velsignelse – Care Mission

19. april 2021 By Oddvar Linkas

GJØR VI HVA VI KAN?

Mark 14:8
Hun gjorde det hun kunne.
Jesus besøkte Simon den spedalskes hus. Mens de satt til bords kom en kvinne med en alabasterkrukke med kostbar nardus-salve. Hun knuste krukken og helte oljen utover Jesu hode. Da var det at noen reagerte og sa at den salven kunne bli brukt til noe helt annet.

Teksten handler om en type ofre. Det handler om den typen offer som skal markere hver enkelt troendes liv. Det er den typen offer som man snakker om som Paulus i
Rom 12:1
Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere framstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste.

Jesus er på vei til Golgata. Når han går, uttrykker en kvinne dypet av sin kjærlighet og hengivenhet til ham ved et kostbart offer. Hennes kjærlighet blir misforstått av andre, men den berømmes av Herren Jesus. Faktisk forteller han de rundt seg at hun har gjort alt hun kunne gjøre, og at offeret hennes vil bli husket for alltid. Faktisk oppfyller jeg den profetien når jeg nå tar fram denne fortellingen fra Bibelen.

Jeg vil at vi skal se på dette avsnittet i noen minutter og mens vi gjør det, vil jeg at vi skal tenke tanken: Hun har gjort det hun kunne.
Når vi tenker på offeret hun ga for Herren, må vi stille oss spørsmålet: Har vi ofret noe? Har vi gjort det vi kunne for ham? Har vi gitt alt vi kan gi? Legg merke til tre områder der hun gjorde det hun kunne. Og når vi gjør dette da søk i hjertet ditt og se om du har det.

Hun har gjort det hun kunne:
Mark 14:3-4
3 Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han satt til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hans hode.
4 Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik?

Hun knuste en krukke med salve og helte den på Jesu hode. Denne salven ble verdsatt til ca en årslønn. Denne salven ble produsert fra en sjelden plante som vokste i India. Den var veldig dyr og mange mennesker sparte i årevis for å kunne skaffe dette til sine egne begravelsesforberedelser. Denne kvinnen, som mange tror er Maria som det står om i Joh 12, helte den imidlertid ut på hodet til Herren Jesus.

En gammel østerlandsk skikk har med gravritualer å gjøre. Etter at den avdødes kropp hadde blitt vasket og smurt, ble boksen som inneholdt balsameringskrydderne knust og fragmentene ble begravet med
den døde. Kanskje dette var i kvinnens tanke.

Uansett årsak er en ting tydelig: Hun ga alt hun hadde til Jesus til hans ære! Spørsmålet kommer selvfølgelig til oss: Har vi brutt alabasterkrukken i livet vårt og hellet ut hver eneste dråpe for ham? Dette er tanken som opptok Paulus ‘sinn da han møtte sin egen død,
2Tim 4:7
Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.

Vi bør se på våre liv og spørre oss selv om vi har gitt alt vi har og er til ham. Du forstår, hennes offer var det ytterste uttrykk for hennes kjærlighet og tilbedelse til Herren Jesus. Hun ga alt hun hadde! Har vi plassert alt vi er på alteret for ham? Tenk på det på alvor. Hva har du gitt ham?

Jesu uttalelse om kvinnens offer oppsummerte dybden i hennes tjeneste for ham. Han sa ganske enkelt at hun hadde gjort alt som var i hennes makt. Uttrykket «hva hun kunne» refererer til alt hun hadde. Det var mange ting hun ikke kunne gjøre for Jesus, men ved å salve ham med den kostbare salve ga hun ham alt hun hadde. Tjenesten hennes var absolutt.

Da kritikerne begynte å klage fortalte Jesus dem at det denne kvinnen hadde gjort, var å benytte en anledning til å tjene Herren.
Da muligheten bød seg, utnyttet hun den og opplevde en velsignelse i sitt liv.

Når Guds Ånd taler til våre hjerter er det på tide å trappe opp og tjene Gud. Altfor ofte går vi glipp av de spesielle øyeblikkene med tjeneste for Jesus når vi ignorerer impulsene og ledelsen av Den Hellige Ånd. Det er grunnen til at Bibelen ber oss om å være forsiktige, så vi ikke utslukker Guds Ånd,
1Tess 5:19
Utslokk ikke Ånden!

Hvor mange ganger har vi ignorert impulsene fra Guds Ånd og gått glipp av muligheter til å tjene Herren? Vi må oppleve det øyeblikk der han taler direkte til oss, og vi må reagere umiddelbart. Før vi er villige til å lytte og følge Åndens røst vil vi aldri gjøre alt vi kan for ham. Herren søker de menneskene som har overgitt alt de har, alt de er og alt de håper å være til Herrens vilje. Han leter etter mennesker som vil innta tjenesteplass for ham. Han leter etter dem som vil svare når han taler til dem. Han leter etter dem han kan gi dette vitnesbyrd: «De har gjort det de kunne.»

På Kristi tid satt ikke folk ved et bord for å spise måltidene. Bordene de brukte var lave ned mot gulvet, og folket la seg rundt bordet ved måltidet. Vanligvis var hodene deres nær bordet mens føttene var lenger borte. Dette vil bety at alle som går opp til en person i en slik stilling, vil være betydelig høyere enn personen ved bordet. Det antas derfor at denne kvinnen ville ha inntatt en knelende stilling i nærheten av Jesus, for å salve hodet hans med salven.

I dette ene øyeblikket viste hun et stort vitnesbyrd om overgivelse. Ved å knele for ham og salve ham, erklærte hun sin tro på ham som Messias. Hun fortalte alle som så henne gjøre det hun gjorde at hennes tro var på Herren Jesus Kristus. Hun overga i det øyeblikket alt til ham!

Hennes handling med kjærlighet og tilbedelse ga også et sterkt vitnesbyrd om hvem hun trodde Jesus var. Du forstår, det var fire klasser av mennesker som ble salvet på den tiden: Konger (2. Kongebok 9: 3), prester (2. Mosebok 29: 7), profeter (1. Kongebok 19:16) og de døde (Johannes 19: 39- 40; Lukas 23:56; Markus 16: 1).
Jeg tror at denne kvinnen ved sin uselviske handling anerkjente Jesus for å være alle disse tingene for hennes hjerte.

Jesus er alle disse tingene. Han er kongenes konge, Åp 19:16. Han er den store ypperstepresten, Heb. 3: 1. Han er profeten, Matt. 13:31. Han var død, men lever for alltid, Åp 1:18. Dette trodde hun og hennes handling var en bekreftelse på hennes tro.

Hun var mer opptatt med hvem Jesus var og er enn hans egne disipler. Hun trodde at Han var i ferd med å dø. Hun visste tilsynelatende at kroppen hans ikke ville være tilgjengelig for å bli salvet etter døden, så hun gjorde det på forhånd.
Det er ikke sikkert at hun kunne se utover korset og graven til en dag da Jesus ville stå opp fra de døde og innta ærestronen i himmelen. Men hun var fullstendig overgitt til Herren Jesus Kristus.

Hva med deg? Er du overgitt til samme nivå som denne kvinnen? Viser livet du lever at du kneler foran ham som absolutt Herre og Gud? Da hun ankom stedet, hadde hun virkelig gjort alt hun kunne gjøre.
På samme måte som Maria knuste salvekrukken slik at hvert dråpe ble tømt ut så la oss bryte livene på Hans alter, slik at han kan hente ut den aller siste dråpen av herlighet fra oss. Det er prisen på overgivelse!

Det er en historie fra Midtøsten om fire brødre som bestemte seg for å ha festmåltid. Ettersom vin var ganske dyrt, konkluderte de med at hver av dem skulle ha en lik mengde og legge den til fellesforsyningen. En av brødrene derimot tenkte å slippe unna utgiftene til et slikt bidrag og bestemte seg for å ta med vann i stedet for vin. «Det vil ikke bli lagt merke til,» resonnerte han.

Men på festen når vinen ble helt ut, var det ikke vin i det hele tatt. Det var bare vann. Hver av de fire brødrene hadde tenkt likt: «La de andre gjøre det. Vann er rimeligere.»

Hun har gjort det hun kunne! Kan Jesus si det samme om livet mitt? Kan han si det om ditt?

19. april 2021 By Oddvar Linkas

BIND OPP OM DEG OG TA SALVEKRUKKEN I HÅNDEN

2Kong 9:1
Profeten Elisa kalte på en av profetenes disipler og sa til ham: Bind opp om deg og ta denne oljekrukken i hånden og gå til Ramot i Gilead.

Det er to herlige ting vi ser i dette verset. Det ene er et bud om at en mann skulle binde opp om seg.
Bind opp om deg!
Å binde opp om seg betyr å ta på seg sitt belte. De kjortlene som de brukte i den tiden var nemlig lange og det ville ikke være mulig å bevege seg uten at de dro kjortelen litt opp og bandt sitt belte rundt seg. Dersom de gjorde det kunne de begynne på vandringen.
Vi lever i en tid der det innen kristne rekker er mye prat og diskusjoner. Mens man sitter uvirksom skjer det ingen ting som skaper en god utvikling i de oppgaver Gud ønsker den enkelte av oss skal gjøre.
Å være uvirksom skaper frykt og avmakt.

Nå skal det være sagt at det er viktig at man ikke går ut i tjeneste før Herren sier at du skal binde opp om deg. Du må være kjent med Guds ord, hans plan og vilje med ditt liv, og følge hans vei og ledelse.
Men når startsignalet går må du reise deg, gripe sannhetens belte og feste det rundt dine lender og begynne å gå dit Herren vil lede deg.

Den tjeneren vi leser om i innledningsverset skulle ut på et oppdrag der han skulle salve en ny konge. Det vil si at han med sin handling skulle sette andre inn i en salvet tjeneste.
Vi behøver slike menn idag også. Menn som har en oljekrukke eller et oljehorn (menn som har salvelse fra Herren). Det er nemlig disse som er satt istand også til å føre andre mennesker inn i oppgaver som Herren har kalt dem til ved sin Ånd.

Ta oljekrukken i hånden!
Når Jesus setter en mann i stand til en slik oppgave vil det si at han har fått en tjeneste som er av de ypperste i Guds menighet. I det Gamle Testamentet var det 3 tjenester man ble salvet inn i. Det var konge, profet og prestetjenesten. Disse tjenester er innsatt av Gud, og mennesker skal ikke velge noen inn i disse tjenester. Det er fullstendig ubibelsk.
Hvorfor er det så viktig at menn i enkelte tjenester skal være direkte innsatt av Gud? Det er fordi dette er spesielle tjenester som innehar et meget stort ansvar, tjenester der man må tåle forfølgelse, spott, motgang og lidelser, men også herlighet og guddommelige
resultater i sine oppgaver.

Oppgavene de nå sto overfor var en vanskelig oppgave. Kong Akabs og Jesabels slekt skulle utryddes av Israel.
Bibelens historier gir oss enorme forbilder på den åndelige siden av bibelstudier.
Vi kan studere Bibelen historisk, og vil finne at det er fullstendig korrekt. Vi kan studere den porofetiske siden av Bibelen og den er ofgså fullstendig korekt. For det tredje kan vi se den åndelige siden av Bibelen og finne veldige forbilder som klargjør et bibelsk syn og en bibelsk praksis for alle tiders troende mennesker. Og det er her jeg ønsker vi skal gå inn på dette feltet. Vi skal se på den åndelige siden ved den krigføringen som skal gjøres av vår tids menighetsledere og de som Herren har salvet inn i sin tjeneste.

Vi leser i Johannes åpenbaring om en villfarelse som er beskrevet med et navn på en person fra Det Gamle Testamentet. Det kan ha vært en kvinne med samme navn, men det er mest sannsynlig at det er en retning som er framstått i menigheten som var identisk med en kvinne i gamletestamentet. La oss lese:
Åp 2:20:
Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer.

Dette er skrevet til menigheten i Tyatira.
Tidlig i den nytestamentlige historien var det en menighet der. Vi leser bl.a. at purpurkremmersken Lydia var derfra. Men vi leser mer. Vi leser nemlig i Apg 16 at det også fantes en slavepike der som hadde en spådomsånd. Hun var en falsk spådomskvinne. Hva profeterte hun?
Apg 16:16-18.
16 Men det skjedde en gang da vi drog ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå.
17 Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse mennesker er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!
18 Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! – Og den fór ut av henne i samme stund.

Paulus kastet denne onde ånden ut av henne, men det ser ut til at det etter mange år fortsatt var falske profetinner i Tyatira som faktisk hadde kommet så langt i sitt onde arbeide at de hadde fått Guds tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Hva er dette et bilde på? Det åndelige bildet er helt klart. Det er å drive hor med skjøge og skjøgedøtre. De falske kirkesystemer og vranglære som følger med. Det er å ete samme doktriner og praktisere de samme ting som ubibelske og farlige avsporinger som sniker seg inn i Guds menighet.

De salvedes oppgave er å stå imot disse kreftene, og det er også å bekjempe dem og få dem fjernet fra Guds menighet. Det er å fortelle folket sannheten som er tydelig skrevet i Bibelen som er Guds ord.

Bibelen forteller oss om Guds profeter og profetinner, men den forteller også om falske profeter og profetinner.
Profetenes ord, og de budskap som bæres fram i en profeti som er en åndelig nådegave, kan prøves på Guds ord. Men dersom profeten taler eller en profetisk tale f.eks. handler om personer, slik som i fortellingen der Paulus avslørte ånden i slavepiken, er evnen til å prøve ånder nødvendig.

Budskapet er i alle fall ganske klart når det gjelder det emnet vi nå har tatt for oss:
Det behøves menn som er salvet av Gud til de åndelige tjenester i menigheten. Disse kan være til inspirasjon for at også andre kan motta salvelse og gå inn i sitt guddommelige kall.

Ved at dette skjer vil mennesker våkne opp og følge Guds røst mens andre vil forlate menigheten og gå sin egen vei i et bedrag der de faktist tror at de eier Guds salvelse. Men i virkeligheten er de forført og er blitt falske profeter og profetinner.
Slike ting vil prege endetiden. Det er et tegn på at Jesus kommer snart.
2Pet 2:1:
Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
1Tim 4:1-2
1 Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer.
2 Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet.

La meg ikke avslutte dette stykket med et negativt budskap som forteller at alt håp er ute. Nei, Herren har salvet sitt folk til igjen å grave opp de gamle brønner og gi dem de samme navn som de hadde i begynnelsen. Det var dette Isak gjorde etter at fienden hadde kastet igjen Abrahams brønner i landet.

Verset vi leste til å begynne med begynte slik: Profeten Elisa kalte på en av profetenes disipler.
Denne manne er ikke navngitt. Men det var heller ikke hans navn som var så nødvendig, men at han hadde med seg oljekrukken. Han var ikke bare sendt ut av Elisa, men av Herren.

La oss sørge for at vi har savekrukken i vårt liv, og at de vi arbeider sammen med også eier den samme og sanne olje som er Den Hellige Ånd.
Ved dette skal vi seire over fiender og lede mennesker inn i det som er det virkelige himmelens rike.

15. februar 2021 By Oddvar Linkas

«MARIA, Jesu mor»

Forord

På grunn av de mange retninger som viser seg i tiden ser jeg det viktig å sette fokus på mange menneskers oppfatning av Maria, Jesu mor. Det katolske systemet har gjort henne til noe hun absolutt ikke er, og de har også tatt fra henne det hun etter skriftene virkelig er.

Jeg har skrevet dette for å få menneskers hjerte og tanke til å være festet på ham som ble født av Maria, og som var uten synd. Han som hadde et rent blod som kunne frelse menneskeslekten fra synd.

«MARIA, Jesu mor»

Luk 1:26-28
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Maria er en viktig person som ble utvalgt for å bli Jesu mor. Lukas forteller at hun fikk besøk av engelen Gabriel.
Vi leser om Maria flere steder i Det Nye Testamentet, men hun blir hovedsakelig husket for sin rolle i forbindelse med Kristi fødsel-
Lk 1:29-56; 2: 1-19

Maria blir kalt «velsignet»
Luk 1:28:
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Men vi må skille mellom hva Bibelen egentlig lærer om Maria, og hva som har blitt undervist av kilder utenfor Bibelen.
For å ha en riktig forståelse av Maria, Jesu mor, la oss først gjennomgå.

Bibelens beskrivelse

Lukas stamtavle av Jesus er tenkt å gå gjennom Maria, ikke Josef
Luk 3:23
Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli,

Men var «av Eli» (dvs. Marias far)
Noe som forklarer den tilsynelatende motsetningen mellom Matteus’ og Lukas ‘slektslister.
Maria nedstammet fra David gjennom Natan – Luk 03:31
Josef nedstammer fra David gjennom Solomon – Matt 1:6
At Maria stammet fra David er også implisert av engelens uttalelse om at Jesus skulle få hans far Davids trone – Luk 01:32

Maria var jomfru…
Dette er klart slått fast i Luk 1: 26-38 som vi leste innledningsvis. På samme måte av Matteus.
Matt 1:18
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men for de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd

Hennes familiære sammenheng —
Sannsynlig hadde hun normale forbindelser med ektemannen etter Jesu fødsel.
Josef levde ikke med henne før hun hadde født Jesus –
Matt 1:25
Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han gav ham navnet Jesus.

Dette skriftstedet betyr nok at han levde sammen med henne etterpå.
Hun fikk muligens andre barn. Men Jesus var «den førstefødte Sønn
Luk 2:7
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Jesus sies å ha fire brødre og minst to søstre
Matt 13:55-56
55 Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra?

Det er jo skrifter som forteller at Jesu brødre som er nevnt ikke var Marias sønner, men Josefs sønner som han hadde fra et tidligere ekteskap med en hustru som døde.
Noen hevder da at disse var Josefs barn fra et tidligere ekteskap. Eller at de faktisk var søskenbarn av Jesus. Men det ser i alle fall klart ut at Jesus hadde søsken.

Marias karakter…
Vi lærer mye av Gabriels besøk og hennes påfølgende møte med Elisabet –
Luk 1:26-56
26 Men i den sjette måned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
28 Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!
29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være.
30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
34 Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?
35 Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sjette måned.
37 For ingenting er umulig for Gud.
38 Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne. Der skje meg etter ditt ord! – Og engelen forlot henne.
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40 Hun kom inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd.
42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
45 Salig er hun som trodde! For fullbyrder skal det bli som er sagt henne av Herren
46 Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,
48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn.
50 Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker
52 Han starte mektige ned av deres troner og opphøyer de små.
53 Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn,
55 – slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.
56 Og Maria ble hos henne omkring tre måneder. Så vendte hun hjem til sitt hus.

Vi ser i dette avsnittet:
Hennes tro på Gud, ydmykhet, lydighet.
Hennes pris til Gud og kjennskap til Det Gamle Testamente.
Hun demonstrerte trofasthet i sin tjeneste for Gud i forbindelse med omskjæring av sin sønn –
Luk 2:21
Da åtte dager var gått, og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, som han var kalt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.

Hans rensing og presentasjon i tempelet –

Luk 2:22-30
22 Og da deres renselses dager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren
23 slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren
24 Og de skulle gi det offer som Herrens lov foreskriver, et par turtelduer eller to dueunger.
25 Og se, der var en mann i Jerusalem som hette Simeon, en rettferdig og gudfryktig mann. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
26 Det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden for han hadde sett Herrens Messias.
27 Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven,
28 tok Simeon ham i armene sine og lover Gud, og sa:
29 Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord,
30 for mine øyne har sett din frelse,

Hennes overholdelse av påske –

Luk 2:41
Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.

Hennes utvikling fra å være mor til å bli en disippel.
Hennes primære oppgave var å føde Jesus, frelseren.
Når han begynte sitt arbeid, var det nødvendig med en gradvis separasjon mellom henne og Jesus.
a: Antydet tidlig, da gutten Jesus var i templet.
Luk 2:41-51
41 Hvert år drog hans foreldre til Jerusalem til påskefesten.
42 Og da han var tolv år gammel, dro de dit opp, som skikken var ved høytiden.
43 Og da de hadde vært der disse dagene til ende og de drog hjem igjen, ble barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste der ikke.
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise fram og lette etter ham blant slektninger og kjente.
45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
46 Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i templet. Der satt han midt blant lærerne og hørte på dem og spurte dem.
47 Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og over de svar han gav.
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51 Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.

Hendelsen på bryllupsfesten i Kana

Joh 2:1-5
1 Den tredje dagen var det bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
2 Også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
3 Da det ble mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet.
5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, der skal dere gjøre.

Det legges vekt på hans sanne familie i hans lære –

Matt 12:46-50
46 Mens han ennå talte til folket, se, da stod hans mor og hans brødre utenfor og ville få ham i tale.
47 Og en sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil få deg i tale!
48 Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?
49 Og han rakte hånden ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.

På sitt kors betrodde han henne til Johannes’ omsorg.

Joh 19:25-27
25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.
26 Da nå Jesus så sin mor og den disippel som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn!
27 Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.

Etter Jesu himmelfart ser vi at hun holdt seg sammen med Jesu disipler:
Apg 1:12-14
12 De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berg som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob.
14 Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.

Hennes rolle fra å være Jesu mor har nå blitt til å være en disippel av Jesus

Det som kan overraske noen, er at når den nytestamentlige menigheten begynte å virke etter pinsefestens dag. (Apg 2), leser vi ikke mer om Maria i Bibelen.

Utviklingen i tolkningen av Marias posisjon.

Evige uskyld…
Fra det andre århundre e.Kr., har mange har lært at Maria forble å være en jomfru.
At Jesu brødre og søstre var enten søskenbarn eller stesøsken (Josefs barn fra et tidligere ekteskap).
Noen mener at ekteskapet egentlig ikke var hellig dersom Josef levde med Maria.

Dette stemmer jo ikke i forhold til
Heb 13:4
La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet.

Theotokos (GOD bærer).

I løpet av de seks århundrer e.Kr., ble Theotokos et stikkord av kristologiske ortodoksi, som understreket Kristi guddommelighet.
Luk 1:35
Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.

