Care Mission

By

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

GUD KALLER TRAVLE MENNESKER

Det er merkelig å se hvordan ting fungerer i Guds rike. Vi ser ofte at Gud kaller mennesker til sin tjeneste på en meget spesiell måte. Gjennom Bibelen finner vi mange eksempler på at han plukker ut mennesker som har en eller annen jobb, eller er i full aktivitet med noe helt annet. Men det er jo også klart at han som ser at han må ta mennesker ut av et arbeide for å salve noen inn i sin tjeneste på en spesiell måte, han er også innstilt på å gi vedkommende sin velsignelse både timelig og åndelig, så vedkommende kan fullføre sin tjeneste.
Noen mennesker må forlate sin jobb for å tjene Jesus på full tid, mens andre blir kalt til en tjeneste som de kan utføre ved siden av sitt arbeide.
Vi skal i dette stykke se litt på Guds utvelgelse til tjeneste. Vi skal ta fram noen personer som Gud kalte, og se på deres bakgrunn.

(Les mer…)

By

Betydningen av å holde fast på sannheten.

Det er et spørsmål om liv og død, velsignelse eller lidelse, belønning eller dom. – Jesus understreker dette behovet overfor de to menighetene. – De presterte bra på mange måter, men ikke i å beskytte Guds sannhet. 

Vi må være TROFASTE MOT SANNHETEN 

– Hva betyr det? Følg den fremfor alt annet, og fjern alle menneskelige eller verdslige tanker som er i strid med Guds åpenbaringer.
– Som kristne kan vi ikke blande oss med verden.

– 2 Kor 6:14
Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Eller hva samfunn har lys med mørke? 

Menigheten i Pergamum var sterk til å tåle forfølgelser utenfra. Men innenfor var de imøtekommende med feil lære. 

Menigheten i Tyatira var kjent for sine gjerninger av kjærlighet og tro, deres tjeneste og utholdenhet. Men de tålte en falsk profet i sin midte. Begge menigheter ble kritisert for å la falske læresetninger vedvare i menighetene sine.
– Det var ikke hele menigheten som hadde handlet feil, bare noen mennesker.
– I Tyatira var det bare en person. Du trenger bare en falsk lærer for å påvirke menigheten og ødelegge vitnesbyrdet. 

Jesus sa til disiplene

Matt 16:6
Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.

– Surdeigen er bare en liten del, men den vil påvirke hele deigen.
– Fariseernes og saddukeernes læresetninger, hvis du godtar dem, så ufarlige de så ut til å være, vil det påvirke hele livet ditt. Det vil ødelegge livet ditt..
På det personlige plan må vi forsvare Guds ord. 

– Det er selve livet vårt. Vi må lese Bibelen, studere den, huske den og leve etter den.
– Dets autoritet og makt må settes over alt annet Ikke kompromiss. Ikke bli komfortabel med synd. Ikke gi den rom til å vokse.
– Du kan være trofast og tjene Gud og holde ut i motgang, og likevel la synd og umoral feste seg og vokse.
– Omvend deg, sier Herren. For begge menighetene er budskapet hans det samme. 

I begynnelsen av dette århundre ble et amerikansk skip ødelagt utenfor Sicilia øyene nær kysten av England. Havet hadde vært rolig og været klart, men fartøyet ble presset ut av kurs på grunn av en veldig sterk strøm. Før kapteinen og mannskapet skjønte hva som hadde skjedd, hadde skipet kjørt inn i steiner og skjær.

Å drive bort fra Guds plan skjer ikke plutselig, eller på en veldig synlig måte. – Det skjer vanligvis på en treg og umerkbar måte. Gi den lenger tid, så fortærer den deg. – Det er de små, små vanene som fjerner din tro på Gud. (for eksempel å ta «bare en drink» på en fest).

– Godtar vi og tolererer små, små synder?
Vi myrder ikke, vi hater bare. Men lar vi usunne vaner gå videre? – Hver gang du går over streken og går på akkord, setter du deg selv i fare, selv om du ikke er klar over det. Noen ganger, mange år senere, vil du spise frukten av det. Hvis vi trenger skipslinjer i verdenshavene og luftveier i luftrommet for å lede, og sørge for at skip og fly holder seg på kurs, må vi enn mer være seriøse med Guds ord.

– Dette er Guds eneste guide for livet vårt.
– Når du og jeg går gjennom livet, vil det alltid være tider hvor vi er nødt til å ta beslutninger for å gjøre det rette.
– Når disse tider kommer, og de kommer, vil vi enten måtte bestemme oss for å gå med Gud til tross for kostnadene, eller vi vil velge å gå på akkord med Guds vilje og plan.

