. Hans ord til disiplene til Johannes er veldig interessante! 

Joh. 4,25-41.

Det jeg prøver å få oss til å forstå er denne sannheten: Det er mennesker rundt omkring som trenger Jesus! Høsten er stor. Mange er modne for valget, vi trenger bare å se det og gjøre noe med det! La Herren hjelpe oss med å se høsten gjennom Jesu kjærlige øyne.

Jesus peker på et stort problem i vers 37:

Da Jesus så på høsten, innså han at den var stor. Men da han så alle de fortapte mennesker rundt seg, kjente han også igjen et problem: Det var få arbeidere som jobbet på høstmarkene!

Du vet, det samme problemet eksisterer fortsatt i dag! Å høste sjeler er hardt arbeid, og få synes å være villige til å brette opp ermene og bli involvert i arbeidet. Jesus kalte disiplene sine til å følge ham og lovet å gjøre dem til  «menneskefiskere,» Matt. 4: 18-22. 

For å fiske må man naturligvis dra dit fisken er: Til vannet! De av dere som har en bondegård vet at høsten ikke bare kommer ferdig innsamlet til dere. Dere må komme dere dit, komme dit hvor arbeidet skal gjøres, der innhøstningen skal skje. Ville det ikke være fint hvis de grønne bønnene plukket seg selv og lagret seg på verandaen din? Hva om bygg, hvete og mais plukket seg selv og kom til stedet der du var? Vel, det fungerer ikke slik! Gå til akeren din for å gjøre høstarbeide. Det samme er tilfelle når man bringer mennesker til Jesus. Vi kan sitte i menigheten, men vi ser ikke høsten før vi drar dit de fortapte menneskene bor. Det er et hårdt arbeid, men det må gjøres, ellers blir aldri høsten høstet!

Vi kan absolutt se at mennesker er i åndelig nød i vår tid. Vi bryr oss absolutt om dem og ønsker å se dem frelst av nåde. Måtte vi komme til stedet der vi ikke er fornøyd bare for å se det, men komme til stedet hvor vi er villige til å gå inn  i høstingsarbeidet for Jesus skyld! Hvis vi noen gang kan komme å se høsten gjennom hans øyne, vil vi ikke nøye oss bare med å se den, vi vil komme inn og arbeide for å se mennesker frelst. 

Vers 38 forteller oss om muligheten til å kunne være med i tjenesten.

Det finnes en kraft å få for å kunne gjøre høstarbeidet.

Da Jesus snakket om høsten og behovene forbundet med den, sa han til disiplene sine hva de skulle gjøre først: Be! Hvorfor be? For å se at høsten ført inn i laden er Guds verk! Han må berøre  jordens hjerte. Han må trekke ut frøet fra Ordet som er plantet, og Han må kaste nådens solskinn på det tapte hjerte, ellers blir det aldri en høst! Ser du, den nye fødsel er et mirakel! Det er Guds fantastiske arbeid i et menneskelig hjerte! Bare han kan gjøre det, og vi må be for høsten.

Legg merke til at Jesus ba dem be om at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en nød for de ufrelste og begynner å be for dem som vi skal, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i våre egne hjerter. Hvis vi ber som vi skal, vil Herren arbeide i oss slik at det blir født et ønske om å vandre i åkeren og jobbe for høsten. 

Kan vi se behovet? Hvis vi kan, er utgangspunktet å komme fram for Gud i bønn og stole på at han gjør sitt arbeid i høsten! Hvis vi ber, vil han sende arbeiderne ut. Bare han kan gjøre det, og vi må be over høsten.

Merk deg at Jesus ba dem be  at høstens Herre (Gud) ville sende arbeidere ut i høsten. Når vi utvikler en byrde for de fortapte og begynner å be for dem, som vi skal, vil Herren utvikle en medfølelse for dem i vårt eget hjerte. Hvis vi ber som vi skal, vil Herren arbeide i oss, så det vil bli født et ønske om at gå ut på høstmarken og arbeide. 