Men det har kommet feilaktige mariologiske konnotasjoner (f.eks Maria som Guds mor)

Maria som forbeder.
Under middelalderen mente noen at det kreves forbønn av helgener for å få tilgivelse for synder begått etter dåpen I henhold til dette synet, skulle Guds Mor gå i forbønn for oss ved domstolene i himmelen?

Bibelsk, er slike ting helt unødvendig –
Rom 8:34
Hvem er den som fordommer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er oppstå, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

1 Tim 2:5
For det er en Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

Heb 4:14-16
14 Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!
15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.
16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.

1 Joh 2:1
Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

A ære Maria.
Sammen med forbønn av Maria kom ærbødighet for Maria.
Følgende beslutning ble tatt::
a: Latria (sann tilbedelse) er riktig for Gud alene.
b: Hyperdulia (ekstrem ære) er riktig å Maria, himmelens dronning.
c: Dulia (ære) til de hellige. Men i praksis har disse omveier til Gud ingen riktighet.

A ære Maria og de fordums hellige, og samtidig benytte disse som mellommenn for våre bønner er en vranglære som også fjerner den ære og pris som Gud skal ha.
Ikke engang apostlene eller englene aksepterte smiger eller tilbedelse –
Apg 10:25-26
25 Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i mote, falt ned for føttene hans og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.

Ap 22:8-9
8 Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse ting. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette.
9 Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!

ubesmittede …

I det nittende århundre, forordnet Pius IX læren om Immaculate Conception
Mange tror dette refererer til jomfrufødsel, men de erklærer at Maria ble unnfanget uten arvesynd, og at det var derfor hun var verdig til å bli Jesu mor. Men les:
1Joh 1:10
Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjer vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Marias himmelfart.
I 1950 bestemte Pius XII at Maria, på slutten av sitt liv, ble fysisk tatt opp til himmelen.
Denne ideen kom først fra apokryfiske skrifter fra det fjerde århundre. Det ble en etablert undervisning over hele Østen, Vesten, i de koptiske og orientalske kirker, minst fra slutten av det syvende århundre.
Overleveringene vi kan lese om varierer i synet på om hun døde eller sovnet før hun ble tatt opp til himmelen.

KONKLUSJON

Utviklingen i Mariology (eller kanskje mer riktig, Maria-dyrkelse).

Maria som mor til alle kristne.
Maria som mellom-kvinne.
Maria som den som skal æres.
Maria som himmelens dronning.

Maria opptar absolutt et sted av ære og verdighet i Skriftene

For sin rolle som den menneskelige mor til Messias.
For hennes eksempel på tro, ydmykhet og hengivenhet.

Dermed kan vi være enig med …

Gabriel: «Velsignet er du blant kvinner!» –

Luk 1:28
Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!

Elisabet: «Velsignet er du blant kvinner!».

Luk 1:42
Hun ropte med høyrøst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!

Maria selv: «Fra nå av skal alle slekter prise meg salig».

Luk 1:47-48
47 og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser,

48 fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

Men Maria var ikke fullkommen til tider opplevde hun forvirring …
På uttalelser da hennes sønn ble presentert i templet.

Luk 2:33-35
33 Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor, Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt,
35 men også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

Ved hendelsen med Jesus i templet da han var tolv år –
Luk 2:48-50
48 Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.

Et balansert syn på Maria og hennes rolle i forløsningsplanen vil være begrenset til de bibelske bevis, for det er tydelig hvor langt unna folk vil gå når de er overlatt til sine egne tanker og vi har advarsler om å ikke legge noe til Guds Ord …
5M 4:2
Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byder dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere.

Ord 30:6
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg, og du stå som en løgner!

Mark 7:6-12
6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.
7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.
8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter
9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!
10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig de.
11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban – det vil si, en gave til templet,
12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. 13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskrifter dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

Áp 22:18-19
18 Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok.
19 Og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.

Merk: Mye av dette materialet er hentet fra en artikkel om Mary av GW Bromiley, (1988; 2002).
The International Standard Bible Encyclopedia, Revidert (3:271). Wm. B. Eerdmans.

29. september 2020 By Oddvar Linkas

DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN OG DU

Historien i Lukas 10 forteller om hvordan en barmhjertig samaritan hjalp en mann som hadde falt blant røvere. Presten og levitten kom til stedet der denne mannen lå forslått og døende. De så ham, men gikk forbi.

En samaritan som var på reise kom også til dette stedet og så mannen ligge der i en fortvilet situasjon.

Samaritanen hadde medfølelse. Han helte olje og vin i sårene hans og bandasjerte ham. Han satte mannen opp på det dyret han selv red på og bragte ham til et herberge som tok seg av ham. Han ga også penger til innehaveren av herberget slik at de skulle behandle denne mannen godt. Til sist sa han at dersom de kom til å behøve mer penger så skulle han betale dem de pengene når han kom igjen.

La oss se på 6 ting den gode samaritan gjorde som vi alle trenger å gjøre.

1: Han stoppet (han ble venn med ham) han tok seg tid og viste omsorg.

2: Han henvendte seg til ham, unngikk ham ikke.

3: Han bøyde seg ned der den forslåtte mannen var, dette var den eneste måten han kunne se behovet hans og vite hvordan han kunne hjelpe. Han fikk se hans situasjon og de virkelige behov han hadde.

4: Han tok hånd om ham, han lot ham ikke være i samme stand som han fant ham.

5: Han sa ikke bare hvor han skulle gå, men han tok selv ansvar.

6: Han gjorde noe med situasjonen. Han gikk den «andre milen» Matteus 5:41

Hvor fikk han ressursene? Han hadde olje, vin og det som trengtes for å hjelpe de lidende han møtte på sin vei. Det er viktig at vi ikke bare har noe vi kan hjelpe med, men også benytter det for å hjelpe mennesker i nød.

Jesus forteller ikke denne historien bare for å si noe godt om en barmhjertig mann, men han sier:

Luk 10:37

Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!

28. juni 2020 By Oddvar Linkas

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

Det er merkelig å se hvordan ting fungerer i Guds rike. Vi ser ofte at Gud kaller mennesker til sin tjeneste på en meget spesiell måte. Gjennom Bibelen finner vi mange eksempler på at han plukker ut mennesker som har en eller annen jobb, eller er i full aktivitet med noe helt annet. Men det er jo også klart at han som ser at han må ta mennesker ut av et arbeide for å salve noen inn i sin tjeneste på en spesiell måte, han er også innstilt på å gi vedkommende sin velsignelse både timelig og åndelig, så vedkommende kan fullføre sin tjeneste.
Noen mennesker må forlate sin jobb for å tjene Jesus på full tid, mens andre blir kalt til en tjeneste som de kan utføre ved siden av sitt arbeide.
Vi skal i dette stykke se litt på Guds utvelgelse til tjeneste. Vi skal ta fram noen personer som Gud kalte, og se på deres bakgrunn.

(Les mer…)

2. april 2020 By Oddvar Linkas

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet.

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke?

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære.

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet.

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord.

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme.

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

29. desember 2019 By Oddvar Linkas

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

I dette stykket vil jeg gjerne peke på noe som for mange enda er en hemmelighet. Jeg vil gå ut fra et vers som er hentet fra:

Luk 18:12
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.

Verset er hentet fra fortellingen om fariseeren og tolleren som gikk sammen opp til templet for å be.
Vi vet at tollerens bønn ble hørt og at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, men ikke fariseeren.
Fariseeren forsøkte å holde Det Gamle Testamentets bud og forskrifter, men eide ikke intensjonen som skulle gjøre at han fulgte dette på rette måten.
Fasten og givertjenesten har en forbindelse med hverandre. Kan hende uten å vite det så nevner fariseeren begge deler i sin bønn, og han roser seg av at han holder noen av de påbud som Bibelen gir.
Helt motsatt av denne bekjennelsen står det skrevet:

Matt 6:17-21
17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

Du ser igjen at fasten har en sammenheng med givertjenesten.Fasten er for det første en god ting for menneskets kropp, og den innebefatter mer enn bare et avhold fra mat. Men dette skal jeg ikke berøre her og nå.
Fasten er også anbefalt av Gud fordi den har en mye større betydning enn at man avholder seg fra mat og andre ting. Som nevnt så er den knyttet til at vi skal være med å gi.
Jesaja gir oss en hilsen fra Gud om nettopp dette:

Jes 58:7-10
7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt,
10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.

Dette avsnittet taler tydelig om fastens hensikt. Det tales om å kunne legge noe til side som man kan hjelpe andre med.

For oss som lever i den vestlige verden har vi kan hende ikke så stort behov for å sette noe til side for å kunne gi, men likevel tror jeg at det er mye man kan gjøre for enda mer å kunne støtte Guds verk som i det hele går ut på å gi. Først og fremst å GI evangeliet til mennesker som er fortapt og uten Gud i verden, deretter også å kunne gi brød og et sted å bo for de fattige. Dette går hånd i hånd. Og vi ser dette tydelig i fortellingen der Jesus metter fem tusen menn pluss kvinner og barn i ørkenen.
Han hadde først forkynt evangeliet for dem, og deretter gir han dem en mirakuløs bespisning.
Men også dette tolket mange av menneskene feil, og begynte å tenke på seg selv, i stedet for sin neste. De prøvde å gjøre Jesus til konge. De forsøkte å finne en utvei slik at en mirakelmann skulle gi dem alle ting uten at de selv behøvde å gjøre så mye.

Tanken på å kunne FÅ NOE er mer sentral enn tanken på å GI NOE.
Desverre misbruker også mange «store» forkynnere Guds ord ved å vende menneskers hjerter bare til å kunne FÅ. Og dersom de taler om å GI, da er det også med undertonen om at de kan FÅ.
Gud ønsker å gi oss frelse, helbredelse, utfrielse, et godt og verdig liv. Dette er sant og det er en visshet vi alle som troende skal ha i våre hjerter.
Det er en kjensgjerning at Herren lønner tilbake dersom du gir, men din hensikt med å gi må ikke være for å få. Da kommer givertjenesten inn med et feil fokus.
La oss nå samle oss om den sunne lære når det gjelder å gi.
Bibelen forteller oss at vi som troende ikke skal tenke så mye på vårt eget, men på andres beste.

Fil 2:4
Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.

Det er også litt spesielt å se på et endetidstegn som bekrefter det jeg nettopp har skrevet, nemlig at menneske søker bare sitt eget. Når Paulus skriver om endetiden sier han:

2Tim 3:2:
For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, osv.

Han begynner faktisk med på si at de skal være egenkjærlige, og som et tillegg til dette kommer pengekjærhet.
Leser vi om disiplene og apostlene på Jesu tid finner vi at de var villige til å gi. De var villige til å også gi sitt liv.
I vår materialistiske verden ser vi mer og mer en tendens der mennesker søker etter mer av det og mer av det. Guds ord sier faktisk at vi ikke skal samle oss skatter i denne verden.
Vi hører også iblant om at Guds ord oppmuntrer oss til å arbeide med våre hender.

2Tess 3:10:
For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.

Men det er et skriftsted som jeg gjerne vil dele med dere, og det står i

Ef 4:28:
Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!

Jeg beskylder ingen av dere for å stjele, og det er ikke det som er hovedpunktet i det jeg ønsker å minne om. Men det står at vi skal arbeide, ikke for å samle til oss selv og glemme Guds sak, men for at vi skal ha noe å gi til dem som trenger det.
Dette er misjonens oppfordring og oppmuntring. Ved å være med å gi av dine timelige gaver kan du vinne sjeler for himmelen.
Jeg kan ikke avslutte dette stykket uten også å fortelle deg et resultat av din givertjeneste.
Dersom du gir av et glad hjerte og fordi du forstår at dette er med å fremme Guds sak, da følger en helt spesiell velsignelse med din tjeneste.

Jeg vil oppmuntre deg til å gi av hele ditt hjerte, og med glede. Noen tenker kan hende «Mitt offer er så lite. Jeg greier ikke å gi så mye som mange andre». Da vil jeg minne deg om hva en evangelist sa en gang da de skulle ta inn offer i menigheten. Han sa: «Nå skal vi ta inn offer, og jeg vil fortelle deg at Gud ser ikke på det du gir». Det var mange som slappet fullstendig av fordi de tenkte at da er det jo ikke nødvendig å gi så mye. Men de ble overrasket da evangelisten fortsatte med å si: «Gud ser på det du har igjen».

Jeg synes dette er en fin måte å fortelle om nødvendigheten av å gi. Enken som gav 2 skjerver, hun ga mest av dem alle fordi hun ikke hadde noe igjen.
Enken i Sarepta ga profeten alt hun hadde igjen av mat i huset, og hun ble velsignet ved at hennes oljekrus og melkrukke ikke ble tom så lenge tørkeperioden varte.
Er vi villige til å gi, er også Herren den som lønner tilbake.
Jeg er glad at jeg kan henvende meg til dere som av hele deres hjerte er med å støtte arbeidet i Care Mission. Hver dag er dere i mine bønner og jeg vet at Gud hører bønn og lønner dem som søker ham i sannhet. Jeg kan ikke greie å takke dere nok for den innsats dere gjør både med forbønner og midler som dere sender inn. Jeg tror at dere alle har opplevd dette skriftstedet:

Apg 20:35
På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.

Gud velsigne dere!

17. juni 2019 By Oddvar Linkas

Abrahams største velsignelse

Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.» Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.