– Bestem deg nå for å holde fast ved Guds ord.
Jesu budskap til de to nevnte menighetene som hadde gitt rom for falske lærdommer og falske profetier:

2:16 «Omvend deg derfor!»
2:21 «Jeg har gitt henne tid til å omvende seg ...)

Guds første alternativ er ikke å dømme. Hans hensikt er å vekke sin menighet opp og lede dem til omvendelse når de har veket av fra hans vei.

By

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

HEMMELIGHETEN TIL FASTE OG GIVERTJENESTEN

I dette stykket vil jeg gjerne peke på noe som for mange enda er en hemmelighet. Jeg vil gå ut fra et vers som er hentet fra:

Luk 18:12
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.
Verset er hentet fra fortellingen om fariseeren og tolleren som gikk sammen opp til templet for å be.
Vi vet at tollerens bønn ble hørt og at han gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, men ikke fariseeren.
Fariseeren forsøkte å holde Det Gamle Testamentets bud og forskrifter, men eide ikke intensjonen som skulle gjøre at han fulgte dette på rette måten.
Fasten og givertjenesten har en forbindelse med hverandre. Kan hende uten å vite det så nevner fariseeren begge deler i sin bønn, og han roser seg av at han holder noen av de påbud som Bibelen gir.
Helt motsatt av denne bekjennelsen står det skrevet:
Matt 6:17-21
17 Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
18 så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
Du ser igjen at fasten har en sammenheng med givertjenesten.Fasten er for det første en god ting for menneskets kropp, og den innebefatter mer enn bare et avhold fra mat. Men dette skal jeg ikke berøre her og nå.
Fasten er også anbefalt av Gud fordi den har en mye større betydning enn at man avholder seg fra mat og andre ting. Som nevnt så er den knyttet til at vi skal være med å gi.
Jesaja gir oss en hilsen fra Gud om nettopp dette:
Jes 58:7-10
7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt,
10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.
Dette avsnittet taler tydelig om fastens hensikt. Det tales om å kunne legge noe til side som man kan hjelpe andre med.
For oss som lever i den vestlige verden har vi kan hende ikke så stort behov for å sette noe til side for å kunne gi, men likevel tror jeg at det er mye man kan gjøre for enda mer å kunne støtte Guds verk som i det hele går ut på å gi. Først og fremst å GI evangeliet til mennesker som er fortapt og uten Gud i verden, deretter også å kunne gi brød og et sted å bo for de fattige. Dette går hånd i hånd. Og vi ser dette tydelig i fortellingen der Jesus metter fem tusen menn pluss kvinner og barn i ørkenen.
Han hadde først forkynt evangeliet for dem, og deretter gir han dem en mirakuløs bespisning.
Men også dette tolket mange av menneskene feil, og begynte å tenke på seg selv, i stedet for sin neste. De prøvde å gjøre Jesus til konge. De forsøkte å finne en utvei slik at en mirakelmann skulle gi dem alle ting uten at de selv behøvde å gjøre så mye.
Tanken på å kunne FÅ NOE er mer sentral enn tanken på å GI NOE.
Desverre misbruker også mange «store» forkynnere Guds ord ved å vende menneskers hjerter bare til å kunne FÅ. Og dersom de taler om å GI, da er det også med undertonen om at de kan FÅ.
Gud ønsker å gi oss frelse, helbredelse, utfrielse, et godt og verdig liv. Dette er sant og det er en visshet vi alle som troende skal ha i våre hjerter.
Det er en kjensgjerning at Herren lønner tilbake dersom du gir, men din hensikt med å gi må ikke være for å få. Da kommer givertjenesten inn med et feil fokus.
La oss nå samle oss om den sunne lære når det gjelder å gi.
Bibelen forteller oss at vi som troende ikke skal tenke så mye på vårt eget, men på andres beste.
Fil 2:4
Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.
Det er også litt spesielt å se på et endetidstegn som bekrefter det jeg nettopp har skrevet, nemlig at menneske søker bare sitt eget. Når Paulus skriver om endetiden sier han:
2Tim 3:2:
For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, osv.
Han begynner faktisk med på si at de skal være egenkjærlige, og som et tillegg til dette kommer pengekjærhet.
Leser vi om disiplene og apostlene på Jesu tid finner vi at de var villige til å gi. De var villige til å også gi sitt liv.
I vår materialistiske verden ser vi mer og mer en tendens der mennesker søker etter mer av det og mer av det. Guds ord sier faktisk at  vi ikke  skal samle oss skatter i denne verden.
Vi hører også iblant om at Guds ord oppmuntrer oss til å arbeide med våre hender.
2Tess 3:10:
For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete.
Men det er et skriftsted som jeg gjerne vil dele med dere, og det står i
Ef 4:28:
Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!
Jeg beskylder ingen av dere for å stjele, og det er ikke det som er hovedpunktet i det jeg ønsker å minne om. Men det står at vi skal arbeide, ikke for å samle til oss selv og glemme Guds sak, men for at vi skal ha noe å gi til dem som trenger det.
Dette er misjonens oppfordring og oppmuntring. Ved å være med å gi av dine timelige gaver kan du vinne sjeler for himmelen.
Jeg kan ikke avslutte dette stykket uten også å fortelle deg et resultat av din givertjeneste.
Dersom du gir av et glad hjerte og fordi du forstår at dette er med å fremme Guds sak, da følger en helt spesiell velsignelse med din tjeneste.
Jeg vil oppmuntre deg til å gi av hele ditt hjerte, og med glede. Noen tenker kan hende «Mitt offer er så lite. Jeg greier ikke å gi så mye som mange andre». Da vil jeg minne deg om hva en evangelist sa en gang da de skulle ta inn offer i menigheten. Han sa: «Nå skal vi ta inn offer, og jeg vil fortelle deg at Gud ser ikke på det du gir».  Det var mange som slappet fullstendig av fordi de tenkte at da er det jo ikke nødvendig å gi så mye. Men de ble overrasket da evangelisten fortsatte med å si: «Gud ser på det du har igjen».
Jeg synes dette er en fin måte å fortelle om nødvendigheten av å gi. Enken som gav 2 skjerver, hun ga mest av dem alle fordi hun ikke hadde noe igjen.
Enken i Sarepta ga profeten alt hun hadde igjen av mat i huset, og hun ble velsignet ved at hennes oljekrus og melkrukke ikke ble tom så lenge tørkeperioden varte.
Er vi villige til å gi, er også Herren den som lønner tilbake.
Jeg er glad at jeg kan henvende meg til dere som av hele deres hjerte er med å støtte arbeidet i Care Mission. Hver dag er dere i mine bønner og jeg vet at Gud hører bønn og lønner dem som søker ham i sannhet. Jeg kan ikke greie å takke dere nok for den innsats dere gjør både med forbønner og midler som dere sender inn. Jeg tror at dere alle har opplevd dette skriftstedet:
Apg 20:35
På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot.
Gud velsigne dere!

By

Abrahams største velsignelse


Alle vet at Abraham var meget rik. Det betyr faktisk at ikke det er synd å være rik. Noen sier at det står at penger er roten til alt ondt. Men det står ikke slik. Det står «pengekjærhet», altså at du er mer glad i dine eiendeler enn du er i Jesus og hans sak.

Jeg vil vise deg noe fint med Abraham når Gud lovte å velsigne ham.

1Mos 12:1-2
1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort,

Gud ba Abraham om ikke å være inntatt av det han eide der han bodde. Han ba ham også om at ikke hans slekt måtte hindre ham på hans vei. Vi vet at Abrahams far var en avgudsdyrker. Han tilba solen. Og når hele familien dro avsted stoppet deres reise et sted som het Karan. Det var det siste stedet på reisen hvor de tilba solguden. Der ble de helt til Abrahams far døde. Da dro Abraham videre. Vi kan danne oss tanker rundt akkurat dette. Skulle han brutt opp mens hans far enda levde? Eller ble han «forsinket» fordi han ble så lenge i Karan?
Vi finner også senere at Abraham tok med seg sin brorsønn Lot på reisen. Lot ble også et hinder for ham på veien videre. Men gjennom alt var Abraham lydig og takknemlig til Gud som hadde velsignet ham med en stor rikdom.

Nå sier du kanskje: «Ja, jeg er også veldig takknemlig for det Jesus har gjort for meg. Jeg har fått så mye velsignelse fra ham.»  Andre sier kan hende: «Jeg har ikke så mye rikdom som Abraham hadde, og jeg har ikke så stor overflod som jeg kunne ønske».
Jeg vil be deg å lese resten av vers 2, eller kan hende hele vers to slik det står:
2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Jeg våger å påstå at den siste linja betød mest for Abraham. For han ble kalt alle de troendes far, og i ham ble de alle velsignet. Det største vi kan oppleve er å være til velsignelse!

Ved våre forbønner, våre tjenester og ved våre midler kan vi være med å velsigne andre. Og velsignelsen vil vende tilbake til den som velsigner.

Lydavisa 3-2020

Glemmengata 67 – FREDRIKSTAD

Translate »