Kan vi se behovet? Hvis vi kan, er utgangspunktet å komme fram for Gud i bønn og stole på ham at han vil utføre sitt arbeide i høsten! Hvis vi ber sender han arbeiderne ut. Det er oss han vil bruke.

Når jeg tenker på de muligheter Herren har lagt i våre hender for å kunne vinne sjeler for himmelen er jeg så takknemlig i mitt hjerte.

Gud har lagt mange muligheter i våre hender både i forbindelse med møtevirksomhet, misjonsvirksomhet, TVsendinger, litteraturspredning, m.m.m. 

Og nådesøsken som ved Guds nåde stiller opp for å dekke forbønnsbehovet og også de økonomiske behov.

Nådesøsken som også villig gir av sin tid og sine krefter til dugnadsarbeide som gjør at også de mange praktiske oppgaver kan bli dekket.

Vi vil stå påvår post og arbeide mens det er dag.

Samtidig som jeg vil henvende meg til mennesker å be dem å være med i høstarbeidet, vil jeg også selvfølgelig takke alle dere som står skulder til skulder med oss i arbeidet.

Jeg vet at Guds rike velsignelse skal bli dere alle til del.

By

VISDOM SOM KOMMER OVENFRA

VISDOM SOM KOMMER OVENFRA

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet
Ikke kompromiss.
Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste  seg  og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme.I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia-øyene nær kysten av Itallia. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.
Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte.
– Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg.
– Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).
– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre?
– Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det.
Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med  Guds ord.
– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.
– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.

Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:
2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg …»
Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

HVA ER APOSTLENES LÆRE?

HVA ER APOSTLENES LÆRE?

Apostlenes lære er den lære som Jesus hadde.
Guds lære var Jesu lære, Jesu lære ble apostlenes lære
og apostlenes lære er vår lære.

Joh 7:16
Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.
Jesus taler her om at Faderen er opphavet til den lære som Jesus ga videre til sine disipler.
Det er med dette som grunnlag at Jesus også sa til dem:
Joh 17:22
Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett – –
Jeg skal ta fram noe av den lære som Jesus viste.
For de punktene jeg berører finnes det flere skriftsteder man kan henvise til, men jeg velger å tro at det er greit med bare å nevne noen få.
Det vi skal merke oss er at det er disse fundamentale ting som man i dag forsøker både å bortforklare og å neglisjere. Det er åndskrefter som motarbeider Guds sanne ord, og som vil lede mennesker bort fra sannheten. Men du skal vite at sannheten setter fri.

(Les mer…)

By

ALDRI HAR NOE MENNESKE TALT SOM DENNE MANN!

Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!

Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!

Offiserer ble sendt fra yppersteprester og fariseere for å diskutere med Jesus:
Joh 7:45-46
45 Tjenerne kom så tilbake til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
46 Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!
Etter alle religiøse prekener i templet kjente folk seg totalt tomme.
Da sto Jesus utenfor templet.
Joh 7:37-39
37 Men på den siste, den store dag i høytiden, stod Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke!
38 Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.
Det er viktig å  prioritere rett i sitt kristenliv.
Idag er menigheter fulle av aktiviteter som i grunnen handler lite om det vi kaller kjernen i evangeliet. Menigheter er begynt i «underholdningsbransjen».
Kristne mennesker i vår del av verden er blitt mer opptatt av materielle goder, og er konsentrert om alt som tilhører dette livet, mens det evige livet kommer i bakgrunnen.
Kan hende det er greit å ta med oss de ord som Jesus sa til den rike rådsherren som ville arve evig liv.
Matt 19: 21-22
21 Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, gå og selg den eier, og gi den til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og segg meg!
22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
Jesu ord får oss til å handle.
Han sa til:
– Peter i fiskebåten: Følg meg.
– Sakkeus: Kom ned, i dag skal jeg bli i ditt hus.
– Den lamme mannen ved Betesdadammen:  Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus.
Mange ting kan hindre oss i å følge Jesu ord.
Men velsignelsene vil følge alle som handler etter hans ord.

Lydavisa 5-2021

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »