Vi er akkurat ferdige med oppføringen av barnehjemsbygget, og innvielsen av dette skjedde 2 september 2017. Nå er vi igjen igang med neste bygg på plassen.
Det blir stadig mer å gjøre, og nye mennesker blir ansatt for å holde alt gående på den beste måten. Det er behov for et bygg til i forbindelse med små leiligheter der arbeiderne kan bo. Den første som skal få plass i dette bygget er den byggmesteren vi har benyttet til de tre siste bygg vi har satt opp. Han er også en kristen og er interessert i at arbeidet med misjonen skal vokse.
Vi satser nå på å bygge et hus som er 28 meter langt, og vi legger en grunnvoll som skal tåle en høyde av tre etasjer om det skulle være nødvendig.
I dette bygget vil vi også ha plass til en gjesteavdeling, der vi kan bo med flere folk når vi reiser i en gruppe. Da vil den lille leiligheten Odddvar Linkas benytter i det mindre huset kunne frigjøres til bruk for en liten familie.
Så planene er lagt, og arbeidet med utgraving av tomta er startet.
Dette vil bli et byggeprosjekt som er annerledes enn de andre vi har hatt. Vi gjør altså først klar hele grunnvollen for bygget, og deretter vil vi først sørge for en leilighet til denne byggmesteren som nå også skal fungere som vaktmester på plassen, og skal stå for alt vedlikehold av de bygningene vi setter opp.
Etter at den leiligheten er klar vil vi vurdere om det er andre arbeider vi må forsere før vi fortsetter på dette bygget som da er påbegynt.Vi må vurdere behov, hvilke midler vi har til rådighet, og satse på det mest nødvendige først.
Det er jo veldig spesielt at dette med å sette opp bygg har blitt så aktuelt, og lagt seg til rette på en så spesiell måte.
Jeg har stilt meg selv spørsmålet: Hvorfor?
Og jeg tror at et av svarene er at det vil bli meget dyrt å bygge i Kenya etter hvert. Vi ser at prisene spretter i været veldig fort, og det gjelder spesielt for materialer. Det er Herren som har vært den som hele tiden har lagt gjerninger ferdige for at vi skal vandre i dem, og derfor ser jeg en Guds plan i det hele, og etter hvert ser jeg tydelige svar på spørsmål som også jeg har hatt for en del år siden da arbeidet begynte.
Det første spørsmålet mitt var jo hvorfor Gud viste meg stedet i Kitengela og han viste meg to bygg som skulle settes opp. Da var vi enda ikke ferdige med byggingen av den store skolebygningen i Busia, og heller ikke barnehjemmet i Busia. Så nå viste han meg altså en stor tomt og enda to bygg.
Nå fikk vi jo 12 mål tomt gratis, men prisen på dem hadde vært 300.000 NOK. I dag er prisen på tomter i dette området steget med flere hundre prosent, og byggematerialene har også steget ganske mye, pluss arbeidslønn som er steget ca. 50%.
Så det er ingen tvil om at vi har bygd i rett tid, og vi har bygd på rett sted.
Vi tror fortsatt på Guds ledelse i dette arbeidet, og ber alle dere som er medarbeidere i misjonens tjeneste å be om at vi får fullført det vi skal ha opp av bygninger etter Herrens plan og vilje. Han ser etter villige arbeidere, og han velsigner alle dem som stiller opp for å bringe evangeliet til flest mulig, og som også vil fullføre hans ønske om at vi skal hjelpe enker og farløse, altså de som lider og som ikke har et verdig liv i denne verden.
Dette er egentlig den fasten som Herren har behag i. Jeg tar med et sitat fra Bibelen:
Jes 58:6-10
6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?
7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus – når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?
8 Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp.
9 Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt,
10 når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.
Å bringe evangeliet om Jesus til både små og store er hovedsaken i vårt arbeide med misjon. Men vi har så mange skriftsteder vi kan henvise til som forteller at sammen med forkynnelsen av evangeliet skal vi vise medfølelse og kjærlighet også på det materielle området.
Vi har jo den fine fortellingen om mennesker som samlet seg rundt Jesus for å lytte til hans forkynnelse. Bibelen sier at det var 5000 menn og i tillegg til dem var det både kvinner og barn. Jesus talte til langt på dagen, og disiplene begynte å tenke på at folket måtte bli sultne og komme seg inn til byen før forretningene stengte slik at de kunne få seg mat. Det er da at Jesus viser dem at de også har en oppgave for det behovet. Han forteller dem at disiplene selv skal gi disse mennesker en bevertning ute i ørkenen. Da steg mange spørsmål opp i deres hjerter. Hvordan kunne han si dette? De hadde ikke så mye mat med seg og selv om de skulle dra inn til byen for å kjøpe mat, så hadde de ikke penger nok til å dekke det behovet for så mange mennesker. Det var som om Jesus satte dem på prøve. Men Jesus visste selv hva han ville gjøre.
Det er det som er så fint. Ofte ser vi ikke de store mulighetene når vi står overfor en oppgave. Vi føler oss utilstrekkelige og ikke istand til å utføre det vi blir kalt til. Men vi skal huske at Jesus vet selv hva han vil gjøre bare vi er villige til å gå inn i tjenesten.
Det er stort dersom vi med våre rapporter og de stykker vi sender dere gjennom Care Mission Magazine kan være med å åpne åndelige øyne for brødre og søstre slik at vi ikke bare ser utfordringer som er uoverstigelige, men muligheter for å utføre Herrens kall fordi han vet selv hva han vil gjøre når vi stiller oss fram til tjeneste.
Disiplene opplevde et herlig langt møte der Jesus forkynte det glade budskap, og de opplevde også å servere mirakelmat og gi folket en bevertning de aldri kunne glemme.
Jesus kan gjøre de samme mirakler i dag. Han kan formere det som er smått, og han kan også skape noe av intet.
Må dette være en oppmuntring til alle som ønsker å tjene Herren. Alt vi gjør for en av hans minste små, det gjør vi for Jesus.
